En skikkelig tøffing

Men alt er ikke bare gull og grønne skoger med K-30.

Paal Harald Mork-Knutsen

Publisert 31. januar 2013

I sommer slapp Pentax entusiastmodellen K-30. Kameraet var etterlengtet blant Pentax-fansen, som hadde ventet på en skikkelig speilrefleksmodell etter den litt mer spesielle modellen Pentax K-01 som ble lansert i februar. K-30 er godt utstyrt, og har funksjoner og egenskaper som hører hjemme i høyere prisklasser. På plass er pentaprismesøker, timelapsefunksjon og værtetning, for å nevne noe. Kameraet ser unektelig bra ut på papiret, men er det godt nok til å hamle opp mot konkurrentens modeller? Vi har tatt en nærmere titt på tøffingen i denne testen.

Les også: Pentax K-30 er offisiell

Under kan du lese litt om hva Pentax K-30 har å by på:

Sjekk flere spesifikasjoner på Pentax K-30 i prisguiden

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

• Kamerahus
• Skjerm
• Søker

Kamerahuset til K-30 er passe stort, og ligger størrelsesmessig i samme klasse som Canon EOS 650D og Nikon D5200. Det er i hovedsak bygget av polykarbonat, og man får også en ganske sterk følelse av plastikk når man løfter det opp. Det kjennes imidlertid veldig tungt og solid, og fremstår på ingen måte som billig. Kameraet har et litt uvanlig design, og Pentax skal ha skryt for å ha designet et litt kulere kamera enn sine storebrødre K-5 serien. K-30s grep er passe stort og kledd i gummi, og ergonomien er god. I tillegg til plast er gummi den andre sentrale komponenten på kamerahuset, og har som hovedfunksjon å holde kameraet fukttett.

K-30 har også fått et rundere design enn K-5. Programhjulet er flyttet til andre siden av prismehuset, og kameraet mangler den klassiske LCD-skjermen man ofte finner på toppen av kamerahus i entusiastklassen. K-30 ser egentlig ganske tøft og moderne ut, og er et langt friskere pust enn det mer trauste designet til K-5.

Vektmessig har kamerahuset en passelig vekt når man plukker det opp. Det er viktig at kamerahuset har en passelig vekt i forhold til størrelse, og at det hverken kjennes for lett, eller for tungt. Et passe tungt kamerahus hjelper når man skal holde kameraet stabilt under fotografering, samtidig som at skal være behagelig å bære rundt på i lengre perioder. K-30 ligger vektmessig litt over Canon EOS 650D og Sony A77, og kjennes svært behagelig å holde rent vektmessig.

En av de andre designendringene til K-30 er pentaprismehuset. Huset har fått et utradisjonelt design, og er mye flatere og lengre enn hva man vanligvis ser på speilrefleksmodeller. Det lange huset gjør at den innebygde blitsen kommer høyt opp, noe som gir en større vinkel mellom blitsen, objektivet og motivet. Hva man synes om designendringen blir smak og behag, men personlig liker vi det litt tøffere designet.

Foran programhjulet på toppsiden av kamerahuset, finner man to knapper. Den ene knappen brukes til å justere eksponeringskompensasjon, mens den andre brukes for å nullstille endringer av ekspnering som fotografen har valgt i de halvmanuelle programmene. I front av knappene finner man kameraets av- og på-knapp, som er plassert som en bryter under selve utløserknappen. Dette er en løsning som er ganske vanlig blant flere kameraprodusenter, og som fungerer veldig godt. Helt i front på grepet finner man et rullehjul brukes til å justere blender- og lukkerverdier. På venstre side av pentaprismehuset finner man en knapp som aktiverer RAW-modus og aktiveringknapp for blits. Førstnevnte kan også programmeres om slik at man kan aktivere andre funksjoner med knappen.

Kameraets bakside er relativt tradisjonelt designet. Den største delen av baksiden er dekket av kameraet LCD-skjerm. I tillegg finnes det knapper for de mest nødvendige av funksjonene på kameraet. Til venstre for søkeren finner man knappen for Live View-modus, som også brukes til å slette bilder når man har aktivert bildevisning. Til høyre for søkeren finner man et tilsvarende rullehjul som man finner på forsiden, som gjør at man kan sette lukker- og blenderverdi separat. Dette er mer vanlig på dyrere og mer avanserte kamerahus enn K-30, og viser at Pentax har fotografen i fokus når de designer modellene sine.

