Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestPanasonic Lumix DMC-LX7

Supert kompaktkamera

24mm vidvinkel, blender 1.4 og multiformat bildebrikke

Fysisk

Panasonic har med LX-serien vært en av de ledende produsentene av kompaktkameraer i entusiastklassen og det er alltid spennende å se hva nye modeller har å by på. LX7 som siste versjon heter arver mange av egenskapene til LX5, men det er også en del forbedringer. Zoomområdet er uendret med 24-90mm ekvivalent mens lysstyrken er forbedret med et helt blendertrinn på full vidvinkel. Kamerahuset ligner mye på forgjengeren, men grepet er endret og objektivet har fått en blenderring ytterst. Inni er elektronikken ny med CMOS bildebrikke og ny bildeprosessor.

Etter at Sony lanserte RX100 med størrelse omtrent som en LX5, men med tre ganger så stor bildebrikke hadde mange håpet og kanskje forventet at Panasonic ville følge etter. Det har ikke skjedd og LX7 har bildebrikke med omtrent samme størrelse som LX5 (faktisk marginalt mindre). Bedre lysstyrke kompenserer til en viss grad for dette og større blender ser ut til å være årets trend i entusiastklassen hvor Samsung allerede har lansert EX2F og Nikon P7700 - begge med bedre lysstyrke enn forgjengerne.

Kompaktkameraer i entusiastklassen har typisk vel 3x til rundt 7x zoomobjektiv innebygd, bra lysstyrke - i hvert fall på vidvinkel, RAW-støtte, muligheter for manuell kontroll og litt større bildebrikke enn de aller minste kompaktkameraene. Mange har dessuten blitssko og innebygd ND-filter.

Det er nok av konkurrenter. De viktigste (september 2012) er Canon S100 og G12, Fujifilm X10, Nikon P7100/P7700, Olympus XZ-1, Samsung EX2F og Sony RX100 og til en viss grad Ricoh GR Digital IV (med fast 28mm brennvidde).

Det er ikke plass til alle i tabellen under, men den inneholder noen spesifikasjoner for LX7 og noen av hovedkonkurrentene:

Panasonic LX7 Canon S100 Sony RX100 Samsung EX2F
Oppløsning10/12 megapiksler12 megapiksler20 megapiksler12 megapiksler
BrikketypeCMOSCMOSCMOSBSI CMOS
Brikke- størrelse1/1.7 tommer (42 mm²)1/1.7 tommer (42 mm²)1-tomme (116 mm²)1/1.7 tommer (42 mm²)
FormatMultiformat4:33:24:3
Brennvidde (tilsvarende)24-90 mm24-120 mm28-100 mm24-80 mm
Største blenderf/1.4-2.3f/2.0-5.2f/1.8-4.9f/1.4-2.7
Optisk zoom3.8x5x3.6x3.3x
Video1920 x 1080/60p1920 x 1080/24p1920 x 1080/60p1920 x 1080/30p
Skjerm3 tommer3 tommer3 tommer3 tommer
Skjermoppløsning920K punkter461K punkter1.23M punkter614K punkter
Justerbar skjermFastFastFastVridbar
SøkerEkstrautstyrByttByttEkstrautstyr
Batterikapasitet330 bilder200 bilder330 bilder?
Vekt319g196g243gca 335g
Pris per 07/05 2012ca kr 4400,-ca kr 2800,-ca kr 5000,-ca kr 3900,-

Vekt er inklusiv minnekort, batteri, bærerem og objektivdeksel. Samsung oppgir ikke batterikapasitet målt etter CIPA-standarden.

Sjekk flere spesifikasjoner på Panasonic LX7 i prisguiden

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

Kamerahus

LX7 er (som LX5) et ganske firkantet kamera med et grep på høyre side. Bildet til høyre viser LX5, mens bildet under i full bredde er LX7. Sett forfra er det små forskjeller. Grepet er redesignet litt, bortsett fra det er det fint lite som skiller de to modellene fra denne vinkelen.

Kamerahuset er laget i metall og virker solid. Det er heldigvis et ruglete belegg på strategiske steder som bidrar til at kameraet sitter ganske godt i hånden til tross for at grepet er lite.

Baksiden er også så og si uendret med unntak av en ny bryter til høyre for kontakten for elektronisk søker. Til glede for eksisterende LX5-brukere som vil oppgradere har imidlertid Panasonic byttet om funksjonene både på fireveiskontrolleren og de to nederste knappene. Til gjengjeld er plasseringen av funksjonene mer likt mFT-kameraene til Panasonic G5 så det vil kreve mindre tilvenning å bytte mellom mFT og LX7 enn med tidligere layout av knapper.

