Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Fujifilm F200 EXR

Overblikk

På denne siden finner du en oppsummering av testen. Dersom du ønsker å lese mer kan du enten lese hele testen eller hoppe til de forskjellige delene ved å klikke på overskriftene. Du kan også se galleribilder vi har tatt med kameraet ved å klikke her.

Fysisk

Diskret innpakning, men mye spennende under panseret.

Kamerahuset er ikke det minste på markedet, men virker solid og gir plass til fingre, objektiv, skjerm og alt du trenger. Vi kan likevel ikke kalle det stort. Det glir lett ned i en lomme.

Batterikapasiteten er ganske gjennomsnittlig med 230 bilder på en lading, og heller ikke objektivet gir byr på noen store overraskelser, med vidvinkel tilsvarende 28-140mm med lysstyrke på f/3.3-5.1.

Kameraet har ingen søker, men en LCD-skjerm på 7,6cm med en oppløsning på 230 000 punkter. Heller ikke her er det de store overraskelsene, og skjermen gjør det den skal gjøre. Du har god informasjon tilgjengelig på skjermen til enhver tid.

I bruk
Kameraet har alle automatiske funksjoner i tillegg til en rekke manuelle. Du kan selv styre det meste, dersom du ønsker det. Kameraet støtter ISO-verdier helt opp til 12800, men vi vil ikke anbefale at du går så høyt. Det som gjør kameraet spesielt, er EXR-funksjonen, som gir kameraet muliget til å slå sammen to og to piksler for å lage et bilde med mindre støy eller større dynamisk omfang. Både videofunksjonen og makrofunksjonen er litt kjedelige, og gjør ikke noe annet enn det alle kameraer har kunnet i mange år allerede.

Autofokusen er ikke spesielt rask på vidvinkel, men tar seg opp på tele, og er da omtrent på nivå med gjennomsnittet. Men den er presis, og fungerer i ganske dårlig lys.

Baksiden av kameraet gir ingen overraskelser.

Kameraet bruker lang tid på å starte opp, men når det først er i gang, går ting raskt og greit.

Hvis du ikke vil bli brydd med alle funksjonene i dette kameraet, kan det meste kjøres på automatikk (men da er kanskje heller ikke dette kameraet for deg). De manuelle EXR-funksjonene er relativt komplisert implementert. Her kunne Fujifilm gjort en bedre jobb – men mulighetene er mange.

Bildekvalitet
Bildekvaliteten er relativt gjennomsnittlig. Egenskapene på høye ISO-verdier er noe bedre enn for de fleste andre, mens vi kunne ønsket oss noe mer på detaljgjengivelsen. Manuell hvitbalanse er god, automatisk ligger litt etter det vi skulle ønske oss. Både fortegning og kromatisk feilbrytning er under kontroll.

Det som gjør kameraet spennende er EXR-funksjonene. Her kan du velge mellom et vanlig bilde med 12 megapiksler, eller et bilde med 6 megapiksler med enten lavere støynivå eller større dynamisk omfang. Funksjonen for lavere støynivå gir ikke mye ekstra, mens funksjonen for større dynamisk omfang kan gi dramatisk bedre resultater under riktige forhold.

Oppsummering

Konklusjon

Alt i alt er ikke dette noe dårlig kamera. Det har alt det skal ha, pluss en del som ingen andre har. Vi vil gjerne berømme Fujifilm for å prøve noe helt nytt, og det de forsøker seg på er svært nyttig. Ikke bare gi det den avanserte fotografen nye muligheter, men automatikken er god nok til at alle kan få glede av den. Dessverre er det ikke godt nok implementert, så det faller litt igjennom, og fordelene du får av det er kanskje ikke verdt prisen denne gangen. Vi oppfordrer Fujifilm til å prøve dette igjen.

Klikk her for å lese hele testen.


Bildegalleri

Vi beklager at det er tynt med galleribilder denne gangen. Vi fikk først et eksemplar som tok for dårlige bilder, og oppdaget ikke det før galleribildene var tatt. Vi har ikke hatt tid til å ta nye. Derfor blir det mye rådhus, storting og festning denne gangen.

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Fysisk

Fujifilm F200 EXR kom som en gavepakke til entusiaster da det ble lansert. Vi har lovpriset F31fd for å ha fantastiske egenskaper i dårlig lys, og oppløsningen på 6 megapiksler var ikke noe problem. Da Fujifilm gikk bort fra dette konseptet, og lanserte kameraer med 12 megapiksler og dårligere støyegenskaper (faktisk også dårligere bildekvalitet totalt på de høyere ISO-verdiene), var vi tilsvarende skuffet.

F200 EXR tar mål av seg til å gi deg det beste fra begge verdener – både gode egenskaper i dårlig lys, høyt dynamisk omfang og høy oppløsning. Men siden dette er en kombinasjon som er umulig på et slikt kamera i dag, kan du ikke få alt på en gang. Men du har valget, og kan prioritere det som er viktigst til hvert motiv.

Ikke det minste kamera på markedet, men heller ikke det største.

Kameraet er nesten identisk med F100Fd. Det har samme design på forsiden. På baksiden har det fått et programhjul, og knappene har blitt endret noe på, men ikke mer enn at du lett kjenner deg igjen. Programhjulet er plassert der det er naturlig å legge tommelen, men det skaper ikke problemer da motstanden i hjulet er stort nok til at du ikke endrer det ved en feil. Tvert imot er det plassert slik at det er veldig raskt og enkelt å stille på det når du ønsker det, da du bokstavelig talt, ikke må løfte en finger.

Størrelsen på kameraet er akkurat som før, 98 x 59 x 23mm, men vekten har økt litt, til 200g inkludert batteri, minnekort og håndleddsrem.

Utførelsen er i solid metall og kjennes godt skrudd sammen. Batteriluka er i plast, men med metallhengsler og eget batterifeste. Du finner plass til SD/SDHC minnekort under den samme luka.

Knappene føles litt løsere og gir ikke helt samme kvalitetsfølelse som selve huset, men ikke så ille at det bør være noe problem for noen.

Designen er ikke spennende, men den er funksjonell, så må du avgjøre hva som er viktig for deg.

Batterilevetiden er akkurat som på forgjengeren, 230 bilder i henhold til CIPA-standarden. Det er lavere enn gjennomsnittet, men ikke dramatisk. Vi hadde naturligvis gjerne sett den høyere.

Batteriet er et NP-50, som gir ca 940mAh på 3,6V. Det følger med separat lader.

Objektivet ligger inni kameraet når det er avslått, og kommer ut når kameraet slås på. Det er beskyttet av de vanlige lamellene når kameraet er av.

Med 5x optisk zoom, tilsvarende 28-140mm, gir kameraet et bra zoom-område som bør dekke de fleste behov. Lysstyrken er f/3.3-5.1 og vi hadde gjerne sett at den var bedre. Årsaken er antakelig at bildebrikken er ganske stor til å være på et kompaktkamera, og det gjør også optikken større. I et forsøk på å holde størrelse og vekt nede, har Fujifilm latt det gå på bekostning av lysstyrken til objektivet. På tele er det en helt normal blender, men på vidvinkel er den en del dårligere enn det vi er vant til å se. Det er tilsynelatende samme objektivet som i F100fd. Det har i hvert fall de samme spesifikasjonene.

Objektivet er relativt stort for å støtte den relativt store bildebrikken.

Vi har lyst til å ta en diskusjon om lysstyrke på objekiv, sammenliknet med støynivå. Uten å forskuttere for mye, kan vi si at F200 har bedre støynivå enn de aller flese konkurrentene, og det har Fujifilms modeller alltid hatt. Sammenlikner vi med Panasonic, som tradisjonelt har hatt større problemer med støy, er det helt klart en forskjell. Men siden for eksempel Panasonic LX3 har et objektiv med blender f/2.0 på de korteste brennviddene, så snakker vi her om en forskjell på 1-1,5 blendertrinn i forskjell. Det vil si at LX3 slipper inn dobbelt så mye lys, og kan klare seg på en ISO-verdi lavere. Og da er det ikke sikkert at forskjellen blir så stor. Det er selvfølgelig kostbart med et så lyssterkt objektiv. Samtidig risikerer Fujifilm å kaste bort mye av fordelen med gode støyegenskaper ved å koble det med et objektiv med moderat lysstyrke. Igjen er det naturligvis et problem når man har såpass stor bildebrikke som Fujifilm. Da er det vanskeligere å lage lyssterke objektiver, og de vil ta større plass. Vi forstøår godt den avgjørelsen Fujifilm har tatt her, men ha det i bakhodet når dere leser om støy-egenskaper på side 4. Det skal også sies at lysstyrken på objektivet til Panasonic LX3 er spesielt stor. Det normale er f/2.8 på vidvinkel, og da blir naturligvis forskjellene mindre.

