HTPC trinn for trinn - del 3
Innhold
Innledning
Det er noe spesielt å stå foran en haug med nye, friske PC-deler. En jomfru! Og dette tilfellet er ikke noe unntak, heller motsatt. For det er noe jeg har forberedt i noen uker og tenkt mye over. Enkelte av delene har jeg også måttet vente på, og for en som helst vil ha alt han kjøper fem minutter etter at det er betalt, kan ventetiden bli lang!
Men det vennlige landpostbudet kom nå med delene på en fredag, og jeg tror hun fremdeles vil snakke med meg, selv om det var ganske mye å bære! Lørdagen går med til det som har en tendens til å blande seg inn i hjemmekino- og PC-virksomheten, nemlig det såkalte virkelige liv, med tur på skøyter, fulgt av handletur og vennebesøk.
Så morgenen etter, med en sunn søndagsfrokost bestående av en Coca-Cola og nettbutikkens vennlige hilsen i form av en Big Cat-sjokolade i kjempestørrelse (selv om jeg egentlig savner Hval-sjokoladen), setter jeg i gang med utpakking og oppstilling samtidig som fru Mastiff og Mastiffvalpene igjen er ute på skøyter.
Her er noen bilder fra etter at komponenteskene er tatt ut av pappkassene, og etter at komponentene er tatt ut av eskene sine (alle bildene i artikkelen kan sees i større utgave ved å klikke på dem) (og OBS: Det er ikke nødvendigvis et sjakktrekk og et eksempel til etterfølgelse å legge deler ut på et teppe på den måten, statisk elektrisitet kan ta knekken på følsomme komponenter):
klikk for større bilde
klikk for større bilde
Som dere ser, er det som vanlig ganske mye luft og pakkemateriale i eskene, særlig rundt skjermkortet og prosessoren, men det må vel være slik hvis produktene skal bli sett i databutikkene.
Her må jeg komme med noen advarende ord før vi går videre: For mange av dere, kanskje de fleste, vil det meste som står i denne artikkelen være latterlig enkelt. Men siden denne serien nettopp retter seg inn mot at hvem som helst skal kunne bygge en HTPC, og siden den er skrevet for å være en "steg for steg"-beskrivelse, gjør jeg dette ganske detaljert. De mer spesialiserte sakene kommer snart nok.
Førsteinntrykk
Her er det mye deler og mye ekstrautstyr! Det første som slår meg på skjermkortet, er at en minnekjøler sitter skjevt, men den er lett å få på plass med den varmeledende tapen. Viften på kortet ser dessuten ut som den kan bråke ganske kraftig, men heldigvis skal den byttes ut med vannkjøling.
På hovedkortet er det noe helt nytt for meg: deksel over prosessorplasseringen. Det viser seg at på sokkel 775 sitter kontaktene, som ikke akkurat er pinner, på hovedkortet. Det følger med masse kabler, og til og med WinDVD 5, med diverse ekstraprogrammer. Imponerende! Spesielt siden dette er det tredje beste DVD-filteret til bruk for PC, og det er alltid greit å ha et enkelt utgangspunkt.
Mindre imponerende er hurtigstartguiden på masse språk, hvorav ingen er engelsk, norsk, svensk eller dansk! Min portugisisk er dessverre litt rusten Noe annet er at det er et helt vifteløst hovedkort, og det er jo nyttig. For denne PC-en skal helst støye minst mulig. Den underlige platen på baksiden av der prosessoren sitter, skal redusere temperaturen. Det er ikke påmontert noe feste til prosessorkjøler, så ingenting trenger å fjernes før vannkjølingen kan settes på. Det er også flott med tre IDE-tilkoblinger, for selv om det står RAID på to av dem, er også disse to konfigurert som normal IDE i utgangspunktet.
Det er også et plastdeksel over der jeg ventet å finne pinnene på prosessoren. Også det er nytt for meg, men det hører altså med til sokkel 775. Under er det flatt, uten pinner, bare med mange små kontaktflater.
klikk for større bilde
klikk for større bilde
Strømforsyningen er alvorlig tung, har mange kontakter, fine strømper rundt de lange kablene og virker rett og slett solid bygget. Dessuten følger med en nettledning! Hva koster egentlig en nettledning for kabinett- og strømforsyningsprodusentene? Det kan ikke være mange kronene, så hvorfor legger ikke alle ved en? Det virker rett og slett gjerrig, syns jeg. Et av mine evige, små irritasjonsmomenter. Det er jo så fint å kunne irritere seg over småting man ikke kan gjøre noe med i et liv som er fullt av atskillig større problemer, ikke sant? Noe annet er at denne strømforsyningen ikke har riktig type plugg til hovedkortet, men jeg har kjøpt med en overgang fra 20 til 24 pinner, så det skal fungere greit.
