Se brukernes beste februarbilder
Her er Akam-entusiastenes blinkskudd fra måneden som gikk.
Folk
Som vanlig har Akam-brukerne vært aktive bak kamera, men dessverre har omstendighetene gjort at utvelgelsen og gjennomgangen av februarbildene atter en gang har blitt forsinket. Dette beklager vi selvsagt, men håper at vi blir tilgitt når dere ser bildene vi har valgt ut:
Cpy har prøvd seg på motefotografi, en sjanger som kan være temmelig diffus til tider. Fotografen valgte å presentere disse bildene sammen, en avgjørelse vi ikke umiddelbart er enige i. Bildet til høyre synes for undertegnede å være svært mye sterkere enn bildet til venstre, som ender opp med å trekke det første bildet ned. Ikke det, også bildet til venstre er ok, men det når ikke høyrebildet til knærne. Det bildet er nemlig kraftig, anstrengt, vevert og freaky nok til å stå for seg selv, og vel så det. Når vi likevel velger dette som ett av de beste fra forrige måned, sier det sitt om hva vi synes om bildet til høyre. Vi vurderte å klippe det ut og bare vise det frem i denne artikkelen, men lot det være av respekt for fotografens valg av presentasjon.
Riot_tm har tatt bildet vi valgte å bruke som denne gangens ingressbilde. Det er akkurat så vidt det er på rette siden av HDR-ødelagt, men vinner på å ligge så tett innpå kanten som det gjør. Det er et bilde som er satt helt på spissen, uten å bikke over, og at den balansegangen funker er nettopp det som løfter bildet. Vi snakker ikke bare om farger og kontrast her, men også den nesten helt symmetriske komposisjonen.
Egilh har vært på konsert og har dratt en Magnum. Med det mener vi filosofien om at det er i periferien de interessant tingene skjer, og ikke i hendelsens sentrum. Vi har sett mange brukbare bilder fra konsertscener her (og andre steder), men interessante situasjonsbilder fra periferien er mangelvare, noe som gjør bildet enda mer interessant. Vi har ikke sett det før, og vi lokkes dermed til å se nærmere på det enn vi ellers ville. samtidig er bildet i seg selv godt. Hva er det som skjer? Hvem har sagt hva, om hva, til hvem? Vi sitter igjen med langt flere spørsmål enn svar, og det gjør at interessen for bildet og motivene opprettholdes.
Barnebilder ser vi mye middels eller dårlig av, og derfor stoppet vi ekstra opp ved dette enkle men likevel gode barneportrettet. At blikket ikke er i kamera gjør ingen ting. Her har fotografen tilsynelatende fanget et øyeblikkes tenkepause, og barns egen evne til å grunne på livets store spørsmål fra unike vinkler hopper øyeblikkelig fremst i hjernebarken.
FotoFashion, vår gamle traver, har slått seg på bryllupsfoto, og gjør det godt. Det er mye kjedelige men teknisk gode bryllupsbilder å finne der ute, delvis fordi fotografene ikke tenker nytt og delvis fordi kundene deres, brudeparene, ikke tenker anderledes. Her har tydeligvis ingen av delene skjedd, og både fotograf og brudepar har spilt på lag for å til slutt ende opp med noe unikt og fint. Bra! Situasjonen er ikke absurd eller utenkelig, slik noen tyr til når de forsøker å tenke nytt, men den er anderledes nok til at dette bryllupsbildet skiller seg ut. Samtidig er det fremdeles paret og deres kjærlighet som er motivet, og det har ikke druktnet i anderledesheten. Alt i alt et solid stykke håndtverk, og et bilde enhver bryllupsfotograf burde være stolt over å ha tatt!
cFc står for dette nydelige bildet av en rolig og avslappet situasjon som gjøres mer dynamisk og spennende av kameravinkelen. kamerastandpunkett er over motivet, noe som distanserer oss en smule og gjør oss til observatører og ikke deltagere, samtidig som den skrå vinkelen gir et inntrykk av at situasjonen kan endre seg på kort varsel, selv om den øyensynlig er rolig i det bildet ble tatt. farger, skygger og situasjonen skaper sammen en hyggelig og varm atmosfære, og akkurat nok av omgivelsene er med rundt motivet, til at vi har nok kontekst til å tolke bildet. Spørsmålene er dermed få og små, og trenger seg ikke på og ødelegger en vakker pause av et bilde.
AnnetteM har gang på gang vist seg som en dyktig barnefotograf, men har med dette bildet nåedd et nytt nivå. Selv om dette bildet er av et barn - riktignok med emballasje - er det ikke barnet som står i fokus, men situasjonen. Barnet kan ikke identifiseres, ikke engang nøyaktig aldersbestemmes, men situasjonen er lett å identifisere, selv om det ikke finnes noen omgivelser eller bakgrunn å holde seg til å skape en kontekst fra. Denslags antydning av motivets egentlige tema skal det ferdigheter til for å klare.
