Til hovedinnhold
GuideNettverkslagring – introduksjon

Derfor bør du ha en NAS hjemme

Få alt av filmer, musikk, bilder og dokumenter i huset lagret på ett sted.

Dette er en NAS

I vår nye datahverdag er NAS tre bokstaver som stadig dukker opp. Har du ennå ikke fått det med deg, står de tre bokstavene for Network-Attached Storage. På norsk kan vi gjerne kalle det nettverkslagring.

Fra å ha vært noe forbeholdt de mest entusiastiske og nerdete av oss, har NAS virkelig fått et kommersielt løft de siste par årene. Utvalget har blitt større, prisene har blitt lavere og oppsettet enklere. Det har ført til at stadig flere av de tusen hjem har fått på plass en NAS, og det er et tydelig tegn på populariteten at de to største av de tre gjenlevende harddiskprodusentene nå pusher egne NAS-disker myntet på hjemmemarkedet: «Red»-serien fra Western Digital, samt modellene fra Seagate med det treffende men uoriginale navnet «NAS».

Men for mange er NAS fremdeles tre bokstaver som skjuler et stort mysterium. I fremtidige artikler skal vi se nærmere på hvordan vi kan utnytte en slik lagringsboks på en god måte, men i denne første artikkelen vil vi kun ta for oss det helt grunnleggende.

Hva er så NAS?

Shuttle OmniNAS KD20 har plass til to harddisker.Foto: Vegar Jansen, Hardware.no

En NAS trenger ikke være noe mer komplisert enn en harddisk koblet til hjemmenettverket ditt. Problemet er at en harddisk kan ikke koble seg til nettverket alene – den er dum som et brød og trenger blant annet nettverksgrensesnitt, hjelp til å jobbe og kommunisere, samt en IP-adresse.

Det er er her NAS-kabinettene kommer inn. Ved siden av å gi et grensesnitt mot nettverket, har disse boksene kretskort, prosessorer og minne. De er ganske enkelt små, spesialiserte datamaskiner med programvare som sørger for at harddiskene potensielt er tilgjengelig for alle på nettverket ditt – eller for den saks skyld for alle som har tilgang fra Internett.

Et alternativ til NAS er å bruke en vanlig datamaskin som (hjemme)server, med for eksempel FreeNAS eller Windows 8 som operativsystem. Men disse kan fort ta mer plass, bruke mer strøm og være tyngre å administrere. Når det er sagt, kan de også gi deg mer frihet til spesielle oppgaver som krever et fullverdig operativsystem.

Men NAS-produsentene har også vært flinke til å putte stadig mer funksjonalitet inn i operativsystemene sine, så hos en moderne NAS er lagring av datafiler bare begynnelsen.

Hvorfor NAS?

I sin reneste og enkleste form sørger altså NAS for lagringsplass på nettverket ditt. Det betyr at en slik boks ikke har noen funksjon hos deg som ikke har et hjemmenettverk. Nytten kan også være begrenset dersom du kun har én datamaskin. Hvis du i hovedsak er på jakt etter et sted å ha filene dine, vil nok en intern eller ekstern harddisk være et mer økonomisk valg.

Jo flere forskjellige enheter du har koblet opp mot nettverket, og jo flere brukere som skal dele filer, jo større nytteverdi vil du ha av en god NAS i huset.

Da kan filmer, musikk, bilder og dokumenter lagres på ett sentralt sted, altså på NAS-en, og derfra være tilgjengelig for alle brukere og på alle enheter – enten det er gamingmaskinen på gutterommet eller nettbrettet i stua. Ikke bare gjør dette det langt enklere å dele godsakene, men du slipper også at hver enkelt bruker må ha en lokal kopi. Dette kan totalt spare mye diskplass, og selve NAS-boksen kan du stue ned i kjelleren. Den trenger i hvert fall ikke stå i stua og suse.

Liten og kjekk: Synology DS212j. Den har plass til to harddisker.Foto: Vegar Jansen, Hardware.no

Hver bruker kan selvfølgelig også settes opp med private mapper for filer man ikke vil dele, og videre kan NAS-en gjerne settes opp som en personlig nettsky. Da kan du få tilgang til alle dine filer over Internett, slik at du slipper snu halvveis til skolen fordi du glemte leksene hjemme.

Med de fleste filene samlet på ett sted, er det også enklere å sette opp faste rutiner for sikkerhetskopiering.

Og dette er altså bare lagringsbiten. I tillegg kan en moderne NAS blant annet brukes som en spesialisert server av forskjellige kaliber, til kameraovervåking med varsling, BitTorrentnedlasting eller for den saks skyld som et mediesenter koblet til TV-en. Men denne ekstrafunksjonaliteten får vi se nærmere på i kommende artikler.