Til høyre for skjermen finner man blant annet en knapp for autofokus og eksponeringslås, og under denne knappen finner man knappen for visning av bilder. På plass er også en fireveiskontroller med fire hurtigknapper for innstillingsendringer, samt en "OK"-knapp i senter for å bekrefte valgene. Denne fireveiskontrolleren brukes også for å bla i menyene. Under kontrolleren finner man to knapper, en for menyvalg og en knapp som justerer visningsmodus til LCD-skjermen.

Tilbake til toppen

Pentax K-30 er utstyrt med en relativt vanlig skjerm på 7,6 cm (3 tommer) og en oppløsning på 921 000 subpiksler. Både størrelsen og oppløsningen er relativt bransjestandard i denne prisklassen, men flere av konkurrentene har skjermer med både høyere oppløsning og mulighet til å justere skjermen. K-30 er utstyrt med en tradisjonell, fastmontert skjerm, som i og for seg gjør en grei jobb. Den sliter litt med refleksjoner i sterkt sollys, men den relativt mørke bakgrunnen gjør at man stort sett kan se hva som vises uavhengig av lysforhold.

Tilbake til toppen

De fleste speilrefleksmodeller i forbrukerklassen har et pentaspeil i prismehuset. Dagens testmodell er imidlertid utstyrt med et ekte pentaprisme, noe som er vanligere i langt dyrere kamerahus.

Fordelen med pentaprisme er at det gir 100 prosent søkerdekning, slik at det man ser i søkeren er det samme som det bildebrikken vil registere under eksponering. Med andre ord er det enklere å komponere bilder enn hvis man bruker et kamera med pentaspeil, som ikke gir en dekningsgrad på 100 prosent.

I tillegg til 100 prosent søkerdekning har kameraet en god søkerforstørrelse på 0,92, som er veldig bra. Dette gjør at søkeren til dagens testmodell fremstår som veldig god, og som man kan se av grafen under har K-30 en relativt bra relativ søkerforstørrelse. 100% vil her tilsvare et fullformatkamera med 100% dekning og 1.0x søkerforstørrelse.

Søkeren til K-30 fremstår som lys og fin, og på plass er alt av informasjon man trenger når man fotograferer. Ønsker man å bytte ut mattskiven er dette også mulig.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Pentax K-30 er et ganske velutstyrt kamera som i utgangspunktet tilbyr en del mer enn de fleste andre kameramodeller i denne prisklassen. Størrelsesmessig er kamerahuset relativt lite, selv med et ekte pentaprisme i prismehuset. Prismessig ligger kameraet i en klasse med mange konkurrenter, men har kameraet det som skal til for å være best i klassen? Vi har sett litt nærmere på de mest spennende egenskapene ved kameraet.

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

• Betjening og ergonomi
• Fokus
• Opptakshastighet
• Menyer
• Batteri
• Funksjoner

Tilbake til toppen

En av tingene som er nytt ved K-30 i forhold til tidligere Pentax-modeller, er grepet. Pentax har tidligere vært kjent for å ha veldig gode grep, men grepet til K-30 har blitt mottatt med blandet kritikk. Personlig mener undertegnede at grepet er litt tynt, og at det med fordel kunne ha vært litt dypere. For at et kamera skal være godt å holde må grepets balanse vær god, slik at håndflaten og tommelen finner en naturlig plass når kameraet holdes. K-30 bakside har to flater som tommelen kan hvile på, men ingen av dem gir den støtten tommelen trenger. Man føler at man enten holder kamerahuset med et litt for åpent grep, eller et litt for høyt grep. På dette punktet håper vi at Pentax finner tilbake til gamle trakter og legger litt mer energi i å få et velbalansert grep.

Det smale grepet gjør også at utløserknappen får en litt merkelig plassering. Den sitter nesten rettvinklet på toppen av grepet, noe som gjør at man må løsne litt på grepet for å en behagelig vinkel på pekefingeren under fotografering. Knappen kunne med fordel ha vært plassert litt lenger ut på grepet, men dette hadde igjen gått på bekostning av rulleknappen som sitter ytterst på grepet. På baksiden av utløserknappen finner man ytterligere to knapper. Den ene brukes for å justere eksponeringen under fotografering, og den andre knappen brukes for å la kameraets automatikk justere innstillingene om man skyter i halvautomatiske program. Sistnevne er en smart funksjon om man har rullet på hjulene og ikke helt har kontroll på hvilke endringer man har gjort. Et trykk på den grønne knappen og kameraet velger de beste lukker- og blenderverdiene for situasjonen. En ganske så smart funksjon.

