Fujifilm F70EXR

Øyvind Renberg

Publisert 23. desember 2009

Vi hadde forhåpninger til EXR-teknologien da vi testet Fujifilm F200 EXR i sommer. Etter noen runder i megapiksel-kappløpet, så det ut til at Fujifilm igjen ønsket å profilere seg på bildekvalitet fremfor imponerende spesifikasjoner. Metoden innebar en sammenslåing av piksler og redusering av oppløsning, til fordel for bedret dynamisk omfang og redusert støy. Ideen lyder fornuftig. For uten blant annet lave støynivåer og godt dynamisk omfang, forstørrer megapikslene kun teknologiske mangler.

F200 EXR viste at Fujifilm var inne på et interessant spor. Den nye teknologien fungerte, om ikke like bra som vi ønsket. F70 EXR er Fujifilms seneste kamera som tar i bruk EXR-teknologien, og vi er spent på hva som har skjedd siden sist.

Les hele testen her.

F70 EXR leveres i omsluttende grå-sort, solid metall med kromornamentikk, og virker solid konstruert. Bra batteri- og USB-luker. Blant de nettere superzoomerne. Kameraet har god vidvinkel og skikkelig tele: 27-270 mm.

230 bilder per oppladning er litt slapt sammenlignet med andre kompaktkameraer, der gjennomsnittet ligger opp mot 300 bilder. Fujifilm er utstyrt med en skjerm på 6,8 cm, det vil si 2,7 tommer. Skjermen virker grei. Oppløsningen er på 230 000 punkter. Gjengivelsen kan virke overeksponert hvis skjermen er stilt til maks styrke, så vi anbefaler derfor å holde skjermen på middels styrke.

Kaster vi et blikk på modushjulet på F70 EXR, skjønner vi nemmelig raskt at dette er et avansert lite kamera, med både fullautomatikk, Program og manuell modus tilgjengelig. I tillegg får vi innstillingene tilhørende EXR-programmet. EXR-sensoren viderefører teknologi fra Fujifilms speilrefleks- og kompaktkamerasensor, kjent som Super CCD. I EXR-sensoren utnytter Fujifilm sin unike, diagonale pikselorganisering, til å slå sammen piksler for øket dynamisk omfang, eller til å oppnå bilder med høy ISO og samtidig lite støy. Teknologien fungerer, men bildeoppløsningen halveres.

Fujifilm F70 EXR har et vell av funksjoner. Vi tilbys både manuelle og halv- og helautomatiske programmer - i tillegg til EXR-programmet. Alle mulighetene kan nok for noen virke kompliserende. Mange vil nok finne det mest komfortabelt å holde seg i EXR-programmet, eventuelt i EXR Auto, der kameraet er programmert til å velge best løsning til en hver situasjon.

I standardinnstillinger ved full oppløsning, produserer Fujifilm F70 EXR gjennomsnittlig bildekvalitet. Som de fleste kameraer i denne relativt rimelige prisklassen, forringes kvaliteten ved høyere ISO. Bildene blir skarpest ca midt i zoomområdet, der også hjørnegjengivelsen er relativt god.

I EXR-programmet blir resultatet et annet. Kan du klare deg med bare fem megapiksler, får du her bilder med et mer respektabelt støynivå, og et dynamisk omfang det er sjeldent å se fra kompaktkameraer. Med lavere oppløsning og litt mer iboende støy, ligger bildene fra F70 EXR generelt hakket under F200 EXR, både i standardeksponeringer, og i EXR-programmet. Hvitbalansen synes riktig nok mer presis hos nykommeren.

Med F70 EXR slenger Fujifilm seg på superzoombølgen, klassen vi definerer som kompaktkameraer med over 10x zoom. Som sådan er F70 EXR ikke en spesielt bemerkelsesverdig debut, men det er til tider raskt responderende, og nett utformet. Alle nødvendige funksjoner følger med, og bildekvaliteten ligger midt på treet. Litt for mange, tilsynelatende overlappende funksjoner og et forvirrende knappe- og menysystem trekker ned på helhetsinntrykket.

Men Fujifilm stopper ikke der. F70 EXR viderefører også Fujifilms helt egne EXR-teknologi, der sammenslåing av piksler skal gi mindre støy ved høy ISO, eller hvis ønskelig, bedre dynamisk omfang. Og teknologien fungerer. Testene våre avdekker ingen total forvandling, men, kan du klare deg med halvert oppløsning, er det en del å hente i EXR. Vi gir honnør til Fujifilm for å forsøke nye veier mot bedre bildekvalitet, men i likhet med F200 EXR, føler vi ikke at teknologien helt leverer det den lover - enda. Vi ser frem til fremtidige EXR-kameraer fra Fujifilm.