Knappene på Panasonics kompaktkameraer er alltid litt små og det gjelder LX7 også. Symbolene på fireveiskontrolleren som er "etset inn" i knappene uten å få noen kontrastfarge er vanskelige å se i dårlig lys.

En funksjonell endring i forhold til tidligere kompaktkameraer er at LX7 husker at selvutløser er valgt, noe som sparer mange tastetrykk når selvutløseren skal brukes over en lengre periode. LX7 husker forøvrig at selvutløseren er på selv om kameraet skrus av og på igjen.

Ovenfra er det også store likheter mellom LX5 og LX7. Den største nyheten er at LX7 har fått blenderring på objektivet. Det gjør bytte av blender veldig enkelt og reduserer behovet for et ekstra kontrollhjul betraktelig. Vi har vært veldig positive til Canons løsning som først kom på S90 med et konfigurerbart kontrollhjul rundt objektivet, men Panasonics løsning er et bra alternativ.

Det er selvsagt ikke konfigurerbart på samme måte, men til gjengjeld vises innstilt blender direkte på blenderringen med unntak av at største blender reduseres på lengre brennvidder.

LX7 har betydelig oppgradert videofunksjon og har stereo mikrofoner som sitter plassert foran blitsskoen. Den røde knappen er videoutløseren.

På venstre side er det kun feste for bæreremmen mens det på høyre side er en luke for HDMI- og en kombinert AV/USB-kontakt. LX7 bruker SD/SDHC /SDXC-kort og kortplassen er på undersiden og beskyttet av samme luke som batteriet. Stativfeste er langt ute på venstres side, så langt at litt større hurtigkoblingsplater vil stikke ut på siden.

Diagrammet under viser vekt med batteri, minnekort, bærerem og objektivdeksel. LX7 er litt tyngre enn LX5 og Olympus XZ-1. Klassens minste og letteste modell Canon S100 er betydelig mindre og lettere, men mangler også en del finesser i forhold til LX7. Det finnes også vesentlig tyngre modeller som Canon G12, G1 X og Nikon P7100/P7700.

Skjerm

Tilbake til toppen

LCD-skjermen til LX7 har dobbelt så høy oppløsning som LX5 og 920K punkter er typisk på tretommers skjermer i dag. Skjermen sitter fast og det er også vanlig på de minste modellene hvor størrelse og vekt er prioritet. Skjermen har 3:2-format og viser tilnærmet 100% av det som kommer med på bildet.

Skjermen ser skarp og fin ut uten å utmerke seg spesielt. I kraftig lys kan det være vanskelig å se skjermbildet godt, men det gjelder alle slike skjermer i større eller mindre grad. I tillegg til søkerbildet kan mye ekstra informasjon vises, inklusiv hjelpelinjer og histogram.

Søker

Tilbake til toppen

LX7 har en port under blitsskoen som kan brukes for å montere en elektronisk søker. Dette er tilleggsutstyr og samme søker som kan brukes på mFT-kameraet GX1. Denne er mye bedre enn søkeren som kunne brukes på LX5, men kontakten er dessverre ikke bakoverkompatibel så gammel søker kan ikke benyttes på LX7.

Søkeren har 1.4 millioner punkter og kan vris opp 90 grader. Akam har ikke hatt denne tilgjenglig sammen med LX7, men brukte den sammen med GX1 hvor den fungerte veldig bra. Når søkeren er montert på kameraet bytter man mellom søker og skjem med en knapp bak på søkeren.

Det følger med et lite plastdeksel med kameraet som beskytter blitssko og kontakten når søkeren ikke er montert.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Praktisk bruk

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

LX7 er et middels stort kompaktkamera og ergonomien er typisk for denne klassen. Kamerahuset er stort nok til at det er greit å holde og et lite grep med ruglete belegg gjør st det sitter bra i hånden. Det er et område med belegg på baksiden der tommelen plasseres og objektivet stikker såpass langt ut at det er mulig å holde det med venstre hånd for ekstra støtte.

LX7 har bare ett kontrollhjul som sitter på baksiden, men kombinert med blenderring med tydelige klikkstopp på objektivet savnet vi ikke et ekstra kontrollhjul. Forøvrig kan ND/Fokus-bryteren på baksiden også brukes for å navigere i menyer så lenge kameraet ikke er i manuell fokus modus.

Egne brytere på objektivet for valg av format og fokustype forenkler også betjeningen og totalt sett er LX7 et brukervennlig kamera med mange funksjoner tilgjengelige uten å gå inn i menysystemet.