Kameraet har ingen optisk eller elektronisk søker. I likhet med de aller fleste kompaktkameraer i dag, er skjermen den eneste søkeren du har tilgjengelig, og i de aller fleste tilfeller holder det.

Romslig skjerm fyller det meste av baksiden.

Skjermen er på 7,6cm (3 tommer) og har en oppløsning på 230 000 punkter. Dette er med andre ord helt standard. Skjermen yter også ganske normalt. Skarpheten er som forventet, og egenskapene i dårlig lys er greie nok, uten overraskelser den ene eller andre veien. Holder du kameraet høyt over hodet, blir skjermbildet veldig mørkt. Holder du kameraet lavt, er resultatet mye bedre, så hvis du trenger å ta bilder over folkemengder, kan det lønne seg å holde kameraet opp ned, eller Fujifilm kunne gjort en bedre jobb da de lagde skjermen. Fra sidene er innsynsvinkelen god. Hvis nøyaktig utsnitt er viktig, vil du irritere deg over at skjermen ikke viser 100% av søkerbildet. Hvorfor Fujifilm har valgt å gjøre det sånn skjønner vi ikke, for omtrent alle andre klarer å vise hele søkerbildet på skjermen. For oss som tester er det forferdelig irriterende. I daglig bruk er det sjelden det er avgjørende.

Informasjonen på skjermen er god, og inkluderer lukkertid, blenderåpning, iso-verdi og verdien på en rekke andre innstillinger. Du kan velge å skru av all denne informasjonen, og du kan også få opp rutenett på skjermen, hvis du ønsker det.

I bruk

Dette kameraet er helt klart rettet mot entusiasten. Her er det mange muligheter for manuell kontroll av de aller fleste fotografiske parametre. Menyene gir deg omtrent alt det du trenger av innstillingsmuligheter. Kameraet er likevel helt enkelt i bruk, dersom du ikke ønsker å bruke alle de avanserte mulighetene. Det er med andre ord ikke noe i veien for å ha det som familiekamera, selv om ikke alle i huset er like avanserte brukere.

Programhjul med mange muligheter.

Programhjulet gir deg mulighet for full automatikk, programmodus der du kan stille mye selv, men kameraet håndterer eksponeringen. Du har også mulighet for blenderprioritet i programmodusen. Nå skal det sies at det er bare to blenderverdier på kameraet, så mulighetene er litt begrensete. Det er ingen ekte blender i kameraet, så du har ingen kontroll over dybdeskarpheten. Til gjengjeld slipper du problemer med diffraksjon på liten blender, noe som ville gitt mindre skarpe bilder.

Videre har du full manuell innstilling, der du også stiller lukker og blender manuelt. Kameraet foreslår en eksponeringsverdi som den mener er korrekt, så kan du justere ut fra det. Kameraet har også en del motivprogrammer du kan velge ved spesielle behov. Det er også egen funksjon for å ta bilder i svakt, naturlig lys. Her er det to alternativer. Det ene er uten bruk av blits, der kameraet skrur opp ISO-verdien i stedet. Det andre alternativet tar to bilder rett etter hverandre, ett med blits og ett uten, slik at du selv kan vurdere hva som ble best.

Fujifilms kameraer har normalt bedre støyegenskaper enn konkurrentenes modeller, og det gjør at de kan tillate høyere ISO-verdier. Du kan gå til ISO 3200 med full oppløsning. I tillegg kan du få ISO 6400 med 6 megapiksler og ISO 12800 med tre megapiksler. Mer om dette under kapittelet om bildekvalitet.

EXR

Men det viktigste er EXR-funksjonen, som er en måte å utnytte Fujifilms spesielle CCD-brikke til det maksimale.

Du kan velge mellom tre ulike EXR-modi. Prioritet for oppløsning, som i praksis fungerer som programfunksjonen nevnt over, men der ISO-verdien ikke kan stilles høyere enn 800.

EXR gir deg en rekke spennende muligheter.

Trenger du høyere ISO-verdier enn det, kan kameraet slå sammen to og to piksler for å redusere støynivået. Bildebrikken er konstruert på en annen måte en tradisjonelle brikker, og du har ikke vanlig Bayer-filter. Plasseringen av de ulike fargene gjør at du alltid har to piksler ved siden av hverandre med samme farge. Slår man sammen disse, kan man lettere fjerne støy ved å se på en gjennomsnittsverdi for begge pikslene. Dette gjør at bildet blir på 6 megapiksler, og du kan skru ISO-verdien opp til 1600.

