Hardware.no/Genève: Antallet varmegrader i lufta er slett ikke forenlig med datoen på kalenderen, og luftfuktigheten er ubehagelig høy. Slikt er det imidlertid vanskelig å bry seg om når en står og ser på den kolossale domen i tre som står innenfor et gjerde ved utkanten av Genève.
Vi er nemlig på besøk hos en av verdens største og mest imponerende forskningsinstitusjoner. CERN, det europeiske senteret for atomforskning, åpner for første gang på flere år dørene for publikum, og som etter alt å dømme de eneste norske journalistene blir vi nesten lamslåtte av all høyteknologien vi skal få se.
CERN har en lang historie med å lede an for ny vitenskap på flere felt, og det var blant annet her World Wide Web ble født. Medisinske apparater videreutvikles, mekanikkens grenser tøyes, og mens vi står utenfor porten vet vi at hundre meter under føttene våre ligger den 27 kilometer lange tunellen som huser LHC-eksperimentet.
Utallige andre eksperimenter holder også hus i en av de flere hundre – nokså forvirrende nummererte – byggene, som dekker et område på størrelse med en liten norsk by. Fremover kommer vi til å gi deg en rekke saker om alle disse tingene, men til å begynne med starter vi med vårt aller første fotoessay noen gang – hvor vi skal fortelle mer om både CERN og om de åpne dagene, OpenDays, hvor vi var på besøk.
Les videre under bildene, og pass på å få med deg de neste sidene også:
CERN sine områder, på grensen mellom Sveits og Frankrike, regnes som internasjonalt territorium. Det betyr blant annet at det står vaktposter rundt og passer på alle innganger, og at hverken sveitsisk eller fransk politi har adgang til området med mindre de blir invitert. For vår del innebar det også hyppige tekstmeldinger med prisliste for hvert av de to landene, ettersom vi jo drev og spaserte frem og tilbake over landegrensen flere ganger om dagen.Foto: Varg Aamo, Hardware.no
Når man er på internasjonalt territorium må en nesten ha sitt eget opplegg for å holde orden. På CERN er det senterets eget brann- og redningsvesen som ivaretar sikkerheten til de flere tusen ansatte; hvorav en god slump faktisk bor inne på området.Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no
Store rørledninger snirkler seg langs ytterkantene av området. Tidvis forsvinner noen ned i bakken, mens andre smyger seg inn mellom – og over – bygninger. Disse rørene frakter ut fra hva vi kunne forstå gass for å kjøle ned de lineære partikkelakseleratorene – LINAC 2 og 3 – som befant seg like i nærheten.Foto: Varg Aamo, Hardware.no
Bygningene hos CERN er funksjonalistiske til det ekstreme. Utstyret på innsiden er kanskje det ypperste som finnes, men pynt – eller et strøk maling i ny og ne, for den saks skyld – har ikke spesielt høy prioritet. Under akkurat dette spesielt utseende taket fant vi etter hvert flere av de lineære akseleratorene som mater den store LHC-ringen med protoner.Foto: Varg Aamo, Hardware.no
CERN er et høyst internasjonalt prosjekt, og de 20 medlemslandene har mulighet til å få mye igjen for sine bidrag. I tillegg til selve forskningsresultatene går mye av budsjettet tilbake til industrien i landene, og dette bygget som er under oppføring er ett eksempel; med deltakelse fra både italienske, nederlandske og franske entreprenører.Foto: Varg Aamo, Hardware.no
Korridorer som denne strekker seg gjennom de fleste bygningene på CERN. Mer eller mindre mørklagte, og utført mer eller mindre etter 60-talls designparadigme for gymsaler, skal de likevel ikke undervurderes. Som vi snart skal komme tilbake til, var det nettopp i en slik korridor at den delen av Internett de aller fleste av oss bruker i dag ble født.Foto: Varg Aamo, Hardware.no
Selv om CERN sine campus er gigantiske, og har egne veinett med både rundkjøringer og parkeringsplasser, er sykkelen et populært fremkomstmiddel. CERN har også flere tusen sykler de låner bort til sine ansatte, helt gratis – bortsett fra i sommermånedene, hvor etterspørselen nok er hakket høyere enn rundt jul.Foto: Varg Aamo, Hardware.no
CERN OpenDays er ikke akkurat en dagligdags affære, og forrige gang portene ble åpnet kom det mange titusener flere besøkende enn organisasjonen hadde forventet. Denne gangen har mer enn 2300 frivillige CERN-ansatte stilt opp for å sikre at alt skal gå fullstendig knirkefritt, og at alle skal få en best mulig opplevelse.Foto: Varg Aamo, Hardware.no
