Canon Powershot G11

Svein Eriksen

Publisert 18. desember 2009

Canon har oppdatert G-serien sin igjen og vi har selvsagt testet for G11 er Canons toppmodell blant kompaktkameraene. Designmessig ligner årets versjon på G10 som kom i fjor høst.

Den eneste vesentlige ytre endringen er LCD-skjermen som nå er vridbar. Dette er en finesse de gamle G-modellene hadde, men som manglet på G7, G9 og G10. Skjermen har blitt litt mindre enn på G10, men det mener vi er et bra kompromiss for å få plass til en skjerm som kan dreies i nesten alle retninger.

Innvendig er den store nyheten færre piksler! G11 har 10MP mens forgjengeren hadde nesten 15MP, altså en reduksjon på rundt 30%. Det er første gang vi ser antall piksler gå ned i forhold til forrige generasjon. Vi antar at Canon har lagt merke til hvor godt Panasonic LX3 ble mottatt da det kom i fjor, og det har også 10MP og omtrent like stor sensor. Hva denne endringen betyr for bildekvaliteten til G11 i forhold til G10 kommer vi tilbake til senere i testen.

Alternativ til G11 er som nevnt over Panasonic LX3. Det selges fortsatt og Akam testet det her. Canon S90 ble lansert samtidig med G11 og har samme sensor og elektronikk, men er mer kompakt og mangler en del av G11s muligheter, som blitssko og vridbar skjerm. Zoomområdet er mindre, men zoomen har en hel blender bedre lysstyrke enn G11 på vidvinkel. Ser vi på kameraer uten zoom kan Ricoh Gr Digital III og Sigma DP1 og DP2 også være aktuelle.

De største konkurrentene til G11 er nok Micro FourThirds modeller som Olympus E-P1 og Panasonic GF1. Dette er en ny klasse kameraer med utbyttbar optikk som har kommet det siste halve året. Kameraene og ikke minst objektivene blir en del større enn G11, men til gjengjeld får man en mye større sensor og bedre bildekvalitet under vanskelige lysforhold.

Vi har sammenlignet G11 med andre kompaktkameraer og Micro FourThirds, både når det gjelder størrelse/vekt og bildekvalitet. Testen fortsetter her.

G11 er stort og tungt til å være kompaktkamera, men mindre enn Micro FourThirds-kameraer. Byggekvalitet er bra og vridbar skjerm er nytt i forhold til G10.

Brukergrensesnitt er meget bra med eksponeringskompensasjon og Iso på egne ratt og gode menyer. Stort kamera bidrar til bra ergonomi og den vridbare skjermen er nyttig i mange sammenhenger. Canon har sløyfet SuperFine Jpg-kvalitet, men så lenge RAW-støtte er på plass oppfatter vi ikke det som noe stort tap. G11 er rimelig raskt, men G10 var ennå litt raskere i noen situasjoner til tross for nesten 50% flere piksler som skulle behandles. Videomodus støtter bare VGA-kvalitet og det er dårlig i 2009.

Bedre blir det ikke på et kompaktkamera med liten sensor, men det er et stykke igjen til Micro FourThirds-kvalitet. G11 har blitt bedre enn forgjengeren G10 på høy Iso, men vi savner fortsatt F2.0-optikk som Panasonic LX3, Canon S90 har - og gamle G-modeller hadde.

Canon G10 hadde større grep og bedre ergonomi enn forgjengerne G7 og G9. Canon har bygd videre på dette og G11 er så og si likt G10 med unntak av at G11 har vridbar skjerm og noen andre mindre justeringer.

Bildet til høyre viser G10 og bortsett fra at navnet er flyttet øverst på kamerahuset er det ikke mye som er endret på forsiden. G11 har fått litt endrede mål for mens Canon oppga G10 til 109 x78x46 mm er G11 oppgitt til 112 x76x48mm. Det er altså gjort noen små endringer, blant annet på grunn av den vridbare skjermen. Vekten er oppgitt til 355 gram, men med batteri, minnekort og bærerem veide G11 425 gram.

Sammenlignet med Ixus og andre virkelige lommemodeller er G11 et ganske stort og tungt kamera. Bildet under viser G11 og Panasonics vanntette modell TZ1 som heller ikke er av de aller minste kameraene, men det har nesten 5x zoom.