Det er lite som avslører at Fujifilm F70 EXR skjuler et 10x zoomobjektiv. Brennviddene spenner fra 27 til 270 mm, men når kameraet er av, måler kamerahuset ikke mer enn 23 mm dypt. Bredde og høyde måler 99 x 59. Vekten er lavere enn de andre superzoomerne vi har med i denne testen. Bare F200 EXR veier så vidt mindre, men her er objektivet også mer beskjedent. Med F70 EXR får du med andre ord, mye zoom i et relativt lommevennlig kamera.

F70 EXR leveres i omsluttende grå-sort metall med kromornamentikk, og virker solid konstruert. Kameraet tar seg heller ikke verst ut, med ikke alt for mange designmessige krumspring, og med en gjennomgående organisk følelse.

Foran finner vi AF-lampe midt mellom blits og objektiv. Under objektivet har Fujifilm plassert mikrofon. Her er ikke mye å gripe fatt i, foruten et lite, kromert grep helt i kanten av kamerahuset. Utbygget rundt objektivet støtter forøvrig litt opp når vi holder kameraet med to hender - og det kan trengs med de brennviddene vi har å gjøre med her. Objektivets ytterste linse beskyttes av lameller når kameraet er av.

Blits er plassert rett under utløserknapp, noe som ikke er helt ideelt, med tanke på blokkerende fingre. Stort sett fant vi dette likevel relativt uproblematisk i praksis.

Når kameraet er på og vi zoomer helt inn, blir fysikken noe mer ubalansert. 270 mm teleobjektiv stikker nemmelig rimelig langt ut fra et ellers smalt kamerahus. Bildet viser forøvrig plassering av stativfeste. Det sitter ikke i objektivets optiske akse, og er sånn sett ikke helt optimalisert for panorering. Men det er i det minste i metall. Ved siden av stativfeste sitter høytaler. Plasseringen er litt underlig, da den blokkeres når kameraet er montert på stativ.

På toppen av kameraet sitter utløserknapp, med omliggende zoomspak ytterst, ved siden av en nedfelt av/på-bryter. Vender vi kameraet rundt finner vi resten av kameraets knapper og brytere.

Her sitter modushjul øverst, så avspillingsknapp og F-knapp (hurtigmeny), der etter fireveisvelger med hovedmenyknapp i senter, og skjermknapp og knapp for ansiktsgjenkjenning helt nederst. Sammenlignet med andre produsenter er Fujifilm er relativt sjenerøs med dedikerte knapper. Hurtigmenyen lar oss raskt stille ISO, bildestørrelse og filmsimulasjoner, mens ansiktsgjenkjenningsknapp er greit hvis du bruker denne funksjonen mye. Fireveisvelgeren er dedikert til makro, blits, selvutløser og å slette. Med skjermknappen velges layout på skjerm både i opptak og tilbakespilling, fra helt av, til overlegg av exif-data som ISO, bildestørrelse og dato, eller hjelpelinjer. Skjermen er forøvrig felt litt inn i overflaten, noe som skal gi litt ekstra beskyttelse.

Både batteri- og USB-luke er solid utført, med hengsler også for USB-luka. Der andre produsenter gjerne går for billigste løsning (det vil si gummipropp), har Fujifilm lagt litt ekstra omtanke og resurser her, og det gir en solid helhet. Så langt bra saker. Videre skal vi se på objektivspesifikasjonene, noe som ved siden av EXR-funksjonene, må sies å være det viktigste kjøpsargumentet for Fujifilm F70 EXR.

Som vi har vært inne på snakker vi her om et zoomområde som spenner fra en relativt god vidvinkel på 27 mm, til 270 mm tele. Dette er gode brennvidder, spesielt hvis vi tar i betraktning størrelsen på kamerahuset. Selv om F70EXR imponerer, tilbyr et par andre merker superzoomer med enda mer ekstrem brennvidde. Med Panasonic TZ6 får du eksempelvis et zoomområde på 25-300 mm. Riktig nok er kamerahuset litt kraftigere. Med Samsung WB500 spenner objektivet fra 24 til 240 mm. Vi bruker et Canon-kamera til å illustrere forskjellen mellom 24 mm og 27 mm.

Forøvrig har vi i denne testen nesten gjennomgående valgt superzoomkameraer til sammenligning. Dette er populære kameraer, selv om avstand fra linseelementene til sensor, og mer kompliserte objektivkonstruksjoner har tendert mot dårligere bildekvalitet. Fujifilm fremholder at EXR-teknologien skal kompensere for dette i tilfelle F70. Vi skal se nærmere på EXR-teknologien under avsnittet I bruk, og konsentrere oss om den optiske ytelsen under Bildekvalitet.

Der zoomomfanget er imponerende, er lysstyrken moderat. Tatt i betraktning den lange brennvidden er ikke f/5,6 maks blender så verst. F/3,3 i vidvinkel er derimot litt slapt. De neste bildene illustrerer forskjellen mellom 270 og 120 mm tele, igjen med det samme Canon-kameraet representert i det høyre utsnittet. Her ser vi virkelig fortrinnet til superzoomkameraene.