Som seg hør og bør på en entusiastmodell, er K-30 utstyrt to rullehjul som brukes til å justere lukker- og blenderverdier. Begge disse hjulene er også litt uheldig plassert med tanke på ergonomi, og man må ofte justere grepet for å få en en behagelig posisjon for å rulle på hjulene. Alt i alt blir det mye justering på grepet for å gjøre justeringer på disse hjulene, og også her kunne Pentax fint flyttet litt på ting for å få en bedre ergonomi. Undertegnede har hender som er mindre enn gjennomsnittet, men man føler ganske ofte at det blir litt trangt og vanskelig å nå de knappene og hjulene man ønsker. Når det er sagt liker vi godt plasseringen og struktureringen av knapper på K-30.

Det er tydelig at Pentax har fotografen i fokus når de designer kamerahusene sine, og dette gjelder også på dagens testmodell. Blant tingene vi setter pris på er de nevnte rullehjulene, samt at kameraet ikke er overlesset med en drøss av knapper. De viktigste funksjonene har fått egen knapp, og alt i alt er vi godt fornøyd med K-30 relativt beskjedne utvalg av knapper.

Tilbake til toppen

Dagens testmodell er utstyrt med det Pentax kaller "SAFOX IXi+ AF system" som er en forbedret utgave av fokussystemet som sitter i K-5. Systemet har 11 fokuspunkter, hvorav 9 av dem er av krysstypen.

Fotograferer man med autofokus kan man velge mellom fire forskjellige fokusvalg. Kameraet er utstyrt med to helautomatiske valg, hvor man kan velge mellom de fem fokuspunktene i midten, eller de elleve som er tilgjengelig. Man kan også velge om man skal ha ett fast fokuspunkt, eller at man velger et dynamisk område på inntil ni fokuspunkter som kameraet kan bruke om man følger noe som er i bevegelse.

Autofokushastigheten ved fasedetekterende fokus er helt midt på treet, og fremstår hverken som spesielt rask eller treg. Den er ikke klassens raskeste, men klarer å finne fokus innen en tilfredstillende tid.

En positiv overraskelse er imidlertid det at autofokusen ved Live View fremstår som like rask som autofokusen når man bruker søkeren. Den er overraskende rask, og fremstår som en av de raskeste vi har prøvd på et speilreflekskamera. K-30 er i tillegg utstyrt med noe som kalles "focus peaking". Dette er et smart hjelpemiddel som kan brukes for å sette manuell fokus på riktig sted. Når man benytter seg av denne funksjonen i Live View blir kontrastrike områder som er i fokus tydeligere, slik at man kan se hvor fokus er satt. Dessverre er dette en funksjon som bare fungerer når man skal fotografere, og ikke når kameraet står i opptaksmodus. En slik funksjon er en kjærkommen egenskap når man filmer, så hvorfor Pentax ikke har implementert dette sammen med videofunksjonen er ganske merkelig, og vi håper at dette kan komme på plass i en firmware-oppdatering.

Tilbake til toppen

Når vi tester hastigheten i seriemodus på kameraer her på Akam, tester vi hvor mange bilder kameraet klarer på 10 sekunder. Vanligvis klarer de fleste kameraer i denne klassen et gitt antall bilder relativt raskt før bufferen blir full og hastigheten går ned. De neste bildene blir deretter tatt når kameraet klarer å prosessere ut bildene, noe som gjør at antall bilder per sekund går drastisk ned.

Opptakshastigheten til Pentax K-30 er litt under hva man forventer av et kamera i denne klassen. Det er ganske raskt det første sekundet, og klarer de 6 bildene som Pentax reklamerer for innen et sekund har gått. Da er imidlertid bufferen til kameraet fullt, og kameraet bruker litt tid før det begynner å ta bilder igjen. Dette går noe utover antall bilder kameraer klarer å ta innen tidsperioden på 10 sekunder, og 12 bilder er ikke et imponerende resultat sammenlignet med andre modeller i dette segmentet.

Vanligvis ser man tydelig forskjell når man bytter fra RAW til JPEG, men dette er ikke tilfelle på K-30. Skyter man i JPEG alene i høyeste oppløsning og beste kvalitet klarer kameraet bare 16 bilder i løpet av 10 sekunder. Også her klarer kameraet 6 bilder i løpet av det første sekundet, men etter dette faller hastigheten betraktelig fordi bufferen blir full.

Pentax har fokusert mye på at kameraet skal klare 6 bilder i løpet av det første sekundet og dette går utover antall bilder i løpet av 10 sekunder. En lavere skuddtakt ville mest sannsynlig gitt flere bilder, da bufferen bruker lengre tid på å fylle seg opp. Hva man foretrekker blir smak og behag, men 6 bilder i løpet av det første sekundet er greit nok. Hverken mer eller mindre.

Tilbake til toppen

Menysystemet til Pentax K-30 er enkelt, greit og oversiktlig. Det er bygget opp med fem hovedkategorier, hvor hver kategori har flere underkategorier basert på tall fra 1 til 4. Alt i alt er det en rekke likheter mellom menysystemet til Canon, som er bygget opp på tilsvarende måte. Man bruker i utgangspunktet fireveiskontrolleren for å bevege seg rundt i menyen, og vil man hoppe mellom kategoriene kan man bruke et av kameraets to rullehjul.

I tillegg til hovedmenyen har kameraet en hurtigmeny som kommer opp om man trykker på knappen merket "INFO". Her får man opp et rutenett med ulike kategorier, slik at man ikke trenger å gå inn i hovedmenyen for å gjøre endringer mens man fotograferer. Dette fungerer utmerket, og det er tydelig at Pentax har satt fotografen i fokus da de designet menyen. I både hovedmenyen og hurtigmenyen er det lett å lete seg frem til riktig innstilling, og når man får hurtigmenyen inn i fingrene går det ganske raskt å bytte mellom de forskjellige funksjonene på kameraet.

Tilbake til toppen

I følge CIPA klarer Pentax K-30 410 bilder per ladning. Når CIPA tester kameraer tar de halvparten av bildene med blits, og halvparten uten. I praksis er det sjelden at man tar så mange som halvparten av bildene sine med blits, så ofte kan man klare å få langt flere bilder ut av kameraet før batteriet er slutt enn det tallet CIPA operer med.

Da vi pakket ut kameraet og åpnet batteriluken, ble vi ganske overrasket. Ved første øyekast ser det ut som om kameraet bruker vanlige AA-batterier, og ikke de mer vanlige oppladbare batteriene som er vanlig i slike kameraer. I esken var det imidlertid et vanlig oppladbart batteri og lader, og det er slike batterier kameraet egentlig bruker. Man kan bruke AA-batterier om man ønsker dette, men da må man kjøpe en spesiell adapter i tillegg. Det er kjekt at man har valgmuligheten, men på K-30 har muligheten til å velge batteritype gått ut over standardbatteriets størrelse. Det er nemlig veldig lite, og dette har nok sammenheng med hvorfor kameraet har en ganske lavt CIPA-tall i forhold til de nærmeste speilreflekskonkurrentene.

410 bilder per ladning er på ingen måte særlig imponerende da flere av konkurrentenes modeller klarer tett opp mot 1000 bilder etter CIPAs standard. Nå er det slik at det reelle tallet av eksponeringer et kamera kan ta før det går tomt for strøm er noe høyere i praksis, men vi skulle allikevel ønske at tallet til K-30 strakk seg på oversiden av femhundretallet. Når det er sagt er det slettes ingen dum idé å lage et kamera som kan ta både vanlige AA-batterier i tillegg til et standardbatteri, AA-batterier kan man kjøpe stort sett hvor som helst i hele verden. Da trenger man heller ikke å bekymre seg for at kameraet skal gå tom for strøm. Trenger man høyere kapasitet enn hva man K-30 kan tilby bør man derfor vurdere å kjøpe et ekstra batteri eller adapteren for AA-batterier.

Tilbake til toppen

Som tidligere nevnt er Pentax K-30 et kamera som retter seg rett mot den dedikerte fotografen. Denne strategien kommer også til syne når man tar et dypdykk ned i kameraets funksjoner.

Kameraet er utstyrt med 19 forskjellige motivprogram, som skal hjelpe fotografen med å bruke de rette innstillingene under forskjellige forhold. På plass er også en del automatisk funksjoner som retter opp blant annet vignettering, fargefeilbrytning og fortegninger i objektivet. En annen funksjon som er innbygd i kameraet er muligheten til å rette opp skjeve horisonter, og K-30 er også utstyrt med et elektronisk vater som skal hjelpe fotografen å holde linjene rette under fotografering.

Disse funksjonene er relativt vanlige i denne klassen, og gjør ikke at K-30 skiller seg nevneverdig ut. Mer spesielt er imidlertid muligheten til å dobbelteksponere bildene. Man kan selv velge hvor mange eksponeringer man ønsker, og på den måten oppnå effekter som man husker fra filmens dager.

En annen spennende funksjon er "Astrotracer". Denne funksjonen kan brukes ved for eksempel astrofotgrafering, og fungerer slik at kameraet følger stjernenes bevegelser for å hindre lysstriper fra stjernene ved lange eksponeringer. Funksjonen er bare tilgjengelig med en ekstern GPS-enhet, som er ekstrautstyr. Denne GPS-enheten bruker kameraets bildestabiliseringsteknologi som sitter på bildebrikken til å følge stjernene. Denne funksjonen er kanskje ikke en funksjon som vil bli flittig brukt av de fleste, men den sier noe om hva som er viktig for Pentax når de lager sine speilrefleksmodeller. Det er fotografen som står i sentrum.

Akkurat dette preger også kameraet på andre måter. K-30 er utstyrt med en videofunksjon som lar fotografen filme i full-HD med inntil 30 bilder per sekund. Det er imidlertid ingen mikrofoninngang på kamerahuset, slik at eventuell lyd på tas opp med en ekstern mikrofon eller via kameraets interne mikrofon. Det er litt rart at Pentax har droppet akkurat denne detaljen, og vi mener at kameraet hadde vært litt mer anvendelig om dette var på plass.

Pentax K-30 fremstår som et ganske gjennomført kamera, og har det meste av funksjoner og mer til. Vi trekker ned litt for dårlig batterikapasitet og et litt grep som ikke helt faller i smak, men ser man bort i fra dette er det få ting vi direkte savner på kameraet.

På neste side ser vi nærmere på bildekvaliteten til Pentax K-30.

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

• Detaljgjengivelse
• Bildestøy
• Hvitbalanse
• Fargegjengivelse
• Høylys og skygger
• Oppsummering: Bildekvalitet

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

Detaljgjengivelse i JPG og RAW

Nedenfor ser du utsnitt av et bilde tatt med testkameraet, på så lav ISO at bildestøy ikke er en begrensende faktor for detaljgjengivelsen.
Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

• Muspilen ikke over bildet: JPG
• Muspilen over bildet: RAW

Som man kan se av bildene over er det litt forskjell på bildene i RAW-format og i JPG-format på Pentax K-30. Bilder som lagres i JPG-format får litt mer sprut i fargene, og kontrasten er tydeligere. Sammenlignet med JPG-filene blir bildene i RAW-format ltt blasse både i farge og kontrast, men bildene i RAW har bedre detaljgjengivelse. Dette skyldes blant annet at litt detaljer går tapt på grunn av kontrastøkningen og økningen av skarphet, men alt i alt er ikke forskjellene så veldig store. Det er også en nyanseforskjell på hvitbalansen på de to bildene. Ser man nøye etter vil man legge merke til at hvitbalansen i JPG-versjonen er litt varmere i tonen enn i RAW-versjonen. Denne forskjellen er relativt minimal, og langt mindre enn hva vi har sett på flere av testmodellene vi har sammenlignet med i denne testen.

Linjer per bildehøyde

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Bildestøy: Sammenligningbilder på ulike ISO-verdier

Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

• Muspilen ikke over bildet: Testkamera
• Muspilen over bildet: Sammenligningskamera

ISO 100

-Samsung NX20

- Nikon D3200

- Canon EOS 650D

- Sony A65

ISO 200

- Samsung NX20

- Nikon D3200

- Canon EOS 650D

- Sony A65

ISO 400

- Samsung NX20

- Nikon D3200

- Canon EOS 650D

- Sony A65

ISO 800

- Samsung NX20

- Nikon D3200

- Canon EOS 650D

- Sony A65

ISO 1600

- Samsung NX20

- Nikon D3200

- Canon EOS 650D

- Sony A65

ISO 3200

- Samsung NX20

- Nikon D3200

- Canon EOS 650D

- Sony A65

ISO 6400

- Samsung NX20

- Nikon D3200

- Canon EOS 650D

- Sony A65

ISO 12800

- Samsung NX20

- Nikon D3200

- Canon EOS 650D

- Sony A65

Vurdering av bildestøy

Pentax K-30 har en bildebrikke på 16 megapiklser. Det gjør at hver enkelt piksel har god plass på bildebrikken, i motsetning til modellen fra Sony og Nikon som har hele 24 megapiklser på den samme plassen. Med 16 megapiklser har dagens testmodell omtrent samme oppløsning som modellen fra Canon, men som man kan se av bildene over er det tydelig at Pentax vet hva de driver med når det gjelder å utnytte bildebrikken med tanke på støy.

På lave ISO-verdier skiller ikke kameraet seg nevneverdig ut, men når man går opp på ISO kommer overraskelsen frem. K-30 håndterer støy på en imponerende god måte, og er helt klart best på alle ISO-verdier over 800 når man sammenligner med de andre modellene i klassen. På ISO 1600 og oppover er forskjellene relativt store, spesielt i forhold til de høyoppløste modellene fra Nikon og Sony. Selv på ISO 12800 klarer kameraet seg overraskende bra, og det er bare modellen fra Samsung som klarer å nesten holde tritt på høyeste ISO-verdi.

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Vurdering av hvitbalanse
Pentax K-30 bommer litt på hvitbalansen, men holder seg relativt stabil gjennom de ulike ISO-verdiene. Det er ikke veldig mye kameraet bommer, så alt i alt er dette godkjent. Det er også en fordel at kameraet holder seg jevnt rundt de samme hvitbalanseverdiene. Hvitbalansen er også lett å endre i etterkant hvis man har fotografert i RAW-format, men det er en fordel at kameraet treffer ganske greit på hvitbalanse hvis man fotograferer i JPG. Dette klarer K-30 ganske bra.

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800 /

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger

Hvitt til svart (19-24)
K-30 klarer å gjengi gråtonene ganske bra. Vi har sett bedre resultater, men kameraet klarer å holde seg ganske konsistent på de samme verdiene gjennom ISO-området. Det sprekker litt opp fra ISO 1600 og oppover, og på ISO 12800 sklir det tydelig ut i alle retninger. Alt i alt et godkjent resultat, hverken mer eller mindre.

Hudtoner (1-2)
Når det kommer til gjengivelse av hudtoner, klarer K-30 seg meget bra. Kameraet klarer å holde seg tett til idealfargene gjennom hele ISO-spekteret, med små variasjoner. Det sklir litt ut rundt ISO3200, og dette blir tydeligere på de høyeste ISO-verdiene. Alt i alt er det små variasjoner vi snakker om, og dette er veldig bra.

Blått, grønt og rødt (13-15)
Blått og rødt blir godt gjengitt av K-30 på samtlige ISO-verdier, men kameraet sliter vesentlig mer med grønt. Her bommer kameraet ganske kraftig, og det blir ikke bedre opp gjennom ISO-spekteret. På høyeste ISO-verdi er det verst, og det er enkelt å se at grønn er fargen kameraet bommer aller mest på av samtlige farger i testen. Det er imidlertid positivt å se at kameraet bommer mot grensen av fargespekteret. Dette viser at kameraet er i stand til å gjengi et bredt spekter av fargene i fargeskalaen.

Gult, magenta og cyan (16-18)
Også fargene gult, magenta og cyan blir godt gjengitt av dagens testmodell. I særklasse er cyan, som blir mer eller mindre perfekt gjengitt av kameraet. Gult og magenta spriker litt mer, men også her er det små forskjeller på de forskjellige ISO-verdiene. Det sklir litt ut på ISO 12800, men det er forsatt et meget godt resultat på disse fargene.

Vurdering av fargegjengivelse
Jevnt over klarer Pentax K-30 å gjengi farger veldig bra. Gråtoner og RGB-fargene blir gjengitt meget godt, med unntak av grønn som bommer ganske mye. Det er også meget gode resultater på gult, magenta og cyan, hvor sistnevnte treffer meget godt. Kameraet viser også at det klarer å gjengi et stort spekter av fargene i fargerommet, en stor fordel ved bilderedigering. Vi er godt fornøyd med hvordan K-30 klarer seg i fargetesten, og resultatene er jevnt over veldig bra.

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Ønsker du å lese mer om dette og se måleresultater, kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang

Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Nedenfor ser du resultatene fra målingene av testplansjen ovenfor, først med høy toleransegrense for bildestøy, og lenger nede med lav.

Som man kan se av grafen over klarer Pentax K-30 seg jevnt over ganske greit mellom ISO 100-400. På høyere ISO-verdier klarer kameraet seg veldig bra, og er bedre enn de andre modellene vi har sammenlignet med. Det er ikke snakk om store forskjeller, men de heller imidlertid i K-30s favør. Alt i alt er det liten forskjell å se på resultatene ved høy toleransegrense for bildestøy, men K-30 ligger et lite hestehode foran konkurrentene i denne testen.

Ser man imidlertid på resultatene ved lav toleranse for bildestøy, er det klart at Pentax har gjort en god jobb med K-30. Her ligger kameraet langt over de andre konkurrentene, og dette alt i alt er dette veldig gode resultater. Det er ved ISO 400 og oppover at kameraet virkelig skinner, og resultatene er blant de bedre vi har sett fra en APS-C bildebrikke.