Negativt er litt små knapper på baksiden og dårlig kontrast på symbolene på fireveiskontrolleren.

Det er en programmerbar funksjonstast på baksiden og kamerainnstilinger kan lagres og hentes frem med C1 og C2-innstillingen på modusrattet.

Fokus

Tilbake til toppen

Panasonic har fått taket på kontrastbasert autofokus som benyttes i nesten alle kompaktkameraer og speilløse systemkameraer og LX 7 hadde en av de raskeste autofokusene vi har sett i denne klassen. Selv i dårlig lys fokuserte LX7 raskt og presist.

Man kan velge mellom et enkelt punkt, automatisk valg blant 23 punkter og ansiktsgjenkjenning. Når enkeltpunkt er valgt kan størrelsen av punktet justeres og minste størrelse gjør det mulig å fokusere på veldig små områder.

LX7 har egen makromodus for fokusering ned til en centimeter, men den nærgrensen gjelder bare på vidvinkel. Minste område som kan fylle et bilde med LX7 var 32 x 24 mm. På lengre brennevidder øker nærgrensen raskt og på 90mm er den rundt 25cm som gir mye dårligere forstørrelse. Bildet til høyre er tatt på den oppgitte næregrensen på 1cm. LX7 fokuserte ennå noen millimeter nærmere, men da var det nesten umulig å unngå skygger på motivet. Hjørnene var softe ved største forstørrelse.

Valg av fokusmodus gjøres med en bryter på objektivet så den tilbakstilles aldri til en default verdi. LX7 fokuserer forøvrig på lengre avstander også i makromodus, men autofokusen blir da mye tregere.

Manuell fokus er mulig og nytt på LX7 i forhold til LX5 er en egen bryter bakpå for justering av fokus. Det forenkler prosessen en del, og manuell fokus fungerer overraskende bra for et kompaktkamera. LX7 forstørrer senter av søkerbildet og kombinert med bra oppløsning på skjermen er det mulig å få til ganske presis fokusering, men det tar fortsatt tid og fungerer best på stativ.

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

En av nyhetene med LX7 i forhold til LX5 er bildebrikke basert på CMOS-teknologi og mye større buffer. Det gir mulighet for både raskere og lengre serier enn tidligere og LX7 et av de beste kameraene i klassen både i enkelt- og seriebildemodus.

Det finnes muligheter for opp til både 40 og 60 bilder i sekundet med redusert kvalitet mens høyeste bildefrekvens i beste kvalitet (inklusiv RAW) er elleve bilder i sekundet. Da klarer LX7 opp til 12 bilder før det stopper, da med låst eksponering og fokus.

Det finnes også to lavere bildefrekvenser, henholdsvis fem og to bilder i sekundet og på disse kan man velge mellom fokusering før første eksponering eller fokusering mellom hvert bilde. Med fokusering vil frekvensen kunne reduseres en del avhengig av lysforhold og om motivet beveger seg.

Testen av antall bilder på ti sekunder i JPG-format endte på 37 eksponeringer. Da var fem bilder i sekundet valgt og LX7 klarte rundt 25 bilder før frekvens sank til vel to bilder i sekundet. Panasonic oppgir at kameraet er begrenset til maksimalt 100 bilder i en serie.

.

I RAW-modus ble bufferkapasiteten dårligere med 16-17 bilder med LX7 satt til fem bilder i sekundet. Etter at bufferen er full synker hastigheten kraftig og lå på rundt 1.65 sekunder mellom hvert bilde. Med RAW + JPG var bufferstørrelse 12-13 bilder og hastighet med full buffer sank ytterligere. Testen ble utført med et 32GB Sandisk Extreme Pro minnekort.

I enkeltbildemodus var det bra respons og med beste JPG-kvalitet var hastigheten egentlig bare begrenset av fokuseringen og hvor raskt det var mulig å trykke på utløseren. I RAW og RAW+Jpg-modus var hastigheten også upåklagelig, men der var det mulig å fylle bufferen ved å trykke av rundt 15 bilder i rask rekkefølge. I praksis sjelden noe problem.

Oppstartstiden var noe forbedret i forhold til LX5 og ganske bra også i forhold til andre kameraer i klassen.

Totalt sett meget bra og en klar forbedring i forhold til LX5.

Menyer

Tilbake til toppen

Panasonics menyer er velprøvde og greie. Hovedmenyen har logisk oppdeling med gruppering på enkeltbildefunksjoner, videofunksjoner og oppsettsfunksjoner, men mange opsjoner under hvert hovedvalg krever en del scrolling. Det er en egen hurtigmeny (Q.Menu) i tillegg for en del viktige valg og mange funksjoner kan justeres direkte via egne knapper og brytere.

