GuideNettverkslagring – grunnleggende oppsett

Slik kommer du i gang med din egen NAS

Med brukere, mapper og rettigheter kan du få skikkelig orden på filrotet.

For noen dager siden ga vi deg en introduksjon til NAS, de små og kjekke lagringsboksene du kan putte på nettverket ditt. I dagens artikkel skal vi gå et par skritt videre, med noen begreper og strategier rundt et typisk grunnoppsett.

For mange vil NAS-ens grunnleggende oppgave være å holde på husholdningens filer, som musikksamlingen til Far, de mange tusen babybildene tilhørende Mor, og den yngre gardes TV-serier i digitalt format. Og det er her vi skal ha fokuset nå, rundt de grunnleggende idéene ved valg av harddisker, volum, mapper, brukere og rettigheter.

Vi har valgt en overordnet tilnærming for disse emnene, ettersom fremgangsmåten gjerne er forskjellig fra produsent til produsent. Dessuten er ikke slike oppsett identiske – det som passer for deg, vil ikke nødvendigvis være riktig for naboen din.

Vi har for øvrig valgt å bruke skjermbilder fra en Synology-NAS for å illustrere noen eksempler på hvordan ting kan settes opp.

Ha en diskstrategi

Vi har allerede skrevet litt om valget av harddisker i vår introduksjonsartikkel om NAS, men dette er et tema som enkelt kan og bør utdypes. Spesielt blir det interessant dersom du har planer om å sette opp et redundant system, altså benytte deg av RAID, samtidig som du bruker harddisker av forskjellig størrelse.

En annen ting er at det ikke er nødvendig å fylle opp hele NAS-en med en gang. Du kan fint starte med et par disker, og så kaste inn flere etter hvert dersom behovet melder seg. Da er det greit å ha lagt en liten plan for dette.

Tenk stort og tenk fremover

I et tradisjonelt RAID vil kapasiteten være begrenset av den minste harddisken i RAID-et. Har du for eksempel én harddisk på 1 TB og to harddisker på 4 TB, vil RAID-et oppføre seg som om alle diskene er på 1 TB – og du kaster bort det meste av plassen.

Dette er hovedgrunnen til at de aller fleste velger å sette opp sin NAS med harddisker av samme kapasitet.

Å bruke harddisker med forskjellig kapasitet krever en plan.Foto: Vegar Jansen, Hardware.no

Er du usikker på hvor mye plass du til slutt vil ha bruk for, vil som regel det lureste være å starte med et par større harddisker. Å fylle opp NAS-en med disker med lav kapasitet vil kanskje være rimeligere der og da, men det vil koste mer dersom du senere må bytte ut alle disse for å utvide plassen.

For en firebrønns NAS kan du da for eksempel starte opp med to disker på 4 TB i RAID 1. Hvis du trenger mer plass, kan du legge til en harddisk til og migrere til RAID 5, for 8 TB kapasitet. Og du vil da fremdeles ha en ledig brønn for å utvide med ytterlige 4 TB.

Men det er ikke alltid slik at du absolutt må bruke like store harddisker. Det finnes også flere tilfeller der det ikke er det mest naturlige å gjøre:

Utenforstående disk: Det er fullt mulig å kjøre RAID på noen av diskene, mens andre holdes utenfor. Eksempelvis kan en firebrønns NAS settes opp med tre disker i RAID 5, mens den fjerde harddisken står for seg selv. Da kan all plassen utnyttes, selv om den siste disken skulle være større eller mindre enn de tre andre.

Null RAID: Kanskje du setter den opp som en ren backupløsning, eller kanskje du ganske enkelt ikke har planer om å kjøre RAID i det hele tatt. I disse tilfellene kan du fint blande harddiskstørrelser etter eget forgodtbefinnende. Bare husk å velge JBOD (Just a Bunch Of Disks) når du setter opp volumet.

