Aner du egentlig hvorfor du har disse tastene?
De er faktisk levninger fra en helt annen tid.
De fleste av oss tenker lite over de små tastene som fingrene våre danser raskt over flere tusen ganger hver dag. Vi tar for gitt at de er der og utfører funksjonene vi trenger. Men det er stor sannsynlighet for at det på tastaturet ditt finnes taster som føler seg oversett. Tastene vi tenker på har vært viktige i datamaskinens barndom, men har falt litt av lasset underveis i teknologiutviklingen.
For mens måten vi bruker en datamaskin har endret seg kolossalt de siste 20 årene, har tastaturet vært svært konservativt av seg, og har i beste fall ikledd seg noen blinkende lys eller eksperimentert med diverse fargekombinasjoner – men selve tastene og verdien de representerer har vært uendret. Det virker som vi aldri skal bli kvitt taster som AltGR, SysRq og Break – taster som bare opptar plass og samler brødsmuler.
Men hvorfor spandere plass på taster vi tilsynelatende kunne klart oss uten? Og hvorfor fantes krøllalfa på tastaturet i en tid uten hverken Internett eller e-post?
For å få svaret på hva disse tastene egentlig gjør på tastaturet, og hvorfor de fortsatt henger med oss i 2013, må vi gå et stykke tilbake i tid.
AltGr-tasten
AltGr er en forkortelse for Alternate Graphic, og må kombineres med andre taster for å få en funksjon. Mange tenker kanskje at AltGr-tasten er et alternativ til Alt-tasten, men den hadde faktisk ansvaret for en helt annen og ganske smart funksjon da den først ble introdusert på tastaturet.
På tiden var dagens grafiske grensesnitt science fiction. De som brukte en datamaskin, satt i tekstbaserte kommandolinje-programmer og navigerte rundt på maskinen ved å skrive kommandoer eller åpne svært enkle grafiske menyer. For å gjøre denne navigeringen mer oversiktlig, fant et smart hode ut at man hadde bruk for såkalte «Box-drawing characters». Løst oversatt kan dette sies å være et verktøy for å tegne ved hjelp av tegn.
Ved å bruke ulike tegn for å lage rammer og til og med skyggelegge dem, fikk man organisert og delt opp programmer på skjermen i flere deler. Slik kunne man navigere med piltastene eller andre snarveistaster, mellom funksjoner i et program, uten å måtte huske og skrive navnet til en funksjon.
I dag bruker vi egne verktøy for å lage rammer og bokser i programmer, men knappen er likevel ikke helt død. AltGr-tasten gir oss nemlig snarveier til en del essensielle tegn, i tillegg til lite benyttede valuta- og aksenttegn.
Mens Mac-brukere er velsignet med en egen tast for krøllalfa, er det ikke PC-brukerne forunt. De må stadig innom AltGr + 2 for å sende e-post.
De som har laget programmet du bruker akkurat nå, ville også blitt noe kneblet uten AltGr-tasten. Denne er nemlig eneste måte å få frem tegn som trengs for å skrive koden som ligger bak programmene dine.
¤-tegnet (Shift + 4)
¤ er et valutasymbol som brukes for å betegne en uspesifisert valuta, eller når en font ikke støtter visningen av et fremmed valuta-tegn. Egentlig skulle ikke dette tegnet eksistert på tastaturet ditt i dag, og det er det to grunner til.
Amerikanerne forsøkte nemlig først å trumfe igjennom dollartegnet som et universelt symbol for valuta, noe de ikke lyktes med. På firertasten fikk dermed amerikanerne sitt dollartegn, britene sitt symbol for pund, og EU-landene sitt euro-tegn. Du skjønner sikkert hvor veien går – denne plassen på tastaturet gikk til den nasjonale valutaen. For Norge ville det derfor gitt mening om tasten var en snarvei til Kr, men slik er det jo ikke.
Det er dog ikke bare Norge som ikke bruker tasten som tiltenkt. Noe av grunnen til dette kan være kostnader ved å skreddersy tastatur-oppsett fra land til land, men det er mer nærliggende å tro at måten vi benevner valutaen vår er grunnen. Vi mangler i likhet med flere andre land et eget valutasymbol, og benytter bokstaver i stedet. Det er ganske poengløst å ha en helt egen hurtigtast for å erstatte to raske tegn.
Slik gikk det til at Shift + 4 er av de minst brukte tastekombinasjonene, i alle fall i Norge.
@ – Krøllalfa
I dag har det nærmest gått mote i å bruke tegnet i diverse sammenhenger - fra e-post til twitterposter, og til og med som vindusdekorasjoner for hjemmet. Du ser den over alt hvor du går i den digitale verden.
