Artikkel

Slik mistet Norge et av verdens største datasentre

Dette er historien om muligheten som glapp.

Hardware.no/Genève: For litt siden viste vi dere innsiden av CERN sitt massive datasenter i Sveits, et av de største og viktigste vitenskapelige regnesentrene i verden. Men visste du at vi kunne hatt et like imponerende datasenter i Norge? Dette er historien om hvordan norske politikere lot århundrets mulighet glippe fra seg, da de la et helt spesielt tilbud fra CERN i en skuff.

Forskerne i Sveits skulle nemlig bygge en utvidelse av datasenteret sitt, og aller helst ville de bygge det på norsk jord. Norge fristet fordi vi har en rekke forhold som gjør landet vårt godt egnet for datasentre, som et kjølig klima, stor fornybar kraftproduksjon, og ledige fjellhaller nedover hele kysten. Noen titalls millioner kroner i tilskudd fra staten kunne utløse en milliardinvestering på lille Rennesøy utenfor Stavanger.

De tok kontakt med norske myndigheter med et helt spesielt tilbud – vi skulle få lov til å huse et pulserende hjerte i et system med hundretusener av prosessorer, flere petabyte med data, og tykke bunter fiberoptiske kabler som strekker seg rundt omkring i hele verden.

– Den historien der, ja. Det var snakk om en ball som ble sendt til norske myndigheter; et spørsmål om de var villige til å støtte CERN i å bygge et ekstra datasenter, forteller Nils Høimyr, seksjonssjefen i CERNs IT-avdeling, som har ansvaret for å håndtere de enorme mengdene informasjon som prosesseres av regnesenteret i Genève hver eneste dag.

– De ville selvsagt få ekstra penger fra CERN for å gjøre det, men man måtte jo bruke litt offentlige midler også, sier han.

Investeringen fra forskningsinstituttet ville vært på mellom 500 millioner og én milliard kroner, mens Norge ville vært nødt til å stille med et etableringstilskudd på mellom 50 og 75 millioner kroner. Norske myndigheter tok imidlertid aldri den ballen, og CERN fikk ikke engang svar fra politikerne våre.

Dette står i sterk kontrast til reaksjonsevnen hos våre nærmeste naboer i øst. Da Facebook i 2011 planla sitt første datasenter utenfor USA la nemlig Sveriges regjering 103 millioner kroner i investeringsstøtte på bordet, og resultatet ble at Facebook bygde et av verdens mest effektive datasentre i Luleå – et datasenter IKT-Norge mente like gjerne kunne vært bygd her.

For dyr nettleie til vanlig konkurranse

Med CERN fungerer ting litt annerledes enn det gjør med private giganter som Facebook. Da de skulle ut og bygge datasenter var det nemlig ikke snakk om å lokke dem til seg; de valgte i stedet ut Norge som sitt førstevalg. Da de aldri fikk noe svar, måtte det kjøres en vanlig anbudsrunde istedet. Høimyr forteller at det kom inn flere veldig gode tilbud fra Norge også i den ordinære anbudsrunden, og flere forskjellige aktører, blant annet i Narvik og forskjellige steder på Vestlandet, stilte opp.

Lange korridorer fylt med blinkende servere og hvinende vifter tar unna de enorme datamengdene.

– Disse tilbudene var veldig konkurransedyktige, men fordi vi ikke hadde lav nok nettleie og et høyhastighetsnett i Norge, ble det ikke noe av. Ungarerne hadde et veldig konkurransedyktig alternativ i Budapest, og de vant, forklarer Høimyr.

Den norske seksjonssjefen, som jobber på applikasjonssiden og selv ikke var involvert i prosjektet, legger ikke skjul på at han ville satt pris på om datasenteret hadde endt opp i hjemlandet hans – men påpeker også at de gode forutsetningene Norge har fortsatt eksisterer. Alt som mangler for å kunne konkurrere om private datasentre er i hans øyne bedre infrastruktur.

– Forhåpentligvis vil regnesenterindustrien i Norge bli konkurransedyktig i fremtiden hvis myndighetene klarer å investere i høyhastighetsnett, sier han.

Siden vi snakket med Høimyr har også en ny regjering kommet på plass, og nettopp raskere nett er ett av punktene som er lovet i regjeringserklæringen. Dersom løftene innfris vil det altså komme 100 megabits Internettlinjer til hele landet, en ryggrad i nettet som nok vil gjøre det adskillig mer fristende å gjøre nedlagte gruveganger om til levende serverhaller.