Et problem med mange kompaktkameraer er at det er lett å få utbrente høylys (hvite områder blir helt uten detaljer – for eksempel skyer). Med EXR kan du velge høyere dynamisk omfang, ved at kameraet også her slår sammen informasjon fra to piksler. Men denne gangen undereksponerer kameraet den ene pikselen, og dermed beholder den informasjonen i de lyse områdene.

Dette gir entusiasten muligheter til å velge hva han eller hun vil prioritere. Implementeringen av funksjonen er litt komplisert, så du skal holde tunga rett i munnen når bruker det.

Andre funksjoner

Helt grei makrofunksjon.

Ellers har kameraet det du forventer. Det har bildestabilisator, ansiktsgjenkjenning og videoopptak i 640x480 med 30 bilder pr. sekund og uten mulighet for å zoome mens du filmer.

Makrofunksjonen lar deg ta bilder ned til 4cm fra motivet. Det gir deg et utsnitt på ca 60x45mm, som er ganske gjennomsnittlig, men tilstrekkelig med mindre du har spesielle behov.

En litt spesiell funksjon som Fujifilm tilbyr er muligheten til å gi bildene litt samme ”look” som analoge filmer. Du kan velge mellom Provia, Velvia og Astia samt svart/hvit og sepia. Hvis du ikke kjenner disse filmene, gir kameraet deg også informasjon om hvilke egenskaper de ulike valgene har.

Kameraet har ikke RAW. Grunnene til det er sikkert flere, men en av dem er at EXR-funksjonen ikke fungerer med RAW-filer. Hadde kameraet hatt RAW, hadde du altså ikke kunnet bruke EXR når RAW var valgt som filformat.

Det som for et år siden var en god autofokushastighet, er i dag godt under gjennomsnittet. På vidvinkel ligger F200 litt etter kameraer det er naturlig å sammenlikne med, men antakelig ikke så mye at du vil irritere deg over det.

Zoomer du inn til full tele, går det ikke særlig mye langsommere, og F200 gjør det dermed relativt sett bedre, og er nå på nivå med de andre.

Autofokusen virket presis, og bommet ikke mer enn alle andre kameraer gjør. I dårlig lys har kameraet hjelpelampe som når et par meter, ellers klarer kameraet å fokusere i lyssnivåer ned til 0,8 EV på vidvinkel og 1,5 EV på tele, som er omtrent som gjennomsnittet.

Oppstartstiden til et kamera har betydning hvis det for eksempel dukker opp et flyktig motiv. Selv tar jeg mye bilder av ungene mine på under to år, og de er aldri i samme positur lenge av gangen. Fujifilm F200 EXR bruker 3,35 sekunder fra du trykker ned av/på-knappen til det første bildet er tatt. Dette er så lenge at ungene mine antakelig er i et annet fylke innen kameraet er klart (vi bor ganske nær fylkesgrensa). Raske kameraer gjør dette på under halve tiden, og et speilreflekskamera på et kvart sekund. Her har Fujifilm litt jobb å gjøre, selv om det vanligvis ikke er den viktigste egenskapen ved et kamera.

Når kameraet allerede har fokusert, er ikke tiden det tar fra du trykker ned utløseren til bildet blir tatt målbar med vårt utstyr. Det betyr at den i praksis er ikke-eksisterende. Det er det som er vanlig på digitalkameraer i dag. Slår du på blitsen, får alle kameraer en forsinkelse. På F200 er denne på 0,14 sekunder som er svært bra, og langt foran kameraene vi sammenlikner med.

Hvis vi tar for oss øvelsen ”antall enkeltskudd på 10 sekunder”, klarer kameraet 5 bilder som er der de fleste kameraene ligger. Med seriebildefunksjonen rekker vi akkurat 6 bilder før tida er ute.

Skrur vi på blitsen, blir vi litt overrasket, når vi ser at det fortsatt klarer 5 bilder. Omtrent alle andre kameraer klarer færre bilder med blits.

Når du skal overføre bildene dine til en PC, kan du bruke en kortleser, eller du kan koble kameraet direkte med en USB-kabel. Velger du det siste, klarer kameraet å flytte bildene med en hastighet på 4,79 MB/s. Det vil si at et 4GB minnekort tar litt under ett kvarter å tømme. Dette er omtrent på nivå med de fleste andre, eller litt under. Ønsker du høyere hastighet, kan du bruke en kortleser. Da vil du normalt få høyere hastighet.