I Fujifilm F70 EXR sitter det et Li-Ion batteri med en kapasitet på 230 bilder per oppladning. Det er litt slapt sammenlignet med andre kompaktkameraer, der gjennomsnittet ligger opp mot 300 bilder. Kameraet leveres med lader.

Fujifilm er utstyrt med en skjerm på 6,8 cm, det vil si 2,7 tommer. Skjermen virker grei. Oppløsningen er på 230 000 punkter. Helt standard spesifikasjoner, men kanskje ikke overraskende for et kamera til såpass lav pris. Vi har hørt påstand om at motivet kan virke litt deformert i tilbakespilling, avhengig av om bildet blir tatt vertikalt eller horisontalt. Vi har selv ikke identifisert problemet. Vår innvending blir heller at bildet kan virke overeksponert hvis skjermen er stilt til maks styrke, så vi anbefaler derfor å holde skjermen på middels styrke.

F70 EXR er Fujifilms tredje kamera med den såkalte Super CCD EXR-sensoren. Fra før har Fujifilm sluppet entusiastkameraet S200 EXR og kompaktkameraet F200 EXR. Sistnevnte ble testet her tidligere i år . Vi skal beskrive EXR-teknologien litt lenger ned på siden, men først skal vi få overblikk over noen av funksjonene vi finner i F70 EXR. Kaster vi et blikk på modushjulet skjønner vi nemmelig raskt at dette er et avansert lite kamera, med både fullautomatikk, Program og manuell modus tilgjengelig. I tillegg får vi innstillingene tilhørende EXR-programmet.

Som om ikke dette skulle være nok har Fujifilm slengt på motivinnstillinger (SP) med 15 ferdiginnstilte parametre optimalisert for blant annet tekst, sport og portretter. Blant disse finner vi også Pro focus, der kameraet kombinerer flere bilder med ulik fokus, for å skape effekten av kort dybdeskarphet. Effekten er nok tiltenkt portrettfoto med den karakteristiske skarpe forgrunnen og uklare bakgrunn man får med speilrefleks. I dårlige lysforhold kan du velge Pro Low Light der kameraet kombinerer opp til fire høye ISO-eksponeringer i ett bilde med svært lite støy. Innstillingen kommer i tillegg til støyprioritet-innstillingen (SN) vi finner i EXR-programmet.

Vrir vi modushjulet over til "Naturlig & blits" eksponeres motivet to ganger. Først uten blits, deretter med blits, for en mer naturlig effekt. Fordelt over hurtigmeny og hovedmeny tilbyr Fujifilm videre fem filtre med filmsimulasjon basert på sin egen Provia og Velvia film, pluss en skyggejusterende dynamisk omfang innstilling som igjen kommer i tillegg til dynamisk omfang-prioritet (DR) i EXR-programmet. Til forskjell fra EXR-innstillingen, kombineres ikke piksler her for å oppnå en mer omfattende eksponering. Kameraet bevarer 10 MP, full oppløsning, men undereksponerer motivet for så å lyse opp mørke områder.

Kameraet har blenderprioritet lagt inn i Programinnstillingen, og både blender og lukker kan justeres uavhengig av hverandre i Manuelt. Manuell hvitbalanse tilbys i både Program og Manuelt, og her kan vi velge både matrise, punkt og senterorientert lysmåling.

Skrur vi kameraet til tilbakespilling kan vi her fjerne røde øyne, beskjære og nedskalere bildet, før vi laster det inn på PCen.

Bildestabilisering

Med lange brennvidder, er bildestabilisator en fordel. Fujifilm har integrert brikkejusterende teknologi - altså ekte, optisk stabilisering, i F70 EXR. Teknologien kombineres med automatisk lukker- og ISO-justering. Som vi har beskrevet i tidligere tester, betyr øket ISO forringelse av bildekvalitet, og vi synes løsningen er litt rar fra en produsent som gjør nettopp kompromissløs bildekvalitet og lav støy til en fanesak.

Makro

I makro vidvinkel får vi en nærgrense på 3,5 cm, noe som er helt ok. Fujifilm oppgir en nærgrense på 5 cm. I tele fikk vi en nærgrense på 80 cm, der Fujifilm oppgir 90 cm. Ikke spesielt bra, men ikke uventet med tanke på objektivets lange brennvidde.

Vi tar en titt på fortegningen ved de ytterste brennviddene med det samme. Slik vi så i makroutsnittene, produserer objektivet litt tønnefortegning i vidvinkel, mens fortegningen er mindre uttalt i tele. Stryk musepilen over den grønne teksten for å se fortegningen.

vidvinkel vs tele

Video

Fujifilm F70 EXR produserer video i VGA (640x480 punkter), en standard i digitalkameraer, og QVGA (320x240 punkter), som er vanlig i mobiltelefoner. Begge spiller inn med 30 bilder i sekundet.

Vi har omtalt Fujifilms EXR-sensor i et par artikler tidligere, blant annet i vår test av F200 EXR Fujifilm F200 EXR, og i denne artikkelen fra i fjor høst. Vi anbefaler å lese disse artiklene for mer informasjon om teknologien, men vi skal dekke hovedtrekkene her, og se fotografiske resultater på neste side .

EXR-sensoren viderefører teknologi fra Fujifilms speilrefleks- og kompaktkamerasensor, kjent som Super CCD. I EXR-sensoren utnytter Fujifilm sin unike, diagonale pikselorganisering, til å slå sammen piksler for øket dynamisk omfang, eller til å oppnå bilder med høy ISO og samtidig lite støy.

Med mulighet for sammenslåing av piksler har Fujifilm delt inn EXR-programmet i prioritet for lav støy (SN), dynamisk omfang (DR) og maksimal oppløsning (HR). Med de rød-filtrerte og blå-filtrerte pikslene organisert parvis kan EXR-sensoren slå sammen to piksler til dobbelt så følsomme piksler, med lavere støy grunnet svakere signalforsterking. Sensoren skal også gi mindre fargefeil etter som piksler av lik farge ligger ved siden av hverandre. Er større dynamisk omfang ønskelig, lar den parvise pikselorganisering kameraet kombinere to eksponeringer. Den ene pikselen undereksponerer for å bevare informasjon i lyse bildeområder, mens den andre eksponerer normalt for tilføring av ytterligere detaljer i de lyse områdene. I motsetning til skyggejusteringsfunksjon beskrevet lenger opp, holder DR-innstillingen støynivået nede, fordi lysvalørene er eksponert riktig, og ikke trenger signalforsterking for å justere opp mørke partier.

Ved å slå sammen pikslene, halveres naturlig nok oppløsningen. For F70 EXR betyr dette en reduksjon til fem megapiksler. Stilt til EXR oppløsningsprioritet, brukes pikslene akkurat som i Program-modus individuelt, og vi står igjen med en oppløsning på ti megapiksler. Oppløsningsprioritet anbefales til bruk i gode lysforhold. Klarer du ikke velge, kan du bruke EXR Auto, der kameraet vurderer motivet og velger en av de tre EXR-innstillingene for deg.

Etter tvungen defokusering i vidvinkel responderer Fujifilm F70 EXR raskest i denne testen, og er klar til å ta et bilde på under en tredjedels sekund. Ved tele sakker alle kameraene - ikke spesielt rart med tanke på de høye brennviddene. Canon SX200 IS og Panasonic TZ6 er et godt stykke tregere enn resten her, men de har riktig nok blant de lengre tele-brennviddene.

I oppstartstid går det tregt for de fleste. Et gjennomsnitt på tre sekunder er ikke spesielt bra, men så er det litt uvanlig lange objektiver som skal foldes ut og. F70 EXR kommer i alle fall bedre ut enn F200 EXR.

Utløserforsinkelse er tiden det tar for et allerede fokusert kamera fra utløseren trykkes helt ned, til bildet er tatt. Uten blits blir så og si null for alle kameraene her. Med blits aktivert tar det litt mer tid å respondere for alle. Bortsett fra F70 EXR, som vi klarte en så og si umiddelbar respons fra. Det er sjeldent.

Her tester vi hvor mange bilder av høyeste jpg-kvalitet kameraet klarer i løpet av 10 sekunder, stilt på enkeltbilde slik at vi må trykke utløseren ned på nytt for hvert bilde. Fem bilder på ti sekunder er ikke verst, sammenlignet med de fleste kompaktkameraer, selv om både Samsung og Olympus ligger over dette, slik vi ser i grafen. F70 EXR rekker forøvrig 13 bilder på 30 sekunder.

Med blits aktivert rekker F70 EXR fire eksponeringer. Det er akkurat gjennomsnittlig her. På tretti sekunder klarte vi å fyre av elleve ganger.

Fujifilm F70 EXR er i dette selskapet treg når det gjelder filoverføring, med litt over to megabyte bilder overført til datamaskinen per sekund.

Fujifilm F70 EXR har et vell av funksjoner. Vi tilbys både manuelle og halv- og helautomatiske programmer - i tillegg til EXR-programmet. Alle mulighetene kan nok for noen virke kompliserende. Manualen er heller ikke av de mest informative. Noen tilsynelatende like, men likevel litt forskjellige funksjoner, finnes både i EXR, og i Program-modus, slik som muligheten til å forbedre dynamisk omfang. Som vi påpekte i vår test av F200EXR klarer vi heller ikke her å se forskjellen mellom bildekvaliteten under beste oppløsning i Program og oppløsningsprioritet under EXR.

Og for all del, det er flott med mange muligheter, men for undertegnede ville nok et litt smalere oppsett gitt en mer intuitiv opplevelse. For i grunn ligger det meste du trenger i EXR-programmet. Ikke bare kan du her optimalisere dynamisk omfang og høy ISO-ytelse, men få maksimal detaljgjengivelse med oppløsningsprioritet. Mange vil nok finne det mest komfortabelt å holde seg i EXR-programmet, eventuelt i EXR Auto, der kameraet er programmert til å velge best løsning til en hver situasjon.