Flere størrelser å velge i

Det første du legger merke til når du begynner å kikke på NAS-er, er at kabinettene kommer i forskjellige størrelser. I de aller fleste tilfeller er størrelsen kun diktert av hvor mange og hvor store harddisker NAS-en har plass til.

I segmentet som er rettet mot vanlige hjemmebrukere, er det NAS-er med intern plass til to og fire harddisker som er normen. Men det finnes også bokser med plass til kun én harddisk. Har du penger og behov, vil du kunne kjøpe NAS-er med fem, seks, åtte, tolv og flere plasser enn det også. Men jo flere diskplasser, jo mer «profesjonell» bruk er den typisk ment for.

Har du en ekstern harddisk, kan også de kobles til en NAS for å utvide kapasiteten ytterligere. Men da får du som regel ikke lov til å inkludere dem i et eventuelt RAID.

Vifter bak sørger for god luftgjennomstrømming.Foto: Vegar Jansen, Hardware.no

Innvendig er det også forskjeller på NAS-boksene. Ytelsen avhenger i stor grad av prosessorkraft, og er en av de viktigste grunnene til at NAS-er spriker såpass mye i pris, selv om de har like mange diskplasser og tilsynelatende er nokså like. Disse boksene har nemlig en tendens til å ligne på hverandre i ren form, uavhengig av produsent. Det er tydelig at NAS-bransjen har blitt enige om at dagens formfaktor er den beste med tanke på liten størrelse og effektiv kjøling.

For deg som er helt ukjent med NAS, er det vanlige å ha en vifte i bakkant som blåser luften ut. Da kommer ny luft inn via fronten, som passer på å kjøle ned harddisker og komponenter på veien gjennom kabinettet.

Bli med over på neste side, så ser vi på valget av harddisk >>>

Valg av harddisk

Harddisker må til

Du får ikke utnyttet en NAS skikkelig uten gi den én eller flere harddisker å kose seg med. Disse harddiskene kan være av alle størrelser og kapasiteter, men det er mest vanlig å sette den opp med med identiske harddisker – spesielt dersom disse diskene skal jobbe sammen i et RAID. Dette for at én liten og treg disk ikke skal være en flaskehals som begrenser alle de andre harddiskene.

Kristian Amberg, nordisk salgssjef hos Western Digital, med en 2,5-tommers WD Red og en liten firebrønners NAS fra Synology.Foto: Rolf B. Wegner, Hardware.no

Som allerede nevnt har harddiskprodusentene fått med seg at stadig flere datainteresserte skaffer seg mer lagringsplass hjemme. Nå er det ikke slik at du absolutt bruke en slik «NAS-disk», ettersom NAS-er kan brukes med det aller meste av harddisker. Men det er samtidig ikke til å stikke under en stol at bransjen har hatt noen utfordringer med høy returrate på rimelige «grønne» disker som har blitt brukt i et NAS-oppsett. Akkurat dette er faktisk grunnen til at disse nye harddiskseriene har sett dagens lys, om vi skal tro Western Digital.

Noen ekstrembrukere velger å gå for dyre enterprise-disker, som vanligvis brukes av industri og bedrifter med høye krav. For en gjennomsnittlig hjemmebruker vil dog dette være overkill i de fleste tilfeller.

Et viktig punkt er å sjekke om NAS-produsenten har satt opp harddisken du har siktet deg ut på listen over godkjente harddisker for den NAS-modellen. Alle NAS-produsenter med respekt for seg selv har slike lister på sine hjemmesider.

Hva som er vel så viktig å tenke på, er kapasiteten på harddiskene du skal bruke med NAS-en. Å utvide NAS-kapasiteten med større disker senere kan nemlig være en litt komplisert affære, spesielt dersom du velger å la harddiskene jobbe sammen i et RAID – noe vi kommer tilbake til om noen få avsnitt.

Å kjøpe inn den største kapasiteten du får tak i kan da være smart, spesielt om du ikke har plass til så mange disker. Men det du kan som regel få mer kapasitet for pengene ved å gå ned en størrelse – så blir det bare et spørsmål om det holder for deg.

NAS-er for hjemmebruk kan med fordel settes opp med vanlige 3,5-tommers harddisker – det er det mest økonomiske. Men 2,5-tommere er også et alternativ for deg som har stort fokus på lavere strømforbruk og/eller støynivå.

Et annet alternativ er å bruke SSD-er, men det koster i våre øyne mye mer enn det smaker.

RAID eller ikke?

Thecus N4200, med plass til fire harddisker og mulighet for RAID 5.

