Canon Ixus 100IS

Øyvind Renberg

Publisert 1. juli 2009

Canon Ixus 100IS erstatter Ixus 85IS. I løpet av det året som ligger mellom de to kameraene har det meste av forandring skjedd på overflaten. Optikken er forsåvidt endret noe, med litt bedre vidvinkel, men kortere tele. I tele er lysstyrken også litt redusert. Canon har spandert et par ekstra megapiksler, og introdusert videoopptak i HD-oppløsning. Sistnevnte er nok den viktigste tekniske utbedringen. Likevel er det i det kosmetiske den store forandringen ligger. Dette er et totalrenovert Ixus, med kompakt og mer enhetlig design. Ixus 100IS skal dessuten være Canons slankeste lommekamera noen sinne. Med drøye 18 mm midje nærmer Canon seg Casios løvtynne Card-serie som markedsføres på å være minst. Canon har på sin side klart å beholde søker og gitt kamerahuset en bedre ergonomisk utforming. Derfor bør Ixus 100IS appellere til den som både ønsker et stilig og ultrakompakt kamerahus, men også tilfredsstillende fotoopplevelse.

Les hele testen her.

Harmonisk, solid og kompakt hus som blir med overalt. Det ligger dessuten godt i hånden. Skjermen er helt ok til å være Canon, men med søkeren viser Canon at dette fremdeles er et kamera tiltenkt fotografer og ikke bare moteløver. Optikk med 3x zoom fra 33-100 mm er ikke spesielt brukervennlig. Batteriet er litt for slapt.

Enkel meny, nok av ferdiginnstillinger for de lateste og et noe begrenset Program-modus med manuell hvitballanse og definerbare fargerom for de som vil bestemme litt mer selv. Optisk bildestabilisator trekker opp, mens HD-video virker litt som en reklamegimmick: Til tross for 1280x720-punkters oppløsning er videokvaliteten bare helt ok.

Etter det seriøse førsteinntrykket er det litt synd at bildekvaliteten ikke ligger mer enn middels bra an. Rett ut fra kameraet er gjengivelsen noe slørete. Kameraet presterer bedre ved vidvinkel og lav blender.

Da Canon lanserte Ixus 100IS i vår var det som tidenes slankeste Ixus. Med ytre mål på 87 x 56 x 18 mm nærmer Canon seg Casios slankenisje som med sin nye EX-S12 skryter av 13 mm over midjen. 100IS er ikke helt der altså, men til gjengjeld måler kameraet 18 mm over det hele, ikke bare ved ytterkanten rundt menyknappene slik Casio gjør det. Inntrykket er i det hele tatt kompakt og mer avrundet enn tidligere Ixus-modeller, og det meste av knapper og brytere er felt inn i kamerahusets silhuett. Dermed er 100IS ideell til brystlomme, og går fint i en bukselomme og. Den symmetriske utformingen gjør også at kameraet ligger meget godt i hånda. Kameraet veier 132 gram med stropp, batteri og minnekort. Ixus 100IS leveres i sort, rødt, sølv og gull.

Ser vi litt nærmere på Ixus 100IS blir det klart at Canon ikke bare er ute etter å krympe, men også å bevare ergonomiske og fototekniske aspekter ved utformingen av dette kameraet. Det er en søker her (til tross for at den er liten) og blits er plassert til høyre for objektivet sett forfra, og dermed i god avstand fra utløserknapp og zoombryter. Sistnevnte kunne gjerne vært kraftigere og stukket mer ut, da den har en tendens til å glippe litt. Men da ville den til gjengjeld bryte det fine, runde inntrykket dette kamerahuset gir.

Også bak er knapper og brytere felt inn i overflaten. Det skaper en kompakt helhet, men for oss med store fingre kan knappene være litt vriene å håndtere. Alt av funksjonsknapper sitter på høyre side for skjermen, med tilbakespillingsknapp og bryter for valg av fullautomatikk, program eller video, over fireveisvelger som har hurtigkontrollknapp i midten. Det er forøvrig med denne det er lett å trykke feil. Nederst sitter skjermknapp og knapp for hovedmeny. Ja - og så er USB-luken plassert noe uvanlig øverst til høyre bakpå. Også skjerm følger formen og ligger helt i flukt med overflaten. Designmessig er dette stilig, men det gir liten beskyttelse mot riper når kameraet ligger.