De minste Micro FourThirds kamerahusene er omtrent like store som G11, men siden objektivet trekkes helt inn blir G11 vesentlig mindre når det er skrudd av - i hvert fall hvis det sitter en zoom på Micro FourThirds-huset.

Bildene til høyre og under viser G11 og Olympus E-P1 med normalzoomen 14-42mm. Sammenlignet med Panasonic G1/GH1 blir forskjellene ennå større.

G10 har en fast 3-tommers LCD-skjerm, mens G11 har fått vridbar skjerm. Hengslingen og rammen rundt skjermen stjeler litt plass så skjermstørrelsen er redusert til 2.8 tommer.

Bortsett fra endringen av skjermen er G10 og G11 nesten like på baksiden, men siden den vridbare skjermen tar litt større plass og har kontrollhjulet dessverre blitt litt mindre. Bildet under viser G11 med skjermen i "normalposisjon", men den kan også vris inn mot kamerahuset for beskyttelse.

Canon omorganisert toppen av kameraet fra G9 til G10. Endringene fra G10 til G11 er små, og godt er det for dette er noe av det beste vi har sett på et kompaktkamera.

Både Iso-innstilling og eksponeringskompensasjon er direkte tilgjengelig med egne ratt og det gjør G11 veldig raskt å jobbe med for den som ofte bruker denne type justeringer.

Stativfestet er ikke sentrert i den optiske aksen, men det er laget av metall og luken for batteri og minnekort virker også solid.

På venstre side er det høytaler og hengsel for skjermen helt bakerst. På høyre side er det en luke som beskytter kontaktene for USB og A/V ut. Nytt på G11 er HDMI-utgang.

Canons G-serie har alltid hatt bra byggekvalitet og G11 er intet unntak. Kameraet er laget i metall og virker solid, stort og tungt. Canon oppgir at G11 er noen gram lettere enn G10, men vi veide begge med batteri, minnekort og bærerem og fikk ett gram forskjell.

Diagrammet under viser vekt for G11 og noen av de mest aktuelle alternativene.

Objektivet til G11 har samme spesifikasjoner som på G10. Reell brennvidde er 6.1 til 30.5mm, og det betyr 5x zoom og 28-140mm omregnet til 35mm ekvivalente brennvidder.

Objektivet har bildestabilisator og største blender varierer fra F2.8 til F4.5 avhengig av brennvidde. Her er det fortsatt litt igjen til gammel god G-serie standard med F2.0 som største blender ved vidvinkel, og Canons nye og mer kompakte S90 har faktisk F2.0 ved vidvinkel, men dårligere blender ved full tele. Det har også LX3 som er hovedkonkurrenten fra Panasonic.

Ved å fjerne ringen rundt objektivet får man mulighet for å montere ekstrautstyr som telekonverter og filter. Mekanisk virker objektivet solid og det trekkes helt in i kameraet når det er skrudd av.

Bildekvaliteten kommer vi tilbake til på denne siden.

Vridbar skjerm er en av nyhetene på G11 i forhold til G10. For å få plass til det er skjermen redusert litt i størrelse, fra 3 til 2.8 tommer. Vi ser ikke det som noe stort tap, spesielt siden oppløsningen er uendret med ca. 460000 punkter.

Vi ser vridbar skjerm som et stort pluss. På bildet til høyre vender skjermen inn mot kamerahuset for beskyttelse når den ikke er i bruk. Minst like viktig er mulighet for å se skjermen fra alle vinkler, inklusiv forfra. Spesielt ved makro er dette nyttig for det blir mye enklere å komme til nede på bakken. I tillegg blir det lettere å se skjermen i vanskelig lys siden man kan justere vinkelen for å unngå reflekser.

Det er selvsagt også mulig å plasser skjermen på samme måte som på de flest kompaktkameraer.

G11 har også en optisk søker. Den har diopterjustering, men er på alle andre måter en nødløsning med 77% dekning og ingen informasjon om fokuspunkt, eksponering osv. Den er tross alt bedre enn ingen søker, men hvorfor Canon ikke utstyrte G11 med en elektronisk søker isteden forstår vi ikke.

G11 bruker et oppladbart Li-Ion batteri av typen NB-L7. Ett batteri og lader følger med. Dette er samme batteritype som i G10, og kapasiteten er 390 etter CIPAs målemetode og det er et helt greit resultat for denne kameratypen. G10 scoret faktisk litt bedre her til tross for at G11 har 30% færre piksler og litt mindre skjerm.