Vurdering av høylys og skygger

Pentax K-30s evne til å gjengi både lyse og mørke områder er imponerende, og resultatene på lav toleranse for bildestøy er langt bedre enn konkurrentene. Det nærmeste kameraet på resultatlisten er Nikon D3200, men også dette kameraet får en langt lavere poengsum enn K-30. Det er verdt å nevne at K-30 er den eneste modellen som er testet på det nye testrommet, men forskjellene skulle uansett ikke ha så mye å si i akkurat denne delen av testen. K-30 er et kameraet som klarer å beholde evnen til å gjengi både lyse og mørke områder samtidig også på høyere ISO-verdier, en stor fordel når man blir nødt til å fotografere i lite lys.

Tilbake til toppen

Vi har latt oss imponere av bildekvaliteten til Pentax K-30. Det er tydelig at Pentax har fått mye ut av APS-C bildebrikken som sitter i kameraet, og med unntak av litt dårlig detaljgjengivelse er det ikke mye å trekke ned på her. Kameraet klarer seg godt i fargetesten, det gir gode resultater på bildestøy i forhold til konkurrenter med samme oppløsning og bildebrikke, og er virkelig god på høylys og skygger. Selv de beste konkurrentene sliter med å utfordre K-30 på bildekvalitet, og med riktig optikk kan man få resultater som hører hjemme hos langt dyrere modeller.

Pentax K-30 er et kamera som kan være litt vanskelig å bli skikkelig klok på. Ved første øyekast er det et kamera som er modig og stilig designet, og som har funksjoner og egenskaper som ikke er vanlig på kamerahus i denne klassen.

De eldre kamerahusene i speilrelfleksklassen har hatt et veldig tradisjonelt og kanskje litt kjedelig design, og det er morsomt at Pentax prøver noe nytt. Personlig synes undertegnede at kameraet grønne tema både på detaljer og i menyen fungerer ganske bra, og gir kameraet et ungdommelig preg. Kvaliteten på kameraet fremstår også som veldig god, og vi var aldri redd for å bruke kameraet utendørs selv i kaldt vinterregn.

Selv om kameraet ser tøft ut på avstand og tåler det meste, er det når man plukker det opp at man får en litt merkelig følelse. Selve grepet er veldig spesielt, og det er litt vanskelig å bli kjent med ergonomien og hvordan man bør holdet kameraet for best mulig komfort under fotografering. Et godt kameragrep skal falle veldig naturlig i de fleste hender, men det gjør ikke Pentax K-30. Det er egentlig litt dumt, for grepet er så viktig. Hvis ikke kamerahuset føles godt å holde blir man heller ikke fristet til å bruke kameraet.

På innsiden er det helt tydelig at Pentax setter fotografen i sentrum når de lager speilreflekskameraer. K-30 fremstår som et dønn seriøst kamera, og har man brukt et avansert kamera før vil man raskt nikke anerkjennende når man blir seg rundt i menyen for å bli kjent med kameraet. Menyen er ren og oversiktig, og oppbygget på en logisk måte som gjør det enkelt å lære seg hvor ting ligger. K-30 har også en rekke funksjoner som entusiaster vil sette pris på. Muligheten til å eksponere samme bilde flere ganger åpner for mye kreativ utvikling i forskjellige retninger, og at kameraet har funksjoner som forbedrer muligheten til astrofotografering er også ganske stilig. Dette er et kamera for de som liker å fotografere, og som fortrekker å gjøre jobben selv.

Mange av konkurrentene til dagens testkamera er modeller som ønsker å treffe en bred kundegruppe. Da vi testet Samsung NX200 i fjor var nettopp det at kameraet ønsket å treffe så mange forskjellige brukere nesten et problem, fordi enkelte av funksjonene rett og slett trakk ned kvalitetsfølelsen.

K-30 har kanskje det motsatte problemet. Her har Pentax laget et kamera som retter seg mot én kundegruppe, nemlig fotoentusiasten som kan litt om foto fra før og som gjerne vil ha et kamera som har egenskaper og funksjoner man må betale mer for å få hos de andre produsentene. Problemet er bare at når man satser så hardt mot én kundegruppe blir også konkurransen hardere. Og da må Pentax virkelig levere for å at kameraet skal klare å skille seg fra mengden.

Og det er på akkurat dette punktet at vi føler at Pentax K-30 klarer seg overraskende bra. Det har en bildekvalitet som er meget god, og som på enkelte punkter er langt over selv de beste konkurrentene i denne klassen. På de aller fleste områder i bildekvalitetstesten vår klarer K-30 seg aller best, og dette gjenspeiler igjen Pentax' visjon om å lage kameraer rettet mot fotoentusiastene, fotografene og de som setter bildekvalitet og fotofunksjoner i fokus. For det er de dette kameraet virkelig er rettet mot.