Batteri

Tilbake til toppen

LX7 leveres med et oppladbart Li-Ion batteri og ekstern lader.

Batterikapasiteten er dessverre redusert fra forrige generasjon, men 330 bilder målt med CIPAs testmetode er likevel over snittet for klassen

.

Funksjoner

Tilbake til toppen

LX7 tilhører klassen som kalles avanserte kompaktkameraer eller entusiastkameraer. Konkurransen blir stadig hardere og den aller viktigste egenskapen er nok bedre bildekvalitet (som vi omtaler senere i testen) enn de enklere kompaktkameraene kombinert med relativt liten størrelse.

LX7 og de viktigste konkurrentene har selvsagt mulighet for full manuell kontroll i tillegg til alle de vanlige automatiske funksjonene. LX7 har også blitssko og enten innebygd eller støtte for ekstern søker. Dette er også ganske vanlig på denne type kameraer, men ikke på alle.

Nytt på LX7 i forhold LX5 er innebygd ND-filter som øker muligheten for å bruke stor blender eller lange lukkertider selv i godt lys. Flere av konkurrenten har hatt denne muligheten en stund så det er positivt at Panasonic har fått ND-filteret på plass.

LX7 har egen uløser for video som gir enkel tilgang til video uansett hvilken modus kameraet er i. På modusrattet er det også et eget valg for video og innstilt å dette gir LX7 kontroll over eksponeringen under opptak. brukes video med modusrattet i andre posisjoner blir det video med full auto.

En mulighet som Panasonic er alene om i denne klassen er "ekte" multiformat bildebrikke. De fleste kameraer har mulighet for flere format (typisk 16:9, 3:2, 4:3 og ofte 1:1) , men alt annet enn standardformatet (gjerne 4:3) er bare 4:3-bildet beskåret til et annet format.

På LX7 blir bildene derimot bredere (horisontal bildevinkel øker) når man går fra 4:3 til 16:9 eller 3:2. Format velges med en bryter på objektivet så det er kjapt å endre. Blenderring på objektivet er også nytt.

Andre nyheter i forhold til LX5 er innebygget HDR-funksjon og ikke minst raskere respons og bedre seriebildefunksjon som testene lenger oppe på siden viste.

Video

Tilbake til toppen

Spesifikasjonene for videofunksjon er kraftig forbedret med 1080p50 mot 720p30 på LX5. LX7 har også innebygd stereo mikrofoner, men ingen inngang for ekstern mikrofon. Video lagres i H.264 eller MPEG-4 format. Stabilisator og zoom kan brukes under filming og kontinuerlig autofokus er også mulig. Akam tester ikke videokvaliteten formelt foreløpig så kommentarene her er basert på spesifikasjonene. Vi har selvsagt også brukt videofunksjonen og ikke oppdaget noen spesielle problemer, men ikke gjort noen sammenligning mot andre modeller.

Optikk

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

På papiret

Tilbake til toppen

Sammen med ny bildebrikke er nytt objektiv den største endringen i forhold til LX5. Zoomområdet er uendret med 24-90mm ekvivalent brennvidde, men lysstyrken på vidvinkel er forbedret fra F2.0 til F1.4. På full tele er største blender F2.3 mens LX5 hadde F3.3 så også her er det en betydelig forbedring. Minste blender er F8.0 gjennom hele zoomområdet.

Objektivet har fått Panasonics "Nano Surface Coating" som er et nytt antirefleksbelegg med bedre egenskaper og objektivet har 11 linser hvorav flere er asfæriske og tre har ED-glass.

Alt i alt en imponerende spesifikasjon og sammen med Samsung EX2F er LX7 eneste kompaktkamera med F1.4 foreløpig.

LX7, 55mm, F1.9, ISO 400, 1/15 sekund

Skarphet

Tilbake til toppen

All optikk er i utgangspunktet laget først og fremst for å gjøre sentrum i bildet skarpt, og det meste av optikk klarer dette sånn noenlunde bra, selv om det også her selvsagt finnes variasjon. Det er imidlertid mye lettere å se kvalitetsforskjeller når man ser på skarpheten i bildets hjørner, hvor optikken er på sitt verste. Uansett hvor i bildet man ser vil også de fleste kompaktkameraer være skarpere på vidåpen blender enn på små blendere, takket være diffraksjon, som på høye blenderverdier langt vil overgå dybdeskarpheten.