Strømadaptersett finnes som ekstrautstyr.

Som toppmodell er G11 naturlig nok utstyrt med alle nesten alle funksjoner Canon kan hoste opp i 2009. G11 bruker samme generasjon prosessor (Digic IV) som i G10, men Canon oppgir at det er en forbedret versjon. En nyhet er "dobbel støyreduksjon" - uten at det forklares i detalj, og G11 støtter Iso opp til 3200 mot 1600 på G10. Vi kommer tilbake med testing av støy og støyreduksjon på siden om bildekvalitet.

En annen nyhet på G11 er blitssynkronisering opp til 1/2000 sekund. Alle de vanlige eksponeringsmodusene er på plass, med alt fra full manuell til full Auto og motivprogram. Eksponeringskompensasjon velges med et eget ratt til venstre for blitsskoen, og Iso kan også velges med et eget ratt.

Canon har sluttet å støtte RemoteCapture på de nyeste kompaktkameraene, inklusiv G11. Det er dermed ikke noen mulighet for å fjernstyre kameraet fra en PC, og en nyttig funksjon som har vært tilgjengelig på mange Canon-modeller er borte.

Canon har også redusert antall komprimeringsgrader som er tilgjengelig for JPG-bilder. Den beste kvaliteten - Super Fine er borte. Vi sjekket litt filstørrelser og med JPG og Fine (som nå er beste kvalitet) blir det veldig store forskjeller på filstørrelsen avhengig av motiv så Canon bruker en komprimering som i stor grad tar detaljnivå med i betraktning.

Sammenlignet med tidligere 10MP modeller fra Canon (G7 og SX10 IS) innstilt på Super Fine ble for eksempel standardbildet av hovedkort rundt 2MB mindre med G11 (knappe 5MB mot ca 7MB). Nå er ikke større filstørrelse ensbetydende med bedre bildekvalitet, men det virker uansett litt unødvendig å fjerne beste JPG-kvalitet på det mest avanserte kompaktkameraet. Det er imidlertid ikke noe vi oppfatter som et stort problem for G11 støtter også RAW format, og RAW + JPG.

G11 har (som G10) alle de nyeste teknologiene som ansiktsgjenkjenning, automatisk valg av motivprogram og kontrastoptimalisering (i-Contrast). Bildeparametre som kontrast, fargemetning og oppskarping kan justeres individuelt eller ved valg av ferdigdefinerte kombinasjoner.

Lysmåleren støtter matrisemåling, spotmåling og gjennomsnittsmåling og autofokusen har tilsvarende muligheter. Begge kombineres med data fra ansiktsgjenkjenning hvis den er i bruk.

Blits

Den innebygde blitsen har antirødeøynefunksjon, og det er mulighet for fjerning av røde øyne i programvare. Det er også mulighet for blitskompensasjon, men alt dette er ganske vanlige funksjoner på kompaktkameraer. G11s fordel fremfor de fleste andre modeller er blitssko og dermed mulighet for bruk av ekstra blits.

Makro

G10 har makromodus og zoomen kan brukes. Nærgrensen er oppgitt til en cm fra frontlinsen ved full vidvinkel. Vi fikk fokusbekreftelse ned til 0.5cm, men det er veldig vanskelig å unngå skygger på motivet med så kort avstand. Bildet under til venstre er tatt på 0.5cm og det til høyre er på 1cm og blender 4.0. Det er kraftig fortegning og dårlig skarphet i hjørnene. Ved F2.8 var hjørnene ennå softere. Minste område (på 1cm avstand) G11 kan ta bilde av er ca 2.6 x 3.5 cm, og ved 0.5 cm ca 2.2 x 3.0cm.

Med full tele var nærgrensen knappe 30cm i makromodus og fortegningen var borte, men forstørrelsen blir mye lavere. Uten makro varierte nærgrensen fra 35.5 til 39cm.

Video

En funksjon som dessverre ikke er oppgradert i forhold til G10 er videomodus og dette er en klar ulempe med G11. VGA-oppløsning og 30 bilder per sekund var gjennomsnittelig da G10 ble lansert, men i 2009 er det for dårlig. Nesten alle kameraer i denne klassen har HD-kvalitet. De fleste støtter 720p og en del også 1080p. Dette er sannsynligvis et problem knyttet til sensoren som sitter i G11, for Canon S90 og Ricoh Gr Digital III som har samme spesifikasjoner på sensor har samme svakhet. Opptak kan vare i opp til en time og lyden er mono. Optisk zoom fungerer ikke mens man filmer.