Planer om å utvide: Har du tenkt å putte inn med mer plass i fremtiden, kan det være helt greit å blande. La oss for eksempel si at du har speilet (altså RAID 1) to disker på 1 TB i en firebrønns NAS, og trenger mer plass. Du kan da gå for å fylle opp med to ekstra disker på 1 TB hver og går fra RAID 1 til RAID 5, for tilsammen 3 TB kapasitet med full boks.

Men du kan også forbedrede deg på fremtiden. Fyll i stedet opp med to disker på 4 TB og speil disse også, da har du 5 TB totalt i boksen fordelt på to RAID 1. Ved neste korsvei fjerner du den ene disken på 1 TB og legger til nok en 4 TB-disk, og får dette over til RAID 5, da med 8 TB kapasitet, og videre til 12 TB når NAS-en er full av 4 TB-disker.

Synology kaller sitt system for «Hybrid RAID». Illustrasjonen viser hvordan plassen utnyttes ved å i praksis lage fire mindre RAID fordelt på fem disker.

Spesial-RAID: Noen produsenter, som Drobo, LaCie, Netgear og Synology, har støtte for spesielle RAID-løsninger. Disse går under litt forskjellig navn, men tanken bak det hele er at du skal få utnyttet så mye plass som mulig, selv når diskene har forskjellig størrelse.

Hos disse løsningene er trikset å dele opp diskene i mindre deler, som så settes sammen til forskjellige RAID. Brukeren selv vil dog oppfatte det hele som ett eneste RAID med kapasitet tilsvarende summen av alle de mindre RAID-ene.

Ulempen med et slikt RAID er at det ikke er like effektivt som et tradisjonelt RAID, men noen kjempestor dupp i ytelse er det vanligvis heller ikke snakk om. Fleksibiliteten ved å gradvis kunne legge til disker med større kapasitet veier som regel opp for dette. Ved tradisjonelle RAID må samtlige disker byttes ut før plassen kan utvides.

Volum – NAS-ens «partisjoner»

Siden vi her har en harddisk som er større enn de andre, satser vi på flere volum. Det første volumet lager vi av de tre identiske diskene i RAID 5. Volum to blir den enkeltstående disken.
Mapper kan opprettes på valgfritt volum. For bildene våre ønsker vi litt ekstra sikkerhet, og legger bildemappen på Volum 1, altså på de tre diskene i RAID.

Nå som vi har gått gjennom disker og RAID, må vi også se på volum. Vi har jo sett at det er mulig å opprette flere RAID på en NAS, eller ha enkeltstående disker stående utenfor RAID-et. Når dette skjer, vil vi som regel også lage flere volum. Det vanligste er å opprette ett volum per RAID eller disk utenfor.

Vi kan godt si at volum er for en NAS som en partisjon er for en harddisk. Men selv om det mest hensiktsmessige gjerne er å la ett RAID ha ett volum, er det også mulig å flere volum på RAID-et.

Flere volum på et RAID kan for eksempel være aktuelt dersom du ønsker å ta i bruk kryptering for noe av innholdet på NAS-en din. Slik kryptering krever nemlig mye av maskinvaren og gir normalt sett dårlig ytelse, så du vil helst ikke gjøre det på absolutt alt. Har du da en NAS som krever kryptering på volumnivå, vil det være smart å ha ett kryptert og ett vanlig volum på RAID-et.

Videre blir volum viktig når du har flere RAID eller enkeltstående disker, ettersom det gir deg en måte å velge til hvilke disker de forskjellige filene skal gå. Mapper, som vi straks kommer tilbake til, vil nemlig knyttes opp mot forskjellige volum. Da vil du naturligvis ha bildemappene dine på det sikrere RAID-et, mens mindre viktige filer kan penses inn på den enkeltstående harddisken.

Mapper må til

Med disker, RAID og volum på plass, begynner det å nærme seg en viss struktur i NAS-en. Men ennå gjenstår det litt jobb før vi har fått skikkelig orden i sysakene, og det neste som bør på plass er en god mappestruktur.