Detaljgjengivelse - sammenligningsbilder

Nedenfor ser du en oversikt over sammenligningsbildene for dette kameraet. Akkurat som du klikket på den grå linjen for å vise denne setningen, kan du klikke på de grå linjene nedenfor for å få se de ulike sammenligningsbildene. Du kan ha flere seksjoner åpne på samme tid, slik at du kan sammenligne de bildene du selv vil. I hver seksjon vil du også finne våre kommentarer på bildene.

Panasonic LX7: Blender f/2.0-8.0

Testbildene er tatt på vel 60mm ekvivalent brennvidde hvor F2.0 var største blender. Ikke overraskende ble skarpheten i hjørnene bedre med litt nedblending. I senter hjalp også nedblending, men der var forskjellene mye mindre. På F8.0 er detaljgjengivelsen tydelig redusert igjen på grunn av diffraksjon.

Panasonic LX5: Blender f/3.2-8.0

Canon S100: Blender f/4.5-8.0

Sony RX100: Blender f/4.0-5.6

Vi har også målinger av skarpheten på optikken, og er du interessert i det kan du se de resultatene nedenfor. Klikk på den grå linjen for å se mer informasjon om testkameraet.

Måling av skarphet (MTF)

Skarphet og detaljgjengivelse er ikke det samme, men nært beslektede egenskaper. Etter å ha sett på detaljer i avsnittet over er det derfor ingen overraskelse at LX7 gjør det ganske bra i MFT-testen for et 10 megapiksel kamera. Det viser også en liten forbedring i forhold til LX5. En enkel måling av et zoomobjektiv på en brennevidde og med en blender sier åpenbart ikke all verden. Vi målte imidlertid LX7 på fire brennvidder og alle blendere (4:3-format) og trenden var ganske klar.

Best resultater ga objektivet i området F2.8-F4.0. Største blender (som varierer med brennvidden) var alltid noe svakere, særlig i hjørnene. Midten av zoomområdet var også noe bedre enn 24mm og svakest var full tele. Fra F5.6 var oppløsning redusert pga diffraksjon, men fortsatt fullt brukbart. F8.0 ga klart dårligere resultat og er ikke ideel hvis bildene skal brukes i stort format.

Skarphet er kanskje det meste kjente aspektet av optiske ulikheter, men det finnes flere slike som er viktige for et kameras bildekvalitet. Ved å klikke på den grå linjen nedenfor kan du se et utvalg av målinger av slike, fra både testkameraet og en rekke sammenligningskameraer.

Tilbake til toppen

Optiske effekter

Her ser du en oppsummering og vurdering av de ulike målingene. Klikk på den grå linjen for å se mer detaljert informasjon.

Fargefeilbrytning

Fargefeilbrytning skyldes at lysets ulike farger ikke brytes helt likt av optikken, og gir seg utslag i fargede kanter i bildet, spesielt i områder ved høy kontrast, som for eksempel mørke grener og kvister mot en lys himmel. Det kan til tider være skjemmende for et ellers godt bilde, men denne effekten er ikke spesielt vanskelig å korrigere for digitalt i ettertid, og mange kameraer med fastmontert optikk har også større eller mindre grad av automatisk korreksjon av dette innebygget.

LX7 gjorde det bra på feilbrytning og det er som forventet da Panasonic lenge har korrigert denne type feil automatisk. Bildet under er tatt med 37mm-ekvivalent brennvidde og kontrasten mellom himmel og de svarte lyktestolpene er stor. Dette er områder som typisk gir slike problemer.

Utsnittene i 100% viser at det er lite feilbrytningsproblemer her og vi så heller ikke vesentlige problemer i andre testbilder.

Feilbrytningsproblemer korrigeres automatisk i LX7.

Fortegning

I likhet med fargefeilbrytning er også fortegning forholdsvis enkelt å korrigere for i etterkant, og flere bildebehandlingsprogrammer kan tilby mulighet for å legge inn forhåndsmålte profiler fra ulike objektiver og korrigere for fortegning automatisk basert på dem. Mange kameraer har også slik funksjonalitet innebygget.

Diagrammene viser fortegning på 24mm og 90mm. På 90mm er den ubetydelig for de fleste formål, men på 24mm er det såpass at det vil være synlig på rette linjer, særlig ut mot kantene av bildet.

Panasonic korrigerer fortegning delvis på LX7, men ikke fullstendig. På 24mm er fortegningen merkbar. På lengere brennvidder er den ytterligere redusert.