Bildevisning

G11 har HDMI utgang, men med kun VGA video er det bare med stillbilder at oppløsingen blir bedre enn med AV-utgang. AV-kabel følger med mens HDMI-kabel er ekstrautstyr.

G11 fokuserte relativt raskt til å være et kompaktkamera. Sammenlignet med G10 er det ikke de helt store forskjellene ved vidvinkel mens med full tele er G11 en del raskere.

Ricoh GR Digital III har fast 28mm, så det får samme tid i alle grafer. Verken Panasonic LX3 (maks 60mm) eller Olympus E-P1 (maks 84mm) går helt til 100mm brennvidde og får dermed samme tider i de to siste diagrammene. G11 er likevel raskere til å fokusere selv ved full tele som er 140mm.

Vi ble litt overrasket over hvor lite forskjell det er fra vidvinkel til tele, normalt blir fokuseringstiden noen lenger ved full tele.

G11 gjorde det bra i fokuseringstestene, hastigheten er av de bedre blant kompaktkameraene og nøyaktigheten var også bra. I dårlig lys synker hastigheten, og det er normalt. G11 har hjelpelys for fokusering i lite lys, men det er ikke spesielt kraftig. G11 fokuserte i mørke omgivelser selv med hjelpelyset skrudd av, faktisk ned til under EV1 både med vidvinkel og tele på et kontrastrikt motiv.

Oppstartstiden var ganske typisk for kameraer i denne klassen, men noe dårligere enn G10. I vanlig bruk er sjelden oppstartstider på et par sekunder noe problem.

Utløserforsinkelse med blits var gjennomsnittelig, og kraftig slått av Ricoh GR Digital III som ikke hadde noen forsinkelse. E-P1 har ikke innbygd blits og har derfor ikke noe testresultat.

Hastighetstester som avhenger av lagring til minnekortet er utført med et 16GB Sandisk Extreme III SD-kort. G11 greide fem bilder på ti sekunder og det er samme resultat som for G10, til tross for rundt 30% færre piksler og mindre filer.

Med blits var G11 også like rask som G10.

Med RAW-format er G11 faktisk litt tregere enn G10. Tre bilder på ti sekunder er likevel ikke verst for et kompaktkamera, og det manglet bare noen tideler på at G11 hadde greid fire bilder.

G11 har mulighet for seriebilde både med og uten autofokus. Siden mange kompaktkameraer kun har seriebilde uten autofokus her vi brukt det i testen. Igjen må G11 se seg slått av G10. 12 bilder på 10 sekunder gir litt over et bilde pr sekund, og med AF sank hastigheten til 9 bilder på 10 sekunder, men med fast avstand til motivet sier ikke det så mye.

I testen av seriebilde med RAW var G11 raskere enn G10.

Canon har tydeligvis oppgradert USB-kontrolleren i G11 for på filoverføring var G11 en del raskere enn G10. Vi testet med en blanding av JPG og RAW-filer.

G11 ga et greit resultat på hurtighetstestene, men det var litt skuffende at G11 ikke var blitt noe raskere enn G10 til tross for mindre filstørrelser. Seriebildefunksjon på vel ett bilde i sekundet med JPG og litt under med RAW er bra i kompaktkamerasammenheng, spesielt med tanke på at dette er en hastighet som ikke er begrenset av bufferstørrelse - lengden av serier er kun begrenset av kapasitet til minnekortet (og batteriet).

Canon har gjort mye riktig når det gjelder brukergrensesnitt. Passe stort kamera, bra menyer, og mange innstillinger direkte tilgjengelig ved hjelp av egne knapper og ratt gjør at G11 er et av de beste kompaktkameraene når det gjelder brukervennlighet. Nytt i år er vridbar skjerm og det er et fremskritt i forhold til G10. G11 virker raskt i de fleste situasjoner og reagerer for eksempel på nytt utløsertrykk selv om det ikke er helt ferdig med å lagre. Neste bilde tas ikke før kameraet er klart, men man slipper i hvert fall å trykke på nytt.