Har du noensinne sett et barn stå stille lenge av gangen? Ikke jeg heller, og nettopp dette tempoet og dynamikken har -Teddy- understreket visuelt ved å gi horisonten en kraftig vri. Kontrast, lys, skygger, samt bevegelsen i bildet, synes å si at barna fjerner seg fra oss på alle måter, og bildet kan dermed ses på som en metafor for nettopp barns oppvekst. Ethvert barn som vokser opp vil før eller siden bli voksen og leve sitt eget liv, i større eller mindre grad uavhengig av foreldrene. Overanalysering? Kanskje, men ikke mindre sant av den grunn.
Annet
RasmusKRiis er ikke akkurat ukjent i disse artiklene, og denne gangen bidrar han med et bilde som viser detaljfokuseringens kunst. Nei, ikke fokusering som sådan, men det å destillere ned et bilde eller motiv til en enkelt detalj. I dette bildet er det et fugleøye han har plukket ut som detaljen, og det fungerer ganske godt. Øyet er imidlertid noe uheldig plassert i bildeflaten, synes vi. Det er for sentralt plassert til å være sentrert, men for usymmertrisk komponert til å være dynamisk. Men kanskje nettopp det var poenget? denne spenningen som oppstår når to mulige komposisjoner gir seg til å "krangle" i betrakterens hode? Absolutt mulig, men vi tror likevel bildet hadde tjent på forsiktig beskjæring i venstre bildekant.
Tech8 har vært på operataket med kamera, og kommet hjem med dette bildet, som fungerer som en utmerket illustrasjon på en felle vi har merket oss at alt for mange detter i. Ofte lar man seg imponere av opplevelsen av å være til stede, i en slik grad at man glemmer å tenke fotografisk. En opplevelse og et fotografi er ikke det samme, og må ikke sidestilles. En opplevelse består av et utall inntrykk, mens et fotografi kun er visuelt, og i tillegg begrenset til innholdet i en liten ramme, effektivt et utsnitt av det visuelle inntrykket. Dermed trenger et fotografi et blikkfang, noe å hvile blikket på, og det er det mange som ikke tenker på når de er på et interessant sted. Tech8 har heldigvis ikke glemt det her, og døren fungerer nydelig, akkurat som en skikkelse, en fugl, eller en gjenglemt gjenstand kunne gjort det. Døren har imidlertid også en ekstra dimensjon mht tolkningsmuligheter av bildet, på grunn av hva dører gjør. De leder til et annet sted. Dermed får blikket i dette bildet ikke bare noe å hvile på, men hjernen får også noe å drive med mens blikket hviler. Hva er bak den døren? Hvor leder den hen? Hva er inni den store kuben på operataket?
DavidR har i sitt bilde fulgt de samme prinsippene, men med et annet blikkfang og hjerneaktivitet. Her er det selvs situasjonen som er så absurd og sjelden - i alle fall for de fleste av oss - at interessen for bildet opprettholdes. Hva skal til for at en bil skal fryse fast på den måten? har den stått der lenge? Hva sier eieren når han/hun oppdager den? Og så videre.
KSunhill er ikke ukjent for oss som leser (eller skriver) denne spalten på fast basis, og denne gangen bidrar han med to interessante bilder. Også han har sørget for det berømte blikkfanget - benken - og spørsmålet: Hvor leder veien hen? Hvorfor står benken der? Hvem satt på den? I tillegg er bildet nydelig komponert og pent å se på, noe som i seg selv er et pluss, men det er spørsmålet det stiller som gjør det interessant.
Dette bildet er også estetisk behagelig, men kanskje ikke spørrende i samme grad. Likevel er hjernen og blikket i full aktivitet, med å absorbere det fine lyset, skyggene, terrenget og stemingen. Et nydelig bilde som etter vår mening er nærmest perfekt komponert. Vi er litt usikre på om det hadde blitt løftet av en havørn sittende på tredje påle fra høyre, men det måtte også være det eneste - og kanskje ikke det engang.
Også dette bildet, fra RasmusKRiis, er nydelig komponert. Og tatt i farten som det ser ut til å være, er nettopp det kanskje enda mer imponerende. Måker har vi sett før, og de er ikke spesielt interessante i seg selv for de fleste av oss, verken biologisk eller visuelt, men fotografert som dette i et bilde komponert så stramt som dette, blir plutselig måkefaen interessant. Vi føler nesten at vi flyr selv, rett bak fuglen, og dermed gir bildet oss nye inntrykk som vi ikke har opplevd før. Et bilde i toppklasse, på mange måter!
Vi avslutter med et rolig stemningsbilde fra TorVilde. Solen og refleksjonen fungerer som blikkfang her, men det er dempet og ikke ment å skulle dominere bildet. Her er det stemningen, roen og ensomheten som er poenget. WSelv om det visuelt er ganske forskjellig, minner tanken bak oss mest av alt om Hiroshi Sugimoto sine seascapes.
Dette var alt for denne gang! Vil du se alle bildene fra februar kan du gjøre det i denne forumtråden og dersom du har flere bilder du ønsker tilbakemelding på, kan du benytte deg av vår bildekritikk.
Bilder fra mars kan du legge inn her dersom du vil bidra med bilder som kan bli blant de utvalgte neste gang.
