Slik blir din nye Mac med Mavericks

Vi har brukt Apples nye operativsystem i fire måneder.

Jørgen Elton Nilsen

Lagre artikkel

Tilbake i juni viste Apple for første gang frem sitt nyeste operativsystem, OS X 10.9 Mavericks, og vi har testet det sisden. Systemet vil totalt sett by på rundt 200 nye funksjoner, majoriteten av disse er veldig små, men Mavericks kan også by på et par store forbedringer som i seg selv gjør operativsystemet verd en kikk.

Selv om tidspunktet for lanseringen av OS X Mavericks ikke er bekreftet, vil den trolig komme tett på Windows 8.1-slippet, som finner sted 17. oktober. Både Microsoft og Apple vil komme med mye spennende denne høsten, men det er sistnevnte vi i dag skal fokusere på.

Apple har, i motsetning til Microsoft, tradisjon for å slippe sine operativsystemer som små og billige oppgraderinger, fremfor et nytt storprodukt slik Microsoft alltid har sluppet sine Windows-versjoner gjennom tidene. Nå har imidlertid programvarekjempen gått over til å følge samme system som Apple, i tillegg til at de gir ut det kommende operativsystemet Windows 8.1 gratis – om du har Windows 8 fra før.

Blant de rundt 200 nyvinningene i Mavericks, finner vi et par bautaer av noen funksjoner som virkelig kommer godt med. Spesielt må vi trekke frem en langt bedre støtte for flere skjermer, som før første gang gir Mac-ene en høyst fortjent mulighet til å brukes i miljøer der du har flere skjermer tilgjengelig.

En ny og strømsparende versjon av Safari får du også med på kjøpet, som er tett knyttet opp mot sikkerhetssystemet «KeyChain». Her lagres alt du har av brukernavn og passord på maskinen din i en sikker base, samtidig som systemet hjelper deg å lage gode passord.

Et helt ny måte å navigere deg rundt i maskinens filsystem er også på plass, sammen med en rekke teknologiske oppussinger under panseret. Sistnevnte vil du neppe merke så mye til under daglig normalt bruk, men Apple har implementert en rekke kjerneteknologier som skal få programmene du bruker til å reagere raskere, samtidig som maskinen din sparer strøm.

"Vi har testet Mavericks over fire måneder"

Vi har testet OS X Mavericks over fire måneder siden det først ble vist frem i juni, og brukt det ved siden av vår OS X Mountain Lion-installasjon på både jobb og fritid. Gjennom hele åtte utviklerutgaver har vi jobbet med systemet, og sett hvordan Apple har jobbet med nye funksjoner og feilrettinger i over de siste månedene.

Forrige uke ble «golden master»-utgaven av operativsystemet sluppet, uten at vi merket noen store forskjeller fra denne og de siste tre til fire utviklerutgavene. Selv om operativsystemet ikke er lansert, har vi opplevd det som relativt stabilt gjennom hele testperioden – foruten de første versjonene som ble sluppet i juni. Med golden master-utgaven lansert har Apple sagt seg ferdig med operativsystemet, og venter nå kun på de endelige tilbakemeldingene fra utviklerne før de lanserer for allmennheten.

I vår test vil vi ta for oss flere deler av det nye operativsystemet, og introdusere deg til en del av de nye funksjonene Apple har implementert. Bli med over til neste side, så starter vi vår stortest av OS X Mavericks »

Denne artikkelen ble først publisert 9. oktober.

For å installere operativsystemet må du ha en nyere Mac, men hadde du muligheten til å legge inn forrige versjon av OS X, Mountain Lion, vil du også kunne ta i bruk Mavericks. Du finner listen over støttede modeller i faktaboksen til høyre. Den forteller at du i praksis må ha en 64-bits Intel-basert Mac med 2 GB minne, og videre 8 GB med ledig lagringsplass.

Akkurat som med Mountain Lion vil Apple at du skal laste ned OS X Mavericks via Mac App Store. Det nye operativsystemet krever at du har den nyeste versjonen av Snow Leopard, eller et nyere system, installert fra før. Sitter du med et eldre operativsystem må du først oppdatere til et nyere system, slik at du får tilgang til Mac App Store.

Med rett operativsystem på plass, og med en maskin som er yngre enn fem år, kan du med stor sannsynlighet installere Mavericks lett som bare det.

Så fort filen er lastet ned kan du dobbeltklikke på filen og starte installeringen – om ikke den har gjort det av seg selv allerede. Men, før du setter i gang kan det være lurt å lage en sikkerhetskopi av selve installasjonsfilen. Da har du en liten backup, og du slipper å laste ned fila mange gange om du har flere maskiner i huset ditt. Skulle noe rart skje med maskinen din en gang i fremtiden, er det også hendig at du har denne filen tilgjengelig. Så snart du har installert Mavericks vil den nemlig bli slettet, så den eneste anledningen du har til å bevare den er her og nå.

Alt du trenger å gjøre er å finne fram filen du lastet ned, som er merket som «Install Mavericks», høyreklikke og velge «Show Package Contents». Naviger deg gjennom Contents- og SharedSupport-mappene, og du vil finne hovedingrediensen i hele installasjonsprosessen, nemlig den store installasjonsfilen.

For å gjøre det enklest mulig kan du lage en oppstarts-DVD, men det er heller ikke så vanskelig å få systemet over på en minnepinne. For å få filen over på en DVD åpner du opp Disk Utility, og drar DMG-filen over i venstre kolonne. Sleng inn en DVD, trykk på DMG-filen i venstre kolonne, og trykk på «burn»-knappen. Etter litt ventetid vil du ha en rykende fersk OS X Mavericks DVD i hånden, som du kan spare på og bruke neste gang du vil installere operativsystemet på maskinene dine.

Nå som du har en sikkerhetskopi kan du dobbelklikke på «Install Mavericks»-ikonet du lastet ned. Herfra går det meste av seg selv, og du trenger bare å trykke deg gjennom et par vinduer. Du trenger ikke å tenke på å formatere harddisken din eller sette opp nye partisjoner for å få til dette. Operativsystemene til Apple har lenge fokusert på å være oppgraderbare, og det å legge inn et nytt operativsystem over ditt gamle er utrolig smertefritt.

Maskinen vil starte på nytt, og begynne selve installeringen.