Den aller største detektoren i LHC-ringen, ATLAS, var med sin sentrale plassering og imponerende størrelse en av helgens største attraksjoner. Den var også ett av ytterst få områder som av sikkherhetsgrunner var avstengt for offentligheten, og man måtte ha billett for å få komme inn. Mens man ventet på tur, eller som trøst for de som ikke fikk lov til å besøke den, kunne man imidlertid tusle innom ett av teltene som var satt opp utenfor og bygge sin egen Lego-ATLAS.Foto: Varg Aamo, Hardware.no
For de som slapp til i den enorme detektoren var hjelmer bare én av de mange sikkerhetsforanstaltningene. Dosimetere for å måle mulig radioaktivitet, og en heis med flere sikkerhetslåser enn et gjennomsnittlig bankhvelv, var et par av de andre. Siden LHC-prosjektet alene koster mer enn alle de nye norske F-35-jagerflyene til sammen, er det kanskje ikke spesielt rart at CERN ville ha alt til å gå helt knirkefritt med dette.Foto: Varg Aamo, Hardware.no
Billetter og identifikasjonspapirer var helt nødvendige for å få tilgang til det enorme eksperimentet ATLAS. Likevel var det nødvendig å stå i tre forskjellige køer for å få lov til å gå videre – én for inngangen til området, en annen for å registrere seg til undergrunnsbesøk, og en tredje for å faktisk slippe til inn i bygningen med heisen.Foto: Varg Aamo, Hardware.no
Temperaturen i rørene i LHC-tunnelen blir dratt helt ned til 2 grader over det absolutte nullpunkt før den kan settes i drift – en operasjon som tar et halvt år å gjennomføre. Å få luften opp til romtemperatur igjen tar ytterligere et halvt år – som sier noe om skalaen på prosjektet. Da er det ikke veldig rart at man må gjennom en luftsluse med øyescanner for å få lov til å ta heisen ned, eller at CERN passer godt på å overvåke all mulig gjenværende stråling når det kommer noen på besøk.Foto: Varg Aamo, Hardware.no
LHC, eller Large Hadron Collider, er ikke det første forskningsprosjektet CERN bygger i den 27 kilometer lange sirkulære tunellen. Tidligere lå LEP, altså Large Electron-Positron Collider, i den samme tunellen. En rekke av de gamle detektorene, akselerator-delene og annet utrangert gigant-utstyr bor den dag i dag fremdeles på CERN, i en park som minner litt om en kirkegård for hensvunne tiders høyteknologi.Foto: Varg Aamo, Hardware.no
Selv om dagens teknologi på CERN, akkurat som før i tiden, også utspiller seg på en ekstremt stor skala, er det en rekke smådeler som minner mer om PC-komponenter vi kjenner fra dagliglivet. Dette kretskortet stammer fra ALICE-eksperimentet, en av ATLAS' litt mindre – men fortsatt så definitivt kolossale – slektninger i LHC.Foto: Varg Aamo, Hardware.no
Det er ikke bare grunnforskning som bedrives på CERN. Denne maskinen er et eksempel: Både utviklet og bygd av CERN sine forskere og teknikere, bruker den teknologiske prinsipper fra de enorme partikkelakseleratorene til å justere effekten fra en partikkelstråle inntil 200 ganger i sekundet. Dette gjør det mulig å strålebehandle kreftsvulster langt mer presist enn med andre typer teknologi – og i Østerrike har leger allerede begynt å benytte slike maskiner i behandlingen.Foto: Varg Aamo, Hardware.no
Ved siden av de tekniske nyvinningene som gjør seg gjeldende på det rent fysiske plan, er det også enorme mengder utvikling som legges i infrastrukturen bak CERN. Ett prosjekt på dette feltet ble raskt adoptert av omverdenen, og går under navnet World Wide Web – eller bare WWW. Denne plaketten er montert utenfor kontoret hvor selveste Tim Berners-Lee utviklet rammeverket for det de fleste i dag kjenner som Internett.Foto: Varg Aamo, Hardware.no
Infrastruktur har lenge vært viktig for CERN, naturlig nok – det er tross alt ikke så rent få gigabytes med data som genereres og bearbeides her på en daglig basis. Hjertet i arbeidet med dette, datasenteret på selve CERN-området, er i dag bare ett av mange hundre rundt om i hele verden, og kartet viser noen av de viktigste linjene som knytter nettverket sammen. Øverst til høyre ser du antallet arbeidsoppgaver som kjøres over nettverket, så vel som hastigheten. De nordiske koblingene vises dessverre ikke i dette skjermbildet.Foto: Varg Aamo, Hardware.no
Inne på datasenteret, en egen bygning du helt bokstavelig kan høre fra flere kilometer unna, finnes også selve ryggraden i CERNs infrastruktur. Denne er flere hakk hvassere enn hva de hadde å rutte med i gode gamle dager, mens dagens Internett fortsatt var en skisse på noen papirark inne på et CERN-kontor.Foto: Varg Aamo, Hardware.no
Før både Google, Facebook, Amazon og Hardware.no, var hele WWW å finne på én eneste datamaskin – og denne klistrelappen informerte ivrige renholdere og vaktmestere om at det var en dårlig idé å skru den av. World Wide Web sin aller første server var ikke rare greiene, sammenliknet med dagens enorme datasentre.Foto: Varg Aamo, Hardware.no