Alt er selvsagt ikke perfekt, kontrollhjulet har for eksempel blitt litt mindre enn på G10 og det er en ulempe selv om det fortsatt fungerer fortsatt rimelig. Hastighetstestene viste at G11 også er tregere enn G10 på noen områder, men fokuseringshastigheten som kanskje er aller viktigst var vel så bra på G11.

Se bilder i full størrelse i galleriet.

Canon har stort sett ligget i ledelsen av megapikselracet både på kompaktkameraer og speilreflekser og fjorårets G10 satte ny rekord for kompaktkameraer med nesten 15MP. Ikke det at Canon var alene - både Ricoh GX200, Nikon P6000, Panasonic FX150 og flere andre lå på omtrent samme nivå, men ett kamera gikk mot denne trenden. Det var Panasonic LX3 som med 10MP og lyssterk zoom appellerte til mange entusiaster og fikk meget bra kritikker. LX3 var et klart bedre kamera enn G10 i lite lys.

I år har megapikselracet tatt seg en pause og Canon har lansert G11 som har akkurat samme oppløsning som LX3, og S90 som er en mer kompakt versjon med samme sensor som G11. Også Ricoh har valgt å satse på sensor med 10MP i Gr Digital III som Akam nylig testet. Også den nye Ricoh-modellen GXR er lansert og en av objektivmodulene har zoomen fra GX100/GX200 og (sannsynligvis) samme 10MP sensor som GR Digital III.

G10 fikk rimelig bra karakter på bildekvalitet og har hadde for eksempel den høyeste oppløsningen vi har sett på et kompaktkamera så langt ved laveste Iso. Spørsmålet denne gangen er hva Canon har vunnet og tapt ved å redusere antall piksler. Oppløsningen må nødvendigvis gå litt ned i forhold til G10, mens egenskapene ved høy Iso bør ha blitt bedre for å konkurrere med Panasonic LX3 og Micro Four Thirds-kameraer som Olympus E-P1 og Panasonic GF1.

Oppløsning

Vi har sammenlignet G11 med Panasonic LX3 og Ricoh GR Digital III som vi oppfatter som to av hovedkonkurrentene i kompaktklassen, samt Olympus E-P1 som sammen med Panasonic GF1 er nærmeste konkurrent med større sensor. I tillegg har vi med Canons fjorårsmodell G10 og Panasonic GH1 siden vi ikke har testet GH1 ennå.

Som forventet har G11 lavere oppløsningen enn G11 og ganske lik LX3 og GR Digital III. Sammenlignet med Micro Four Thirds kameraer som Olympus E-P1 er resultatet dårligere, men dette har større sensor og 12MP og noe annet ville vært en sensasjon. Testbildet fra G11 er veldig rent med lite moire og andre artefakter. Vi testet med forskjellige blendere og Iso-verdier, men resultatene for Iso 80-100 og blender F2.8 til F4.0 var ganske like. Bildet vist under er tatt med F4.0 og Iso 100.

Med RAW-format og bildet konvertert med Adobe Camera RAW 5.5 fikk vi noe høyere oppløsning, men også litt mer fargemoire i bildet. Samme bilde konvertert med Canons egen programvare (DPP) ga noen flere artefakter enn ACR, men mye ingen moire og totalt sett det beste resultatet.

I neste tabell er alle bildene tatt med ISO 1600. G11 har ingenting å stille opp med mot Olympus E-P1 og Panasonic GH1, men klarer å gjengi litt mer detaljer enn både LX3 og GR Digital III til tross for at bildet er ganske ullent i 100%. Totalt sett gjorde ikke G10 det så bra på høy Iso, men oppløsningstavlens høykontrast linjemønster fikset G10 bra selv ved Iso 1600 og er litt bedre enn G11.

Diffraksjon

Selv med "bare" 10 megapiksler er oppløsningen litt dårligere allerede ved F5.6, og ved F8.0 som er minste blender på G11 er oppløsningen tydelig dårligere på grunn av diffraksjon. Det betyr ikke at F8.0 er ubrukelig, men på motiv med veldig mye fine detaljer er det en fordel å holde seg på F5.6 og helst ennå større blendere.

Imatest

Diagrammet under er fra Imatest som vi bruker for å analysere kameraets egenskaper. Testen gjøres på et utsnitt av oppløsningkartet. G11 scoret middels for et 10MP kamera.