Når prosessen er ferdig vil maskinen ta nok en omstart, og du blir raskt møtt av en veiviser. Den inneholder ikke mange steg, men vi anbefaler deg å fylle inn det meste den ber om – som iCloud og KeyChain-informasjon. Da fungerer alle programmene og funksjonene mer sømløst øyeblikkelig.

Husker du hvordan det var å installere OS X Mountain Lion vil du ikke oppleve Mavericks sin prosess som spesielt annerledes. Med det forrige operativsystemet kuttet Apple kraftig ned på antallet ledd du må igjennom når du oppgraderer operativsystemet, og det hele går veldig fort unna. Så fort vi har trykket oss gjennom et par vinduer er installasjonen ferdig, og Mavericks er installert og klar for bruk. Alle våre gamle innstillinger og applikasjoner lever videre i beste velgående fra første sekund.

Bli med videre på neste side, så ser vi nærmere på teknologiene OS X Mavericks byr på »

Etter å ha brukt Mavericks flere måneder, fra den første utviklerutgaven ble sluppet og frem til i dag, synes vi Mavericks generelt sett er mer responsivt enn Mountain Lion. Som oftest er det ikke snakk om et spesielt stort ytelseshopp, men i ny og ne legger vi merke til at enkelte oppgaver går raskere unna, om det så bare er snakk om brøkdelen av et sekund.

For å ta et lite eksempel: Når du lukker lokket på en MacBook går maskinen i dvale, og du vekker den ganske enkelt ved å åpne lokket igjen. Med Mountain Lion har den våknet raskt, men det har fortsatt tatt et sekund eller to sekunder fra du åpner maskinen til du kan ta den i bruk. Med Mavericks opplever vi at maskinen er klar til bruk før vi har rukket å åpne skjermlokket.

Maskinen starter raskere, den våkner fra dvale raskere, og bruker du den til batteriet går tomt, våkner den på langt kortere tid enn før når du plugger i laderen. Badeballen, Apples ikon som indikerer at du må vente på et program som laster noe, har også dukket opp langt sjeldnere enn vi er vant med fra Mountain Lion.

Ikke bare oppleves MacBook-en vår som raskere, men den har også fått noe bedre batteritid. De samme triksene som gjør maskinen mer responsiv, sparer nemlig maskinen for strøm. Det er ikke mye, hverken i økt ytelse eller i responsivitet, men det er nok til at du merker det.

At vi opplever systemet som raskere er ikke uten grunn. Under panseret har Apple implementert flere spennende nye funksjoner og teknologier, og tre av dem er ekstra spennende.

Den første av de tre heter App Nap. Kort fortalt er dette en funksjon som skal få maskinen til å jobbe mindre når du bruker flere programmer samtidig. Det vil lede til bedre strømforbruk, samtidig som det programmet du faktisk bruker i teorien får litt mer datakraft til rådighet.

App Nap aktiveres for et program når det ikke lenger er synlig i skjermbildet, altså at du dekker det til med et annet program – for eksempel at du legger nettleservinduet over Photoshop. Om du jobber i et stort regneark og samtidig raskt bytter frem og tilbake til et tekstprogram, vil de bli satt i dvale i tur og orden når de ikke er synlige for det blotte øyet.

Men det finnes et unntak, og det er at App Nap ikke aktiveres for programmer som spiller av lyd. Samtidig kan utviklere legge inn en sperre i programmet om de ikke ønsker at OS X skal ta over og sette det i dvale rett som det er. Det er kjekt for programmer som er designet for å kjøre på full spiker i bakgrunn, som når du renderer en film i Final Cut eller om du bruker maskinen din til Folding.

Det App Nap gjør er å sette programmer som ligger i bakgrunn av skjermbildet i en lav-effektsmodi. Det operativsystemet da faktisk gjør er å strupe inn de forskjellige nedtellingsklokkene i programmet, slik at klokkene tikker saktere.

Alle programmer har nedtellingsklokker, en timer, som konstant følger med og aktiverer forskjellige prosesser etter en bestemt tid. Funksjonen til disse klokkene er å la programmet gjøre spesifikke ting med faste mellomrom, operasjoner programmet gjerne gjør flere ganger hvert eneste sekund. Dette er faste operasjoner som programmet ofte ikke trenger å gjøre når du ikke bruker det, men det er en del av rutinen.

Når App Nap setter ned hastigheten på klokkene vil det gjøre at programmene sjekker data sjeldnere, og dermed bruker betydelig mindre ressurser, vil bruke betydelig mindre resurser. Samtidig blir ikke bare programmene lagt i dvale, de havner bakerst i køen når de først prøver å få tilgang til maskinens resurser. Spør ett av programmene som er lagt ned av App Nap om å få bruke harddisken eller nettverket, er det det siste programmet som får tilgang. Dette vil ikke bare spare maskinen for strøm, men også gi det programmet du faktisk bruker bedre responstid.

Parallelt med App Nap er det en annen funksjon som jobber kontinuerlig med å spare strøm i OS X. Funksjonen heter Timer Coalescing, og går kort fortalt ut på at operativsystemet samkjører alle de små oppgavene den sysler med flere ganger hvert eneste sekund.

Funksjonen har ligget i Windows 7 og Windows 8 siden de ble lansert, og med OS X Mavericks får Apple det også på plass for første gang. Timer Coalescing fungerer i utgangspunktet på samme måte både i Windows og OS X, ved at funksjonen forlenger tiden maskinen faktisk står på tomgang, mer kjent som idle.

For selv om du tror maskinen din står på tomgang, gjør den egentlig ikke det. Maskinen bruker for all del mindre kraft når du bare lar den stå stille, men den gjør samtidig mange hundre oppgaver du ikke ser snurten av, oppgaver som krever mer energi enn de burde.

Vi nevnte at App Nap strekker ut tiden en rekke nedtellingsklokker i operativsystemet bruker. Disse nedtellingsklokkene er det hundrevis av i de forskjellige programmene på maskinen din, og de teller ned til neste gang programmet skal gjøre én bestemt oppgave.

Disse oppgavene kan være veldig små, samtidig som noen er store. For eksempel vil en nedtellingsklokke be e-postklienten ditt om å våkne opp og sjekke om det har skjedd noe nytt, hvert eneste minutt, selv om du ikke bruker det. En annen klokke vekker kalenderen din og ser etter oppdateringer hvert minutt, og nettleseren din gjør opp status flere ganger i minuttet. Dette er bare tre av oppgavene som faktisk er synlige, de fleste slike oppgaver er ting du aldri ser noe av, det er rent bakgrunnsarbeid.