Pentax K-30 fremstår som et kamera som gjerne vil, men som ikke helt får det til på alle punkter. Det er innsiden som er kameraets styrke, og det er litt trist at selve kamerahuset ikke føles så godt utformet som det burde være. Derfor er vi veldig spent på hva de vil finne på i neste versjon av kameraet. Vi håper at de forbedrer grepet litt på neste utgave, og at de finner plass til en mikrofoninngang slik at man kan bruke en ekstern mikrofon når man filmer. Det er imidlertid ikke sikkert at du misliker grepet på kameraet, her er det smak og behag. Vi anbefaler derfor at du prøver kameraet før du eventuelt går til innkjøp slik at du vet hva du går til. Så hvem passer egentlig Pentax K-30 best til? Det er et godt spørsmål. Er du en ung student som har lyst til å studere foto enten på fagskole eller folkehøgskole bør du sjekke ut K-30 før du kjøper deg et kamera. Da får du et kamera som gir deg mye for pengene dine.

Per i dag koster Pentax K-30 rundt 5000 kroner for kamerahus og kitobjektiv, noe som er en relativt god pris for et kamera i denne klassen. De fleste modellene i dette segmentet har som regel en dyrere pris for hus med kit-objektiv, så i forhold til dette er kameraet relativt snilt priset.

Et annet særpreg ved kameraet er at det er utstyrt med funksjoner og egenskaper som vanligvis ikke finnes på kamerahus i denne prisklassen. Kameraet har blant annet ekte pentaprisme i prismehuset, og ikke et pentaspeil som er langt mer vanlig. I tillegg er både kamerahuset og kit-objektivet godt værtettet, noe som også er uvanlig for et kamera til rundt 5000 kroner. Det er enda mer sjeldent at kit-objektiver er værtettet, så her fortjener Pentax litt ekstra ros. Alt i alt er dette en pakke som gir mye valuta for pengene, og det er vanskelig å vise til konkrete konkurrenter som gir like mye for denne prisen.

• Brukere som er på jakt etter et rimelig speilreflekskamera med mange funksjoner
• Brukere som setter fotoegenskapene i senter.
• Brukere som vil ha et kamera som tåler regn og støv.
• Brukere som primært fotograferer i RAW, men også forventer gode resultater i JPG.

• Brukere som vil ha et lite kamerahus.
• Brukere som har behov for god batterikapasitet
• Brukere som trenger høy skuddtakt og stor buffer.
• Brukere som primært bruker kameraet til videofilming.

I akkurat denne klassen finnes det en rekke alternativer til Pentax K-30. Under har vi listet opp et lite utvalg av modeller som kan være av interesse om man er på jakt etter et alternativ:

• Canon EOS 650D: 650D er Canons nyeste speilrefleksmodell i forbrukerklassen, og klarte seg veldig bra i vår test. Det er omtrent like stort som K-30, og koster omtrent det samme.
• Samsung NX20: Samsungs speilløse NX20 er en av sammenligningsmodellene i denne testen, og fremstår som en stor konkurrent til dagens testmodell. Kameraet har en like stor bildebrikke som K-30, men mangler speil og optisk søker. På plass er imidlertid en elektronisk søker, om man foretrekker det. LItt dyrere enn K-30 er den også.
• Nikon D5200: Nikons nyeste forbrukerspeilrefleks er relativt ny på markedet, og vi har dessverre ikke fått testet modellen ennå. Det fremstår som en stor konkurrent til K-30, og har i tillegg en vridbar skjerm som er en stor fordel om man fotograferer med live view eller filmer. Litt dyrere enn K-30 med en pris på rundt 6000 kroner med kit-objektiv.
• Pentax K-5 II: Storebror Pentax K-5 II ble lansert et par måneder etter K-30, og er kameraet for deg som vil ha alt K-30 har å by på, men også det lille ekstra. Det lille ekstra koster også en del mer penger, for kameraet er relativt dyrt med en pris på rundt 8500 kroner med kit-objektiv.
• Sony SLT-A65: Sony A65 ble lansert i august, og er plassert segmentmessig i samme klasse som K-30. Det er et kamera som fikk både ros og kritikk i vår ttest, men alt i alt er det et Sony-kamera som har mye å by på. A65 koster omtrent en tusenlapp mer enn K-30.

Som nevnt er dette bare et knippe kameraer i en klasse som er veldig stor. Er man på jakt etter flere alternativer kan man ta seg en tur i vår prisguide, som kan brukes for å finne flere alternativer til dagens testmodell.

Les også

Pentax tenker nytt med K-3

Samsung NX300

Samsung EX2F

Panasonic Lumix DMC-LX7

Sonys lille storhet

Pentax K-30 er offisiell