Hovedkort

G11 utmerker seg ikke spesielt i hovedkortbildet. Resultatene er helt greie sammenlignet med de fleste konkurrentene, men G10 med nesten 50% fler piksler gjengir klart mer detaljer ved lave Iso-verdier. Olympus E-P1 er også i en del bedre.

Vi har tatt med et eksempel til på konvertering fra RAW-format. Her har vi brukt et litt større utsnitt fra hovedkortet og konvertert med Photoshop/ACR og Canon DPP. JPG rett fra kameraet er med for sammenligning. Det er brukt default innstillinger ved konvertering. Neste rad i tabellen viser tilsvarende utsnitt fra Olympus E-P1 med 14-42mm, Olympusbildene er skalert til 10MP for å gjøre det enklere å sammenligne med G11.

Det er mange parametre som kan justeres ved konvertering fra RAW, men verken DPP eller Adobe ACR klarer gjengi vesentlig mer detaljer enn JPG-versjonen av dette bildet. E-P1 har et lite overtak når det gjelder detaljgjengivelse.

Rådhuset

Vi har sammenlignet G11 med Ricoh Gr Digital III og Olympus E-P1. Siden Ricohen kun har 28mm og det matcher største vidvinkel på G11 og E-P1 med 14-42mm standardzoom har vi valgt å bruke denne brennvidden. Bildene blir dermed ikke direkte sammenlignbare med Rådhusbilder fra de fleste andre tester.

Canon G11 / Olympus E-P1 med 14-42mm / Ricoh GRD III

Tabellen under viser utnitt i 100% fra G11 og Gr Digital mens bildet fra E-P1 ble nedskalert fra 12MP til 10MP for å gi mer sammenlignbare resultat. Bildene ble skalert i Photoshop CS4 med Bicubic Sharper som Adobe anbefaler for reduksjon. Enhver skalering av bildet påvirker resultatet, men en knappe 20% reduksjon er ikke så mye at detaljnivået blir vesentlig dårligere. Originalbildene fra E-P1 ligger i galleriet. Alle bilder er tatt med beste kvalitet JPG, Iso 100, blender F4.0 og ellers default innstillinger. G11 ga et bra resultat, ganske nærme E-P1 selv om Olympusens to ekstra megapiklser ga et litt mer detaljer. G11 gjør det bedre enn Gr Digital III og det er litt overraskende med tanke på at G11 har en 5x zoom, mens Gr Digital III har et fast 28mm ekvivalent objektiv.

Akershusbildet er også litt annerledes denne gangen, igjen fordi vi brukte Gr Digital III med fast brennvidde som et av sammenligningskameraene. Vi gjengir først en nedskalert versjon av bildene. Alle bildene er tatt med bare minutters mellomrom og med lav høstsol. Kameraene har valgt litt forskjellig hvitbalanse og GR Digital III har valgt en mer nøytral/kaldere hvitbalanse enn Olympus og spesielt Canon.

Canon G11 / Olympus E-P1 med 14-42mm / Ricoh GRD III

E-P1-bildet er skalert til 10MP i utsnittene under, mens bildene fra G11 og Gr Digital er i 100%. Igjen har E-P1 et lite overtak på G11 når det gjelder detaljer som igjen virker skarpere enn Gr Digital III. Det er mer synlig støy i skyggene på G11, men det skyldes vesentlig at skyggene er noe lysere enn på Gr Digital. E-P1 med sin vesentlig større sensor har generelt mindre problemer med støy i skyggeområder enn G11.

Feilbrytning

Stortingsbildet er tatt tidlig på dagen med motlys og ganske kraftig kontrast mellom himmel og Stortingsbygningen.

Canon G11 / Olympus E-P1

Utsnittene viser toppen av lyktestolpen til høyre i 100% for G11 og skalert til 10MP for E-P1. Begge bilder har noe feilbrytningsproblemer, men ikke så mye at det vil være synlig på små eller middels store kopier.

Omtalen av bildekvalitet fortsetter på neste side.

Bildekvalitet ved høy ISO

Med G11 har Canon helt klart gjort et forsøk på å forbedre bildekvaliteten ved høye Iso-verdier i forhold til G10. Panasonic startet å fokusere på denne egenskapen fremfor å øke antall piksler med LX3 som kom samtidig med G10, og i løpet av 2009 har kompakte kameraer basert på Micro Four Thirds-kameraer også kommet på markedet.