Dette skjer mange, mange ganger hvert minutt i hvert eneste program, og med flere programmer aktive blir operativsystemet ditt konstant vekket fra tomgangs-modus for å raskt sjekke noe, også gå tilbake til å slappe av.

Problemet er ikke nødvendigvis at hvert program gjør en haug med småting med jevne mellomrom, men at maskinen aldri vekkes for å gjøre disse småtingene samtidig. Det skjer konstant og med ujevne mellomrom.

Det ideelle er at maskinen våkner, tar unna et stort parti med oppgaver, for så å legge seg til ro igjen for en lengre periode. Og det er akkurat det Timer Coalescing gjør – den sørger for at operativsystemet tar unna et stort parti med oppgaver hver gang den faktisk blir vekket, slik at maskinen får lengre perioder med tomgang.

Fremfor at maskinen vekkes en gang for at nettleseren din skal sjekke om det har kommet ett nytt bokmerke i lista di, gå tilbake i søvn, for så å bli vekket en kort tid senere av mailklienten som leter etter nye meldinger, blir den nå vekket én gang. Da blir både bokmerker, e-post, kalenderoppdateringer og mye mer sjekket i ett stort jafs, før maskinen går tilbake i søvn igjen.

Dette eksempelet er riktig nok grovt forenklet, i virkeligheten gjør operativsystemet dette flere ganger i sekundet – men med OS X Mavericks skjer det langt sjeldnere enn før. Faktisk blir hver operasjon bare forskjøvet med opptil 100 millisekunder, så det er en kort tidsskala det er snakk om her.

Ved å gruppere operasjoner sammen på denne måten kan prosessoren bruke mer tid i lavenergimodus, og strømmen brukes da mer effektivt. Målet her er altså å spare strøm, noe som er grunnen til at Timer Coalescing kun aktiveres på maskinen din når den kjører på batteriet.

I minnet ditt ligger det til en hver tid mye informasjon, og ved hjelp av en tredje kjernefunksjon komprimerer Mavericks de eldste filene på en måte som kan sammenlignes med det du gjør når du lager .zip-filer. Dette går veldig raskt og gir deg en mer responsiv maskin, samtidig som du får mer rom til å ha flere programmer gående samtidig. Apple kaller funksjonen for Compressed Memory.

Det høres veldig flott ut, og er det i og for seg også: Funksjonen gir deg effektivt mer minne, gratis. Det er spesielt kjekt nå som det blir vanskeligere og vanskeligere å oppgradere minnet i Mac-ene.

For at du effektivt skal ha mer minne tilgjengelig, har Apple har funnet en måte som lar maskinen komprimere og åpne opp igjen den komprimerte informasjonen, raskere enn å skrive til harddisken eller SSD-en din – noe som er alternativet om minnebanken blir full.

For å få til dette tar de i bruk en algoritme som heter VKdm, en forholdvis gammel algoritme som ble forsket på så tidlig som i 2003. Denne algoritmen er valgt fordi den er veldig rask til å både komprimere og dekomprimere data. Algoritmer er ofte bare gode til én av delene, og VKdm er en av få som er god til begge deler. Dette er en såkalt hybridalgoritme, som både tar i bruk en «ordbok» samtidig som den er statisk.

Apple hevder selv at komprimeringen vil halvere størrelsen til den aktuelle filen de velger å angripe. Og det skal gå raskt, dekomprimeringen skal skje på bare noen milliondeler av et sekund. Den eldste informasjonen i minnet tas alltid først, slik at de trolig mest aktive filene spares.

Bruken av minnekomprimering har nok også kommet som en konsekvens av de to andre funksjonene vi har snakket om i dag, App Nap og Timer Coalescing. Disse to funksjonene setter prosessoren, gjerne hele kjerner, i flere og lengre idle-stadier. Det stiller større krav til minnet ditt, og da kommer minnekomprimering godt med – for å gi deg mer spillerom.

Hvor store utslag du får av de tre nevnte funksjonene, og da spesielt minnekomprimeringen, vil variere avhengig av hvor gammel maskinen din er. I dag leveres Apples MacBook Air og MacBook Pro med minst 4 GB minne, og legger du inn en kostbar slant kan du oppgradere til 8 GB. Sistnevnte burde holde, men de eldste maskinene som støtter Mavericks ble ikke levert med mer enn 2 GB minne – og det er veldig lite.

Vi har brukt mye av vår testperiode på en MacBook Pro 2012-modell med 4 GB minne, nettopp for å lettere kunne se spor av eventuelle fordeler ved disse teknologiene. Etter flere måneder med testing har vi ingen problemer med å konstatere at maskinen er mer responsiv i minne-intensive oppgaver når vi bruker Mavericks, fremfor Mountain Lion.

Bli med over på neste side, så ser vi nærmere på hvordan Mavericks håndterer bruk av flere skjermer »

Med installasjonen og kjerneteknologiene unnagjort, er det på tide å se på det som etter vår mening er en av de største fordelene med Mavericks. Apple har nemlig endelig har fått på plass en velfortjent funksjon for de som vil jobbe over flere skjermer.

Alt i alt har OS X frem til nå hatt en heller laber funksjonalitet for bruk over flere skjermer, og over de siste årene har Windows kommet mye lenger på dette feltet. Har du prøvd å koble til en ekstern skjerm eller projektor på Mac-en din i dag, har du kun hatt to valg: Du kan speile bildet på maskinen eller utvide skrivebordet slik at programmer kan dras ut til den ekstra skjermen.

Det gjør Apple nå slutt på, og tar igjen flere år med utvikling i ett stort jafs. Den nye flerskjermfunksjonen behandler rett og slett hver skjerm som en egen enhet. På maskinen er alt slik det er når du ikke har koblet til en ekstra skjerm, med både flere skrivebord, dock og programlinje tilgjengelig, og på den eksterne skjermen har du akkurat de samme mulighetene – nesten helt uavhengig av hva som skjer på maskinen.

Du kan du opprette flere skrivebord, ha dock-en og programlinje tilgjengelig, alt på hver sin skjerm. Du sveiper deg frem og tilbake med gestures eller hurtigtaster på den eksterne skjermen, uten at det påvirker innholdet på maskinen – og motsatt. Skjermene kan samtidig overføre innhold seg i mellom ved at du flytter et program fra én skjerm til en annen.