Canon 100IS virker forøvrig solid, stort sett i metall, bortsett fra batteri- og USB-luker, der Canon som vanlig ikke følger opp helt. Batteriluka er av myk plast som lett lar seg vippe ut av hengslene, mens USB-luka er laget av plast og henger i en gummistropp. Stativfestet er av metall, men sitter litt utenfor objektivets optiske akse.

Canon 100IS har 3x zoom og en brennvidde på 33 – 100 mm tilsvarende småbildeformat. Blender reduseres fra 3,2 til 5,8 over seks zoomtrinn. Hverken brennvidde eller lysstyrke er dermed spesielt imponerende, omtrent på linje med det Casio får til med sine slankeste modeller. På vidvinkel skulle vi gjerne under 30-tallet, selv om det er en liten forbedring fra forgjenger Canon 85IS som hadde 35 mm vidvinkel. Heldigvis er objektivet montert med en optisk bildestabilisator og det skulle kompensere for den moderate lysstyrken mangel av vekt.

De optiske egenskapene ser vi på under avsnittet Bildekvalitet.

I dagens marked er ikke 2,5 tommer skjerm med 230 000 punkter oppløsning spesielt mye. Nå er Canon 100IS et lite kamera, og i tillegg har det optisk søker, så særlig større kunne ikke skjermen være. Til Canon å være er lysstyrken ikke helt i toppsjiktet. I forhold til konkurrentene står likevel ikke skjermen tilbake for så mange på lysstyrke, eller hva gjelder bildegjengivelse i krappe vinkler. Skjermen kan stilles til fem intensitetsnivåer, enkelt og greit, og valgfritt rutenett for bedret bildekomposisjon. Søkeren synes vi grenset til det komiske da vi ble introdusert for dette kameraet i februar. Rørende er vel mer beskrivende, etter som Canon insisterer på både å satse på superkompakt, men også å sette av plass til noe så sobert som optisk søker. Og kombinasjonen moderat skjerm og søker er fornuftig, dersom du vil spare batteri, eller kommer fra speilrefleks og er vant til å bruke søker til å ta bilder.

I Canon 100IS sitter det et Li-Ion batteri som i følge CIPA har en kapasitet på 210 eksponeringer. Det er et stykke under gjennomsnittet her. Kameraet leveres med lader.

Canon Ixus 100IS kommer med tre opptaksinnstillinger: Full automatikk, program med mulighet for en del personlige innstillinger, og video. Du skifter mellom de tre med en egen bryter, som gjør vekslingen enkel og oversiktlig. Med automatikk gjør kameraet det meste for deg. Du kan skru av og på blits og velge bildestørrelse, men ellers justerer kameraet ISO, fokustype og hvitballanse for deg.

Derfor anbefaler vi å arbeide i programinnstillingen, da dette gir deg mer kontroll over utfallet av bildene du tar. Her kan du også låse fokus og eksponering. Hvis du likevel ønsker å la kameraet gjøre jobben, kan du via hurtigmenyen likevel velge mellom 18 ferdiginnstillinger, der iblant portrett, panorama og nattbilde. I hurtigmenyen kan du også velge ferdiginnstilte fargerom, eller definere ditt eget.

Bildestabilisering

Med et kamera som sitter på såpass lite vekt er det spesielt bra at Canon har spandert optisk bildestabilisator. Denne kan stilles til kontinuerlig, slik at den er aktiv både før, under og etter opptak (kan også brukes under videoopptak). Vil du spare på batteriene kan IS stilles til kun å være aktiv når bildet tas. En siste løsning er tiltenkt panorering, der objektivet kun kompenserer for vertikale bevegelser.

Ved ISO 100 og med 1/60 lukkertid, viser testbildet skarpt resultat med IS aktivert.

Makro

I vidvinkel fikk vi en nærgrense på 2,5 cm, i tele oppnådde vi ca 40 cm. Makroopptakene viser at objektivet har relativt god kontroll på fortegning, med en tanke tønnefortegning både i vidvinkel og tele.