Les saken: Norges nye regjering lover deg superbredbånd »

Data er høyere opp i verdikjeden

Likevel er det ikke nødvendigvis sånn at det er helt åpenbart for alle og enhver hva vi skal med slike datasentre i Norge. Det kan det finnes mange svar på, men Høimyr peker på verdiforskjellen i hva vi eksporterer som én god grunn.

Innimellom servere, teiplagre og kjøleløsninger finner vi små terminaler som lar den erfarne IT-staben holde oversikt på alt som skjer.

– Vi har mye fornybar kraft rundt omkring, så fremfor å bygge høyspenningsledninger til utlandet for å eksportere den kraften, kanskje det kan være lurere å eksportere ting litt høyere i verdikjeden? Hvis vi bygger masse regnesentre og eksporterer IT-kapasitet har det mye mer verdi enn å bare eksportere elektrisk strøm.

Det er også Naturvernforbundet enig i, som understreker at det også er klimagevinster ved å bygge datasentre her. Norge har nemlig kaldt sjøvann lett tilgjengelig, som betyr at kjølingen av datasentrene, som i dag koster mye penger og sluker strøm, kunne blitt gjort på en langt billigere og mer miljøvennlig måte.

– [Slike datasentraler] er en veldig bra måte å utnytte norsk elkraft på, både overskuddskraft og ny fornybar kraft som vi kan bygge ut. Det er mye bedre å eksportere kraften i form av prosesserte data enn å sende den ut av landet som kraft, sa faglederen for energi, klima og samferdsel i Naturvernforbundet, Holger Schlaupitz, til Teknisk Ukeblad da debatten rundt datasenteret som gikk til Ungarn var høyaktuell.

– Må øke norsk konkurranseevne

Et annet moment er at datasentre vanligvis må oppgraderes og utvides kontinuerlig – for eksempel skal kapasiteten på regnesenteret som ble bygd i Budapest i fjor oppgraderes om bare to år. Da går spesifikasjonene opp fra 20 000 prosessorkjerner og 5,5 petabyte lagringsplass til det dobbelte.

Datasentre begynner dessuten først å komme på plass i et land når det er mye som fungerer godt der – og både politisk stabilitet, god energitilførsel og godt utbygd infrastruktur må være på plass før de kommer strømmende til. Dette er likevel bare én av grunnene til at Høimyr mener at det er helt essensielt at Norge investerer i infrastruktur som høyhastighetsnett, høyhastighetsjernbane og veier.

– Det er også noe som fremtidige generasjoner vil ha nytte av, og hele landet vil bli mer konkurransedyktig på den måten. Se bare på Sveits; det er et av de mest konkurransedyktige landene i Europa, til tross at for de har veldig høye lønninger, påpeker han.

Høimyr vedgår at sveitsiske lønninger ikke er akkurat like høye som de har blitt i Norge de siste par årene, men forteller at de er på omtrent samme nivå.

– Likevel klarer Sveits å være mye mer konkurransedyktige enn selv Frankrike og Tyskland, fordi Sveits har både god infrastruktur og et høyt utdannelsesnivå. Siden vi i Norge har mye billig strøm, så er det kanskje ikke så dumt å satse på høyhastighetsnett og datasentre, avslutter Høimyr.

Samferdselsdepartementet har ennå ikke svart på Hardware.no sin henvendelse om de ville komme med kommentar til saken, eller om hva de ville gjort om en slik henvendelse hadde dukket opp i dag.

Moderne datasentre krever flere millioner watt å drifte, og slik fungerer de:
Se filmen: Her jobber flere hundre tusen prosessorer sammen »

Les også
Slik jobber fysikkens største megamaskin
Les også
Slik håndterer man 100 millioner gigabyte data
Les også
Derfor har CERN laget en helt egen «Wikipedia»
Les også
Han studerer IT midt blant verdens fremste fysikere
Les også
Dette er oppskriften på det moderne Internett
Les også
Her skjer verdens største fysikkeksperiment
Les også
Dette er en av menneskets mest imponerende maskiner
Les også
Ungarn kapret Cern-datasenter
Les også
Cern dropper stort datasenter i Norge
annonse