Disse bildene må du bare se
Her er Akam-brukernes blinkskudd fra forrige måned.
Folk
Skjebnen flirer godt av oss for tiden. Undertegnede gikk høyt ut før påske med løfte om å prøve å ha denne månedsartikkelen ferdig før påskeferien startet. Vel, grafikkortgudene ville det annerledes og de har tilbragt hele påsken med å riste godt og grundig i alt som heter vifter og kulelagre i min kjære PC.
Nå er jeg imidlertid tilbake på jobb, og har kastet meg over artikkelen med liv og lyst, så uten videre ventetid, her er gjennomgangen av de utvalgte marsbildene:
Vi begynner som vanlig med portretter og andre bilder av mennesker. Først ute er RasmusKRiis som etter hvert må bli ganske vant med å plukket ut her. Synd om så skulle skje, men godt forståelig, siden han har et gjennomgående godt blikk for komposisjon. Her har han brutt det meste av regler, men likevel fått det til å funke. Modellen er midtstilt, noe som ofte signaliserer ro eller uforanderlighet. Sammen med en bakrunn hvor det foregår så mye som her, i lys, skygger og farger, vil det bidra til å legge historiefokus på modellen. Dette understrekes videre av at modellen er skarp mens bakgrunnen ikke er det. Rosemalte bukseseler er ikke akkurat kjent som evig på moten, så bildets tema kan dermed synes å heller være subjektivt. Kanskje budskapet er tradisjoners evne til å bestå i en kaotisk hverdag? Eller er det ganske enkelt "mennesket i sentrum" som er poenget? Det er opp til hver enkelt leser, selvsagt, men det som er klart at man ikke skal tenke veldig mye på dette bildet før spørsmål og muligheter melder seg.
På mange måter er oleovolds bilde et mer klassisk portrett, men samtidig er det ting ved det som ikke lar det gli helt inn i den kategorien. Ikke bare ser man kantene på bakgrunnen - en strykverdig "feil" på enkelte mer tradisjonelle fotoskoler, men her helt tydelig gjort med hensikt - men modellens klær er også fulle av detaljer, og hun skjuler deler av ansiktet sitt. Alt dette er ting som skaper spenning. Man gjenkjenner den tradisjonelle tendensen, men stoppes før man kommer dit av alle disse tingene som "ikke stemmer". Resultatet er et mer spennende og dynamisk bilde, som man lettere stopper opp ved og lar seg fascinere av enn andre portretter som føyer seg mer glatt inn i den tradisjonelle skolen.
Vi har mer fra oleovold, for dette med portretter er noe han helt tydelig får til. I neste portrett har han heller ikke fulgt reglene, men har tatt bildet bratt på skrå ovenfra. Punktet blikket dras mot er modellens (vakre) øyne, og det skyldes ikke bare at nesten alt annet i bildet er ute av fokus, men også at øynene og leppene er de mest intense fargepunktene i hele bildet - samt at de sitter i det lyseste feltet. I så måte konkurrerer hånden litt om oppmerksomheten, men ikke mye. Den taper den konkurransen, for å si det forsiktig. Et bilde som dette nyter godt av at det negative rommet sitter som det skal, men her synes vi at det er noe som skurrer. Det negative rommet er en smule ute av balanse, kan det virke som, og vi undres på om ikke en forsiktig beskjæring av bildet, enten i venstre eller høyre kant i tillegg til toppen, kunne gjort susen.
Neste bilde er fra samme mann, og at vi presenterer tre bilder på rappen fra samme person sier litt om hvor bra dette er. Bilde nummer tre er derimot ikke et portrett som sådan. Langt derifra. Situasjonen i bildet er absurd og ekstremt urealistisk, men likevel gjenkjennelig for alle som har lest Donald. Bildet er veldig symmetrisk, men ikke helt, takket være trærne i bakgrunnen i tillegg til selve modellen. Denne usymmetrien er det som redder bildet. Perfekt symmetri er i mange situasjoner visuelt dødt, og lite spennende. Spenning oppstår ved at symmetri eller mønstre brytes, enten det nå er snakk om visuelle mønstre eller tankemønstre.
I neste bilde - av egilh denne gangen - gjør fotografen nettopp dette, både visuelt og i tankesett. Vi er vant til å se hele ansikter, hele glass og hele hender, men i dette bildet er motivet dyttet så langt ut i kanten at deler av ansikt og glass/hånd kuttes av den. Dermed skapes en spenning som leder blikk og tanker ut av bildet og ut i fantasiland, godt hjulpet av farger og kontrast, og ikke minst et spesielt ansiktsuttrykk.