I vanlig bruk, er kameraet lett å ta bilder med. Det har flere elementer vi liker, slik som at zooming gjøres ved hjelp av en ring rundt utløserknappen.

Kameraet har en egen knapp for å se på bilder, og trykker du utløseren halvveis ned, er du tilbake i opptaksmodus. Det gjør at du ikke går glipp av et motiv, selv om du ser på bilder når noe plutselig dukker opp.

Enkle og oversiktelige knapper.

Hvis du tar bilder med standardinnstillingene, er kameraet svært enkelt i bruk, slik alle kameraer er i dag. Dersom du skal bruke noen av de mulighetene som skiller dette kameraet fra mengden, er det derimot viktig å holde tunga rett i munnen.

Her finnes det et program P, som vi ikke har klart å skille fra EXR Resolution Priority på annen måte enn at førstnevnte gir deg mulighet for høyere ISO-verdier.

Du kan kjøre EXR på auto, slik at kameraet selv velger om det skal prioritere oppløsning, lite støy eller stort dynamisk omfang. Men det betyr igjen at du ikke har tilgang på alle ISO-verdier, og at du aldri vet om bildet blir tatt i 6 eller 12 megapiksler.

Kameraet har en funksjon for å øke dynamisk omfang, og den er tilgjengelig ikke bare i spesialfunksjonen for dynamisk omfang, men du har en ekstra, høyere innstilling når du bruker DR-funksjonen. Det er med andre ord ikke helt intuitivt hvordan dette fungerer. For å forvirre ekstra, fungerer DR-funksjonen bedre på ISO 400 eller høyere.

For å velge manuelt hvilken EXR-metode som skal brukes må du inn i hovedmenyen, mens for alle andre funksjoner du bruker ofte, har du en egen F-meny. Det gjør det hele ganske forvirrende.

Etter å ha prøvd kameraet en del i de ulike funksjonene fant vi ut at EXR-auto fungerte bra i de aller fleste tilfeller. Da fikk vi det vanligvis slik vi ville ha det. Hvis du nøyer deg med det, blir kameraet igjen ganske lett å bruke.

Detaljgjengivelse

Detaljgjengivelse og skarphet

Se bilder i full størrelse i galleriet.

Fujifilm tar mål av seg til å lage kompaktkameraer med høyere bildekvalitet enn konkurrentene. Særlig ser vi det vanligvis på støynivå og dynamisk omfang. Men også Fujifilm vil selge til massene, og da må de dessverre også pøse på med megapiksler, slik alle andre gjør. Men med EXR-systemet kan dette vise seg å være en fordel heller enn en ulempe. La oss ta en kikk på hvordan dette kameraet klarer seg.

Detaljgjenvelse

Her ser vi først på bildet av hovedkortet, sammenliknet med en del andre kameraer.

Til vår overraskelse, ser vi at F100 gjør det noe bedre, og at F200 EXR faktisk gjør det dårligere enn alle sammenlikningskameraene. Forskjellene er ikke enorme, men de er der.

På bildene over, sammenlikner vi bildet tatt på full oppløsning, med bildet tatt med EXR SN (6 megapiksler, men lavere støy). Det er en forskjell i detaljgjengivelse, men ikke på langt nær så mye som forskjellen i oppløsning skulle tilsi.

Nedenfor tar vi en kikk på hjørneskarpheten. utsnittet er hentet fra nedre venstre hjørne i testmotivet vårt.

F200 plasserer seg helt i toppsjiktet for hjørneskarphet, sammen med Samsung WB500. I tillegg til god skarphet, er også kontrasten bevart.

Hvis vi tar med kameaet ut, for å fotografere noe litt mer realistisk enn et hovedkort, så kan vi se på hjørnet på rådhuset i Oslo. Her er ikke bildene tatt på samme tid, så sammenlikningen blir ikke 100%, men det gir en indikajson.

F200 gjør det ikke spesielt godt her, og ligger et hakk etter mange av konkurrentene, med unntak av Olympus Mju 9000. Vi hadde absolutt ønsket oss et bedre resultat her.

Skarphet

Skarphet kan man i realiteten dele opp i to ulike karakteristika som er nært beslektet: Detaljgjengivelse og kantgjengivelse. For å måle førstnevnte bruker vi MTF50(corr), der tallet angir antall linjer per bildehøyde, angitt som LW/PH, for at det skal være sammenlignbart på tvers av bildestørrelser. Metoden gir en liten fordel til kameraer med 4:3-format over de med 3:2-format: Hvis alle andre faktorer er like vil en 4:3 sensor på 8 megapiksler få samme resultat som en 3:2-sensor med 9 megapiksler.