Vi så på en rekke bilder ved ulike Iso-verdier, men virkelig sammenlignbare resultat er det vanskelig å få uten å ha alle kameraer tilgjengelig samtidig, eller å ha et fast oppsett hvor motiv og lysforhold kan kontrolleres eksakt. Siden vi verken hadde tilgang på LX3 eller G10 samtidig med G11 er det bare noen av standardmotivene som kan sammenlignes direkte, og tabellen under viser utsnitt fra hovedkortbildet ved ulike Iso-verdier.

Det er ingen tvil i at G11 håndterer høye Iso-verdier bedre enn G10, og vi bedømmer også G11 til å være omtrent på høyde med LX3, kanskje noe bedre. Canon og Panasonic bruker forskjellige algoritmer med litt forskjellige fordeler og ulemper og effekten varier litt fra motiv til motiv. Sammenlignet med Olympus E-P1 taper imidlertid G11 klart, og det skulle bare mangle for E-P1 har en vesentlig større sensor.

Diagrammet under viser støynivåer målt med Imatest, alle kameraer er testet med standard innstillinger og beste JPG-kvalitet. G11 har mindre støy enn G10, men noe annet er ikke å forvente med en 30% reduksjon i antall piksler og endret prosessering. På de siste Canon kompaktmodellene (inklusiv G11) virker bilder på høy Iso litt softere enn tidligere, men også med mye mindre støy. Dette er spesielt godt synlig i 100%, mens med mindre forstørrelse er dette fenomenet ikke noe stort problem.

Canon G11
Canon G10
Panasonic LX3
Olympus E-P1
Fujifilm F200 EXR
Ricoh GR Digital III

Neste bilde er tatt inne på Oslo S og med Canon G11, Olympus E-P1 og Ricoh GR Digital III. Alle kameraene var stilt på 28mm (ekvivalent) brennvidde. Vi tok så samme bilde med forskjellige Iso-verdier. Under viser vi først en nedskalert versjon av bildene, alle med Iso 100.

Canon G11 / Olympus E-P1 / Ricoh GR Digital III

Bildene under er 100% utsnitt med unntak av E-P1-bildene som er skalert fra 12MP til 10MP for enklere sammenligninger. E-P1 gjengir som forventet litt mer detaljer enn G11 selv ved Iso 100, og ved Iso 1600 er forskjellene store. Gr Digital er klart dårligere enn G11 ved Iso 1600.

Vi tar med ett utsnitt til fra denne serien fra et område med mye høylys og farger. E-p1 beholder fargemetning bra helt til Iso 1600 mens G11 og Gr Digital III får litt blassere farger allerede ved Iso 400.

Eksponering og dynamisk omfang

G11 ligger omtrent på snittet i testen av dynamisk omfang. Testen måler signal/støyforholdet, men sier ingenting om hvor mye detaljer som gjengis ved en gitt Iso-verdi, eller hvor mye detaljer som forsvinner etter hvert som Iso økes. Verdiene i diagrammet må derfor sees i sammenheng med bilder for å få et riktig inntrykk av kameraets egenskaper.

Høy kvalitet betyr at krav til signal/støyforhold er høyere enn for lav kvalitet.

Like viktig som bra dynamisk omfang er at det utnyttes korrekt, det vil si at eksponeringen treffer riktig. Velger kameraet en for lys eksponering hjelper det ikke mye med stort dynamisk omfang - utbrente høylys blir det uansett. På bildene fra Oslo S litt lenger oppe på siden er det tydelig at E-P1 får mindre utbrente høylys enn G11, men generelt valgte G11 bra eksponering, noe utbrente høylys vil det alltid bli på bilder med høy kontrast.

Farger/Hvitbalanse

Fargegjengivelsen er testet med Imatest både med manuell og automatisk hvitbalanse. G11 ga et ganske nøyaktig resultat. Testen er gjort med JPG og standardoppsett.

Manuell hvitbalanse Canon G11 / Automatisk hvitbalanse Canon G11

Oppsummering bildekvalitet

G11 leverer noe av den beste bildekvaliteten vi har sett fra et kamera med liten sensor, helt på høyde med Panasonic LX3 som også er hovedkonkurrenten. Sammenlignet med Micro FourThirds modeller blir bildet et annet. Oppløsningen er det ikke noe å si på, 10 MP holder for det meste, men for fotografer som er vil ha best mulig egenskaper ved høy Iso er et kamera som Olympus E-P1 et bedre, men også større alternativ.

