Derfor har CERN laget en helt egen «Wikipedia»
Lar flere tusen forskere samarbeide og dele informasjon.
Hardware.no/Genève: CERN, det europeiske senteret for atomforskning, har 2500 ansatte og 7000 forskere på plass i Genève, samt mange flere forskere og teknikere verden over. De må alle ha god tilgang til og muligheten til å dele, diskutere, vise frem og samarbeide om informasjon og testdata. Og det er ikke bare hvilken som helst form for informasjon – disse forskerne og fysikerne jobber med noe av det ypperste innen menneskelig viten.
For å få til det har CERN tatt i bruk et verktøy som kan minne mye om Internetts største oppslagsverk for informasjon: Wikipedia. Ved hjelp av det åpne programmet TWiki har CERN laget et økosystem der forskere kan dele og samarbeide rundt et vell av informasjon, data, teorier, resultater og mye mer. Samtidig har TWiki et strategisk tilgangssystem som lar forskere sette et skille mellom informasjon som skal ligge offentlig, internt for CERN eller holdes tilgjengelig kun for et enkelt forskningsprosjekt – og dette er bare starten.
En wiki er et nettsted hvor brukerne selv kan editere stoff direkte fra nettleseren. Wikipedia er det mest kjente eksemplet, men det finnes mange andre wikier for prosjekter med åpen kildekode. En intern wiki som TWiki er ikke unikt for CERN, det er veldig vanlig i mange IT- bedrifter at en bruker en wiki for intern dokumentasjon. TWiki har full revisjonshistorikk, som er viktig for delt redigering.
"Både GRID og utviklingen av eksperimentene handler først og fremst om samarbeid i stor skala"
– Forskere kommer sammen og snakker om alt mulig rart egentlig. På Wikipeida har du mer frittstående sider der alle kan gå inn og redigere, mens på TWiki er det litt mer strukturert, et emne tilhører et web, som gjerne kan redigeres av et gitt antall personer og leses av et gitt antall personer. I en organisasjon har mange forskjellige avdelinger, der hver avdeling har sitt eget web og tilgang på ulike emner, men ellers så er det veldig likt Wikipedia, forteller Terje Andersen. Han tar for tiden et praksisår hos CERN som en del av din dataingeniør-utdanning ved Høyskolen i Sør-Trønderlag, og jobber daglig med å vedlikeholde og utvikle TWiki som en del av CERNs IT-avdeling.
Rundt 300 sider
– Både distribusjonsnettverket GRID og utviklingen av eksperimentene handler først og fremst om samarbeid i stor skala. Eksperimentene fungerer som et dugnadsprosjekt hvor alle jobber veldig mye for å få til noe, forteller Nils Høimyr, seksjonsleder ved IT-avdelingen.
Samarbeidet TWiki-løsningen legger opp til er så viktig for CERN at speilede kopier av systemet står i to helt forskjellige datasentre. Den ene ligger i CERNs hoveddatasenter på området, mens den andre ligger klar for bruk i et kommersielt datasenter i Genève. Går hovedsenteret ned, vil forskerne fortsatt kunne samle seg rundt TWiki.
Flere hundre prosjekter hos CERN samarbeider på TWiki-plattformen, der de alle jobber på ett eller flere webs. I skrivende stund er det omlag 300 av disse. De største prosjektene er LHC-eksperimentene Atlas og CMS, men også andre prosjekter hvor mange av deltagerne ikke er på CERN, er aktive brukere at TWiki. Et eksempel er webbet til AMS-eksperimentet, og der foregår det på enkelte tidspunkter hele 20 prosent av totaltrafikken til TWiki.
Under dette webbet, og alle andre web for den saks skyld, kan forskere opprette emner og underemner der de legger frem dataene som skal deles. Akkurat nå eksisterer det omtrent 150 000 slike emner. Samtlige web og emner kan ha forskjellige rettigheter, slik at noe kan ligge helt åpent for offentligheten, mens andre ting er begrenset til de som jobber ved CERN eller hvert enkelt forskerlag.