For å demonstrere hvordan dette påvirker større motiver har vi tatt med to utsnitt av folketeaterbygningen.

Stryk musepila over ”vidvinkel vs tele” og se forskjellen.

vidvinkel vs tele

Video

Med Canon Ixus 100IS kan du spille inn video i tre formater, hver av dem med 30 bilder i sekundet: 320x240 piksler oppløsning, 640x480 oppløsning og såkalt HD-oppløsning med 1280x720 piksler. Sistnevnte betyr også panoramaformat der en del av utsnittet beskjæres oppe og nede. kameraet gjør opp til 29 minutter opptak i et strekk i HD.

Canon skryter mye av HD-oppløsningen, så vi gjorde noen tester fra operataket som vi har sammenlignet med opptak vi gjorde med Panasonic FX-500 , også det med 1280x720 oppløsning og 30 bilder i sekundet. En ting er å kalle kvaliteten HD på papiret, men med de bitte små bildesensorene og varierende optikk som sitter i kompaktkameraer blir ikke nødvendigvis resultatene strålende. Vi var ikke over oss av begeistring for kvaliteten fra Panasonic FX-500. Utsnittene er beskåret på sidene, og oppløsningen omtrent halvert for å få plass på siden.

Begge kameraer var stilt til vidvinkel, men fordi Leica-objektivet i FX-500 gir en betydelig kortere brennvidde enn objektivet som sitter i Ixus 100IS, er ikke kameraene helt sammenlignbare. Været var også noe forskjellig på de to innspillingsdagene. Vår vurdering blir likevel at Panasonic fanger flere detaljer, men at Canon gir et renere bilde med færre forstyrrelser. Også Canons lydopptak er bedre.

Canon Ixus 100IS gjør det rimelig bra når det gjelder respons på autofokus etter tvungen defokusering. Nikon Coolpix S620 ligger litt kvassere an ved vidvinkel, men tregere ved tele. Raskest er likevel Canon 870IS . Fx500 kom ikke så godt ut på autofokushastighet, men vi minner om at kameraet likevel ikke oppleves tregt i bruk. Grunnen til det er at kameraet fokuserer mer eller mindre kontinuerlig, slik at det veldig ofte vil være ferdig fokusert før du trykker ned utløserknappen. Derfor blir målingene våre litt urettferdige mot Panasonic.

I oppstartstid er Fx500 igjen tregest. Hele tre sekunder tar det før dette kameraet er klart til å ta et bilde etter du skrur det på, og denne gangen har ikke dette kameraet noen unnskyldning for sin treghet. Tre sekunder kan være lenge å vente på gode motiver. Canon 100IS ligger så og si akkurat på gjennomsnittet, mens Nikon stikker av med seieren med en imponerende rask oppstart.

Utløserforsinkelse er tiden det tar for et allerede fokusert kamera fra utløseren trykkes helt ned, til bildet er tatt. Uten blits blir dette null for alle kameraene her. Med blits sakker Ixus 100IS litt igjen, men alle kameraene kommer fint under sekundet.

Her tester vi hvor mange bilder av høyeste jpg-kvalitet kameraet klarer i løpet av 10 sekunder, stilt på enkeltbilde slik at vi må trykke utløseren ned på nytt for hvert bilde. Uten blits klarte 100IS seg bra med fem bilder på ti sekunder. Canon 870IS skinner igjen, med seks bilder. På 30 sekunder klarer 870IS forøvrig 17 enkeltskudd, sammenlignet med 100IS som klarer 14.

Med blits aktivert.

Koblet til en Mac med USB-kabel overfører Ixus 100IS litt under tre MB bilder i sekundet. Ikke spesielt bra, men ikke så viktig heller - her lønner det seg uansett å bruke kortleser. Her er det forøvrig Casio EX-S10 som imponerer mest.

Som vi nevnte på forrige side er knapper og brytere litt vel små og innfelte for en med store fingre. Det er også litt omstendelig at man må halvtrykke utløserknapp mellom hvert bilde for å få opp hurtigmeny på skjerm. Vi skulle også gjerne ha sett manøvreringshjulet Canon har montert på blant annet 980IS og 870IS på dette kameraet. Men noe må vel Canon spare til de mer avanserte modellene.