Krøllalfaen er faktisk så betydningsfull at selveste morsekoden, som har vært uendret siden 1. verdenskrig, måtte innlemme tegnet i familien så sent som i 2004.
Som med alt populært går tasten under flere navn. I Norge heter den krøllalfa, men mange snur stavelsene og kaller den alfakrøll. Man må riktignok til utlandet for å finne de mest spenstige navnene. I Bosnia kaller de den like godt for gale-a, mens navnet i flere land er inspirert av dyr. Apehale, valp, snegle, musehale, mopps, elefantsnabel, og orm gir alle tydelige assosiasjoner til tegnet.
Omstendighetene rundt krøllalfaens debut på tastaturet er uklar. Alfakrøllen er langt fra et barn av Dataalderen, da den var til stede på enkelte skrivemaskiner og kan sees i tekster helt tilbake til 500-tallet. Før e-post så godt som patenterte tegnet, ble det mest brukt i økonomi- og handelsammenheng.
Det virkelige gjennombruddet fikk krøllalfa da forskeren Ray Tomlinson i 1971 spurte seg selv hvordan i all verden han kunne sende beskjeder til brukere av andre datamaskiner over ARPANET. Han kom frem til at navnet til mottakeren og mottakerens datamaskin-navn måtte inngå i adresselinjen. Symbolet som skulle skille disse to identifikatorene kunne ikke være opptatt til andre funksjoner i operativsystemet, og slik fikk Tomlinson øynene opp for krøllalfa. Siden har bruken av tegnet eksplodert, og i tillegg til epost brukes det flittig i dataprogrammering og dagligtale, hvor man for eksempel kan si «møte @ hardware kl 10.»
SysRq
SysRq, eller System Request, deler samme tast som den mer kjente PrintScrn.
Da datamaskinen var ungkar hadde programmer liten respekt for operativsystemet. For at programmene skulle høre på operativsystemet, måtte operatøren av datamaskinen snakke litt hardt til de en gang i blant. SysRq tvang programmer til å ta imot input via kommandolinjen.
SysRq ble også introdusert for å ha en egen tast til å bytte mellom flere operativsystemer som kjørte på samme maskin. Dette var nemlig ikke noe man tok høyde for på 80-tallet, da dette ble mulig. Knappen fungerte omtrent som Ctrl-Alt-Delete gjør i dag,ved at den avsluttet programmer som ikke svarte, samtidig som den lot brukeren bytte mellom programmer.
I dag er SysRq lite brukt og har ingen standardfunksjon, men på ett område er den veldig kjekk. For til forskjell fra PrintScrn, som tar skjermdump av hele skjermen din, kan SysRq med litt hjelp fra Alt-tasten ta bilde av det aktive vinduet ditt og lime det inn i utklippsboken.
Pause/ Break
Historisk har Break-tasten spilt en viktig rolle for telegrafen. Den fungerte på linje med en walkie-talkie. Under en samtale mellom to operatører måtte den som lyttet, holde sin Break-knapp nede, mens senderen slapp sin knapp.
Den ble med videre over på tastaturet, hvor den i lang tid tjenestegjorde ved å sette kjørende dataprogrammer på pause, og avbryte lagring og innlasting av data til kassetter. Prosessene den stoppet kunne startes igjen ved hjelp av Continue-tasten, som er en sjeldenhet på dagens tastaturer.
I dag er ikke tasten så mye brukt, men noen fiffige funksjoner har den, om en for de mer nedete av oss.
Ctrl + Break avbryter kommandoer som utføres i kommandolinje-verktøyet til Windows, og ved å kombinere Windows + Break, spretter systemegenskapene opp
Om maskinen din fortsatt starter ved hjelp av BIOS, kan du også trykke Break for å fryse innholdet på skjermen under datamaskinenes POST-sekvens. Informasjonen fra denne ruller ellers over skjermen i en rasende fart, uten at du får tid til å lese innholdet. Informasjon fra POST er nyttig for å undersøke alt fra maskinspesifikasjoner og disk-konfigurasjoner, til hvilke taster du må trykke for å endre oppstartsmedium eller entre BIOS.
Mekaniske tastaturer var hot på 80-tallet:
Derfor kommer de igjen for full guffe >>
To kjerner? Pøh, vi hadde to prosessorer!
PC-en har hatt en utrolig utvikling de siste 15 årene »
Hva ville du endret på dagens tastatur-oppsett? Diskuter gjerne i kommentarfeltet under:
