Panasonic Lumix LX3

Svein Eriksen

Publisert 24. oktober 2008

Overblikk

LX-serien representerer Panasonics mest avanserte kompaktkameraer – og noen av de mest interessante modellene på markedet. Akam testet LX1 som var først med ”ekte” 16:9-format da det kom for 3 år siden. RAW-format hadde det også og 28mm var bra vidvinkel på et kompaktkamera i 2005. Vi rakk aldri å teste LX2 som var en mindre oppgradering og kom et år senere, men LX3 er vesentlig endret og vel verdt en test.

Mens LX1 og LX2 hadde 28-112mm ekvivalent zoomområde så har LX3 fått et nytt 24-60mm objektiv. Dette er et virkelig interessant zoomområde for vidvinkelentusisaster, mens 60mm tele vil være litt lite for andre. En forbedring i forhold til tidligere er at objektivet nå har F2.0 som største blender ved vidvinkel. Det er den beste lysstyrken vi har sett siden Panasonic LC1 og Canon G6 ble lansert i 2004.

Panasonic hevdet at megapikselracet var over da de lanserte LX3, og vi må si oss enig i at LX3 er et skritt i riktig retning. For LX3 har en 1/1.6 tommers sensor med 10MP (egentlig 11, men kun 10 brukes på en gang) og det gir litt lavere pikseltetthet enn konkurrentene som nå har opp til 14MP med omtrent samme sensorstørrelse.

Les hele testen her.

LX3 er et middels stort kompaktkamera. Byggekvalitet er gjennomført bra med kamerahus i metall og ingen opplagte svake punkter. Objektivet har 2.5x zoom og utmerker seg med 24mm vidvinkel og F2.0 som største blender. LCD-skjermen er på tre tommer, og 460000 bildepunkter er en fordobling i forhold forrige generasjons skjermer. Søker mangler, men en optisk søker finnes som ekstrautstyr. LX3 har et Li-Ion batteri med en kapasitet på 380 bilder og det er rimelig bra for denne typen kamera.

LX3 har alt fra full manuell eksponering og fokus til automatikk som skal gjette motivtype. Blitssko er på plass og kameraet har Panasonics anerkjente bildestabilisator. Brukergrensesnittet fungerer meget bra med en kombinasjon av joystick, knapper og menyer som vi synes er helt i toppklasse. Kameraet virker stort sett raskt nok, selv om det ikke scorer helt i toppen når det gjelder fokustider og oppstart. Ventetid mellom to bilder er derimot veldig kort for et kompaktkamera, både med JPG og RAW-format.

LX3 er blant de beste kompaktkameraene på bildekvalitet. Det er ikke i noen særklasse, men gjør det jevnt bra. Mulighet for RAW-format er også positivt. Bildekvalitet ved høy ISO var tidligere en av Panasonics svake sider, men LX3 er faktisk et av de beste kameraene i klassen på dette området. Lyssterkt objektiv bidrar også til at LX3 fungerer bedre enn de fleste konkurrentene i lite lys.

LX3 er Panasonics mest avanserte kompaktkamera og det virker da også meget solid med kamerahus vesentlig i metall. LX3 har et typisk kompaktkameradesign med et lite grep på høyre side. Vi forstår ikke hvorfor Panasonic ikke laget det større for objektivet stikker nemlig mye lengre ut, selv når kameraet er skrudd av. LX3 er dermed ikke veldig lommevennlig – uten at ergonomien har blitt fantastisk bra. Konstruksjonen av objektivet gjør at det ikke kan beskyttes av innbygde lameller, og LX3 har derfor et vanlig objektivdeksel isteden. Det følger med en tråd for å feste dekslet til bæreremmen.

Baksiden domineres av skjermen som er på tre tommer, og det blir ikke så mye plass igjen på siden til knapper og joystick. Plassen der tommelen er tenkt plassert har en ru overflate, men området er ganske lite.

Bryteren øverst veksler mellom opptak og av spillingsmodus, og under den sitter joysticken som vi finner på mange av Panasonics modeller. Den er veldig grei å bruke for manøvrering i menyer, men vi hadde ønsket oss litt større plass til både den og knappene på fireveiskontrolleren.

Toppen av LX3 er ganske konvensjonell og de som har en LX1/LX2 vil gjenkjenne layouten. Utløseren er ut mot høyre, zoombryteren foran denne og modusrattet litt lenger til venstre. Det er også av/på bryter og en fokusknapp ytterst til høyre. LX3 har blitssko, og det er en finesse vi ikke finner på så mange kompaktkameraer, men de nærmeste konkurrentene som Canon G9/G10, Nikon P5100/P6000 og Ricoh GX100/GX200 har også mulighet for ekstern blits.

Den innebygde blitsen sitter forøvrig helt ute til venstre og poppes opp med Open-knappen. På objektivet er det en bryter for bildeformat, og dette er en unik funksjon for LX-serien.

På undersiden av LX3 er stativfestet, dessverre er det ikke sentrert i den optiske aksen, men Panasonic har i hvert fall kostet på metall. Det sitter vel langt ute mot venstre, men heldigvis ikke så nærme kanten som på FX100 og spesielt TZ3. Plasseringen har en fordel og det er at en hurtigkobling for stativ kan sitte på mens batteriluken åpnes. Luken er i plast og virker ikke like solid som resten av kameraet, men vil heller ikke bli utsatt for de helt store påkjenningene ved vanlig bruk.