Skjulte mapper dukker ikke opp i mappeoversikten for NAS-en.

Her varierer det naturligvis etter smak og behag – noen vil foretrekke å lage dype mappetrær, mens andre heller vil ha en grunn struktur med mange mapper på toppen. Fordelen med å velge et system som går litt i dybden, er at det kan gjøre det enklere og raskere å gjøre om på rettigheter eller mappeegenskaper – dette fordi forandringer i en mappe også kan trille ned til alle undermappene.

Å lage mapper er ganske rett frem i de fleste tilfeller, men vi må også få tipse deg om at det er mulig å lage skjulte eller usynlige mapper – kjekt å vite dersom du har snokete venner eller familiemedlemmer som ikke trenger å vite om absolutt alt du liker å lagre.

Brukere og rettigheter

Det siste vi skal ta opp denne gangen er brukere og rettigheter. Her er det vanlige å opprette en brukerkonto for hver faste person som benytter nettverket og NAS-en. Denne brukeren kan gis visse rettigheter basert på hva han eller hun trenger å få gjort. Rettighetene er i hovedsak knyttet opp mot mappene.

Forskjellige typer brukere kan også samles i grupper som gjør det enklere å administrere det hele, men dette er mer vanlig i større nettverksmiljø. For et vanlig hjem bør det holde lenge å holde seg til enkeltbrukere.

Det er nok familier eller miljøer med flere personer på nettverket som vil få mest glede av kontrollen som følger brukere, mapper og rettigheter. Men også for deg som bor mutters alene, kan det være en god idé å ha en «normalbruker» med litt begrensninger.

Brukernavn og passord for de enkelte kan i teorien være hva om helst, men det enkleste er kanskje å benytte det samme som brukeren benytter for å logge inn på klientdatamaskinen. Da slipper vedkommende å ha flere brukernavn og passord å tenke på.

Brukere og mapper syr du sammen med rettigheter. Her lar vi Lisa og Max få lov til å legge til og slette bilder, mens rotekoppene Jokke og Knut må nøye seg med kun lesetilgang.

På NAS-en kan vi altså helt og fullt bestemme hvilke brukere som skal ha tilgang til hvilke mapper. Videre er det mulig å skille mellom folk som skal ha lov til å skrive til en mappe, og de som kun skal kunne lese fra den. På denne måten kan du unngå at husets minstemann sletter filmsamlinga di med et par tastetrykk.

Men moroa stopper ikke der – på mange NAS-er er det mulig å ha ytterligere kontroll på brukerne. Det kan for eksempel være snakk om begrense båndbreddebruken eller bestemme hvilke tjenester og applikasjoner brukeren skal ha tilgang på. Hvis hver bruker settes opp med et privat hjemmeområde, kan det også være aktuelt å sette en grense på hvor mye diskplass hver av dem kan benytte.

Prøv selv

I denne artikkelen har vi kjapt gått gjennom disker, volum, mapper, brukere og rettigheter. Det gjør deg ikke automatisk til en ekspert på NAS, men det burde gi deg nok pondus til å få på beina et grunnleggende oppsett med brukere og mapper.

Husk at ikke kunnskapen og erfaringen kommer av seg selv – herfra vil du kunne lære mye ved å selv eksperimentere med en NAS eller hjemmeserver.

Opptatt av sikkerhet?
Slik lagrer du filene dine helt anonymt i nettskyen >>>

Les også
Hacker brukte NAS-er som DogeCoin-slaver
Les også
Synology DiskStation DS414: Liten, lett og lur NAS
Les også
Slik blir NAS-en tilgjengelig fra hele verden
Les også
Denne harddisken lar deg hente filene fra hele verden
Les også
Derfor bør du ha en NAS hjemme
Les også
– SSD er ingen reell utfordrer til harddisken ennå
Les også
Sikkerhetskopiering er langt enklere enn du tror
Les også
Dette kan du gjøre med den gamle harddisken din
annonse