Stacker-kabinettet er enda et par hakk større enn jeg har ventet. Kassen det kommer i, er skremmende enorm! Kabinettet virker ikke fullt så gigantisk når det kommer ut, og det er virkelig pent designet i børstet aluminium, med en svart stripe fra topp til bunn, like bred som DVD- og CD-ROM-plassene. Det ville passet flott inn i en minimalistisk leilighet, og homsepatruljen ville fått ekstra knekk i håndleddet av ren glede! Men hvorfor i alle dager et det klistret blå plast over slottdekslene bak? For det første blir jo de fleste av dem vanligvis fjernet, og det kan vel heller ikke være fare for å ripe dem opp under frakten? Det får være måte på å være forsiktig
klikk for større bilde
Harddisken og DVD-brenneren ser ut som en harddisk og en DVD-brenner. Ferdig med det. Det samme gjelder minnemodulene. Men vannkjølingssettet er flott. Nå har jeg riktig nok tatt en Ingrid Espelid Hovig - "me he juksa litt": Jeg kjøpte to sett med en gang, og jeg har montert og testet det ene i min gamle HTPC. Det skuffet meg ikke, for å si det mildt! Det viste seg å være både effektivt og stillegående. Så det skal bli spennende å sette det innvendig i Stacker-kabinettet. Men det får vente til mandagen, siden vannkjølingen først må testes for lekkasjer. Særlig i en slik PC vil problemer kunne bli dyrt, for eksempel vil en lekkasje fra prosessorens vannblokk gjøre at kjølevæsken drypper direkte ned på skjermkortet. Det er nok ingen særlig gunstig måte å avkjøle det kortet på
Å montere sammen vannkjølingssettet utenfor kabinettet for å teste det, er enkelt. Man må bare være nøye med å få alle slanger stukket helt ned på nippelen før låsemutrene strammes, og ikke bruke for mye kraft. Fyllingen av systemet under testing gjøres på samme måte som jeg viser under selve monteringen senere i artikkelen.
Monteringen starter
Etter innledende runde følger et lite avbrudd i form av en snartur for å hente familien Mastiffs eldste valp, som har slått labben sin på skøyteturen. Men så kan endelig delene bæres opp fra hjemmekinoen, der utpakkingen har foregått, og opp i stua. Det er nok mange som kjenner til "godfotteorien" til et kjent, norsk fotballag. Selv sverger jeg til "godstolmetoden" for å montere PC-er: Jeg legger et bomullshåndkle over den store fotskammelen, så den ikke skal bli ødelagt, og plasserer kabinettet der. Hvis man har mye statisk elektrisitet i rommet, er nok ikke dette noen lur taktikk, men siden det ikke fins i min stue, går det greit. Igjen: Statisk elektrisitet kan skade komponenter hvis man er maksimalt uheldig, og det er jo ingen vits i å ta sjanser hvis man ikke er sikker på hvordan det er i det rommet man jobber.
klikk for større bilde
Fire skruer stikkes igjennom, og så snus hovedkortet. En liten skive i et ubestemmelig, brunt materiale legges på hver skrue, og mutrene skrus ned til dem.
Og når dette til og med kan kombineres med tremils jaktstart og bløte vitser fra kommentatorene, går tiden fort. Det som tar lengst tid, er å dokumentere det hele, med bilder og alt. Men væpnet med nok en boks med den edle væske fra Atlanta, mitt trofaste Biltema-skrujern og et lite pipenøkkelsett fra samme etablissement er ballet i gang.