Til å sammenligne bildekvaliteten fra Fujifilm F70 EXR har vi som nevnt med oss kameraer med såkalt superzoom, det vil si over 10x zoom. Unntaket er Fujifilm F200 EXR, men det er med slik at vi kan studere forskjellen i bildekvalitet fra to kameraer med EXR-program. F200 EXR har 12 megapiksler, men med større sensor har sensoren også lavere pikseltetthet. Det skulle virke i dets favør. Kameraet fikk blandet mottakelse hos oss, med adekvat bildekvalitet, uten den store wow-faktoren vi hadde håpet på. Sammenligningspanelet består forøvrig av:

Canon SX200IS: 12 MP, 12x zoom (28-336 mm), 249 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2300.

Olympus Mju-9000: 12 MP, 12x zoom (28-280 mm), 206 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2200.

Panasonic TZ6: 12 MP, 12x zoom (25-300 mm), 222 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 3000.

Samsung WB500: 10 MP, 10x zoom (24-240 mm), 245 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 1800

Fujifilm F200 EXR: 12 MP, 5x zoom (28-140 mm), 200 g, ikke støtte for råfiler. Pris: Ca 2300.

Fujifilm F70 EXR er som nevnt testens nest letteste kamera med 202 gram. Samtidig stiller det med et konkurransedyktig zoomobjektiv på 27-270 mm. Sensoren er på 10 megapiksler.

Bilder tatt med Fujifilm F70 EXR kan beskues her.

Vi begynner som vanlig med sinekartet, og utsnitt i 100% fra et av de tettere og fin-linjerte områdene av denne testplansjen.

Ved 100 ISO klarer alle kameraene å skille linjene nesten ned til 23-24-tallet, men det er noen som skinner mer enn andre her. Ved standard, 12 MP oppløsning, leverer Fujifilm F200 EXR skarpest, fulgt av Panasonic. Om det er den høyere oppløsningen, eller bedre optikk som spiller inn, så har F200 EXR også overtaket på F70 EXR.

Ved 1600 ISO jevner resultatene seg ut. Ingen av kameraene imponerer spesielt, men F70 EXR er heller ikke den verste synderen her.

Skarphet handler om kameraets evne til å gjengi detaljer, og overgangene mellom dem. I begge tilfeller vil mindre og tettere detaljer kreve mer av kameraet. Resultatene påvirkes blant annet av objektivkvalitet, sensortype og prosessering internt i kamera. Derfor måles kameraene under identiske lysforhold. Utgangspunktet for Imatests målinger er igjen Sinekartet som er trykket slik og slik.

Ser vi på resultatkurven for "Modulation Transfer Function" - MTF50 (corr) er tallet justert (i rødt) for mer realistisk oppskarping. Imatest måler antall horisontale linjer per tomme for utskrift med en viss detaljrikdom. De fleste fotoskrivere klarer for eksempel ikke å gjengi mer enn ca 150 linjer. I våre tester bruker vi 100 linjer per tomme som standard og refererer i kvalitetsskalaen til største utskriftsmulighet i den kvaliteten.

Fujifilm F70 EXR skal på papiret være i stand til å levere pene utskrifter i ca A2-størrelse. Rangeringen korresponderer relativt bra med resultatene så langt, selv om utsnittene viste et tettere løp en det grafene tilsier.

På grafen nedenfor ser vi på dette litt mer detaljert, i form av en kurve som representerer kameraets evne til å gjengi detaljer og kanter. Vi ser en reell kurve som en heltrukken, svart strek, og ideell kurve som stiplet strek.

For de spesielt interesserte er det mer å lese om dette her.

Først sammenligner vi hovedkortbildet fra F70 EXR tatt i full oppløsning, med det samme motivet tatt i EXR prioritet for lav støy (SN). Forskjellen i detaljgjengivelse er ikke stor, men ved ISO 100 er også støynivåene også relativt like. Arbeider du rundt ISO 100-200 er det altså ikke så mye å spare på å bruke EXR-programmet.

De neste utsnittene viser igjen hovedkortet fanget med sensorens maksimale oppløsning, og til høyre en oppskalert variant av EXR-eksponeringen. Ikke overraskende viser det høyoppløselige bildet best gjengivelse, men vi hadde ventet større forskjell.

I neste bildeserie vises hovedkortet i sin helhet i kolonnen til venstre. Her får vi et mer realistisk blikk på kameraets egenskaper i forhold til skarphet og oppløsning. Trykk på det venstre bildet for å se det i 100% størrelse. I midten og til høyre ser vi 100% utsnitt av hovedkortets senter og nedre, venstre hjørne, som illustrerer både skarphet og detaljgjengivelse. Bildene er tatt ved ISO 100 og ca midt i zoomfeltet.