Meget bra byggekvalitet og finish, og bra ergonomi gjør G11 til et av de aller beste kompaktkameraene på markedet i dag.

28mm vidvinkel, 5x optisk zoom og innebygd stabilisator. Skal vi klage på noe må det være største blender som bare er F2.8 ved vidvinkel og 4.5 ved full tele.

G11 har en god LCD-skjerm som fungerer bra i nesten alle lysforhold. Selv i kraftig sollys er det mulig å se søkerbildet, og det er vanskelig på en del modeller. Nytt på årets modell er at skjermen kan vris i nesten alle retninger. G11 har optisk søker og den fungerer, men kun som nødløsning. En elektronisk søker ville vært bedre.

OK batterikapasitet, men her er det forbedringspotensiale.

G11 har alt vi forventer av funksjoner på en 2009-modell, og innebygd ND-filter er G-serien til Canon er alene om. Videomodus er overraskende svak og VGA-kvalitet blir litt tynt på en toppmodell. G11 har mistet beste JPG-kvalitet og mulighet for fjernstyring fra PC. Konkurransen har også blitt hardere og og vi vurderte å redusere karakteren med en halv stjerne i forhold til G10, men landet til slutt på samme karakter som G10.

G11 har bra autofokushastighet og god nøyaktighet.

G11 har 30% færre piksler å behandle enn G10, men er likevel litt tregere på noen områder.

Bra ergonomi, knapper, ratt og menyer.

G11 har bedre bildekvalitet enn G10, og helt på høyde med Panasonic LX3 som fikk fire stjerner for et år siden. Konkurransen har imidlertid blitt hardere og vi gir derfor G11 samme karakter som G10.

G11 er Canons toppmodell og ligner G10 som kom et år tidligere. Nytt i år er færre piksler, bedre egneskaper ved høy Iso og en skjerm som kan vris i nesten alle retninger. Objektivet er en 5x zoom med stabilisator og F2.8 som største blender ved vidvinkel. G11 er et av de få kompaktkameraene som fortsatt har søker og selv om den ikke er spesielt bra fungerer den OK som nødløsning når det er vanskelig å se skjermen på grunn av lysforholdene eller man ønsker å holde kamerat mot hodet for ekstra stabilitet.

G11 er et meget bra kompaktkamera med en byggekvalitet og brukergrensesnitt det ikke finnes maken til i denne klassen. Også bildekvaliteten er bra og helt på høyde med Panasonic LX3 som er hovedkonkurrenten. LX3 har imidlertid et objektiv med en hel blender bedre lysstyrke så selv om G11 er minst like bra på høy Iso så har LX3 en fordel i lite lys.

Vi ville ikke latt bildekvalitet avgjøre valget mellom LX3 og G11 for kameraene er mer forskjellige på andre måter. G11 er større, har søker, vridbar skjerm og 28-140mm zoom. LX3 har bedre blender, men mangler søker og vridbar skjerm. Den største forskjellen er nok likevel zoomområdet på 24-60mm og her må man bare velge det som passer best til egne behov. LX3 har dessuten bedre videomodus for de som legger vekt på det. En annen konkurrent til G11 er Canon S90 som har samme sensor og elektronikk i et mye mindre hus. Objektivet har bedre lysstyrke ved vidvinkel, men mindre zoomområde og dårligere lysstyrke ved full tele. Blitssko, vridbar skjerm og søker mangler på S90.

For å få bedre bildekvalitet er det Micro FourThirds som gjelder og modellene fra Olympus og Panasonic har vesentlig større sensor og utskiftbar optikk. Kamerahusene kan konkurrere med G11 i størrelse, men med et zoomobjektiv - selv en 3x standardzoom - blir Olympus E-P1 og Panasonic GF1 vesentlig større. Bildet til høyre viser G11 og E-P1 med 14-42mm zoom side ved side.

Det finnes selvsagt andre konkurrenter også, men vi skal ikke gjøre noe forsøk på å ramse opp alle alternativ her. Utvalget av tilgjengelige modeller endrer seg dessuten hele tiden, men per desember 2009 er modellene vi har nevnt over de mest aktuelle alternativene.

Prismessig ligger G11 noe over Panasonic LX3 og Canon S90, mens det er rimeligere enn Micro FourThirds-modeller.