Den første posten på programmet er brakettene til prosessorvannblokken, som selvsagt må settes på før hovedkortet kan monteres. Bruksanvisningen er så liten at jeg ville brukt forstørrelsesglass på bildene hvis de hadde hatt høyere oppløsning, og det er derfor vanskelig å se riktig rekkefølge på de delene som skal sitte på baksiden av hovedkortet. Men logisk sett må det jo bli den myke, skumgummilignende platen nærmest hovedkortet, siden den da hindrer skader på loddepunktene. Utenpå den legges den tynne isolasjonsplaten av hard plast, og ytterst kommer metallplaten.
klikk for større bilde
Fire skruer stikkes igjennom, og så snus hovedkortet. En liten skive i et ubestemmelig, brunt materiale legges på hver skrue, og mutrene skrus ned til dem.
klikk for større bilde
klikk for større bilde
For å stramme disse mutrene er den beste måten å bruke en pipenøkkel i riktig størrelse og skru for hånd. De må ikke strammes for hardt (omtrent som å skrive "saltes etter behag" i en oppskrift - er det noen som husker "Vi på Saltkråkan" og matlagningen til "farbror Melker"?), og skruene kan godt strammes litt etter litt i kryss for å unngå for mye belastning på ett sted, selv om det er viktigere når selve blokken skal festes. Før mutrene får den siste strammingen, er det lurt å sjekke med festeplaten til vannblokken at skruene sitter rett.
klikk for større bilde
Siden vannkjølingssettet ikke er ferdig testet, velger jeg å montere dette etter at alt det andre er satt inn i kabinettet. Det vil antakeligvis også være det lettere å montere det slik. Jeg setter inn prosessoren, men det var egentlig ingen vits. Slik den er utformet, er det umulig å ha på kjølepasta mens den sitter på plass.
Så etter å ha satt på minnebrikkene, som i tokanalsmodus skal sitte slik det er vist på bildet, her med gul farge på sokkelen, legger jeg til side hovedkortet.
klikk for større bilde
Montering 2
Over til kabinettet. Det var forresten et sjokk å ta tak i Stacker-kabinettet da jeg tok det ut av esken, og det bokstavlig talt. Det var nemlig blitt ladet med statisk elektrisitet et sted underveis!
Inni ei eske, plassert der strømforsyningen skal stå, ligger alle de løse delene til kabinettet pent og ryddig. Det følger med flere skruer enn til noe annet kabinett jeg har sett, og hver skruetype er pakket i sine separate poser med hurtiglås. Det følger også med hjul, skruer til disse, og festeplater til CD/DVD.
Til frontpanelet går det lange og fine kabler, og det samme gjelder de tre medfølgende kabinettviftene. Det sitter én i toppen, én på harddiskrammen, og én bak, under strømforsyningen. Men jeg syns nok at disse burde hatt små, trepins viftekontakter for å lette viftestyring av SpeedFan og lignende programmer.
klikk for større bilde
Den lille bakplaten med åpninger til portene på hovedkortet må trykkes ut, for den passer ikke til ASUS-hovedkortet. Men det er ikke lurt å sette inn den til ASUS-kortet før avstandsstykkene er skrudd inn. Det er ikke merket av hvilke festepunkter som skal brukes der hovedkortet skal skrus fast, så her er det bare å legge hovedkortet over og være nøye. Avstandsstykkene er litt vriene å få til å entre. De er nemlig helt flate i enden, og like flat er mutteren som er festet i bakplaten.
klikk for større bilde
Når så alt ser ut til å stemme, er det greit å telle antall festepunkter og hull i hovedkortet for å være helt sikker. Det skal være ni her. Og etter å ha sjekket at alle de ni festene er synlige gjennom hullene når hovedkortet legges på, er det bare å sette inn bakplaten som følger med dette. Den er det best å være forsiktig med - den er i veldig tynt metall, som slike plater pleier å være.
Så legges hovedkortet ned mot avstandsstykkene og skyves mot bakplaten. Der er det viktig å få de innvendige metallflikene over Firewire- og nettverksporten på oversiden av portene sine og deretter løfte forsiktig i nettverksportens hull for å få hovedkortet helt inntil dekselplaten. Så er det bare å begynne å skru, men ikke for hardt. Voldsom muskelbruk er unødvendig.
klikk for større bilde
klikk for større bilde
Deretter skal frontplaten til diskettstasjonen ut, for der skal DVD-brenneren sitte.
klikk for større bilde
klikk for større bilde
Det er best å stikke hånden inn bakfra og presse ut festeflikene, ellers kan det lett bli for mye maktbruk. Og forsiktighet anbefales, så det ikke blir riper i aluminiumsfrontplaten. DVD-brenneren trenger deretter to av de svarte festeplatene i plast som følger med kabinettet. De ligger samlet med strikk, venstreplater for seg og høyreplater for seg.