Sammenlignet med andre kameraer synes vi F70 EXR gjør det helt greit. Det er blant de bedre i hjørneskarphet, men senterutsnittet er mykere i overgangene. Heller ikke F200 EXR er sylskarpt i senter av motivet, men litt etteroppskarping vil kunne hente frem en del mer informasjon. Verre vil det være for eksempel filen fra Samsung WB500 som virker overoppskarpet, og dermed er mindre fleksibel i forhold til forstørrelser og etterjusteringer.

De følgende utsnittene viser hovedkortet fotografert ved ISO 400, 800 og 1600. Her har vi tatt med EXR-resultatene fra både F70 EXR og F200 EXR, for å se hva slags innvirkning teknologien har på støynivåene. I likhet med F200 EXR, endres resultatene også fra F70 EXR med bruk av den parvise pikselteknologien. Oppløsningen halveres, men resultatene er også penere. Snarere enn redusert støy, synes vi det heller er redusert støyfjerning som gjør resultatene mer appellerende. Detaljer er bedre bevart, men helheten preges også av mer kornethet. F200 EXR virker å ha bedre utbytte av EXR-teknologien, men det skyldes trolig lavere pikseltetthet og mindre støy i utgangspunktet, kombinert med høyere oppløsning der detaljene ivaretas bedre.

Fra de øvrige produsentene ser vi ulik grad av støyrens, og ulik evne til å bevare detaljer. Panasonic TZ6 slører detaljene mer til enn F200 EXR ved halv, EXR-oppløsning, men løpet blir ca uavgjort nettopp fordi Panasonic opererer med full oppløsning. Skulle vi oppskalert F200-bildet, ville resultatet bli omtrent like utvisket som hos Panasonic.

Støyreduksjonen er en ganske annen hos den rimeligere Canon-modellen, SX200IS. Utsnittene er mer slørete og dybdefølelse og definisjon synes tapt ved ISO 1600. WB500 påfører bildet Samsungs typiske, klattete prosesseringsartefakter, mens Olympus Mju-9000 klarer å bevare litt flere detaljer ved ISO 1600.

Når vi tester kameraer mot hovedkortet setter vi objektivene midt i zoomfeltet for å få et noenlunde likt sammenligningsgrunnlag. Erfaringsmessig yter også kameraene best der. Unntakene dukker opp. Da vi testet Canon Ixus 100IS fikk vi for eksempel best resultater i vidvinkel. Vi erfarer forøvrig at kompaktkameraer ofte leverer skarpere bilder ved største blender, og den sammenfaller normalt også med vidvinkel.

De følgende utsnitter bekrefter at objektivet som sitter i F70 EXR oppfører seg ganske normalt, og gir skarpest resultater ca midt i zoomområdet, både i hjørnet, og i senter av bildet.

Vi har varierende lyskvalitet i rådhusutsnittene, fra solskinn til overskyet og flatere lys, og ulike årstider. Sammenligningsgrunnlaget blir derfor ikke så nøytralt som i studio. Da vi var ute med Fujifilm F70 EXR hadde vi gråvær, så forholdet var ikke det beste.

Det vi i første omgang ser på her er igjen hjørneskarphet. Her har F70 EXR vist seg relativt bra så langt. Bildet er tatt med ca 48 mm brennvidde, altså en relativt lav brennvidde for 27-270-objektivet i dette kameraet. De første resultatene er ikke like imponerende som det vi så fra hovedkortet. Det kan selvsagt skyldes brennvidden, og som nevnt var ikke været helt på vår side denne dagen. Uansett leverer Panasonic TZ6 klart best resultat her.

I utsnittet hentet litt mer sentralt i bildet, er det fremdeles Panasonic som leder an, etterfulgt av Fujifilm F200 EXR og Samsung WB500. Her synes vi F70 EXR legger seg så vidt foran Canon SX200IS og Olympus Mju-9000.

I disse utsnittene plukket sentralt i bildet, er racet jevnere, med unntak av Olympus der detaljene er mest utvisket.

På neste side skal vi blant annet se på dynamisk omfang, et område som er spesielt relevant for dette kameraet.

Vi starter med å se på hvitbalanseprestasjonene til Fujifilm F70 EXR. Hvitbalanse testes for å måle kameraets evne til å gjengi farger i overensstemmelse med hvordan våre øyne opplever dem. Hvit refereres til som et nøytralt utgangspunkt for å vurdere nøyaktigheten i gjengivelsen - eller balansen - av fargespekteret. Det andre EXR-kameraet i denne testen, F200, demonstrerte god kontroll over manuell hvitbalanse, mens innstillingen for automatisk hvitbalanse oppførte seg mer upresist.

Manuell hvitbalanse testes under de nokså kjølige dagslyslampene i vårt studio. Hvitbalansen hos F70 EXR kan stilles mot hvitkort, og resultatet av testbildet klarer seg bra i Imatests analyse. Kameraet gjør det best i gruppen, slik grafen illustrerer.

I det neste diagrammet ser vi nærmere på fargegjengivelsen til F70 EXR. Firkantene representerer korrekt farge, plassert i sRGB-fargerommet, og sirklene angir slik kameraet gjengir samme farge. Linjene mellom de to viser uoverensstemmelsen. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre indikerer fargerommets grenser. Som vi ser overlapper flere av sirklene og firkantene hverandre. Fargegjengivelsen virker å være der den skal være, og det speiles i dette nøytrale resultatet fra Imatest.

I test av automatisk hvitbalanse - der det ofte teller mest til hverdags - utsetter vi fargekartet for en blanding av dagslyslamper, halogenpærer og ulikt tempererte lysrør. Kanskje ikke den mest normale lyssituasjonen, men skal det testes, så er det greit å se ytterpunktet. Her er ikke F70 EXR lenger helt i topp, men yter fortsatt habilt. F200 EXR er som nevnt ikke like presis.

I disse kurvene ser vi resultatet fra test av bildestøy ved ulike ISO-verdier. Den gule linjen representerer luminansstøy - eller ujevnheter i lysintensitet - mens de andre linjene representerer ujevnheter i kameraets fargefrekvenser RGB = Rødt, Grønt, Blått.

Uten råfiler tar Imatest utgangspunkt i allerede støyprosesserte bilder. Dette kan noen ganger resultere i et litt misvisende inntrykk, da mye støyreduksjon kan gi bedre uttelling i målingene. eksempelvis gjør Canon SX200 det best i målingene her, mens hovedkortutsnittene viser at resultatet mest sannsynlig skyldes utjevnende støyfjerning. Vi har valgt å kjøre bilder tatt i beste oppløsning, Program-innstilling for både F70 EXR og F200 EXR, fremfor EXR-modus. For å få et inntrykk av forholdet mellom fulloppløselige standardfiler og halverte EXR-filer henviser vi også her til hovedkortsammenligningen på forrige side.

Fujifilm F70 EXR Panasonic TZ6 Canon SX200 IS Olympus Mju 9000 Fujifilm F200 EXR Samsung WB500

I foto handler dynamisk omfang om kameraets evne til å fange nyanser av lys. Vi tester dynamisk omfang ved å måle hvor mange gråvalører kameraet klarer å gjengi på en 41-trinns graderingsplansje (1/3 EV per trinn), fra nesten sort til nesten hvitt. Under måling av dynamisk omfang påvirker bildestøy resultatet i mørke områder. For å få et mest mulig korrekt resultat måler vi med to ulike toleransegrenser for støy. På den følgende plansjen vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

Målingene er igjen gjort ut ifra bilder tatt i full oppløsning i Program.

Fujifilm F70 EXR Panasonic TZ6 Canon SX200 IS Olympus Mju 9000 Fujifilm F200 EXR Samsung WB500

Både i lav og høy kvalitet ligger F70 EXR helt gjennomsnittlig an, og litt under F200 EXR. Begge kameraer har som kjent egen EXR-innstilling for dynamisk omfang. Vi har ikke gjort målinger på alle ISO-verdier (kameraet gir deg ikke manuell kontroll over ISO-verdi når du bruker optimalisering av dynamisk omfang), men ved ISO 200, får vi fra F70 EXR verdier på 10,3 i på lav kvalitet og 6,3 på høy kvalitet. Det er ca ett stopp bedre enn ved standardeksponeringen gjengitt i grafen over. F200 EXR ligger ca ett stopp over det igjen.

For å se hvordan F70 EXR forbedrer det dynamiske omfanget i EXR-programmet, tar vi med noen utsnitt fra et av plantehusene i Oslos botaniske hage. EXR-programmet automatiserer ISO til å variere mellom 200 og 400. Sammenlignet med det nedskalerte standardeksponeringen med 10 megapiksler, ser vi en gradvis innhenting av detaljer etter hvert som vi beveger oss mot 800% dynamisk omfang - spesielt i de lyse områdene. Det er tydeligst i blomsten, men mye informasjon gjenvinnes også i de flytende bladene i forkant av bildet. Effekten synes minimal i de mørkere områdene.

Vi tar med et par utsnitt til. Igjen ser vi en nedskalert standardeksponering og en EXR-eksponering stilt til dynamisk omfang-prioritet. EXR-programmet presset ISO opp til 200, og de mørke partiene virker en tanke mer grumsete enn standardutsnittet. Effekten i de lysere partiene er derimot upåklagelig, med lysreklame som igjen får en himmel å skinne mot.

Vi avslutter ved Stortinget. Kromatisk feilbrytning skyldes en ujevn fargebrytning av lyset i linsen, der lilla ofte er vanskeligst å kontrollere. Dette oppstår gjerne ved vidvinkel, der lysets brytningsvinkel er på sitt mest ekstreme, og i skarpe overganger mellom lys og mørke. Bildet av Stortinget er tatt i vidvinkel og med masse kontrastområder som vi vil studere nærmere.