Vignettering

Vignettering er også kjent som lysavfall i hjørnene, og skyldes at objektivet slipper gjennom litt mindre lys i hjørnene enn i midten. Også denne effekten kan lett korrigeres digitalt, både i kameraet og etter at bildet er tatt, uten at det i særlig grad vi gå ut over bildets tekniske kvalitet. Faktisk er det i mange tilfeller en effekt som fotografer ønsker å beholde, og ikke ukjente Ansel Adams pleide å legge den til eller forsterke den i mørkerommet sitt, da han kopierte negativene sine.

Panasonic korrigerer vignettering på LX7 og vignettering var ikke noe problem på noen av testbildene.

Oppsummering: Optikk

Tilbake til toppen

Med 3.8x zoom og 24-90mm ekvivalent brennvidde appellerer LX7 mest til de som er interessert i vidvinkel mens de fleste konkurrentene starter på 28mm og går opp til 100mm eller mer på full tele (200mm på Nikon P7700). I tillegg til kraftig vidvinkel har LX7 klassens mest lyssterke objektiv.

Optisk yter det best litt nedblendet, men er rimelig skarpt fra største blender i senter av bildet. Feilbrytning korrigeres i kameraet og Panasonic korrigerer også fortegning, men ikke fullstendig. Det er noe tønneformet fortegning igjen på vidvinkel som reduseres gradvis på lengre brennvidder.

Litt sliten blomst - LX7, 90mm F2.8, ISO 100, Jpg

Bildekvalitet

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

LX7 er Panasonics mest avanserte kompaktkamera og har lyssterkt zoomobjektiv, ny bildebrikke og ny bildeprosessor. Her sjekker vi hva det betyr i forhold til LX5 og noen av konkurrentene.

LX7 har innebygd ND filter som gir mulighet for å få sløret vann i fullt dagslys, her med F8.0 og ISO 80, 1.3 sekunder lukkertid.

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

JPG og RAW på lav ISO

Nedenfor ser du utsnitt av et JPG-bilde tatt rett fra testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se samme utsnitt fra samme bilde, men fra RAW-filen. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

For å få fullt utbytte av RAW kreves det god etterbehandling. Her er det gjort en enkel konvertering fra RAW med standardinnstillinger og JPG rett fra kameraet gir minst like bra detaljnivå som RAW-filen. Oppløsningskartet under viser også mer detaljer i JPG-bildet og vesentlig mindre moire.

Sammenligningbilder - lav ISO

Sammenlignet med Canon S100

Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt på ISO 80 siden dette er laveste ISO for både LX7 og S100. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake. Bildene er konvertert fra RAW med Adobe ACR og standardinnstillinger.

Sammenlignet med Panasonic LX5

Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt på laveste ISO som betyr 80 for testkameraet. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake. Bildene er konvertert fra RAW med Adobe ACR og standardinnstillinger.

Sammenlignet med Sony RX100

Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt på laveste ISO som betyr 80 for både LX7 og RX100. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake. Bildene er konvertert fra RAW med Adobe ACR og standardinnstillinger.

Sammenlignet med Sony RX100 - 11MP

Nedenfor ser du en vairant av testbildet over. Sony RX100 har 20 megapiksler og 3:2-format. Det gjør det vanskelig å sammenligne direkte med LX7. Vi viser derfor en ekstra versjon av Sony-bildet redusert i størrelse til omtrent 11 megapiksler som gir samme vertikale antall piksler som LX7. En slik reduksjon (gjort i Photoshop med Bicubic Sharper algoritmen) påvirker nødvendigvis bildet og reduserer detaljnivå til en viss grad, men letter sammenligingene.

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Sammenligningbilder - stigende ISO

Nedenfor ser du de samme testbildeutsnittene som over, men tatt med ulike ISO-verdier. Akkurat som over, fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

200 ISO:

I dette avsnittet er alle bilder tatt på ISO 200.