Med dagens versjon av OS X, Mountain Lion, ble AirPlay-støtte innebygget direkte i operativsystemet. Det gjorde det mulig å dele hele skjermbildet dit via en Apple TV, opp til TV-en. Selv om den funksjonen i seg selv var velkommen, var den også veldig begrenset. Det eneste du kunne gjøre vare å speile bildet, og det var det.

Med Mavericks retter Apple opp i dette. Deling av skjermbildet over AirPlay innebærer ikke bare speiling av bildet, du får en skjerm som blir behandlet på akkurat samme måte som en du fysisk kobler til maskinen. Du får alle mulighetene, trådløst strømmet opp til Apple TV.

Det gir deg muligheten til å for eksempel holde en presentasjon via KeyNote eller PowerPoint, og samtidig kunne surfe eller ta notater på maskinen.

Til vår testing har vi primært brukt Apple TV. For å aktivere den nye skjermfunksjonen gjør du da akkurat som før: Du slår på maskinen, kobler den til samme nettverk som din Apple TV, og trykker på AirPlay-ikonet.

Etter å sekunder har du nå et komplett sett med uavhengige skrivebord på TV-en – uten noe mer trøbbel eller plundring. Her kan du gjøre hva du vil uten å påvirke innholdet på maskinen, samtidig som du naturlig nok har muligheten til å dra programmer mellom de forskjellige skjermbildene.

Med gestures kan du smidig veksle mellom skrivebordene. Vi bruker tre fingre for å bla oss frem og tilbake sidelengs, og like smidig som før spretter vi fra det ene skrivebordet til det andre. Har du musepekeren på TV-en, er det bare skrivebordene der som rører på seg, mens bildet på maskinen står i ro.

Drar vi tre fingre opp åpner vi «expose», der alle åpne programmer og tilgjengelige skrivebord vises. Dette er imidlertid en handling som skjer på begge skjermene, slik at du på enklere vis kan dra programmer mellom de forskjellige skrivebordene på de forskjellige skjermene. Du kan også enkelt få frem dock-en på den eksterne skjermen, ved å dra musepekeren ned til bunn av skjermen.

Trykker du deg inn i kontrollpanelet for skjermer, får du opp de få valgmulighetene du har for skjermoppsettet. Valgene er ikke mange, men i løpet av vår testperiode følte vi aldri at det var noe som manglet.

Med en gang du starter kontrollpanelet vil et eget valgpanel vises på hver skjerm. På de eksterne skjermene kan du i hovedsak bare velge oppløsning, og eventuelt fargeprofil, men det er ingen tvil om hvilken skjerm du faktisk regulerer innstillingene på.

Valgpanelet på hovedskjermen har på sin side flere muligheter. Her kan du blant annet sette organiseringen av alle skjermene, altså hvordan de skal stå mot hverandre. Som standard blir en ekstern skjerm satt til høyre, men det er ingenting som hindrer deg i å regulere hvor høyt eller lavt til høyre den skal stå, eller på hvilken som helst av de andre kantene for den saks skyld.

Øverst i hovedskjermen, den minste i vårt tilfelle, ligger det også en liten hvit stripe. Denne kan du flytte til den andre skjermen, og så langt vi kan se vil den da indikere hva som er hovedskjermen.

Etter å ha lekt med flerskjermfunksjonen over lang tid, kan vi konkludere at det fungerer veldig smidig og bra rett ut av boksen. Vi noterer oss også at det er ikke lenger er et stort problem å ofte veksle mellom å bruke en MacBook som bærbar det ene øyeblikket, og med flere skjermer det neste. Før resulterte det raskt i et stort kaos av vinduer rundt om på skjermen når du koblet fra den eksterne skjermen.

Det er ikke lenger tilfellet, når du nå kobler fra en skjerm opplever vi at programmer blir pent dratt inn i ditt aktive skrivebord, eller lagt på de nye skrivebordene du opprettet på den eksterne skjermen.

Et par problemer støtte vi imidlertid på, og det mest fremtredende er at strømming trådløst til Apple TV fortsatt byr på en god del hakking – men ikke noe mer enn hva vi opplevde med forgjengeren Mountain Lion. Drar du programmer rundt om kring på TV-en er det for det første en liten tidsforsinkelse, og for det andre hakker programmer du flytter rundt på ganske mye.

Dette er heldigvis ikke et problem for innhold du spiller av på TV-en, for eksempel en film fra Netflix i nettleseren eller en speiling av VLC. Filmenen her flyter like smidig som før, uten noen tidsforskyvning eller hakking. Ingen av disse problemene opplevde vi på en skjerm vi koblet til direkte i maskinen.

Alt i alt er flerskjermfunksjonen veldig god etter vår mening. Den gjør jobben ypperlig og tar hele OS X-opplevelsen til dine eksterne skjermer. Det er litt utrolig at Apple ikke har løst dette bedre før, men når de først endelig fikk gjort det har de gjort det med stil.

Bli med over på neste side, så ser vi på nye Finder »

Finder er Apples filbehandler, som lar deg navigere rundt i hele mappestrukturen til operativsystemet. For mange kan førsteinntrykket av en Apple-maskin være smått kaotisk etter få timer i bruk, og en av hovedgrunnene er hvordan du roter deg rundt i filsystemet, både ved lagring av filer og når du skal finne dem igjen. Akkurat denne utfordringen prøver Apple nå å gjøre noe med, ved hjelp av to ting: Faner og etiketter.

Om du skal bruke utforskeren i Windows eller Finder i dagens OS X, må du åpne et nytt vindu om du vil åpne forskjellige mapper samtidig. Det resulterte raskt i et stort kaos for de som roter mye rundt i filsystemet. I OS X finnes det riktig nok tredjepartsapplikasjoner som samlet alle Finder-vinduene i ett vindu, men med Mavericks har Apple kopiert ideen.

Finder har nemlig fått faner – akkurat som du er vant med fra nettleseren din. Fremfor å ha et utall vinduer åpne, kan de nå samlet i ett felles vindu. Det er en liten, men høyst velkommen endring. Det er tross alt ikke mange årene siden nettlesere ikke hadde faner, og i dag er det utenkelig for de fleste å ikke bruke faner når man surfer på nett. Måten Apple har overført dette til filutforskeren er smidig og like intuitiv som du kjenner fra nettleserverden.