Fujifilm F70 EXR produserer ganske kraftige, horisontale, lilla fargebånd til høyre i bildet, og grønnskjær til venstre. Vi sammenligner utsnittene med eksempler tatt med Canon Ixus 200IS. Effekten er omtrent tilsvarende fra de to kameraene.

F70 EXR leveres i omsluttende grå-sort, solid metall med kromornamentikk, og virker solid konstruert. Bra batteri- og USB-luker. Blant de nettere superzoomerne.

God vidvinkel og skikkelig tele: 27-270 mm. Moderat lysstyrke.

230 bilder per oppladning er litt slapt sammenlignet med andre kompaktkameraer, der gjennomsnittet ligger opp mot 300 bilder.

Fujifilm er utstyrt med en skjerm på 6,8 cm, det vil si 2,7 tommer. Skjermen virker grei. Oppløsningen er på 230 000 punkter. Gjengivelsen kan virke overeksponert hvis skjermen er stilt til maks styrke, så vi anbefaler derfor å holde skjermen på middels styrke.

Kaster vi et blikk på modushjulet på F70 EXR, skjønner vi nemmelig raskt at dette er et avansert lite kamera, med både fullautomatikk, Program og manuell modus tilgjengelig. I tillegg får vi innstillingene tilhørende EXR-programmet. EXR-sensoren viderefører teknologi fra Fujifilms speilrefleks- og kompaktkamerasensor, kjent som Super CCD. I EXR-sensoren utnytter Fujifilm sin unike, diagonale pikselorganisering, til å slå sammen piksler for øket dynamisk omfang, eller til å oppnå bilder med høy ISO og samtidig lite støy. Teknologien fungerer, men bildeoppløsningen halveres.

Etter tvungen defokusering i vidvinkel responderer Fujifilm F70 EXR raskest i denne testen, og er klar til å ta et bilde på under en tredjedels sekund.

Gjennomsnittlig oppstartstid, relativt lite utløserforsinkelse, men litt treg på seriefotografering.

Fujifilm F70 EXR har et vell av funksjoner. Vi tilbys både manuelle og halv- og helautomatiske programmer - i tillegg til EXR-programmet. Alle mulighetene kan nok for noen virke kompliserende. Manualen er heller ikke av de mest informative. Noen tilsynelatende like, men likevel litt forskjellige funksjoner, finnes både i EXR, og i Program-modus, slik som muligheten til å forbedre dynamisk omfang. Mange vil nok finne det mest komfortabelt å holde seg i EXR-programmet, eventuelt i EXR Auto, der kameraet er programmert til å velge best løsning til en hver situasjon.

I standardinnstillinger ved full oppløsning, produserer Fujifilm F70 EXR gjennomsnittlig bildekvalitet. Som de fleste kameraer i denne relativt rimelige prisklassen, forringes kvaliteten ved høyere ISO. Bildene blir skarpest ca midt i zoomområdet, der også hjørnegjengivelsen er relativt god. I EXR-programmet blir resultatet et annet. Kan du klare deg med bare fem megapiksler, får du her bilder med et mer respektabelt støynivå, og et dynamisk omfang det er sjeldent å se fra kompaktkameraer. Med lavere oppløsning og litt mer iboende støy, ligger bildene fra F70 EXR generelt hakket under F200 EXR, både i standardeksponeringer, og i EXR-programmet. Hvitbalansen synes riktig nok mer presis hos nykommeren.

Med F70 EXR slenger Fujifilm seg på superzoombølgen, klassen vi definerer som kompaktkameraer med over 10x zoom. Dette virker å være stadig mer populære kameraer, og det er ikke rart, hvis vi tenker på fordelene med å ha både vidvinkel, og ca 300 mm tele, i ett og samme, lommestore kamera. Som superzoomkamera er F70 EXR ikke en spesielt bemerkelsesverdig debut, men det er til tider raskt responderende, og nett utformet. Alle nødvendige funksjoner følger med, og bildekvaliteten ligger midt på treet.

Men Fujifilm stopper ikke der. F70 EXR viderefører også Fujifilms helt egne EXR-teknologi, der sammenslåing av piksler skal gi mindre støy ved høy ISO, eller hvis ønskelig, bedre dynamisk omfang. Og teknologien fungerer. Testene våre avdekker ingen total forvandling, men, kan du klare deg med halvert oppløsning, er det en del å hente i EXR. Vi har gitt honnør til Fujifilm for å forsøke nye veier mot bedre bildekvalitet, men i likhet med F200 EXR, føler vi ikke at teknologien helt leverer det den lover - enda. Litt for mange, tilsynelatende overlappende funksjoner og et forvirrende knappe- og menysystem trekker dessuten ned på helhetsinntrykket. Men holder du tunga rett i munn kan disse kameraene gi deg bilder med kvalitet i det øvre sjiktet blant kompaktkameraene. Men som sagt, vi tror Fujifilm kan enda bedre.

Les også

Storebror ser deg!