klikk for større bilde
klikk for større bilde
klikk for større bilde
Montering 3
Festespakene på kabinettet bøyes helt rundt for å slippe brenneren inn. Den stopper når den er helt inne, og da skal festespakene bøyes på plass igjen.
klikk for større bilde
klikk for større bilde
Når harddiskrammen skal ut, er det best å fjerne dekselet under og så jobbe seg så oppover for å få løs de tre som dekker selve rammen. Flere under må uansett ut for å få festet radiatoren.
klikk for større bilde
De tre festespakene på hver side bøyes deretter bakover. Her er det viktig å ta harddiskrammen forsiktig ut. Det sitter løse, gummiopphengte plater på hver side, og disse faller lett av. En av mine faller i gulvet, og den svarte festeplaten av plast knekker, men heldigvis følger det som nevnt mange med.
klikk for større bilde
Hvis det skal sitte to harddisker der, er det for kjølingens skyld lurt å feste dem øverst og nederst, med mest mulig avstand.
klikk for større bilde
Så settes rammen inn igjen, gjerne ett hakk lenger nede, så den får litt avstand til DVD-brenneren. Mellom disse enhetene kan overflødige kabler legges, og varmgang i harddiskene blir aldri noe problem.
Montering 4
Det er lett å koble de ulike kablene til hovedkortet, for alt er greit fargekodet. Hovedkortet kunne gjerne hatt muligheten for flere eksterne USB-porter, og jeg velger bare å koble til den første på kabinettets frontpanel. Jeg foretrekker nemlig å ha slike enheter som er i fast bruk plugget inn bak på kabinettet, og bare ha den ene på forsiden til midlertidig tilkobling av USB-minne eller ekstern harddisk. Jeg bruker heller ikke lydtilkoblingene på frontpanelet, så disse pakker jeg pent inn over DVD-brenneren.
klikk for større bilde
Så er det slottdekslene på baksiden. Noen skal bli igjen, noen må av, for det følger mange morsomme braketter med hovedkortet. Det er dessverre litt dårlig passform på den som har to USB-tilkoblinger og en spillekontrollerport, for mutrene på den siste gjør at den ikke kan skyves helt nedi.
Blant de andre braketter er det en ny variant, iallfall for meg, med en ekstern tilkobling til S-ATA-harddisk. Det kan for eksempel brukes til å ta sikkerhetskopier. Serieporten kobler jeg på, selv om jeg har det jeg trenger av serielle enheter på en annen PC. Det er like greit å ha den der, jeg har uansett ikke noe å sette i de PCI Express-slottene dette kortet har. Braketten med ekstra nettverksport og små Firewire b-porter må sitte over skjermkortet på grunn av kabelen til nettverksporten. Men hvorfor er den slotten den eneste i kabinettet som ikke har tommelskrue? Kablene til nettverksporten er dessuten i stiveste laget.
Det følger med to IDE-kabler, hvorav den ene er merket med CD-ROM, mens den andre er merket med harddisk, av en eller annen grunn. Og den som er merket med CD-ROM, mangler styreknappen, så den er lettere å sette feil vei. Men den har et blindt hull der den manglende pinnen i IDE-koblingen skal være, så det er ikke mulig å sette den inn feil. Må man presse, sitter den feil. Og det er ikke lurt å bruke makt uansett, for bøyde pinner i IDE-porter er ikke lette å ha med å gjøre. Svineriet brekker uhyre lett. Uansett er dette et merkelig valg av ASUS. Og selvsagt hadde det vært mer elegant og mindre plasskrevende med runde kabler, av den typen ABIT ofte legger ved sine hovedkort. Etter hvert blir det vel til at jeg bytter dem ut. Og kanskje det blir UV-reaktive harddiskkabler senere eller kanskje ikke. Gutteroms-PC og HTPC er to forskjellige ting.
Kabler, ja. Plassering av kabler er lett å få pent i et stort kabinett. Og noen strips gjør det ryddigere. Som dere ser av bildene, er det ikke mye som bremser luftstrømmen i kabinettet.
klikk for større bilde
Neste punkt på programmet er å stappe inn strømforsyningen, og her er det et lite valg å ta. Etter montering og testing har jeg nemlig kommet til at det er mer som taler for å plassere den nede i dette kabinettet. Prescott-prosessorer er noen veldig varme udyr, og samtidig blir en vifteløs strømforsyning selvsagt varmere enn en vanlig strømforsyning. Ved montering oppe i kabinettet blir den dessuten atskillig varmere enn ved montering nede. Ulempen er at ved montering nede blir prosessoren noen få grader varmere. Men jeg velger likevel å plassere den nede, det er nok det beste valget i dette tilfellet.