Menysystemet er som Canons kameraer forøvrig, enkelt å sette seg inn i, og sitter raskt i fingrene raskt. Viktige funksjoner som ISO og hvitballanse ligger tilgjengelig i hurtigpanelet, slik at du sjelden behøver å gå inn i hovedmenyen. Fireveisvelgeren brukes til manøvrering i meny og til å bla gjennom bilder, men er også dedikert til innstilling av makro, blenderkompensasjon, blits og selvutløser. Det gjør fotograferingen raskere. Når det gjelder selvutløser deaktiveres denne funksjonen for hver gang du skrur av kameraet. Det kunne være greit å ha en valgmulighet her, da noen vil foretrekke at alle innstillinger forblir aktive fra opptak til opptak.

Til å utfordre Ixus 100IS har vi tatt med kameraer som konkurrerer både på pris og spesifikasjoner. Eksempelvis er Casio Ex-S10 utstyrt med et objektiv med lignende brennvidde, og representerer gruppen superslanke lommekameraer som Canon beveger seg inn i med Ixus 100IS. EX-S10 leverer gode bilder og er dessuten billig - du får det for ca 1400 kroner. Vi skal om ikke lenge teste oppfølger EX-S12 og vil sammenligne alle tre kameraer da. Vi anbefalte Canon 870IS da vi testet det før jul. Med dette kameraet har Canon kommet frem til et meget godt produkt, både i bruk og på bildefronten. 870IS får du nå til samme pris som Ixus 100IS. Det er litt større, men med en rekke flere funksjoner og vil nok for mange være et bedre valg.

Panasonic var tidlig ute med video med HD-oppløsning da de lanserte Lumix FX500 for et år siden. Igjen et avansert kamera som nå koster omtrent det samme som Ixus 100IS hos noen nettforhandlere. Nikon S620 konkurrerer også på pris, er lite og lett og har som eneste kamera i dette panelet en sensor med 12 megapiksler, tilsvarende Ixus 100IS. Panasonic FX37 er igjen blant de nettere modellene, et kamera vi synes hadde mange gode egenskaper da vi testet det og ligger ikke så langt unna prismessig heller i dag.

Bilder tatt med Ixus 100IS kan beskues her. På grunn av uregelmessig resultater, måtte vi bytte testkamera midt i testprosessen. Derfor har vi desverre ikke så mange galleribilder som vi ønsket.

Vi starter med utsnittene fra sinekartet. Husk at både Ixus 100IS og Nikon S620 har mer høyoppløselig sensor enn de andre kameraene her, med 12 mot 10 megapiksler. Ut i fra det vi ser her hjelper ikke det spesielt. Alle kameraene skiller linjene ca ned til 24-tallet. Panasonic gjengir muligens linjene litt lenger ned enn Ixux 870IS. Casio EX-S10 gir klarere tegning enn Ixus 100IS nesten ned til 24, men der tetner det også brått til.

Ved 1600 ISO er det Casio som holder best stand. Så kommer Canon 870IS som er litt bedre enn de to Panasonic-modellene og Canon Ixus 100IS, mens utsnittet fra Nikon S620 er helt igjentettet.

Skarphet handler om kameraets evne til å gjengi detaljer, og overgangene mellom dem. I begge tilfeller vil mindre og tettere detaljer kreve mer av kameraet. Resultatene påvirkes blant annet av objektivkvalitet, sensortype og prosessering internt i kamera. Derfor måles kameraene under identiske lysforhold.

Ser vi på resultatkurven for MTF50 (corr) er tallet justert (i rødt) for mer realistisk oppskarping. Imatest måler antall horisontale linjer per tomme for utskrift med en viss detaljrikdom. De fleste fotoskrivere klarer for eksempel ikke å gjengi mer enn ca 150 linjer. I våre tester bruker vi 100 linjer per tomme som standard og refererer i kvalitetsskalaen til største utskriftsmulighet i den kvaliteten.

På pairet skal Ixus 100IS være god for utskrifter på over A2, men det ligger under Canon 870IS som har færre megapiksler.