På vestre side av kamerahuset er det kun feste for nakkestropp, men på objektivet er den en bryter for valg av autofokus, makro og manuell fokus. På høyre side er den luke som dekker kontaktene for tilkobling av USB-kabel, A/V ut og batterieliminator.

Vi vil karakterisere LX3 som et middels stort kompaktkamera. Vesentlig mindre enn Canon G9/G10, men større en de ultrakompakte modellene som Canons Ixus-serie og Panasonics FX-modeller. Panasonic oppgir målene til 10.9 x 6.0 x 2.7 cm – uten utsikkende deler og det er jo ganske meningsløst så lenge objektivet regnes som en av de utstikkende delene. De fleste har vel med objektivet (det sitter jo fast) og med objektivdekslet montert ble tykkelsen nesten nøyaktig 5 cm.

Med batteri, objektivdeksel, minnekort og bærerem veide vi LX3 til 283 gram.

Ergonomien er OK for et kamera av denne størrelsen, men grepet blir naturlig nok ikke like bra som på et litt større kamera.

Objektivet er det som først og fremst skiller LX3 fra andre kameraer. Mens LX1/LX2 hadde 4x zoom har LX3 kun 2.5x, og objektivet har også blitt mer vidvinklet og starter på 24mm mot 28m for forgjengerne. Lengste tele er knapt nok tele med 60mm. Det er kun ett kamera med lignende spesifikasjoner, og det er Ricoh GX100/GX200 som har et 24-72mm objektiv. Når det gjelder største blender er LX3 alene på toppen med F2.0 ved vidvinkel. F2.8 ved 60mm er også bra. Minste blender er F8.0 gjennom hele zoomområdet. Objektivet er utstyrt med bildestabilisator.

Det er en ring rundt objektivet som kan skrus av og erstattes med en adapter. På denne kan det monteres en 0.75x vidvinkelkonverter (gir 18mm) eller filter. Panasonic kan levere ND-filer, polarisasjonsfilter og et beskyttelsesfilter. Vi har ikke testet dette utstyret, men personlig ville jeg vurdert adapteren som vil beskytte objektivet og gi en viss effekt som solblender.

Mange digitalkameraer har rundt 35mm som største vidvinkel, og på bildet under markerer det sorte rektangelet hvor mye som kommer med bildevinkel tilsvarende 35mm, mens hele bildet er tatt med 24mm. Bildet er tatt i 4:3-format og velger du 16:9-format får du med ennå mer i bredden, men litt mindre i høyden.

Det står Leica på objektivet og det gir jo en viss forventning om bra bildekvalitet. Vi tester det på denne siden.

LX3 er utstyrt med en tretommers LCD-skjerm. Søker mangler, men det er mulig å kjøpe en optisk søker som passer i blitsskoen. Akam har ikke testet denne, men vi viser et produktbilde fra Panasonic til høyre.

Tre tommer (7,6cm) er den største typen skjermer som er vanlig i dag. Oppløsningen er også bra med 460000 punkter som er omtrent det dobbelte av hva som har vært vanlig hittil. Skjermen er litt spesiell med 3:2-format slik at for bilder i 4:3-format blir det en mørk stripe på hver side av bildet slik vi har vist på eksemplet under. Med 16:9-format blir det mørke områder over og under bildet i stedet.

Skjermen er meget behagelig i vanlig bruk, men er ikke av de aller beste i sterkt sollys. Du skal heller ikke alt for langt unna 90 graders innsynsvinkel før fargene begynner å endre seg litt. Displayknappen brukes for å velge hvor mye tilleggsinformasjon som skal vises og både hjelpelinjer og live histogram er tilgjengelig.

Det er en egen bryter øverst til høyre for skjermen for å velge mellom opptak og avspillingsmodus. I tillegg er Fn-knappen (ned-pilen i fireveiskontrolleren) default satt opp til å vise siste bilde.

LX3 benytter et eget Panasonic Li-Ion oppladbart batteri. Ekstern lader følger med. Batteriet er ikke spesielt stort, men gir likevel 380 bilder i CIPAs batteritest. Det er ikke noe enestående bra resultat, men bedre enn mange andre kompakte modeller.

Batteriluken dekker også plassen for minnekort. LX3 bruker SD eller SDHC-kort.

LX3 er Panasonics toppmodell og det betyr at alle tenkelige funksjoner er tilgjengelige. Bildet under viser modusrattet og de vanlige P/A/S-programmene er på plass. Det er også Manuell (M), mens C1 og C2 er ”Custom” innstillinger hvor man kan hente frem lagrede oppsett.

iA står for intelligent Auto og da tar virkelig kameraet over alt. Det som skiller iA fra tidligere fullautomatiske program er at kameraet forøker å gjette motivtype, og kan dermed ta ennå en faktor med i betraktningen når ISO, lukker og blender skal velges. Når kameraet finner en motivtype markeres valgt program med et symbol øverst til venstre i søkeren. Vi gjorde en kjapp test med kameraet noen centimeter fra motivet, og LX3 gjettet riktig og valgte makro-programmet.

Filmsymbolet gir videomodus og SCN gir tilgang til en rekke (24) motivprogram, inklusiv pinhole. Bildet under er tatt i 16:9-format med vanlig programautomatikk. Jeg tok samme bilde med kameraet innstilt på Pinhole. LX3 byttet da automatisk til 4:3-format. Ikke så dumt siden pinhole-kameraer ikke er spesielt egnet for breddeformat, men 1:1 hadde kanskje vært ennå bedre. Bildestørrelsen ble redusert til omtret tre megapiksler. Det ble litt banding på dette bildet, og det synes vi er svakt. Plasser musmarkøren over ledetekstene for å se pinhole-bildet og utsnittet i 100%.