Selve monteringen er vist ved montering i øvre plassering, og da må den stikkes inn fra baksiden, i motsetning til i de fleste kabinetter, der det gjøres innenfra. Ved montering nede er det også mulig å sette den inn innenfra, ellers er monteringen lik.
klikk for større bilde
klikk for større bilde
klikk for større bilde
Platen skrus fast, og strømforsyningen flyttes inntil og settes slik at skruene kan entres. Dermed kan den skrus fast. Her er det viktig ikke å skru for hardt, for selv om strømforsyningen virker veldig solid, er ikke gjengene like solide.
klikk for større bilde
Montering 5
Så strømforsyningen er skrudd fast, og monteringen ville nok vært ferdig for lengst hvis jeg bare skulle gjøre det, men det tar jo som sagt tid å ta bilder og notater underveis.
Uansett, overgangen fra 20- til 24-pinners strømtilkobling må settes på, og så kan det kobles hovedstrøm til hovedkortet, til harddisker, DVD-drev og hovedkortets firepinnersinngang. Det er plass til å legge ekstra kabler (og dem blir det en del av her) bak en strømforsyning i øvre plassering, men ikke fall for den fristelsen. Det vil hemme luftgjennomstrømningen, som den vifteløse er særlig avhengig av. Alle strømkablene til harddisker har forresten tre kontakter. Meget bra!
klikk for større bilde
klikk for større bilde
Det er en ekstra enslig strømkontakt med en blå og svart kabel. Denne kobles til kabinettvifter, slik at det blir ekstra luftgjennomstrømning når strømforsyningen går for varmt. Lurt! Men ikke bruk viften i toppen av kabinettet, den bråker litt. Tolvcentimetersviften på bakveggen bråker mindre.
Det er også en jordingskabel til strømforsyningen, den gule og grønne, men denne er faktisk ikke nevnt i bruksanvisningen for strømforsyningen, så vidt jeg kan se. Den kan være beregnet til bruk hvis strømforsyningen ligger løst utenfor kabinettet, men jeg velger uansett å skru den fast. Den syns midt på kanten på bildet over. Det er farligere å ha den i fri dressur, den kan jo komme i kontakt med noe. Jeg fester i første omgang de strømkablene som er til overs under harddiskrammen, men det skal senere vise seg det er ikke så lurt.
Og med fru Mastiff og begge valpene hjemme igjen er det på tide å ta kvelden, skrive ut første del av artikkelen og vente på neste dag, når vannkjølingen er ferdig testet. Og kanskje komme over skuffelsen over flausen i laghopprennet
Men faktisk blir det tirsdag før videre bygging kan utføres - det virkelige liv, med jobb og sånt, kan virkelig være en plage! Iallfall, det hele går over fra godstolmetoden til et kjøkkenbenkprosjekt. For nå skal vannkjølingen inn, og det er like greit å ha noe som tåler vann som underlag.
Montering av vannkjøling
Først må den ferdig testede vannkjølingen demonteres, og det beste er først å ta av det gjennomsiktige lokket på toppen av pumpen og helle mest mulig tilbake i flasken ved hjelp av en trakt. Ta så løs de to svarte proppene på pumpen, og løft etter tur radiator og vannblokk, så kjølevæsken renner ned i pumpen. Hvis pumpen da står på ryggen, med slangene opp, vil slangene være ganske tomme, så de kan skrus av.
Selv om hurtigkoblingenes muttere ble skrudd til for hånd, blir det antakeligvis bruk for én fastnøkkel på 14 millimeter og én på 15 for å få dem løs igjen. Eller skiftenøkler, men da blir mutrene lettere stygge. Når mutrene er løse, er det lurt å løsne slangen forsiktig, til det kommer luft inn. Da vil væsken renne ned i blokken, radiatoren eller pumpen, så ikke slangene er fulle av vann. Det blir mye mindre søl sånn.
Når pumpen er løs, kan den holdes opp ned over trakten, så den blir tømt helt. Så kan de andre slangene fjernes etter tur, og blokk og radiator kan tømmes. På de andre enhetene kan slangene lett fjernes, men skjermkortblokken har mothaker rundt rørene. Den hvite slangen som følger med den, går greit hvis man bare får tak med neglene helt inne ved blokken, på enden av slangen.