Så ser vi på det såkalte ”10-90% rise distance” diagrammet. Her har Imatest analysert kantgjengivelsen, det vil si lengden på overgangen mellom det som på vår testplansje er skarpt adskilte hvite og sorte flater, gjengitt med det aktuelle kameraet. Jo kortere stigningsavstand fra sort til hvitt, desto skarpere gjengivelse.

Spesielt interesserte kan lese mer om detaljemåling på Imatests egne sider.

I neste bildeserie vises hovedkortet i sin helhet i kolonnen til venstre. Her får vi et mer realistisk blikk på kameraets egenskaper i forhold til skarphet og oppløsning. Trykk på det venstre bildet for å se det i 100% størrelse. I midten og til høyre ser vi 100% utsnitt av hovedkortets senter og nedre, venstre hjørne, som illustrerer både skarphet og detaljgjengivelse. Bildene er tatt ved ISO 100 og ca midt i zoomfeltet.

Både midt i motovet og i hjørnet ligger Ixus 100IS middels bra an her, omtrent på linje med Nikon S620. I denne testen sammenligner vi forøvrig med kameraer som stort sett har større zoomområde og bedre vidvinkel enn Ixus 100IS. Casio EX-S10 kommer nærmest Ixus 100IS' 33 – 100 brennvidde, med 36-108 mm (konvertert til 35mm format). EX-S10 gir en klarere gjengivelse av hjørnet. Canon 870IS leverer likeve best her, selv om også Panasonic FX500 gjør det brukbart.

De følgende utsnittene viser hovedkortet fotografert ved ISO 400, 800 og 1600. Med disse resultatene går Ixus 100IS forbi Nikon S620. Likevel blir utsnittene ulne mot høyeste ISO. Der bevarer de to Panasonic-kameraene og Canon 870IS fortsatt litt definisjon.

Når vi tester kameraer på hovedkortet setter vi objektivene midt i zoomfeltet for å få et noenlunde likt sammenligningsgrunnlag. Erfaringsmessig yter også kameraene best der. Unntakene dukker opp, og med Ixus 100IS fikk vi klart best resultater i vidvinkel. Vi erfarer også at kompaktkameraer ofte leverer skarpere bilder ved største blender, og den sammenfaller også med vidvinkel. Dette kan forklare noe av forskjellene vi ser i disse eksemplene. Vidvinkeleksempelet ble tatt med blender 3,2, midt i zoomfeltet øker blendertallet til 5 og ved tele havner det på 5,8.

Igjen er bildene en tanke ulne. Ut i fra sammenligningen mellom de tre utsnittene fra hovedkortet, så kan det igjen være brennvidde og blender som påviker resultatet her. Brennvidden nærmer seg her midten av zoomområdet og blender ligger på 4. Canon 870IS leverer penest resultat, selv om de to Panasonic-modellene ligger tett opptil. Casio er heller ikke verst.

I utsnittet av balkongen, hentet lengre ned på bildets venstre utkant, gjør Ixus 100IS det bedre enn Nikon S620 og omtrent som Casio EX-S10. Fremdeles ligger både 870IS og Panasonic FX500 i tet.

I test av manuell hvitballanse bommer Ixus 100IS ganske mye i forhold til sammenligningsmodellene.

I figuren under ser vi avviket. Firkantene representerer idealet, sirklene kameraets gjengivelse. Med idealkameraet skal disse overlappe.

I automatisk hvitballanse - der det teller mest til hverdags - nærmer Ixus 100IS seg målet litt mer, men er fremdeles et stykke ute.

I denne grafen ser vi resultatet fra test av bildestøy ved ulike ISO-verdier. Den gule linjen representerer luminansstøy, mens de andre fargene representerer kameraets fargefrekvenser RGB = Rødt, Grønt, Blått. Panasonic FX500 kontrollerer støyen bedre frem til 800 ISO, men sett med Imatests øyne kommer Ixus 100IS likevel greit ut av det. Tatt i betraktning utsnittene fra hovedkortet og rådhuset har vi en mistanke om at støyreduksjon, eller eventuelt det utjevnende sløret som ligger over bildeflaten, påvirker resultatet fra Ixus 100IS.