16:9 - Programautomatikk / Pinhole motivprogram / Pinhole - utsnitt

Mange kameraer tilbyr flere format, men dette valget er gjerne gjemt i en meny. Det spesielle med LX3 er at man velger mellom 4:3, 3:2 og 16:9 med en bryter på objektivet, og velger du 16:9 får du større horisontal bildevinkel enn med 4:3 og 3:2. Tilsvarende gir 4:3 større vertikal bildevinkel. Både JPG-format og RAW er tilgjengelig uansett format, og det er to kompresjonsnivåer for JPG. RAW+JPG er også mulig med valgfri komprimering av JPG-filene. Meget bra!

Vi testet Fujifilm 100fs for noen måneder siden og lurte litt på hvorfor filmsimulering var brukt for å beskrive ulike fargeprofiler. Panasonic tenker tydeligvis i samme baner, for øverste menypunkt på LX3 er faktisk ”Film Mode”. Det finnes seks ferdigdefinerte innstillinger for farge og tre for svart/hvitt. I tillegg er det mulig å lagre sine egne innstillinger av kontrast, oppskarping, fargemetning – og støyfjerning. Det er også en bracket modus hvor kameraet tar maks tre bilder med ulike Film Moduser. I motsetning til Fujifilm bruker ikke Panasonic filmnavn for å beskrive filmtypene. Det er vi for så vidt fornøyde med, men hva er da poenget med å kalle det filmtyper? Under viser vi fargekartet tatt med de seks alternativene for farger. Standard er naturlig nok default verdi.

Standard / Dynamisk / Nature / Smooth / Vibrant / Nostalgisk

Laveste ISO-verdi er 80, og kameraet kan stilles helt opp til 3200 med full oppløsning. Det finnes også auto-Iso. LX3 gir mulighet for eksponeringstider opp til 15 sekunder. Eksemplet under er tatt med Iso 80, 8 sekunder, blender 4.0 og automatisk hvitbalanse. LX3 traff stort sett bra med hvitbalansen, men selv om det var kveldslys ble det vel mye blått i dette bildet.

Lysmåleren gir matrisemåling som standard med gjennomsnitt og spotmåling som alternativer. Eksponeringskompensasjon og bracketing er tilgjengelig.

Panasonic gir gjerne mange muligheter for autofokusen og LX3 er intet unntak. Ansiktsgjenkjenning er på plass, det er også tracking, dvs at fokusen prøver å følge motiv som beveger seg. Det finnes også en høyhastighetsmodus, mens standard er et middels stort (og flyttbart) fokuspunkt. Et mindre (spot) punkt er også tilgjengelig. Brukerveiledningen lister forøvrig en rekke mulige årsaker til at ansiktsgjengkjenning og AF-tracking ikke vil fungere så ikke vent alt for mye av disse funksjonene, men med bra forhold kan de være nyttige.

Manuell fokus er gjerne mulig, men ofte kronglete å bruke på kompaktkameraer. Pansonic har gjort en innsats for å gjøre funksjonen mer brukervennlig på LX3. Manuell fokus velges raskt og enkelt med en bryter på venstre side av objektivet. En fokusknapp ved siden av utløserknappen gir autofokus, og så kan fokus finjusteres manuelt med joysticken. Senter av bildet forstørres under fokusering og det vises en avstandskala på høyre side av søkerbildet. Dette er en av de beste implementasjonene vi har sett på noe kompaktkamera, og skjermens gode oppløsning bidrar til at det blir lettere å vurdere fokus.

Blits

Blitsen til LX3 er av typen som popper opp. Det gir litt større avstand mellom blits og objektiv enn på kameraer med fast blits. I tillegg har LX3 blitssko for ekstern blits.

Makro

LX3 settes i makromodus med en bryter på siden av objektivet. Nærgrensen er oppgitt til en cm ved full vidvinkel og 30cm ved 60mm. Forøvrig vises nærgrensen når du zoomer så det er lett å bedømme om kameraet vil fokusere eller ikke. LX3 ga fokusbekreftelse på litt kortere avstander, ca 6mm i området 24-26mm brennvidde og og 23.5cm ved 60mm. Minste området som kameraet kan ta bilde av ble dermed ved 26mm brennvidde og 6mm avstand til motivet. Området bildet dekker er omtrent 26x19mm, hjørnene er ikke spesielt skarpe, men dybdeskarpheten er da også minimal på denne avstanden og blender F4.0. Fortegningen er relativt liten, brennvidden tatt i betraktning.

Skygger fra objektivet er et mindre problem enn på mange andre modeller fordi diameteren på objektivet til LX3 er liten. Vi tok også et bilde på den oppgitte nærgrensen 1 cm og det vises til høyre. Utsnittet blir selvfølgelig litt større, men det blir lettere å få jevnt lys og skarpheten ut mot kantene blir noe bedre.

Bildet under er tatt med senterfokus, og det er ikke alltid autofokusen velger riktig punkt å fokusere på. Til tross for bedre skjermoppløsning enn snittet er det ikke lett å se at den har bommet før bildet tas inn på PCen, eller man zoomer inn i avspillingsmodus. Vridbar skjerm ville også gjort makrofotografering litt enklere.