Fotofashion pusher grensene fot fotografi for å skape miljøene sine, og nettopp det er det miljøet er i dette bildet: Skapt. Det er rendret i en datamaskin, og kun selve modellen er fotografert som sådan. Effekten er at det hele får et futuristisk og polert preg, som hjelper til med å dirigere blikket mot modellen, og som setter henne i kontrast mot miljøet hun befinner seg i, rent visuelt.
Olegunnaro har fotografert en gateparade med mye action og glede. Teknisk bærer bildet preg av at det er tatt midt på svarte natta, men det er uvesentlig i denne sammengengen, så vi ser glatt bort fra det. Det som er viktigere er at bildet er tatt i helt riktig øyeblikk. Danserens kropp og ansiktsuttrykk sitter som et skudd, og oppsummerer hele situasjonen på herlig vis. Det skarpe lyset like foran ansiktet hans ødelegger imidlertid litt, og atter en gang er vi ikke helt sikre på utsnittet. Et motiv i bevegelse som dette må ha litt plass foran seg, men i dette bildet synes vi det kanskje er litt mye, samtidig som den hvite veistripen nede til høyre distraherer blikket litt. Vi har laget et alternativt utsnitt av bildet, som du ser til høyre. Dette er imidlertid bare et forslag - ikke en fasit - og det må presiseres. Utsnittet vårt er tenkt å legge mer oppmerksomhet på personen som er bildets hovedmotiv, og mindre på distraherende detaljer i bakgrunnen, helst uten at det går ut over miljø og omgivelsenes betydning.
H_treiders bilde er langt mindre festlig, ja faktisk nesten dystert. Glem alt du har hørt om å "gå inn i lyset", og en mørk og skyggelagt undergang er likevel i beste fall dyster - i verste fall rett ut deprimerende. Likevel, det er vanskelig å unnslippe lysets betydning i dette bildet. Det lyse feltet er nesten helt utbrent, og dermed omtrent det eneste detaljløse området i bildet. Selv i de mørkeste skyggene her finnes det detaljer, og det er mye av dem. Til sammen gir det bildet en litt skitten eller grov karakter, noe som passer godt sammen med motivet. Vi kan formelig lukte det slike underganger ofte lukter av (ahem) når vi ser på bildet.
H_treiders neste bilde kan nesten sies å være som det forrige, men med motsatt fortegn. Skikkelsen er uidentifiserbar i begge bildene, og dermed redusert til et rent grafisk element, samtidig som det i dette bildet nesten er manko på detaljer der det var masse detaljer i det første. Dette bildet er også i hovedsak lyst, såkalt "high key", der forrige var i hovedsak mørkt både i tone og budskap. Begge bildene stiller imidlertid flere spørsmål enn de besvarer.
Det samme gjør rmatts bilde, som på mange vis ligner H_treiders siste. Rent grafisk har de mye til felles, men den nesten jevne gråtonen med alle detaljene i rmatts bilde gir det en ganske annen stemning. Roen fra H_treiders bilde er borte, og er erstattet av en slags spent pause, som om noe holder puset en øyeblikk. Vi venter at noe skal skje hvert øyeblikk, samtidig som vi undrer på hva som nettopp HAR skjedd.
Annet
Bildene i denne seksjonen dreier seg ofte om små interessante detaljer i tilværelsen, og denne gangen mer enn ellers. Her finner vi skråblikk på både det ene og det andre, fra de ulike fotografenes unike - og tidvis pussige - ståsted.
Tomsi42 har i lengre tid konsentrert seg om små underfundige utsnitt av stedene han beveger seg, og det har han fortsatt med også i mars. Generelt må man være forsiktig med å gi et bilde et tekstbasert poeng - det vil være å ta fra bildet det det er best til - men tomsi får det til likevel. Dette bildets tekstur og utsnitt understreker at det er nettopp en liten bit av noe langt større, og sammen med svarthvitt (som ofte brukes for å distansere seeren litt fra "virkeligheten" slik bildet gjengir den) tilføres dette bildet noe som man hadde gått glipp av dersom man bare tankeløst reproduserte graffitien på veggen. Tomsi har ved å fotografere budskapet akkurat slik han har gjort klart å legge sitt eget inntrykk oppå, uten å drukne originalen.