Canon Ixus 100IS Panasonic FX500 Casio EX-S10

Vi tester dynamisk omfang ved å fotografere, og måle, hvor mange gråvalører på en 41-trinns graderingsplansje kameraet klarer å gjengi i ett bilde. Ved lav kvalitet ligger Ixus 100IS litt over gjennomsnittet, ved høy kvalitet kommer det middels bra ut.

Kromatisk feilbrytning skyldes en ujevn brytning av lysets bølgelengder i linsen, der lilla ofte er vanskeligst å kontrollere. Dette oppstår gjerne ved vidvinkel, der lysets brytningsvinkel er på sitt mest ekstreme. Med en vidvinkel på 33 mm er resultatet nokså på det jevne sammenlignet med andre kameraer.

De nederste utsnittene er tatt med Casio EX-S10. lyset var sterkere og skapte større kontraster som igjen artikkulerer feilbrytningen mer fra dette kameraet.

Nett og harmonisk utformet, men også godt ergonomisk. Søker i tillegg til skjerm er bra. Med bare 18 mm over midjen er kameraet greit å ta med overalt.

33-100 mm i småbildeformat. Moderat vidvinkel begrenser mulighetene til sosiale bilder og landskapsfotografering. Bildestabilisator vil kompensere noe for risting, og det er nødvendig med et såpass lett kamerahus.

Helt ok lysstyrke til Canon å være. 2,5 tommer (6,3 cm). Søker trekker opp - fint for de som ønsker å spare batteri eller rett og slett foretrekker å fotografere med søker.

Litt slapp batterikapasitet med 210 bilder per oppladning.

18 forhåndsinnstillinger for de som ønsker å la kameraet gjøre jobben. Begrenset Programmodus der du har mulighet for manuell hvitballanse og til definering av egne fargerom. HD-videoopptak lever ikke opp til navnet. Optisk bildestabilisator er bra.

Tredje raskest i testpanelet.

Gjennomsnittlig rask i oppstartstid, utløserforsinkelse og serier enkeltbilder.

Kameraet ligger godt i hånden, men knapper kan virke litt små for oss med store fingre. Standard Canon-oppsett på menyer betyr enkelt brukergrensesnitt. De viktigste funksjonene som ISO, hvitballanse, selvutløser og blits er lett tilgjengelig i hurtigmeny og dedikerte knapper.

Bildekvaliteten skuffer litt. Hvitballansen er ikke helt under kontroll, og detaljgjengivelse ligger muligens litt tilbake for Casio EX-S10. Med tradisjon for gimmicks ("verdens tynneste kamera") snarere enn fotoegenskaper, overrasket Casio positivt da vi testet det kameraet i fjor. Fra Canon forventer vi derimot mer nettopp når det gjelder bildekvalitet, og her yter for eksempel 870IS mye bedre.

Canon Ixus 100IS er på mange måter et ideelt lommekamera. Det er blant de netteste på markedet, men samtidig har Canon tatt hensyn til fotografen, ved å bevare søker, og levert et generelt godt gjennomtenkt kamerahus. Blits sitter på riktig side av optikken, og selv uten gripeflater ligger kameraet trygt i hånden på grunn av den symmetriske formen. Casios superslanke kameraer har måttet ofre mer for utseendet. For eksempel gir den overdimensjonerte, utstående skjermen i EX-S10 dårligere grep. Canon har også spandert optisk bildestabilisator, noe som er viktig for disse små og lette kameraene.

Når det er sagt, er det to viktige aspekter som trekker Ixus 100IS ned. Brennvidden er ikke spesielt god, og bildekvaliteten ligger kun på det jevne. Nikon S620 har for eksempel bedre vidvinkel og koster omtrent det samme som Ixus 100IS. Også det er et lite og hendig kamera og bildekvaliteten er omtrent den samme. Hvis vi skulle velge ville vi likevel valgt Canon Ixus 870IS. Canons kanskje beste ultrakompakte kamera, koster nå det samme som Ixus 100IS. Med 28 mm vidvinkel, flere brukermessige fortrinn og ikke minst bedre resultater på bildesiden, får det være greit at det er en tanke større og veier litt mer.