Video

Videomodus er litt bedre enn snittet med 1280x720 med 24 bilder per sekund som høyeste kvalitet med 16:9-format. Vil du ha 30 bilder per sekund er 848x480 høyeste oppløsning. Ellers finnes også VGA og QVGA med 4:3-format for ennå lavere kvalitet. LX3 tillater ikke bruk av optisk zoom i videomodus. Panasonic oppgir maks filstørrelse for videoklipp til 2GB, og det gir vel 10 minutters opptak i beste kvalitet.

Bildevisning

LX3 støtter både NTSC og PAL og dette velges i menyen, og 16:9 eller 4:3 format. Det følger med A/V kabel, men component kabel er ekstrautstyr. LX3 støtter stillbilder med opp til 1080i.

Vi har testet autofokushastigheten til LX3 med Akams standardoppsett. I og med at LX3 har 24mm vidvinkel blir motivet LX3 fokuserer på litt annerledes enn for kameraer med 28 eller 35mm vidvinkel, og det er mulig at det har påvirket resultatet noe. Som grafen under viser er ikke LX3 lynkjapp, men slår forgjengeren LX1 med knapp margin.

Full tele for LX3 er 60mm og det var innstillingen for neste test, mens alle de andre modellene er testet ved ca. 100mm brennvidde. LX3 gjør det bedre her enn ved vidvinkel og vi oppfatter at dette resultatet er noe mer representativ i forhold til konkurrentene.

På grunn av det spesielle zoomområdet til LX3 er det litt vanskelig å få direkte sammenlignbare resultater. Vi oppfatter at LX3 i vanlig bruk er noe bedre enn resultatene over tilsier, men ikke like bra som de raskeste vi har testet. LX3 har forøvrig en hurtigfokusmodus og mulighet for kontinuerlig fokus. Vi har ikke testet disse funksjonene.

Oppstartstiden er forbedret i forhold til LX1, men fortsatt ganske lang. Vi oppfatter imidlertid ikke at forsinkelsen er så stor at dette er noe problem.

Utløserforsinkelse uten blits er neglisjerbar. Med blits var resultatet overraskende dårlig.

Bilde-til-bilde hastighetene er målt med et 8GB Sandisk Extreme III SD-kort. Resultatet på syv bilder på ti sekunder er helt i toppklasse for denne typen kamera.

Med blits er resultatet mer gjennomsnittelig.

RAW-funksjonen til LX3 er meget bra. Av ikke-speilreflekser er det bare Fujifilm S100fs som er raskere. Dette er første kompaktkamera noensinne hvor jeg har stort sett har kunnet bruke RAW + JPG (i beste kvalitet) på stort sett alle bilder uten at ventetiden har blitt ulidelig lang. S100fs kunne nok klart det samme, men støtter ikke RAW + JPG.

Panasonic har endelig oppdaget siste USB-versjon og overføringshastigheten har øket betraktelig siden vi testet FX100 sist vinter. Dette er en velkommen oppgradering – hvis du må overføre med USB en gang i mellom. Selv om ikke alle modeller er like raske ser det ut til at USB2 nå er standard på nyere kameraer som FX500 og FZ28.

LX3 gjør det stort sett bra i hurtighetstestene og kameraet har noen av de beste bilde-til-bilde-tidene både med JPG og RAW-format.

LX3 har typisk kompaktkamerafasong og et lite grep på høyere side gjør at det sitter bedre i hånden enn de aller minste modellene. Det er likevel litt å hente på ergonomien, og vi synes for eksempel Nikon har gjort det bedre på et like lite kamera med P5000. LX3 mangler integrert søker og det er synd, men det er ikke plass til søker gitt kamerastørrelse og skjermstørrelse. Det finnes optisk søker som ekstrautstyr, men det er mer knotete og koster ekstra.

I testen av FX500 kommenterte vi at det ikke var mulig å gå fra opptak til avspiling uten å bruke bryteren som gjør at objektivet trekkes tilbake etter en stund. På LX3 er dette ikke tilfelle, og pil-ned-tasten i fireveiskontrolleren gir avspillingsmodus inntil du trykker på utløseren igjen. Det er mulig å omkonfigurere denne knappen og det er selvfølgelig en fordel. Bytter du funksjon får du imidlertid samme problem som på FX500.

Brukergrensesnittet til Panasonic oppfatter vi som gjennomarbeidet og et av de bedre på markedet. Menysystemet er oversiktlig og greit, og joysticken fungerer meget bra for navigering i menyene – selv om den gjerne kunne vær litt større. Holder man den inne kommer det oppe en hurtigmeny med de viktigste justeringsmulighetene. På de fleste Panasonickameraer kan man skru stabilisatoren av og på i denne menyen, men ikke på LX3 hvor denne funksjonen kun finnes langt nede i hovedmenyen. LX3 har for øvrig fått en autotinnstilling som gjør at kameraet selv styrer om stabilisatoren skal brukes. LX3 er stort sett veldig raskt og greit å bruke uten å slå noen hastighetsrekorder.

Vi har ikke testet programvarepakken som følger med utførlig, men brukte Silkypix en del for RAW-konvertering fordi Adobe ACR og Lightroom ikke støttet LX3 mens vi hadde det til test. Silkypix har bra med justeringsmuligheter til å være en del av standardpakken, men hastighet og brukervennlighet manglet dessverre en del i forhold til programmene fra Adobe.

Det fulgte med en enkel trykt brukerveiledning og en mer omfattende en på CD. LX3 støtter en rekke menyspråk, inklusiv engelsk, dansk og svensk, men ikke norsk.

Å sette karakter for brukervennlighet var ikke enkelt. Både Canon G9 og Fujifilm S100fs fikk åtte, og forskjellene til LX3 var ikke store, men vi valgte til slutt å gi LX3 litt bedre karakter.