Vil du åpne en mappe i en ny fane er det bare å holde Kommando-tasten nede når du dobbeltklikker. Vi du åpne en ny fane, trykker du Kommando og T, mens Kommando og N åpner et helt nytt vindu – akkurat som i nettleseren. Lukker du Finder med det røde krysset i venstre hjørne, vil alle fanene være intakte når du starter den på nytt.

En spesifikk funksjon vi setter pris på er at hver enkelt fane kan ha sin egen visningsmodus. Én fane kan vise alle filene som en liste, mens en annen kan vise små ikoner og en tredje kan vise store ikoner.

Fanene er ikke bare hendige for å skape en mer organisert hverdag, det kommer også godt med når du skal kopiere filer. Da er det bare å dra en fil opp til rett fane, og vips er filen flyttet.

Hvis du allikevel klarer å åpne et hav av Finder-vinduer, finner du en knapp i hovedmenyen som lar deg samle alle vinduer som faner i ett vindu. Klikker du deg inn på «Vindu», finner du knappen «Slå sammen alle vinduer».

Faner i nye Finder gjør det langt lettere å navigere rundt i mappestrukturen til OS X, men Apple har også lurt inn en helt ny funksjon som lar deg slutte å tenke på mapper i det store og hele – ved hjelp av etiketter.

I dag har du sikkert en veldig god og intuitiv mappestruktur på maskinen din. Et hav av mapper, med enda flere undermapper. Det er slik vi har organisert innholdet på maskinene i lang tid, men det tar egentlig veldig lang tid å vedlikeholde. I tillegg blir systemet raskt et salig kaos, og med jevne mellomrom må du sette av noen timer til å rydde opp i filene dine, og når alt endelig er organisert innebærer det ganske mange klikk for å rote deg frem til den rette fila dypt i mappestrukturen din.

Det fungerer, men det burde kanskje være lettere – det mener iallfall Apple. Du skal ikke lenger trenge å bla deg rundt til du finner en fil, du skal bare søke deg frem til den med få tastetrykk. Mange har forsøkt å få til en slik løsning før, men for Apple ligger nå nøkkelen i en mer gjennomtrengede bruke av tagger, eller etiketter som det heter i den norske versjonen av Mavericks.

Du har kunnet merke filer i OS X tidligere, men måten etikettene nå er implementert i Finder er det langt enklere å bedre i bruk.

Ved å gi hver enkelt fil en serie med etiketter, som "Bilder", "Ferie", "Sommer" og "2012", skal du enkelt finne igjen feriebildene fra sommeren 2012 – uansett hvor på maskinen de ble lagret. Under bruk er dette en relativt monumental endring i hvordan du navigerer deg rundt i operativsystemet, om du vil ta det i bruk.

Etiketter og søk etter filer kommer på ingen måte helt ut av det blå. Bare se hvor sentralt søket Spotlight i OS X og søket i Windows 8 står. Både Apple og Windows vil at du skal bruke dem, og søke frem filer ved å skrive fremfor å bla deg igjennom et grafisk grensesnitt. Ved å legge til etiketter på filene dine vil Apple søk bli enda bedre, og filene lettere å finne.

Poenget med etiketter er at du legger til enda mer metadata på alle mulige filer, fra installasjonsfiler til tekstdokumenter og bilder. Lager du en haug med filer som tilhører skoleoppgave A, oppretter du den etiketten og gir den til både regnearket, tekstdokumentet og bildene. Hvor du lagrer dem har ikke noe å si.

Om noen av filene også tilhører en annen skoleoppgave, kan du merke filen med begge etikettene. Det er akkurat dette som primært skiller etiketter fra mapper, fordi den samme filen kan ha flere tilholdssteder – ikke bare den mappen du la den i, men med alle etikettene du merket den med.

Du kan sette etiketter på både filer og mapper overalt i operativsystemet. Vi syntes det var mest naturlig å sette etikettene på filer når vi lagret dem første gang, enten med eksisterende etiketter eller nye. Det fungerer ganske enkelt – bare skriv det som faller deg inn og trykk enter-tasten. Eksisterer etiketten fra før er det den som tas i bruk, og om du ikke har den blir en ny opprettet.

Som tidligere nevnt er det ikke nødvendig å merke en fil med etiketter når du først lagrer, og du har flere måter å gjøre det på i ettertid – som ved å høyreklikke på filen eller mappen du vil merke, og velge «etiketter» i menyen som spretter frem. I Finder finner du også en egen knapp langs topplinjen, som lar deg sette og opprette nye etiketter på en valgt fil.

Du kan finne igjen filene på flere forskjellige måter. Til venstre i Finder finner du alle etikettene listet opp, og ett trykk på en av dem drar frem alle filene som er merket. Du kan selv endre rekkefølgen her, ved å dra etikettenavnene opp og ned.

Du kan også søke frem alle filer som er merket, men den beste metoden er å bruke søkelinjen i Finder. Søker du for eksempel på «Sport» her, vil alle filene merket med «Sport» dukke opp i søkeresultatet. Du kan også ta i bruk Spotlight, men resultatet blir da litt kaotisk. Et søk på etiketten «Rød» vil nemlig dra frem alle filene som passer til denne frasen. Filene som er merket kommer frem, men de blandes med alle mulige notater, mailer og mapper som også inneholder ordet «rød»

Etikettene vil neppe få noen stor adopsjon i nå første omgang, fordi det er vanskelig å endre en så sterk vane, men vi har tro på at mange vil se på det som nyttig. Det tok litt tid før vi ble vant med det, men så snart vi hadde tatt etikettene i bruk gjorde de det raskt og enkelt å finne igjen filer som hører sammen. Vi slapp å lete etter filene på samme måte som man må gjøre når man tar i bruk mapper på normalt vis.

Det er små og tilsynelatende lite viktige endringer, men om det slår an kan det endre måten vi bruker PC-ene våre på. Tradisjonelle PC-er er tross alt under massivt press fra enheter som er veldig lette å bruke, og måten Finder nå fungerer kan være et forsøk på å gjøre noe med det.

Bli med over på neste side, så ser vi nærmere på nye Safari og KeyChain »

Med nye OS X Mavericks får du også en helt ny nettleser, nemlig Safari i sin syvende versjon. Den nye netteseren byr ikke på noen radikal endring i bruk, men har en rekke nyttige småtriks i ermet, både synlig og under panseret.