Den grønne slangen som følger med selve settet, sitter så fast at den må enten skjæres løs, eller så får den bare bli hengende. Jeg velger å klippe den like utenfor røret og skjære den løs, ellers blir det vanskeligere å få vannblokken på skjermkortet. Gjør du det samme, bør du være forsiktig og helst ikke skjære helt igjennom. Bruk gjerne et barberblad eller noe annet lynskarpt, og stopp før det blir riper i mothakene. Ellers er det større fare for lekkasje. Vær til slutt meget nøye med å riste ut all væsken av vannblokkene så det ikke skal drypper noe på kortene. Det er ingen katastrofe, men pass iallfall på å få tørket opp alt som eventuelt søles.
Montering 6
Montering 6
Skjermkortet skal vannkjøles, men da må den medfølgende kjøleren først fjernes.
klikk for større bilde
Klem sammen de hvite pinnene på undersiden av kortet, som vist, og trekk samtidig kjøleren oppover fra oversiden. Gjør det samme med den andre festepinnen, og kjøleren er løs.
klikk for større bilde
Deretter må grafikkprosessoren tørkes ren for gammel kjølepasta. Jeg foretrekker å stjele fra kona en av de myke putene av en slags bomull som brukes til sminkefjerning. Single gutter får vel bruke bomull eller et mykt tøystykke. En del nettsteder anbefaler bruk av alkohol eller lignende for å fjerne alt, men i dette tilfellet er det helt unødvendig. Prosessoroverflaten er svært glatt og jevn, og kjølepastaen er klissen, ikke hard, så her holder "tørrens" i massevis.
klikk for større bilde
Så skal det påføres litt kjølepasta. Det følger med pasta i settet, og jeg velger å bruke denne. Men det som først kommer ut av posen når jeg klemmer på den, er altfor tyntflytende. Derfor klemmer jeg det ut på litt papir og ser når det kommer noe med konsistens omtrent som majones. Hvor mye som skal på, må man se litt an. Det bør være nok til et lag på rundt 1-1,5 millimeter, iallfall ikke mer.
klikk for større bilde
Et plastkort eller en pappbit er grei å smøre pastaen utover med. Den medfølgende pastaen er mer tyntflytende enn jeg er vant til, men vi får se når vi tester systemet hvordan den fungerer. Så kommer det første problemet. For kjøleribbene til skjermkortminnet er i veien for vannblokken. Her er det to muligheter: Enten å fjerne kjøleribben eller å legge blokken feil vei. Siden det sikkert er en grunn til at kjøleribbene er der, velger jeg å legge blokken feil vei. Det er uansett mulig å få slangene til å gå riktig, uten å få en knekk. Festebøylene må trekkes helt ut med slik montering, men det bør ikke være noe problem.
klikk for større bilde
Og slangene må også festes før skjermkortet settes inn, noe annet ville være uhyre vanskelig.
klikk for større bilde
Jeg lar den medfølgende slangen, med innvendig fjær, gå til festet lengst fra hovedkortet, da dette antakeligvis vil bli det som lettest får en knekk. Så setter jeg på den slangen som skal gå til radiatoren. Det er viktig å få på slangeklipsene. Deretter kan skjermkortet legges til side og vente til prosessorkjøleren er montert.
Også til vannblokken til prosessoren følger det med kjølepasta, og den er heldigvis ikke så tyntflytende som skjermkortkjølerens pasta. Likevel velger jeg ikke å stole på den, jeg bruker min trofaste OCZ-pasta.
Så jeg tar ut igjen den monterte prosessoren, siden festemåten gjør det vanskelig å fordele kjølepasta uten å søle for mye rundt. Og jeg setter selvsagt på igjen den lille plastbeskytteren som fulgte med.
Her velger jeg dessuten å utnytte det faktum at "onkel Lakris" ennå ikke har funnet det for godt å frata meg et kjekt, lite plastkort av klasse A-B-C1, som er utmerket å smøre utover litt seigere kjølepasta med! Det var vanskelig å få denne helt jevnt fordelt, men når prosessorvannblokken strammes til med sine fire mutre, bør dette ta seg av den saken.