Se bilder i full størrelse i galleriet.

Bildekvaliteten er alltid en viktig egenskap og på et entusiastkamera som LX3 blir den helt avgjørende. Vi var spente på hva LX3 kunne prestere, for pikseltetthetene er omtrent uendret i forhold forrige modell som kom for to år siden. Det betyr at forbedringer i sensor og prosessering potensielt kan tas ut i form av bedre bildekvalitet, mens de fleste konkurrentene har gått fra 6-10MP til 12-14 MP i løpet av samme periode.

LX3 gir bilder med maksimalt 10MP, men sensoren er faktisk på litt over 11MP. Det skyldes at hele sensoren aldri er i bruk på en gang. Velger du 16:9-format får du litt større horisontal bildevinkel enn med 4:3 og 3:2. Tilsvarende gjelder for de andre formatene. Bildene under illustrerer denne effekten. Dette er en vesentlig forskjell fra andre kameraer som gir 16:9-format ved å beskjære bildet i topp og bunn, noe man like godt kan gjøre i et bildebehandlingsprogram.

4:3 / 3:2 / 16:9

Det er ikke så mange direkte konkurrenter til LX3. For den som ønsker 24mm og objektiv med blender F2.0 finnes det faktisk ingen alternativ i øyeblikket. Nærmeste konkurrent er Ricoh GX100/GX200 med 24mm, blender F2.5 og litt større zoomområde. Aksepterer vi 28mm eller 35mm som beste vidvinkel og vektlegger andre egenskaper som RAW-støtte og mulighet for ekstern blits er Canon G9/G10 og Nikon P6000 og til en viss grad også P5100 interessante alternativ. Sist, men ikke minst har vi Fujifilm S100fs som er en helt annen type kamera med mye større brennviddeområde og 4 ganger så høy vekt, men for en som jakter på det beste ikke-speilrefleksmaeraet kan dette også være et alternativ.

Alle sammenligningskameraer har 4:3-format som standard og det er også det formatet som gir høyest oppløsning for LX3. Alle testbilder er derfor tatt med 4:3-format der ikke annet er oppgitt.

Oppløsning

LX3 gjengir oppløsningskartet rimelig bra uten moire, men det er likevel spor av prosesseringsartefakter i form av et ”mønster” et par steder (Canon G9 har det samme). Ricohs 10MP GX100 gjør det imidlertid vel så bra, og Fujifilm S100fs vesentlig bedre – riktignok med en megapiksel mer, men også med et mye mer komplisert 14x zoomobjektiv. Speilrefleksen Panasonic L10, også med 10MP viser hvordan 10MP kan se ut. De to 12MP kameraene Canon G9 og Fujifilm F50fd gir også høyere oppløsning enn LX3. LX3 ga best resultat rundt blender F4.0, men forskjellene var ikke store. Testbildet er tatt med ISO 80 og F4.0, men med ISO 100 var resultatet nesten identisk.

Neste tabell viser oppløsningskartet i RAW-versjon (samme eksponering), og med JPG-versjonen (samme bilde som i tabellen over) helt til venstre. Bildet i midten er konvertert med Silkypix og standard innstillinger og lagret i TIF-format. Kontrasten er justert og bildet moderat oppskarpet med USM i Photoshop. RAW-versjonen gir noe bedre oppløsning og mangler mønsteret i JPG-versjonen, men Silkypix gir litt moire som JPG-filen ikke har. Det skal imidlertid mye til å få så fine detaljer i vanlige bilder at moire vil være et problem. Vi ønsket å se hvordan bildet så ut med et alternativt konverteringsprogram. LX3 var ikke støttet av Adobes programmer mens testen ble utført, og det vi fant var dcraw som hadde en "foreløpig" støtte uten fargekorrigering. For testtavlen hadde det lite å si, og til høyre er bildet konvertert med Dcraw. Forskjellene er ikke veldig store, men det er litt mer fargeartefakter i bildet fra Dcraw.

I neste tabell er alle bildene tatt med ISO 1600. Ricoh GX100 faller helt gjennom, men LX3 gjør det heler ikke spesielt bra. Panasonic L10 gjør det best, mens F50fd, G9, S100fs alle er et hakk bedre enn LX3.

Diffraksjon

Tabellen under viser bilder tatt med forskjellige blendere for å vise effekten av diffraksjon. LX3 er litt påvirket ved F5.6 og ved blender F8.0 er oppløsningen klart lavere. Vi testet også med F2.0 og F2.8 og resultatet var da svært likt resultatet ved F4.0.

Imatest

Vi bruker Imatest for å analysere egenskaper med kameraet basert på samme testbilde som vi har vist utsnitt fra over. Diagrammene viser resultatet for LX3 og Fujifilm S100fs.

Panasonic LX3 / Fujifilm S100fs

Hovedkort

Senter av hovedkortet ser bra ut, og noe annet ville vært en sensasjon. Hjørneutsnittet kunne godt vært bedre. Bildet er tatt med blender 3.5, og for LX3 betyr det en nedblendet et halvt trinn. Vi testet med andre blendere også, og full blender (F2.8) var som forventet et hakk dårligere, og hjørneskarpheten ble først vesentlig bedre ved F5.6 som er brukt på bildet til høyre. Vi vektlegger imidlertid ikke dette alt for mye fordi LC3s lengste brennvidde på 60mm gjorde at bildet måtte tas på en del kortere avstand enn normalt, og det kan forklare noe av resultatet.