Tomme86 har også sett på detaljer, om enn i en noe større skala. Mønster er som nevnt noe øyet elsker, og selv om ikke mønsteret brytes her som sådan, fungerer det som et selvstendig fotografi likevel, delvis på grunn av det smått absurde i det at vi faktisk omgir oss selv med slike mønstre som dette, og delvis fra de varierende flekkene av detaljer innimellom de hvite flatene. Sjelden har vel et kjøpesenter blitt fremstilt som en maskin på like godt vis som dette bildet klarer det.
Mange, undertegnede inkludert, benytter kattepusen sin som motiv. De er vakre og ubetalte modeller og tilbringer mange timer i døgnet med å sitte eller ligge stille. Man skulle tro det automatisk ville bety at det ble mange gode kattebilder av denslags, men det ser ikke ut til å være tilfelle. Kanskje det er for enkelt å lage bildene for kjedelige? Uansett har Bykatt her fotografert sin pelsdott på en uvanlig måte. Bildet er ikke skarpt på en flekk, fargene er mildt sagt pussige, og kamerastandpunktet er ikke akkurat direkte tradisjonelt det heller. Likevel sitter bildet som et skudd. Alle disse tekniske "feilene" bidrar til sammen til å gjøre bildet mer levende og dynamisk, og løfter bildet til helt andre høyder enn det ville fått om det var en skarp avfotografering av arten katt. Denslags hører hjemme i et leksikon, ikke på en side for fotografer, og nettopp dette er det Bykatt har skjønt. Bravo!
Detaljer trenger ikke være små for å funke på bilde. smort1 har for eksempel valgt å ta et velkomponert bilde av denne statuen, som fremstår på en ganske annen måte enn de fleste norske statuer. Dermed er den en interessant detalj i en større setting, og fungerer utmerket som motiv i et bilde som dette. Komposisjonen er også upåklagelig. Statuen er plassert akkurat riktig i bildet, synes vi, og alt rom rundt den fungerer utmerket som kontekt, miljø og bakgrunn. Synsvinkelen er tydeligvis valgt med omhu, og klaffer perfekt den også. Her er det ingenting som skurrer visuelt og kommer i vesentlig konflikt med hverandre og dermed ødelegger for det visuelle uttrykket.
Oleovold. Hørt om ham før? For ikke lenge siden? Nettopp. Han er tydeligvis i storslag for tiden, og viser at han behersker ikke bare bilder med mennesker i, men også andre former for fotografi. I dette bildet leker han med farger. Bildets ulike bestanddeler er i og for seg uinteressante sett hver for seg, men sett i en sammenheng binder søppelspannets gulfarge - takket være det gule løvet både på treet og på bakken - hele bildet sammen til en enhet, og et interessant utsnitt fra en gatestubb om høsten. Bildet er nøkternt og ikke pusset på på noen måte. Det viser virkelighetens vakre og mindre vakre sider, samtidig. på den ene siden har man fargene i høstløvet, på den andre siden har man stein, asfalt og søppel. Til sammen utgjør det en virkelighet som er troverdig og realistisk, heller enn drømmende og virkelighetsfjern.
Kelux78 viser oss dette bildet, som med sin mangel på detaljer blir en interessant detalj i seg selv. Hvorfor i alle dager skulle det stå en stol akkurat der, når resten av rommene ser så tomme ut? Hvem er stolen for? Er den i det hele tatt i bruk? Og hvorfor er det ingen stoler andre steder? Mønstre er som sagt mest visuelt effektive når de brytes, og her er det tomheten som danner en slags mønster som brytes av mer tomhet, i form av en tom stol. I det hele tatt er dette et bilde med bare spørsmål og ingen svar - også det en form for tomhet.
Noen landskapsbilder må vi også ha med, og denne gangen var det blant annet dette bildet fra Substitute som utmerket seg. Mere trolsk eventyrstemning er det lenge siden vi har snublet over, ganske enkelt. Fjerne og sikkert ganske ugjestmilde fjell ser plutselig vakre og nesten innbydende ut, i dette lyset.
Kjikvadrat bidrar med et mer grafisk landskapsbilde, og langt "hardere" i uttrykket. her er det harde kontraster, harde vinkler, hard stein og hardt vær som gjelder. Et helt klart hardt bilde, men også vakkert i sin gjennomførthet.
Dette var alt for denne gang! Vil du se alle bildene fra mars kan du gjøre det i denne forumtråden og dersom du har flere bilder du ønsker tilbakemelding på, kan du benytte deg av vår bildekritikk.
Bilder fra april kan du legge inn her dersom du vil bidra med bilder som kan bli blant de utvalgte neste gang.