En annen måte å fordele pastaen på, er å legge en liten klump midt på prosessoren og la blokken klemme den ut. For selve prosessoren er på midten, den store flaten er en varmefordeler. Jeg har testet begge metodene, og det virker som om det går ut på ett hva man gjør, bare ikke laget med pasta blir for tykt.
Montering 7
Så kan prosessoren festes. "Me he juksa litt" igjen, for bildene av monteringen er, som dere ser, tatt før den ble smurt med pasta.
Først må bøylen løsnes og plastdekselet fjernes fra hovedkortet, og også fra prosessoren. Prosessoren må på plass riktig vei, men det er lett, siden det er styreknotter på hovedkortet og hakk i prosessoren.
klikk for større bilde
klikk for større bilde
Det er viktig også å passe på å riste ut kjølevæsken fra vannblokken før den settes på. Og kabinettet bør ligge på siden, så blokken senkes rett ovenfra, da er det mindre sjanse for å få for mye bevegelse når den settes nedpå.
Blokken senkes forsiktig ned, og det ser ut til å være det samme hvilken vei den sitter, for den dekker uansett LGA775-prosessoren. Men riktig montering er ifølge tester på andre nettsider at den gule prikken skal være oppe til høyre.
Bruksanvisningen er ikke til noen som helst hjelp her, for bildet er altfor lite til å se hvordan den sitter. Thermaltake har av en eller annen merkelig grunn heller ikke lagt opp en monteringsanvisning i større format på nettsiden sin. Svakt!
H-platen holdes over blokken, og den tres ned på de fire skruene som sitter der. Til slutt sikres H-platen med doble muttere. Og som da skruene ble montert på hovedkortet, er det lurt å stramme mutrene litt av gangen og i kryss, og en liten pipenøkkel strammet med fingrene fungerer best. Men på tross av krysstrammingen er det best å huske på at dette ikke er som hjulmutrene på bilen - her gjelder det ikke å stramme mest mulig. "Sånn passe" er også her lett å si, men man bør kunne kjenne når det blir for mye motstand.
klikk for større bilde
Så er det å montere skjermkort, med den noe uortodokse kjølerplasseringen og la den hvite slangen med fjær i gå til prosessorblokken.
klikk for større bilde
Systemet fungerer ifølge tester jeg har lest best når væsken går fra pumpen og til prosessorblokken, derfra til skjermkortblokken og fra den og til radiatoren, før den kommer ned igjen til pumpen. Mine tester har ikke vist noen slike forskjeller, men jeg velger nå å sette den slik.
Før radiatoren monteres, må viften snus. Det har vist seg at det ved innvendig monterting er klart mest gunstig å trekke luften utenfra og inn gjennom radiatoren, ikke blåse luft fra kabinettet og ut. Ikke noe problem, det er bare fire skruer, så kan den snus. Også her er det en fordel ikke å stramme for hardt til, ellers kan gjengene ryke. På samme side som ledningene kommer ut, er det to piler som viser rotasjonsretning og luftstrøm. Hvis pilem merket "airflow" peker bort fra radiatoren, sitter den riktig.
klikk for større bilde
Montering 8
Ved monteringen av radiatoren dukker problem nummer to opp. For radiatoren passer slett ikke i hullet til Stacker-kabinettets originale kabinettvifte bak. Og det fører til tenking. Mye tenking. Til slutt vender jeg tilbake til den ene av mine to beste venner i alle slags prosjekter - sølvteip og strips. I dette tilfellet er svaret strips.
På undersiden av harddiskrammen er det nemlig tett i tett med huller. Men først må jeg fjerne alle de kablene jeg tidligere har stuet bort under harddiskrammen. Så den stripsen klipper jeg. De får heller finne et nytt hjem senere. Deretter måler jeg til de gjenværende slangene og fester dem fra vannblokk til radiator, og fra radiator til pumpe. Slangen fra radiator til pumpe må bli ganske lang, siden den må kunne gå fritt, uten å få en knekk. Riktignok skal prosessoren sikres mot overoppheting i BIOS, men likevel er det alltid greit å gjøre mest mulig for å unngå problemer. Når slangene monteres, får radiatoren ligge på ryggen i kabinettet.
klikk for større bilde
Strømstyringen til viften må også kobles til. Den trenger en slott og kan sitte like under skjermkortet, for det blir ikke plass til noe vanlig PCI-kort der uansett. Dermed er det hele satt sammen, og radiatoren kan henges opp.