Sammenlignet med Canon S100

Sammenlignet med Panasonic LX5

Sammenlignet med Sony RX100

Sammenlignet med Sony RX100 - 11MP

400 ISO:

Sammenlignet med Canon S100

Sammenlignet med Panasonic LX5

Sammenlignet med Sony RX100

Sammenlignet med Sony RX100 - 11MP

800 ISO:

Sammenlignet med Canon S100

Sammenlignet med Panasonic LX5

Sammenlignet med Sony RX100

Sammenlignet med Sony RX100 - 11MP

1600 ISO:

Sammenlignet med Canon S100

Sammenlignet med Panasonic LX5

Sammenlignet med Sony RX100

Sammenlignet med Sony RX100 - 11MP

3200 ISO:

Sammenlignet med Canon S100

Sammenlignet med Panasonic LX5

Sammenlignet med Sony RX100

Sammenlignet med Sony RX100 - 11MP

6400 ISO:

Sammenlignet med Canon S100

Sammenlignet med Sony RX100

Sammenlignet med Sony RX100 - 11MP

Bildestøy, konklusjon
Til tross for at LX7 har marginalt mindre bildebrikke enn forgjengeren LX5 er egenskapene på høy ISO noe bedre og med en hel blender bedre lysstyrke er det klart at LX7 er vesentlig bedre i lite lys. Sammenlignet med andre kameraer som Canon S100 er egenskapene på høy ISO ikke like imponerende. S100 som har like stor bildebrikke er minst like bra mens Sony RX100 er klart bedre.

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Hvitbalanse, konklusjon
Den automatiske hvitbalansen fungerte bra på LX7 og vi fant ingen spesielle problemer.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


      ISO 80 / ISO 100 / ISO 200 / ISO 400 / ISO 800 / ISO 1600 / ISO 3200 / ISO 6400

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger


Hvitt til svart (19-24)
LX7 har lite avvik på gråtonene, ingen store avvik selv med høy ISO.


Hudtoner (1-2)
Litt større avvik på hudtoner, men relativt bra nøyaktighet her også.


Blått, grønt og rødt (13-15)
Blått har dårligst nøyaktighet og går litt mot cyan. Grønt og rødt er bedre, men har også noe avvik. Helt OK resultat.


Gult, magenta og cyan (16-18)
Gult, magenta og cyan er et hakk bedre enn RGB, gult har størst avvik av disse.

Fargegjengivelse, konklusjon

LX7 ga ikke den mest presise fargegjengivelsen vi har sett, men gråtoner var bra og det var ingen voldsomt store avvik.

Høylys og skygger

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Ønsker du å lese mer om dette kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang


Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere testplansjer.

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

LX7 scoret greit i Imatest-analysen av dynamisk omfang sammenlignet med andre kompaktkameraer, men uten å utmerke seg spesielt i forhold til andre kameraer i entusiastklassen. I praktisk bruk var det ikke vanskelig å finne utbrente områder i kontrastrike motiv, noe som er typisk for kameraer med liten bildebrikke. Det var mulig å hente ut litt mer detaljer i lyse områder ved å bruke RAW.

Oppsummering: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Panasonic har lykkes bra med LX7 og selv om det ikke er noen revolusjon i forhold til LX5 så er det en rekke små forbedringer. Bedre ytelse på høy ISO kombinert med bedre lysstyrke gjør det for eksempel lettere å få gode bilder i dårlig lys.

Eksponering og farger satt bra, men som med alle kameraer med liten bildebrikke blir det fort litt utbrente høylys. Det er mulig å hente litt ekstra ved bruk av RAW-format, men selv om LX7 scorer ganske bra på dynamisk omfang for et kompaktkamera er dette en svakhet i forhold til systemkameraer.

LX7 har 10 megapiksler som forgjengeren, men klarer likevel å gjengi litt mer detaljer. Forskjellene er imidlertid små og flere av konkurrentene har nå 12MP som gir mer detaljer under ideelle forhold. I tillegg er Sony RX100 kommet på markedet med 20MP og større bildebrikke i et mindre kamera så konkurrensen i klassen er definitivt hardere enn da LX5 ble lansert.

Oppsummering & Konklusjon

Konklusjon

Panasonics LX-serie har vært blant de mest avanserte kompaktkameraene siden LX1 kom i 2005. Bra vidvinkel, bra lystryke og bildebrikke som støtter flere formater enn 4:3 har vært typisk for kameraene. LX7 bygger videre på dette og har en 24-90mm ekvivalent zoom og F1.4 som største blender. Det er en hel blender bedre enn forrige generasjon og det er bare Samsung EX2F som matcher LX7 på lysstyrke.

I tillegg til forbedret objektiv er bildebrikken også byttet ut, noe som gir både raskere seriebilder, bedre videomodus og bedre bildekvalitet på høy ISO i forhold til LX5. LX7 er imidlertid ikke revolusjonerende bra på høy ISO, Canons S100 som Akam testet for et års tid siden beholder minst like mye detaljer og farger som LX7 når ISO økes og Sony RX100 er klart bedre, men ingen av disse har like bra lysstyrke.

Ergonomien er rimelig bra for et kamera i denne størrelsen med et lite grep på forsiden for at kameraet skal sitte bedre i hånden. LX7 er laget i metall så overflaten er ganske glatt med unntak av grepet og et område på baksiden som er belagt med et ruglete materiale.