– Mye av informasjonen er stengt av, slik at CMS-forskerne kan snakke seg i mellom, og ATLAS-forskerne kan snakke seg i mellom uten at det går over til hverandre – selv om de samarbeider en god del også, forteller Andersen.
Ett eksempel på denne kryssingen mellom samarbeid og begrensinger kan trekkes frem i forbindelse med jakten på Higgs-bosonet, det mest kjente formålet til den enorme akseleratoren Large Hadron Collider. Forskere ved både CMS og ATLAS ville være de første til å finne bosonet, og det var faktisk en intern konkurranse. Mye av dataene som ble opparbeidet ved vært eksperiment skulle ikke være tilgjengelig for det andre laget, samtidig som de på enkelte felter samarbeidet. Det var forøvrig både CMS og ATLAS som til slutt fant bosonet, samtidig.
Lager egne utvidelser
En annen ting som skiller CERNs TWiki fra Wikipedia, er en serie med egne utvidelser. TWiki er nemlig ikke bare tekst, det er også presentasjon av data. Og for å kunne presentere dataene fra de ulike eksperimentene finnes det en rekke små tillegg som lar fysikkforskerne bruke både grafer, plotter og tabeller.
– Ulik programvare skal kunne presenteres i ulike emner, det kan for eksempel være en datadump fra ett eller annet fysikkprogram som lastes inn i emnet. Utvidelsen plukker da opp de dataene og presenterer det for ulike brukere, sier Andersen.
– Du har for eksempel utvidelser som GNUplot, der brukerne kan lage ulike grafer for å presentere alt mellom himmel og jord fra forsøkene. Du kan også skrive LaTeX-kode i TWiki, hvis du for eksempel har laget en publikasjon i LaTeX og vil ha det inn, forteller Andersen.
Selv om CERN tar i bruk flere utvidelser som er utviklet av andre og knyttet opp til TWiki-basen sentralt, er også en håndfull av dem laget av forskerne selv. Flere av de egenproduserte tilleggene er så delt videre med åpen kode, slik at andre TWiki-brukere kan dra nytte av dem.
– Vi har en egen sandkasse der folk kan teste utvidelser før de publiserer det på sine sider. Det å bruke de utvidelsene krever litt trening først, forteller Andersen.
Mye brukt
TWiki er aktivt brukt av forskerne og andre som jobber ved og rundt CERN, og de forskjellige webbene kan gjerne ha et par millioner besøk i måneden samlet sett.
– Det brukes veldig mye av de ulike fysikkavdelingene som CMS, ATLAS og Alice, for å vise frem data, spesielt siden vi har en del folk som sitter i land som USA og India, som ikke er her. De kan ikke møtes her på et møterom, og selv om de kan møtes over videolink, må de ha et sted der de kan presentere de dataene de har kommet frem til og samarbeide om dem, sier Andersen.
At forskere som bruker TWiki sitter over hele verden er grunnen til at basen har et ganske jevnt bruksmønster gjennom døgnet. Men det er ikke bare enkeltbrukere som logger seg inn på TWiki:
– Frem til april i år og et par år tilbake har NASA vært en stor bruker av TWiki, på grunn av AMS-prosjektet de er involvert i.
AMS, eller Alpha Magnetic Spectromenter, er et partikkelfysikkeksperiment som er montert på den internasjonale romstasjonen ISS. Den skal søke etter mørk materie i kosmiske stråler, og er et samarbeid mellom CERN og NASA.
TWiki er under konstant utvikling, en jobb blant annet Andersen står for. I den fremover skal det jobbes med å få basen til å automatisk generere brukernavn basert på data fra CERN sentralt, nye utvidelser og ikke minst en helt ny kjerneversjon av programvaren.
Jobben med å videreutvikle TWiki gjør Andersen som en del av studiene:
Han studerer IT blant verdens fremste fysikere »
Vi gjør oppmerksom på at Terje Ness Andersen tidligere har vært ansatt som utvikler på deltid i Mediehuset Tek. Hardware.no utgis av Mediehuset Tek.