Strømforsyningskablene som er til overs, stikker jeg inn mellom DVD-brenneren og harddiskrammen. Og det ser slett ikke verst ut. Så dekslene kan settes på igjen.
klikk for større bilde
klikk for større bilde
Kjøleanlegget kan endelig fylles. Pumpen legges med niplene og slangene opp. Så fjernes de to svarte plasthettene, og påfyllingstanken kobles til den ene ved hjelp av en passe lang slangebit som er blitt til overs etter at de andre slangene er klipt til. Bruk en trakt for å helle kjølevæske nedi påfyllingstanken, ellers blir det mye søl. Det er også viktig å passe på nivået og helle langsomt, ellers kommer det snart flommende opp av den åpne nippelen.
klikk for større bilde
Når selve pumpen er nesten full, settes de to svarte plasthettene på igjen, og nå må disse sikres med de medfølgende slangeklemmene.
klikk for større bilde
Deretter kan pumpen reises opp. Og den neste operasjonen er å få pumpen i gang og få luften ut av systemet. Har man ikke en ekstra PC eller annen strømforsyning å koble den til, er det bare én mulighet: Å koble pumpen til hovedkortet og skru på PC-en.
Jeg bruker den ene kabinettviftens tilkobling og fester lysdioden på prosessorblokken til den andre kabinettvifteplassen. Til slutt setter jeg strømkabelen til radiatorviften på en av strømkablene til harddiskene og sensorkabelen fra den samme inn på prosessorviftens tilkobling.
Siden prosessorblokken er så stor og tung, bør den kunne kjøle prosessoren uten problemer i de sekundene det tar å få kjølevæske fra pumpen og rundt i systemet for å kunne fylle det helt. Så jeg setter nettledningen i strømforsyningen, setter i kontakten og trykker på startknappen. Imens ser jeg på pumpen og holder fingeren på hovedstrømbryteren på strømforsyningen. Etter noen få sekunder har pumpen så lite væske igjen at den suger luft, så strømmen kan brytes.
klikk for større bilde
Deretter kan det myke, gjennomsiktige gummilokket på toppen tas av, og vanntanken og trakten kan igjen brukes, nå med slangen stukket nedi hullet på toppen. Når væsken er kommet nesten opp til toppen (pass igjen på ikke å helle på for mye), må pumpen startes igjen på samme måte.
Strømforsyningens hovedbryter slås på igjen, et trykk på PC-ens vanlige påknapp, og noen få sekunders venting, til pumpen er tom igjen. Dette må sannsynligvis gjentas 2-3 ganger. Når væskenivået holder seg godt over "Low"-merket, gjerne så nær toppen som mulig, er systemet fullt. Men la likevel ikke PC-en stå og gå i mer enn noen sekunder hvis ikke en skjerm er tilkoblet. Slå av igjen med en gang.
Til slutt bør pumpen festes. Jeg bruker den medfølgende borrelåsen, limet på baksiden er mer enn sterkt nok til å få feste på den perforerte bunnplaten i Stacker-kabinettet.
klikk for større bilde
Når pumpen er satt på plass, er det viktig å sjekke det ved BigWater-settet som jeg liker minst: De meget myke slangene fra hurtigkoblingene til pumpen. De er et par centimeter lange og vrir seg uhyre lett. Hvis de kommer i bend, vil det hemme væskeflyten. Derfor fester jeg slangene som går til dem, til kabelen fra spillport- og USB-slottdekselet med en strip til. Det holder alt i riktig stilling.
Avslutning
Dermed er maskinvareoppsettet fullført, og en stiv drink eller to kan være en passende avslutning. Jeg må legge til at denne artikkelen er gjennomgått og kvalitetssikret av fru Mastiff, som mener hun ville klart å montere denne PC-en selv.
Og som sagt, det er altfor enkelt for mange av dere, men jeg har vært borti flere på andre fora som har hatt lyst til å prøve seg med HTPC, men ikke tort fordi de ikke vet noe om montering, oppsett og så videre. Så forhåpentligvis kan denne artikkelen være til nytte i slike tilfeller.
Dessuten er det langt fra alle som har montert vannkjøling, og det er alltid greit med en mer detaljert anvisning enn det som følger med et sett, særlig når bruksanvisningen er så knøttliten som denne var.
Neste gang blir det BIOS-oppdatering, oppsett, valg av operativsystem og installasjon av operativsystemet, med en del finjusteringer.