Første gang du starter nettleseren vil du legge merke til at startsiden, «Top Sites», har fått en ny design. Den kurvede overflaten med speileffekt er nå erstattet med en ren matrise av de nettsidene du har besøkt aktivt i det siste, på en grå bakgrunn. Disse kan du dra rundt til den rekkefølgen du vil ha dem, og du kan låse enkeltsider til en fast posisjon.

Utover den nye startsiden finner du de fleste synlige forbedringene i en liten oversikt til venstre, der bokmerker, leselisten og delte koblinger nå ligger. Førstnevnte er det ikke stort å si om, men leselisten har fått en nyttig funksjon. Ved å klikke deg inn på ett dokument, kan du automatisk rulle deg tvers igjennom den siden, og fortsette på den nesten artikkelen du har lagret i listen. Du trenger altså ikke å bevege musepekeren inn og ut av listen for å lese neste artikkelen – du kan lese dem sammenhengende.

Delte koblinger er en ren nyhetsstrøm fra Twitter og Linkedin. Alle poster fra de to tjenestene som inneholder en lenke vil samles opp her. Klikker du på én av dem vil selve Twitter- eller Linkedin-posten legge seg som en stripe øverst i nettleseren, mens innholdet i lenken lastes inn i nettleseren. Dette er spesielt nyttig fordi «delte koblinger»-funksjonen fungerer på samme vis som leselisten: Du kan skolle sammenhengene mellom poster.

Akkurat denne muligheten synes vi er spesielt nyttig, fordi det gjør det meget raskt og enkelt å titte igjennom alt innhold fra de du følger i de sosiale mediene, uten at du må klikke deg ut og inn av en Twitter- eller Linkedin-strøm. Av en eller annen grunn er ikke Facebook inkludert, noe som ville hevet nytteverdien betraktelig.

Som vi nevnte tidligere i denne saken kommer OS X med en funksjon kalt App Nap, om legger enkeltprogrammer i dvale for å spare strøm. Denne funksjonen er også integrert i Safari, som nå legger fanene dine i dvale.

Det er kun den fanen du faktisk ser på som får bruke maskinens resurser, mens alle andre faner du har åpne i bakgrunn blir lagt dvale frem til du klikker deg inn på dem. Om en av de skjulte fanene viser en tung nettside, typisk en med mange animasjoner og videosnutter, kommer denne funksjonen godt med. Prosessor- og minnebruken blir begrenset, noe som ikke bare gir bedre batteritid, men også bedre ytelse for den fanen du faktisk bruker.

I tillegg til at enkeltfaner legges i dvale, er Safari i stand til å skjønne om videoinnhold på en side faktisk er noe du ser på eller ei. Over de siste månedene har vi støtt og stadig sett at Safari blokkerer en videosnutt ved å legge en liten grå stripe over toppen av den. Det er først når du klikker på denne stripen at videoinnholdet blir lastet, noe som er nok et tiltak for å spare strøm og resurser. I teorien skal funksjonen primært ta tak i videoinnhold som er utenfor «hovedrammen» til en nettside, men i praksis har vi i ny og ne sett at den gjerne også angriper videoinnhold som er sentralt for nettsiden. Ett klikk er alt som skal til for å aktivere innholdet igjen, men det hadde ikke skadet om funksjonen var noe smartere.

Vil du manuelt overstyre denne blokkeringen av innhold, kan du gå inn i Safaris sikkerhetsinnstillinger. Der vil du finne en oversikt over alle tillegg som kjøres, og hvilke nettsider som tar disse i bruk. Derfra er det mulig å sette Safari til alt fra å totalt blokkere tillegget, til å tillate det uansett omstendigheter.

Utover strømsparingsfunksjonene har Apple jobbet for at Safari 7.0 generelt sett skal være en raskere og mer sikker nettleser. JavaScript spesielt skal ha blitt raskere, og en ny funksjon som skal hindre ondsindet kode å snike seg inn gjennom cache og local-storage er på plass.

Safari har altså fått noen nye sikerhetsfinesser, men det er mer på denne fronten i Mavericks. En av de større nyhetene er iCloud KeyChain, Apples nye sentral for lagring av passord og sikkerhetsnøkler. I denne sentralen blir alt av brukernavn og passord til både nettjenester og trådløse nettverk samlet, sammen med kredittkortinformasjon og andre nøkler, slik at det automatisk kan fylles inn neste gang du trenger det.

Denne informasjonen blir synkronisert til andre Apple-enheter via iCloud, og er sikret med AES 256-bits kryptering. Dette er en sikker standard, og som et ekstra varsomhetssteg blir ikke sikkerhetskoden til kredittkortet ditt lagret – bare nummeret og datoen på kortet.

I Safari vil KeyChain også kjenne igjen felt som ber deg taste inn et passord, og automatisk gi deg et passordforslag fra en innebygget generator. Disse fremstår som sikre, med mange store og små tegn, samt bindestreker. Velger du dette passordet blir det automatisk lagret i KeyChain og synkonisert til Apple-enhetene dine.

Dette er en meget hendig funksjon for alle som ikke har spesielt sikre passord fra før, men vi ser samtidig for oss at det raskt kan bli et problem om du skal logge inn på et nettsted fra en enhet som ikke er fra Apple, eller en enhet der du ikke får logget inn med din Apple-konto. Du må nemlig oppfylle de to kravene for å få enkel tilgang til KeyChain-passordene, og siden hvert enkelt passord KeyChain generer er særs vanskelig å huske, bør du passe litt på hvilke tjenester du velger å ta i bruk passordgeneratoren på.

Et annet ankepunkt vi har med KeyChain, er at det er relativt enkelt å få tilgang til brukerkontoene. Så lenge du er logget inn på maskinen din spør KeyChain aldri om et hovedpassord før du for eksempel logger inn på Facebook eller e-posten din. Du blir logget rett inn, noe som er brukervennlig, men går du fra maskinen din ulåst vil det meste være vidåpent for de som får tilgang.

Heldigvis må du taste inn maskinens hovedpassord for å se passordene dine i klartekst i selve KeyChain-programmet.

Alt i alt er ikke KeyChain like avansert som mange av de andre løsningene på markedet, men den gjør mye og den gjør det på en smidig måte. Har du utelukkende Apple-enheter rundt deg til enhver tid, og dermed ikke må bekymre deg for å ikke ha tilgang til en konto fordi du ikke har tilgang til KeyChain, er det en nyttig tjeneste du bør prøve.

Bli med over på neste side, så ser vi på den helt nye kalendere »

Kalenderen i OS X Mavericks har fått et stort løft. Ikke bare har designen blitt langt mer nøytral og flat, akkurat slik vi kjenner det fra iOS7, men et par spennende og nyttige funksjoner har også kommet på plass.

Frem til nå har kalenderen vært preget av en rekke designelementer hentet fra virkeligheten, som lær og sydde kanter. Alt dette er nå kastet ut, og erstattet med en helt rene flater. Resten av Mavericks har egentlig ikke har fått noen ekstra store designmessige løft, og kalenderen fremstår nesten som fra en annen verden inne i operativsystemet. Det liker vi, for den nye designen gjør det langt lettere å få et generelt overblikk over hva som skjer en gitt dag eller uke. Med alle smådetaljene rensket vekk er teksten mye klarere, og med fargekodene kan du lett se hvilken kategori en hendelse hører til.

Selv om kalenderen nå har flere nye funksjoner, er den stort sett lik i bruk som før. Du kan sveipe med fingrene over pekeplaten for å bla deg frem mellom dager, uker eller måneder – alt etter hvilken visningsform du har valgt. Nytt fra forrige versjon er at du ikke lenger må hoppe en hel uke eller måned om gangen hver gang du sveiper. Er du rolig med fingrene, kan du bla én og én dag, eller uke, frem og tilbake i tid.

Et par nye funksjoner er på plass, der koblingen mot Facebook, værtjenester og kart er mest spennende. Med førstnevnte kan du synkronisere Facebook-kalenderen inn i Apples kalender, slik at eventer og samlinger du skal være med på også vises der.

Velger du hvor en hendelse du har lagt i kalenderen skal finne sted, som en by eller gateadresse, kan værdata også hentes inn. Det er nyttig, men funksjonen vi virkelig falt for var koblingen mot Apples karttjeneste. Når du har lagt inn adressen der et møte skal finne sted, vil kalenderen automatisk også beslaglegge reisetiden til møtestedet. Du vil da få varsel om når du må dra for å rekke møtet, og om du vil kan du med et par klikk sende reiseruten rett til mobilen din.

Kalenderen er altså koblet til Apples karttjeneste, men du finner ikke bare kartet som en liten funksjon i kalenderen. Den samme karttjenesten som du finner i iOS kommer også som et eget program i OS X Mavericks.

Alle funksjonene du er kjent med fra iPhone er nå overført til Mac-maskinene. Karttjenesten lar deg fly rundt i storbyer, se på 3D-satelittbilder og tegne opp reiseruter. Siden en PC naturlig nok er både sterkere og ofte har en raskere nettilkobling enn en mobil, opplever vi tjenesten som meget responsiv og rask når vi jobber med den. Dette legger du spesielt merke til om du vil fly rundt i store og kjente byer som New York og Las Vegas, der Apple har gode data og en fin 3D-funksjon.

Selve kartene er imidlertid de samme som før, og selv om de har blitt langt bedre siden skandalelanseringen, har Apple fortsatt en vei å gå før kvalitetsnivået er det samme som hos for eksempel Google Maps. Spesielt miljødata, som hvor det er sjø og hvor det er land rundt Oslo, stemmer fortsatt ikke helt med virkeligheten, samtidig som oppløsningen og ferskheten til bildene i deler av Norge ikke er helt på topp.

Vi ser på ingen måte for oss at du vil bruke kartet på PC-en som et verktøy på farten, det har du mobilen til. Foruten koblingen mot kalenderen, som gir deg tidsberegninger for et møte, er karttjenesten mest av alt et hendig planleggingsverktøy. Du kan i ro og mak sitte med PC-en og planlegge turer og veibeskrivelser, før du går ut døra hjemmefra. Når du går ut døra kan du skrive ut veibeskrivelsene via en PDF-fil, eller enklest av alt sende de rett til telefonen.

Har du en iPhone kan reiseruten nemlig sendes rett fra kartet i OS X til denne, slik at du har med deg ruten på farten. Det er enkelt og smidig i bruk, og gir kartfunksjonen i OS X den lille ekstra dytten programmet trenger for å virkelig ha en nytteverdi. For Apple handler denne delingen nok også mye om å lage et større økosystem for sin karttjeneste og sine produkter.

Varsler fra kalenderen din vil som i Mountain Lion sprette frem øverst i høyre hjørne av skjermen, men nytt i Mavericks er at disse boblene med kalender-, mail- og annen nytteinformasjon også vil sprette frem på innloggingsskjermen, før du har tastet inn passordet. Det gjør det hendig å se hva du har fått glipp av det samme sekundet du åpner maskinen din, samtidig som vi ser på det som mindre ønskelig om noen med lange øyne får fatt i maskinen din. Selv om det er lite informasjon som vises, kan det være sensitiv informasjon. Funksjonen kan slås av, men det må du gjøre i hvert enkelt program.

Utover dette er varslingsboblene blitt noe mer interaktive enn før. Får du en SMS via iMessage kan du nå svare direkte på den fra boblen, uten å gå via det dedikerte iMessage-programmet. Det samme gjelder for e-post, men i tillegg til å svare direkte på disse har du også muligheten til å kunne slette dem fra bobla.

Disse boblene er en del av varslingssenteret, en tjeneste som generelt sett har fått en liten oppussing i Mavericks. Oppgraderingen er ikke stor, men den er der, og du ser den hovedsakelig som tettere integrering mot Facebook, Twitter og iMessage, der de to førstnevnte var på plass i Mountain Lion.

Er du en av dem som plugger inn og ut USB-enheter og minnekort rett som det er, og er lei den store varslingsbobla som spretter opp midt på skjermen fordi du ikke matet ut enheten riktig, har vi en lite gladnyhet: Denne meldingen er nå flyttet inn i varslingssenteret, slik at den ikke kaprer programmet du jobber i.

At du kan sende meldinger, tweets og poste ting på Facebook øker nytteverdien, men selv etter flere måneder i bruk føler vi ikke at varslingssenteret har den helt store nytteverdien, iallfall ikke i like stor grad som den har på en telefon. Likevel, det er kjekt at den er der – om du tar den i bruk er helt opp til deg.

Bla om til siste side, så skal vi oppsummere meningene våre »

Med OS X Mavericks gir Apple alle Mac-eiere en rekke spennende funksjoner og tjenester, samtidig som de har ivaretatt og polert den flotte opplevelsen som har kjennetegnet Apples operativsystem i lang tid nå.

Oppgraderingen faller godt sammen med mye av det som ble introdusert med Mountain Lion for litt over ett år siden, der vi blant annet så en tett integrering mot iCloud. Dette båndet forblir som før, men er samtidig noe styrket via en ny sikkerhetsløsning mot nettskyen, samtidig som enkelte designelementer er hentet rett inn fra iOS 7. Andre nyheter fungerer som et rent supplement til de større grepene som ble gjort med Mountain Lion.

En av de nye funksjonene vi likte best med Mavericks, og det er at Mac-ene nå endelig har fått en skikkelig støtte for bruk med flere eksterne skjermer. Funksjonen står på egne ben, men kan også ses på som en utvidelse av Airplay-støtten som kom med Mountain Lion. Der fikk du muligheten til å speile innholdet på skjermen rett opp til TV-en, men denne funksjonen er nå kraftig utvidet. Alle eksterne skjermer, om de så er koblet fysisk til maskinen eller mates med bilde over AirPlay, får et sett med skrivebord som fungerer helt uavhengig av Mac-en. Det betyr i praksis at du kan jobbe med ett sett programmer og skrivebord direkte på maskinen, og et helt annet sett på en ekstern skjerm.

Apple har også gjort en grundig jobb med flere nye kjerneteknologier som både gir maskinen bedre ytelse og sparer strøm. En av disse funksjonene heter App Nap, og legger rett og slett alle programmene som ikke er synlig på skjermen i dvale – for eksempel når du dekker over ett program med et annet.

"Ingen umiddelbar «revolusjon», men summen gjør operativsystemet vel verd det
"

Operativsystemet har også en funksjon som lar maskinen komprimere innholdet i hurtigminnet, noe som effektivt gir maskinen din mer tilgjengelig minnekapasitet. Det er spesielt kjekt for de eldre Mac-ene som støtter Mavericks, da disse bare ble levert maksimalt 2 GB minne. I tillegg vil Apples nye nettleser som følger med Mavericks, Safari 7.0, bidra til å spare strøm ved å stenge ned faner du ikke ser på, og blokkere flash- og videoinnhold som er utenfor hovedfeltet til en nettside.

Utover strømsparingsfunksjonen i Safari 7.0 er det hovedsakelig i form av en ny design på startsiden vi sporer endringer her, men nettleseren har én større nyhet. Til venstre kan du få opp en serie av delte koblinger fra Twitter og Linkedin, som enkelt lar deg bla gjennom alle lenkene vennene dine har delt. Vi likte denne funksjonen veldig godt, og vi brukte den mye, men at Apple ikke har fått med Facebook på lasset er et stort savn.

Sammen med Safari kommer det også et nytt sikkerhetssystem, under navnet iCloud KeyChain. Dette er et lite program som husker alt du har av brukernavn, passord, wi-fi-nøkler og kredittkort både på nett og lokalt på maskinen – i tillegg til at det kan opprette ekstra sikre passord for deg. Tanken er at det skal det bli meget enkelt og samtidig sikkert å holde en god sikkerhetsstandard på all den personlige informasjonen din, om du lar KeyChain ta kontroll. Da er det nemlig bare å opprette en profil i en nettbutikk, så tar KeyChain seg av passordet og kredittkortinformasjonen i all fremtid.

Vi synes dette fungerer både bra og smidig – men kun så lenge du til enhver tid har en Apple-enhet tilgjengelig. Skal du logge inn på et nettsted der KeyChain har satt passordet fra en helt annen maskin, gjerne en som er Windows-basert, blir det raskt komplisert å finne igjen passordet.

Kalenderen har også fått en solid overhaling, og bærer nå en flat, ren design som er tydelig preget av hva du er kjent med fra iOS 7. Utover den nye designen kan kalenderen beregne reisetiden til et møte du skal i, og varsle deg når du bør dra for å rekke det. Dette er mulig fordi Mavericks også kommer med Apples karttjeneste integrert, en tjeneste som i seg selv også fungerer helt greit. Kartene er fortsatt langt fra like gode som Google Maps og Bing Maps, men de gjør nytten om du bare ønsker å planlegge en tur hjemmefra, for så å sende reiseruten til mobilen.

"Mavericks er like herlig i bruk som Apples tidligere operativsystemer."

Utover alt dette kommer Mavericks med et hav av andre små og store nyheter, både funksjoner vi har tatt for oss i denne stortesten og andre vi ikke har nevnt. Over 200 tilpasninger skal være på plass rundt omkring i det nye systemet. Enkelte er så små at vi ikke engang har tenkt over dem i løpet av vår lange testperiode, mens andre er mer merkbare – som at Finder nå har fått faner, og at Notater har fått en ny design.

Alt i alt er OS X Mavericks en fin, nyttig og velkommen oppgradering av Apples operativsystem. Med både store og små oppgraderinger på plass ser vi den likevel ingen som en umiddelbar «revolusjon» under bruk, men summen av de nye funksjonene gjør operativsystemet vel verd investeringen. Vi som til stadighet har vekslet mellom Mavericks og forgjengeren Mountain Lion de siste fire månedene, har støtt og stadig irritert oss over det vi har manglet hver gang vi har brukt Mountain Lion.

Apple tar tross alt ikke betalt en eneste krone for operativsystemet sitt – det er helt gratis for alle. Mavericks er like herlig i bruk som Apples tidligere operativsystemer, men det har flere spennende funksjoner å by på over hele linja. Operativsystemet får en klar anbefaling av oss, og da spesielt for de som sitter på en eldre Mac.

Samtidig med at Apple viste frem OS X Mavericks første gang, ble to nye MacBook Air lansert:
MacBook Air er helt lik utenpå, men mye bedre inni »

+ God støtte for flere skjermer
+ Spennende teknologier under panseret
+ Faner i Finder er endelig på plass
+ Lekker design på kalenderen
+ Like enkelt i bruk som før

- Ingen spesielle

Les også

OS X får splitter ny design

2. juni 2014

Apple tar livet av vanlige MacBook Pro

22. okt. 2013

iCloud får seg en skikkelig ansiktsløftning

15. aug. 2013

OS X Mavericks

16. juli 2013

OS X Mavericks

9. juli 2013

OS X Mavericks

17. juni 2013

Disse Macene får nye OS X Mavericks

11. juni 2013

Apple har vist frem sitt nye operativsystem

10. juni 2013