Med mindre du av en eller annen grunn skaffer deg en NAS som kun har én diskplass, er RAID noe du vil måtte forholde deg til – det være seg enten om du bevisst velger RAID-variant, eller du bevisst velger å ikke kjøre et vanlig RAID.

I et RAID jobber harddiskene sammen, og bokstaven R står for redundans – noe som faktisk er hele poenget med å bruke RAID i en NAS. Med redundans mener vi at dataene er lagret på eller over flere harddisker, slik at disse fremdeles er tilgjengelig selv om en av harddiskene plutselig skulle slutte å virke.

For din typiske hjemmeNAS er det i praksis kun to RAID-varianter som er interessante: RAID 1 (også kjent som speiling) og RAID 5. Førstnevnte vil være typisk redundant oppsett for en 2-brønns NAS, mens vi gjerne finner RAID 5 på bokser med plass til fire eller fem harddisker.

Med RAID 1 vil alt som skjer på den ene disken også skje på den andre disken. Skulle da den ene harddisken ryke, vil den andre sørge for at alt fremdeles er intakt. Ulempen er at du halverer lagringskapasiteten i forhold til et vanlig diskoppsett.

RAID 5 krever tre eller flere harddisker, og da fordeler den ekstra data utover alle diskene. Skulle en disk ryke, vil dataene fremdeles finnes på de andre harddiskene. Med et slikt oppsett mister du kapasitet som tilsvarer én harddisk. For eksempel vil fire harddisker på 2 TB i RAID 5 i praksis gi deg 6 TB med tilgjengelig plass på NAS-en.

Når disse RAID-ene mister en disk, blir dataene dine mer sårbare. Det fine er at du da bare trenger å bytte ut den ødelagte harddisken med en som virker, og la RAID-et bygge seg opp på nytt. Da får du denne redundansen tilbake.

Ettersom et RAID «sløser» bort en del av diskplassen i en NAS, kan det også være aktuelt å velge bort. Da vil du som regel kjøre diskene i en konfigurasjon som kalles JBOD (Just a Bunch Of Disks), hvor du får tilgang på all kapasiteten. Men skulle en harddisk ta kvelden, mister du også det som ligger på den. Det bør likevel ikke skremme deg unødig mye, og grunnen til det kommer i neste avsnitt.

RAID er ikke backup

En utbredt misforståelse er at RAID er en erstatning for sikkerhetskopiering. Det er det ikke. Riktignok sikrer det dataene dine mot et diskkrasj, men det hjelper ikke en pøkk dersom du skulle slette alle bryllupsbildene ved en feiltagelse. Skulle lynet slå ned i NAS-en din, er heller ikke RAID noen trøst.

Så enten du kjører RAID eller ikke, må du alltid passe på å ha eksterne sikkerhetskopier av alle unike data, som bilder og personlige dokumenter.

Som vi har sett, er en NAS i bunn og grunn en liten datamaskin som gir deg diskplass rett på nettverket – kjekt å ha for deg som har mange nettverksenheter eller mange brukere som skal dele filer.

Sentral lagringskapasitet er likevel bare begynnelsen på hva du kan bruke en NAS til, og i fremtidige artikler skal vi gå nærmere i detalj på hvordan en slik boks kan settes opp og utnyttes best mulig.

Ta backup? Du er i gang på to minutter:
Sikkerhetskopiering er langt enklere enn du tror >>>

Les også
Hackere kan låse deg ute av din egen NAS
Les også
Helt ny, liten leilighet skal fylles – dette utstyret er favorittene
Les også
Dette er framtidens hus
Les også
Så lang tid tar det før harddisken din dør
Les også
Synology DiskStation DS414: Liten, lett og lur NAS
Les også
Slik blir NAS-en tilgjengelig fra hele verden
Les også
Denne harddisken lar deg hente filene fra hele verden
Les også
Slik kommer du i gang med din egen NAS
Les også
Western Digital gir ut verdens minste NAS-harddisk
Les også
– SSD er ingen reell utfordrer til harddisken ennå
Les også
Sikkerhetskopiering er langt enklere enn du tror
Les også
Asustor AS-604T: NAS-en som klarer det meste du kan tenke på
Les også
KooBrick WiFi, Docki, Roomi og Boxi: Alt du trenger til hjemmenettverket i én pakke
Les også
Asustor slipper billigere NAS-er
Les også
Synology DiskStation DS212j: En liten godsak til hjemmenettverket
Les også
Shuttle OmniNAS KD20: Denne gir deg billig og enkel nettverkslagring
Les også
Thecus N4200: Lur lagringsboks
annonse