Brukergrensesnittet er bra med gode menyer og mange funksjoner direkte tilgjengelige på egne knapper og ratt. Blenderringen på objektivet er en nyhet i forhold til LX5 og gjør blenderprioritet automatikk og manuell eksponering veldig enkle i bruk.

LX7 har blitssko, men ikke innebygd søker. En meget bra elektronisk søker kan leveres som ekstrautstyr. Stereo mikrofoner er på plass for video og LX7 støtter Full HD med 60 bilder i sekundet.

For stillbilder har LX7 alt fra manuell til full auto og motivprogram. Bildeformat velges med en bryter på objektivet og bildene lagres i JPG og/eller RAW-format. L X7 har bra fokushastighet, bra seriebildefunksjon og generelt rask respons på menyer og knapper.

LX-serien var sammen med Canons G-serie og noen slengere fra Ricoh så og si enerådende i entusiastklassen for noen år siden. I dag er konkurransen mye hardere og det er mange gode modeller. LX7 holder imidlertid fortsatt stand som en av de mest interessante modellene og er et kamera vi kan anbefale, spesielt for de som vil ha bra vidvinkel. Argumenter for LX7 er 24mm vidvinkel, multiformat bildebrikke, god lysstyrke og mulighet for søker. Det er ikke så mye negativt å si, men zoomområdet passer ikke for alle og flere konkurrenter har vridbar skjerm.

Valuta for pengene

Prisene ble sjekket i september 2012 og da lå LX7 på knappe 4400 kroner. Det er dyrere enn de fleste konkurrentene, men LX7 er også helt nytt mens flere av alternativene er et år gamle eller mer. Totalt sett virker prisen grei.

Styrker og svakheter

Passer for:

  • Brukere som trenger kompakt entusiastkamera
  • Brukere som trenger kompakt kamera med god lysstyrke
  • Brukere som trenger 24mm vidvinkel (og multiformat bildebrikke)

Passer ikke for:

  • Brukere som trenger stort zoomområde og mye tele
  • Brukere som trenger fleksibiliteten til et systemkamera

Alternativer

Størrelsesmessig ligger LX7 midt i feltet med avanserte kompaktkameraer. Det er ikke mindre enn at det til en viss grad konkurrerer de med de minste systemkameraene med et objektiv med fast brennvidde, men her konsentrerer vi oss om alternativ i samme klasse, altså kompaktkameraer med et fastmontert zoomobjektiv.

Merk at denne listen er laget før Photokina 2012 hvor mange oppgraderinger og nye modeller er forventet.

  • Canon S100: Klassens minste kamera, har ikke mulighet for ekstern blits eller søker. 5x zoom med bra lysstyrke på vidvinkel, dårlig på full tele. Fordeler er først og fremst størrelse og vekt.
  • Canon G12: Større og tyngre modell med bedre ergonomi, vridbar skjerm og innebygd optisk søker. Dårligere lysstyrke en LX7, men også mer tele. Kan bruke Canons blitser som kan være en fordel for de som allerede har speilrefleks fra Canon.
  • Canon G1 X: Ligner mye på G12, men ennå større og på mange måter over i en annen klasse. Mye større bildebrikke og bedre bildekvalitet.
  • Fujifilm X10: Innebygd optisk søker, litt annet zoomområde og litt dårligere lysstyrke. Objektivet stikker noe mer ut når kameraet er skrudd av.
  • Olympus XZ-1: Ligner mye på LX7, men mindre vidvinkel, mer tele og noe dårligere lysstyrke. Kan ustyres med elektronisk søker. Fjorårsmodell, men fortsatt et meget bra kamera.
  • Nikon P7700: Større zoomområde, dårligere (men OK) lysstyrke, ingen mulighet for elektronisk søker. Vridbar skjerm og mulighet for bruk av Nikon-blitser.
  • Panasonic LX5 : Forgjengeren til LX7, fortsatt i butikkene høsten 2012 og fortsatt et bra kamera. Bra kjøp hvis prisen er riktig.
  • Samsung EX2F: Eneste konkurrent med like bra lysstyrke på vidvinkel, litt dårligere på tele og litt mindre zoomområde. Vridbar skjerm og mulighet for ekstern søker. WiFi.
  • Sony RX100: Tre ganger så stor bildebrikke, bedre på høy ISO og høyere oppløsning, men dårligere lysstyrke, mindre zoomområde og ingen mulighet for ekstern blits eller søker. Mindre og lettere enn LX7.
annonse