Vi var spent på hvor bra skarpheten var ut mot hjørnene, og spesielt ved full blender. Å lage et zoomobjektiv med så kraftig vidvinkel som 24mm kan være en utfordring i seg selv, men i tillegg har objektivet klassens største blender. Vi tok en serie med bilder i 16:9 format for å sammenligne skarphet ved forskjellige blendere.

Bildet over viser hele motivet, mens tabellen under inneholder utsnitt i 100% fra venstre side, midten og høyre side for hver blender. Vi fant ingen store overraskelser. F8.0 bærer preg av at diffraksjon gjør bildet litt mindre skarpt. Ellers er hjørnene ikke like skarpe som senter, og det hjelper litt med nedblending, men totalt sett er resultatet meget bra.

Rådhuset

Solen var dessverre ikke tilstede da Rådhusetbildet ble tatt. Det gjør at bildet ikke bør sammenlignes med tilsvarende bilder i andre tester, for lyset har veldig stor betydning for kontrasten i bildet. Lyset ga imidlertid mer enn nok av lavkontrastområder som Panasonic tradisjonelt har slitt med – selv ved laveste ISO slik som på disse bildene. Alle bildene er tatt på tilnærmet samme tidspunkt med matrisemåling for alle kameraene. Canon G9 skiller seg ut med noe lysere eksponering enn Fujifilmkameraet og de to Panasonicmodellene.

Panasonic LX3 / Canon G9 / Fujifilm S100fs / Panasonic FZ28

Tabellen under viser utsnitt i 100% og det er tydelig at bildet fra Fujifilm S100fs gjengir mer detaljer. Det gjør Canon G9 også, men mest overraskende er det at FZ28 virker vel så skarpt ut mot kanten av bildet. Det har nok noe med litt forskjellig prosessering å gjøre, men vi synes bildene fra LX3 var vel softe med standardinnstillinger.

Vi tok identiske bilder av Stortinget med LX3, Canon G9, Fujifilm S100fs og Panasonic FZ28. G9 valgte en noe lysere eksponering selv om bildene er tatt med bare noen minutters mellomrom.

Panasonic LX3 / Canon G9 / Fujifilm S100fs / Panasonic FZ28

Første serie med utsnitt er fra høyre side av bildet, og det er bare S100fs som gir noe feilbrytningsproblemer å snakke om under disse forholdene. Det vi så på en del overganger med stor kontrast er en lys halo rundt de mørke feltene, noe som å skyldes prosesseringen til Panasonic. Effekten er så vidt synlig på utnittet i 100% under og vil i praksis være usynlig ved vanlige forstørrelser. Generelt hadde vi lite problemer med feilbrytning på bilder tatt med LX3, men hvis vi ser på samme bilde konvertert fra RAW med SilkyPix (standardinnstillinger) er det litt CA som er fjernet i JPG-bildet.

Utsnittene under er hentet fra henholdsvis venstre, midten og høyre side av Stortingsbildet. LX3-bildet er tatt med F4.5 og 35mm brennvidde og vi synes skarpheten er noe bedre i midten enn ut mot kantene. Bildet må sees i opp mot 100% for å se noen forskjeller, men vi synes likevel at det er overraskende for et kamera som LX3. Alle bilder er tatt med standardinnstillinger for oppskarping. G9-bildet er tatt med neste beste JPG-kvalitet, men på dette bildet har det liten betydning.

Omtalen av bildekvalitet fortsetter på neste side.

Bildekvalitet ved høy ISO

Neste serie med bilder viser hvordan bildekvaliteten endrer seg når ISO økes. LX3 slet litt med oppløsningskartet ved ISO 1600, men det er ikke noe spesielt representativt motiv. Nå er det vel ikke så mange som fotograferer hovedkort heller, men det er likevel nærmere ”normale” bilder. LX3 gjør det slett ikke verst og det er interessant å se hvor mye bedre Panasonic er i dag enn for to år siden da FZ50 (og LX2) ble lansert. Sensoren i LX3 er litt større enn FZ50-sensoren, men forskjellen er ikke stor og begge gir bildefiler med 10MP.
Ricoh GX100 gjør det svært dårlig, mens vi bedømmer Fujifilm S100fs som et hakk bedre og F50fd som litt dårligere. Canon G9 må også se seg slått av LX3, spesielt ved ISO 1600.

Diagrammet under viser støynivåer målt med Imatest. Uten støyfjerning vil kurven skrå jevnt opp mot høyre. LX3s kurve ligger usedvanlig nær (i form) en ideell kurve. Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke gjøres støyreduksjon (det ville være svært overraskende), men at LX3 har en mer forsiktig prosessering enn det vi har sett på tidligere Panasonic-modeller. Dette stemmer godt overens med hovedkortserien over hvor LX3 er bedre enn mange a konkurrentene og beholder bra med detaljer ved ISO 1600 - selv om det begynner å bli mye bildestøy.

Panasonic LX3
Canon G9
Fujifilm F50fd
Fujifilm S100fs
Panasonic FX100

Standardbildet av Akershus har litt annet utsnitt enn normalt og det skyldes at LX3s lengste brennvidde er 60mm, mens bildene normalt tas med rundt 100mm. Sammenligningskameraer er Canon G9 og Fujifilm S100fs. Bildene tatt omtrent samtidig i lettskyet vær med rimelig konstante lysforhold. For å se hvordan høy ISO tar seg ut i lite format har vi laget versjoner med Iso 400 og Iso 1600 fra alle kameraene. Bildene er skalert til 560 pikslers bredde og i dette formatet er selv ISO 1600 brukbart, men skyggeområdene gror litt igjen både med G9 og LX3 og høyeste ISO.