MTF-tallet angir dermed også hvor stort det er mulig å skrive ut et bilde med en viss kvalitet på detaljene. I utskriften er 80 linjer per tomme definert som bra men litt soft ved nøye undersøkelse, 110 linjer per tomme er svært bra, og 150 er sylskarpt på grensen av de fleste fotoskriveres evne til å gjengi detaljer. For våre tester har vi valgt å holde oss til 120 linjer per tomme, en kvalitet som er bedre enn de fleste evner å skille fra noe bedre, og heller snakke om største mulige utskrift i den kvaliteten.

Kvalitetsskalaen for kompaktkameraer blir altså slik:

Kvalitetsskala for MTF50 (corr) ved 100 linjer per tomme.

Her ser vi MTF-50-verdi for F200, sammenliknet med andre kameraer. Her kommer F200 ut helt øverst, noe som tyder på at kameraet gir gode detaljer.

På grafen nedenfor ser vi på dette litt mer detaljert, i form av en kurve som representerer kameraets evne til å gjengi detaljer og kanter. Vi ser en reell kurve som heltrukken svart strek, og ideell kurve som stiplet strek. Denne kurven er målt fra en TIF-fil som er konvertert fra en RAW-fil, med et minimum av etterbehandling.

For de spesielt interesserte er det mer å lese om dette her.

Hvis vi gjør en manuell inspeksjon av testplansjen vår, kan vi også få et inntrykk av hvor godt kameraet gjør det.

På bildene over, ser vi igjen at F200 gjør det sterkt. Alle kameraene over har 12 megapiksler, unntatt Samsung WB500 som har 10. Vi kan separere linjene i hvert fall til 25 (2500 LW/PH), mens ingen av de andre kommer forbi 24. Det er igjen ikke de helt store forskjellene, men litt er det.

Støy

Fujifilm har alltid vært de beste når det kommer til støyhåndteringen. Den øverste rekken viser utsnitt av bilder tatt i vanlig program-modus. På raden under, er bildene tatt med funksjonen for redusert bildestøy.

Hvis vi sammenlikner bildene, ser vi først at det er omtrent like mye detaljer i bildene tatt med F200 i vanlig modus og de som er tatt i modus for redusert støy. Det betyr i praksis at det er lite å hente på å bruke modusen for lite støy. Det du henter på mindre støy, mister du i detaljer på grunn av lavere oppløsning.

Sammenliknet med de andre kameraene her, er F200 bedre på ISO 400 og 800. På ISO 1600 er forskjellene små, og vi må vel si at vi er imponert over generelt hvor mye som er igjen på bildene. Du kan fint bruke bildene i mindre format.

Vi synes forskjellen på Fujifilm og de andre kameraene denne gangen var mindre enn vi hadde ventet, og særlig siden Fujifilm har en egen funkjson for lite støy.

Der de fleste kameraer stopper på ISO 1600, Har Fujifilm like godt tatt steget helt opp til ISO 12800. Det er det høyeste vi noen sinne har sett på et kompaktkamera. Riktignok er ISO 6400 bare 6 megapiksler, og 12800 bare 3 megapiksler, men allikevel. La oss se hvordan det blir seende ut.

Funksjonen for redusert støy støtter ikke høyere ISO-verdier enn 1600. Det er antakelig fordi funksjonen er beregnet på de gangen du trenger høyest mulig bildekvalitet, og da bruker du ikke de høyere ISO-verdiene uansett. Bildene over er derfor tatt i vanlig programmodus.

Vi ser at det er lite detaljer igjen når vi ser på bildet i 100% forstørrelse. Det hadde vi vel heller ikke ventet. Spørsmålet blir så om det i det hele tatt er noe vits i å bruke disse ISO-verdiene.

Nedenfor ser du hele bildet av hovedkortet, tatt på ISO 6400, og forminsket til 540 piksler i bredden. Det er fortsatt mye støy og lite detaljer der. Men i den størrelsen kan det til nød brukes. ISO 12800 er vesentlig dårligere enn dette, og vi vil hevde at den er totalt ubrukelig.

For ordens skyld kan vi jo nevne at vi her har kjørt på med fargemetning, mer kontrast og lys og oppskarping for å få det til å se noen lunde akseptabelt ut.