Panasonic LX3: Iso 80 / Iso 400 / Iso 1600
Canon G9: Iso 80 / Iso 400 / Iso 1600
Fujifilm S100fs: Iso 100 / Iso 400 / Iso 1600

Støyproblemer ved økende ISO er gjerne mest synlig i mørke områder og vi har valgt et utsnitt med en blanding av lyse og mørke områder. Utsnittet vises i 100% og er tatt nær midten av bildet. Ikke uventet er S100fs best når ISO økes, mens LX3 og G9 har hver sine svakheter. G9 beholder detaljer i skyggene bedre enn LX3, sannsynligvis skyldes det mer den noe lysere eksponeringen enn bedre prosessering. LX3 mister fargen i skiltet ved ISO 800, men beholder mer detaljer enn G9 i de lysere områdene ved ISO 1600.

Her viser vi noen eksempler på hva som skjer med bildekvaliteten når ISO økes. Først vises hele bildet ved laveste ISO for LX3.

Utsnittet under er i 100 % og er fra senter av bildet. Selv om S100fs er best, henger LX3 rimelig bra med opp forbi ISO 400, mens SP570uz gir dårligere resultat. På grunn av problemer med det første LX3-kameraet har vi bruk to kameraer i testen. Disse bildene er fra det første kameraet, som ikke ga den skarpheten vi hadde ventet i bildene. Eksemplene under bør derfor ikke brukes til å vurdere skarphet, men kun for å sammenligne egneskaper ved høy ISO.

Eksponering og dynamisk omfang

LX3 gjorde det bra i testen av dynamisk omfang, og resultatet er bedre enn snittet både for høy og lav kvalitet.

På flere av eksemplene tidligere i testen har vi sammenlignet med Canon G9, og dette har valgt lysere eksponering i den del tilfeller. Vi kan ikke si at det ene er riktig og det andre er feil, siden eksponering alltid vil være et kompromiss når kontrastene er store. Vi klagde også på fare for utbrente høylys i G9-bildene da vi testet dette tidligere i år. Men på bildet av Akershus lenger oppe på siden, synes vi LX3 godt kunne eksponert lysere. Vi så også på en del innebilder at ansikt kunne bli litt vel mørke. I andre situasjoner, som i sollys, traff LX3 veldig bra.

LX3 har forøvrig alle hjelpemidler for å gi akkurat den eksponeringen du ønsker deg. Live histogram er tilgjengelig, og liker du ikke matrisemålingen, gir spotmålingen mulighet for å måle lyset eksakt der du ønsker.

Farger/Hvitbalanse

Fargegjengivelsen er testet med Imatest både med manuell og automatisk hvitbalanse. Firkantene i diagrammet representerer et perfekt resultat mens sirklene er målte verdier for kameraet. Resultatene er litt blandet, med en del farger veldig nærme idealet og en del med større avvik. Bildene er tatt med standardinnstillinger. LX3 ga bra nøyaktighet med manuell hvitbalanse, men automatisk hvitbalanse ga et uvanlig stort avvik med vårt testoppsett. Dette var imidlertid ikke et problem som vi så på andre bilder, hvor automatisk hvitbalanse fungerte bra.

Manuell hvitbalanse Panasonic LX3 / Automatisk hvitbalanse Panasonic LX3

Fortegning

JPG-bildene vi fikk fra Panasonic LX3 hadde bemerkelsesverdig lite fortegning til å være et så vidvinklet zoomobjektiv. Vi vet fra før at Panasonic gjør en del linsekorrigeringer i programvare, og har ingen innsigelser på det. Det er tross alt sluttresultatet som teller. Vi konverterte en del bilder fra RAW med Panasonics RAW-konverteringsprogram og bildene ble veldig like JPG-versjonene med standardinnstillinger.

For å få en mer "nøytral" konvertering bruker vi gjerne Adobes program, men verken Photoshop/ACR eller Lightroom hadde støtte for LX3 mens vi testet kameraet. Vi fant imidlertid en versjon av dcraw som hadde foreløpig støtte for LX3. Foreløpig betyr at bildene konverteres, men fargene ble blasse og ikke helt korrekte fordi en fargekonverteringstabell ikke var på plass ennå. Her er to eksempler på bilder konvertert med dcraw.

Fargene er justert i det bildet under, men det mangler en del for å matche JPG-versjonen. Det interessante her er imidlertid hvor mye linsekorrigering som utføres, for velger du å bruke RAW og noe annet enn Panasonics RAW-konverteringprogram, må tilsvarende korrigeringer gjøres for å få like bra resultat. Bildet er tatt med omtrent 35mm brennvidde.

LX3 - JPG / LX3 - RAW fra Silkypix / LX3 - RAW fra dcraw

Neste eksempel viser vi bare med JPG og dcraw-versjon siden Silkpix-versjonen uansett korrigeres på samme måte som JPG-bildet. Bildet er tatt med 24mm og 16:9-format, og igjen er det en del forskjeller i fargene.

LX3 - JPG / LX3 - RAW fra dcraw

Siste eksempel er av en plansje med ruter, tatt med 24mm og 4:3-format på kort avstand. Det er lite å si på JPG-versjonen, mens dcraw viser hva objektivet egentlig så. Merk at kontrasten er kraftig justerert for å få bakgrunnen hvit og strekene sorte, så lystapet i hjørnene på dcraw-bildet er forsterket i forhold til originalen.