Omtalen av bildekvalitet fortsetter på neste side.

Farger og dynamikk

Hvitbalanse

Så godt som alle kameraer vi tester har feil på hvitbalansen i større eller mindre grad. Dette tester vi ved å ta bilde av vår testplansje med fargetemperaturen innstilt på det samme som vi vet dagslyslampene våre holder og deretter måle differansen. Autohvitbalansen tester vi ved å gjøre det så vanskelig som mulig for kameraet å måle riktig hvitbalanse, ved at vi belyser testplansjen med dagslyslamper, halogenlamper og lysrør. Resultatet er et salig virrvarr av lys som så godt som ingen kameraer klarer å vise korrekt, men som gir et godt grunnlag for å teste automatikken. Vi må derfor gjøre oppmerksom på at det i det virkelige liv er svært sjelden, om noensinne, at et kamera noensinne vil møte på så vanskelige lysforhold som vi gir det på testrommet.

Måler vi hvitbalansen manuelt, blir resultatet meget bra, og bedre enn fra de fleste andre kameraer. Men det er ikke så ofte man gidder å gjøre det. Automatisk hvitbalanse er mye vanligere å bruke. På det området er kameraet dessverre ikke så bra. Himler hadde en tendens til å bli litt vel gulgrønne, og på målingene våre i studio, skåret kameraet langt dårligere enn vi hadde forventet.

Fargegjengivelse

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til F200 EXR. Firkantene representerer her korrekt farge, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

Vi ser her det samme som vi nevnte over, at fargene blir litt feil. De trekkes mot det gule. Grønnfargene er svært bra, men jo lenger unna gult og grønt du kommer, jo mer feil blir de.

Dynamisk omfang

Dynamisk omfang vil si hvor mange forskjellige lysintensitetsnivåer, som kameraet er i stand til å fange opp og gjengi, fra det mørkeste som ikke er helt svart og det lyseste som ikke er helt hvitt. Dette måles ved hjelp av en meget nøyaktig plansje med 41 trinn på 1/3 EV hver, som er bakbelyst med et lys på 8000 Kelvin og blir avfotografert og analysert.

Dynamisk omfang er en svært viktig faktor i et kameras bildekvalitet, fordi den bestemmer hvor naturlig overgangen mellom mørkt og lyst vil bli på bildet. Til sammenligning med resultatene nedenfor har det menneskelige øyet et dynamisk omfang på ca 5-6,5 EV hvis "blenderen", dvs iris, forblir uendret. Når vi måler dynamisk omfang vil bildestøy påvirke resultatet i de mørke områdene, og for å unngå dette måler vi med to ulike toleransegrenser for støy, slik at vi får et mest mulig korrekt resultat. På plansjene nedenfor vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

Dette er målinger gjort med standardinnstillinger på kamreaet.

Vi ser at Fujifilm F200 EXR ikke utmerker seg på noen måte. Det ligger omtrent midt i klyngen, og heller i den lavere delen enn den høye.

Men kameraet har egen innstilling for dynamisk omfang. Den fungerer best på høyere ISO-verdier, fra ISO 400 og oppover, for den gjør det mulig å operere med ulik ISO-verdi på annenhver piksel, og på den måten lettere få fanget et stort dynamisk område.

Vi har ikke gjort målinger på alle ISO-verdier (kameraet gir deg ikke manuell kontroll over ISO-verdi når du bruker optimalisering av dynamisk omfang), men på ISO 400, får vi verdier på 12,5 på lav kvalitet og 6,96 på høy kvaltiet. Dette er bedre enn mange profesjonelle speilreflekskamerer, og særlig på lav kvaltiet er det med stor margin det aller beste resulatet vi noen sinne har målt på et kompaktkamera.

Kromatisk feilbrytning

Feilbrytning er spesielt synlig i overgangen mellom mørke og lyse områder og gir misfargede piksler. Vi har som vanlig fotografert stortinget, og tatt med lyktestolpen på høyre side. Fenomenet er tydeligst på vidvinkel, ved store kontraster og ytterst i bildekanten. Vi bruker derfor denne lyktestolpen som eksempel, fordi den tilfredsstiller alle disse kritieriene, og bør derfor framprovosere mye kromatisk feilbrytning. Du vil med andre ord ikke se dette like tydelig til vanlig.

Nedenfor ser du resultatet fra fire kameraer, og F200 har nok mer kromatisk feilbrytning enn de andre tre. Resultatene er ikke helt sammenliknbare, siden bildene ikke er tatt på samme tid. Men vi er vandt til at kameraene fra Fujifilm har litt mer kromatisk feilbrytning enn gjennomsnittet.

Du vil ikke være voldsomt plaget av dette, men vi ville helst sett at Fujifilm gjorde noe med dette. De fleste andre produsenter har forbedret seg mer på dette området enn Fujifilm har gjort.

Nedenfor ser du tall for kromatisk feilbrytning, sammenliknet med noen andre kameraer. Vi ser den samme tendensen.

Fortegning

All optikk forvrenger linjer litt, særlig i kantene av bildet, og særlig på vidvinkel. Nedenfor ser du et diagram som sammenlikner dette mellom flere kameraer. Mange kameraer i dag har innebygd funksjon for å kunne rette opp dette. Det mangler i F200 EXR.

Vi ser her at F200 ligger omtrent på gjennomsninttet, og gjør det bedre enn flere andre kameraer. Dette vil ikke bli noe problem.

Oppsummering av bildekvalitet

Fujifilm har tidligere levert suveren detaljgjengivelse og lite støy. Denne gangen lovet de også høyt dynamisk omfang. De to første klarte de ikke å levere som forventet, og på det siste punktet leverer de til gangs på høye ISO-verider, hvis du bruker de kraftigste innstillingene. Bruker du normale innstillinger er det ikke så mye å hente der heller.

Fargegjengivelsen er ikke helt der vi hadde ønsket den heller.

Men stiller vi for høye krav? Hadde vi bare rett og slett ventet mer? Kameraet gir ikke dårlige deltajer, det har nok bedre støynivå enn de aller fleste andre, og trenger du stort dynamisk omfang, selv i dårlig lys, går F200 EXR i ring rundt alle andre. Dette er ikke dårlig i det hele tatt. Vi hadde bare trodd at denne teknologien kunne gjort enda mer.

Konklusjon

Oppsummering og Konklusjon

Solid bygdkamerahus som rommer stort objektiv og skjerm. Lommekamera av ikke den aller minste typen.

Oppladbart batteri og lader følger med, batterikapasiteten er OK for et kompaktkamera. men vi hadde gjerne sette bedre.

Godt zoomområde, men noe lav lysstyrke, særlig på vidvinkel. Opbjektivet trekkes helt inn i kameraet når det er avslått.

3 tommers LCD-skjerm med helt greie egenskaper i vanskelig lys. Mye informasjon på skjermen. Mangler optisk/elektronisk søker

Alt av automatikk, og mange manuelle funksjoner EXR gjør dette kameraet spennende. Fokus på funksjoner for den avanserte amatøren. Kunne godt hatt HD-video.

Litt treg autofokus på vidvinkel. Bedre på tele.

Treg oppstart, ellers grei hastighet hele veien. Vi anbefaler kortleser for overføring av bildene.

Generelt bra brukervennlighet, med unntak av EXR-funksjonene som er forvirrende.

Jevnt bra for et kompaktkamera, mangler litt på detaljgjengivelse. Tar igjen litt på støy, og i visse situasjoner er det helt suverent på dynamisk omfang.

Konklusjon

Det var med store forventninger vi kastet oss over dette kameraet. EXR-teknologien er helt genial på papiret, og skal gi oss det beste fra to verdner. Dessverre skuffet det litt ved at funksjonen for lite støy ikke ga ønsket effekt, og funksjoen for høyt dynamisk omfang ble mest effektivt i svakt lys. Der Fujifilm har briljert tidligere, med utmerket detaljgjengivelse og svært lavt støynivå, synes vi heller ikke at de imponerte.

Likevel er ikke dette noe dårlig kamera. Bortsett fra alt for lang oppstartstid og litt dårlig autohvitbalanse, er det lite som er vesentlig dårligere enn mengden. Det er ingenting som egentlig ødelegger skikkelig for dette kameraet.

Problemet er at kameraet er så gjennomsnitlig på nesten alle områder, at du kan lure på hvorfor du skal betale så mye for det.

Vi tror, når alt kommer til alt, at det finnes bedre kjøp der ute, med mindre du er virkelig sugen på stort dynamisk omfang på høye ISO-verdier.

Dersom Fujifilm finner en måte å forbedre noen av EXR-funksjonene på, så kan dette bli en vinner. Vi vil berømme Fujifilm for å prøve, men kan ikke gi kameraet en "Akam Anbefaler" riktig ennå. Til det er prisen for høy.

annonse