LX3 - JPG / LX3 - RAW fra dcraw

Oppsummering bildekvalitet

Vi er litt ambivalente når det gjelder bildekvaliteten til LX3, men det skyldes nok først og fremst at Panasonic gikk hardt ut ved lanseringen. Formuleringer som ”slutt på megapikselracet” og ”ny stor ultrasensitiv sensor” skrur jo opp forventningene. Det gjør også Leica-optikk med 24mm ekvivalent vidvinkel og klassens beste lysstyrke. Med dette utgangspunktet hadde vi forventet at LX3 skulle knuse alle konkurrentene på bildekvalitet, men det gjør det ikke og det er litt bildestøy selv ved laveste ISO-verdi.

Hvis man ser på spesifikasjonene i stedet for reklamen, er ikke bildebrikken så veldig mye større enn konkurrentenes, og litt mindre enn den som sitter i Fujifilm S100fs. Støyegenskaper ved høy ISO er da heller ikke revolusjonerende bra. S100fs er bedre, og selv om LX3 slår Canon G9, er forskjellene ikke så store. Tar vi det lyssterke objektivet med i betraktningen blir imidlertid LX3s forsprang i lite lys større.

Testresultatene var gjennomgående bra og dynamikken målte vi til godt over gjennomsnittet for kompaktkameraer. Oppløsningskartet viste noen artefakter som må skyldes kameraets JPG-prosessering, for de forsvant når vi konverterte fra RAW-format med Silkypix. Fortegningen var lav, spesielt med tanke på at det dreier seg om såpass krafitg vidvinkel. Vi så veldig lite feilbrytningproblemer i JPG-format og bare litt mer i RAW-format.

En del bilder ble litt softe ut mot hjørnene, naturlig nok først og fremst med stor blender og vidvinkel. Det er ingen stor overraskelse, men vi hadde håpet på litt bedre skarphet, spesielt med tanke på at LX3 bare har 2.5x zoom.

Kamerahus i metall og solid konstruksjon trekker opp. Middels størrelse gir middels ergonomi og litt små knapper.

Klassens beste blender og videste vidvinkel er positivt, mens lengste tele på bare 60mm begrenser bruksområdet.

Stor skjerm med bra oppløsning er bra, men egenskaper i kraftig lys er bare middels. Vi savnet en integrert søker, enten optisk eller elektronisk.

Grei batterikapasitet, ingen mulighet for bruk av standardbatterier.

LX3 har alt av funksjoner. Hadde vi ikke visst at det alltid kommer noe bedre kunne dette blitt en tier.

Grei autofokushastighet og mange alternativer for fokuspunkt(er).

Veldig bra på antall bilder på ti sekunder både med JPG og RAW-format. Middels på andre tester.

Panasonic er flinke med brukergrensesnitt. Joystick, menyer og knapper fungerer veldig bra sammen.

Jevnt bra til klasseleder på det meste, men oppløsningsevne og skarphet er ikke bedre enn de beste konkurrentene. Litt (men bare litt) bedre bildekvalitet enn konkurrentene på høy ISO er positivt og kombinert med lyssterk optikk gir dette klassens beste egenskaper i svakt lys. Nærmere en syver enn en nier.

Det er lett å like Panasonic LX3. Kameraet er velbygget, har bra brukergrensesnitt, gir bra bildekvalitet og er rimelig raskt i de fleste situasjoner. Det som skiller LX3 fra konkurrentene er zoomområdet på 24-60mm F2.0-2.8 som gir videre vidvinkel og større blender enn nesten alle andre kompaktkameraer.

En annen spesiell finesse er at bildeformatet velges enkelt med en bryter på objektivet. I tillegg til 4:3 som er vanligst på kompaktkameraer støttes også 3:2 og 16:9. Nå er det riktignok ikke 16:9 så uvanlig, men det er bare LX3 som gir større horisontal bildevinkel. Andre modeller beskjærer kun bildet oppe og nede.

Det er bare ett kamera som konkurrerer direkte med LX3 på så og si alle områder og det er Ricoh GX200 som har 24-72 mm zoom, minst like bra byggekvalitet, RAW-støtte og mulighet for ekstern blits. Det eneste som mangler er F2.0-optikk, men F2.5 er heller ikke å forakte. Klarer du deg med 28mm vidvinkel blir utvalget noe større med Canon G10 og Nikon P6000 som aktuelle kandidater.

Vi sjekket priser i slutten av oktober 2008 og da kostet Panasonic LX3 omtrent 3500 i rimeligste nettbutikk i produktguiden, mens Canon G10 og Ricoh GX200 lå på 4300. Nikon P6000 lå på 3800. Siden alle kameraene er relativt nye og til dels ikke var på lager ennå vil prisene sikkert justeres en del, men foreløpig er det ikke de helt store prisforskjellene. Panasonic samarbeider med Leica, og Leica selger en egen variant av LX3. Det heter D-Lux 4 og har samme spesifikasjoner, men Leica kan likevel ha gjort noen justeringer i elektronikken eller mekanikken. Leica-varianten kostet ca. 6000 da vi sjekket prisene.

LX3 har vært et usedvanlig interessant kamera å teste, men hvem vil kjøpe det? LX3 retter seg helt klart mot vidvinkelentusiaster og 24mm vidvinkel er både morsomt og nyttig. 60mm som lengste brennvidde vil imidlertid være en begrensing for noen potensielle kjøpere, men trenger du ikke mer tele bør LX3 være på toppen av ønskelisten.

Les også

Panasonic LX3 får ny funksjonalitet

Panasonic forbedrer toppmodell