Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestHTC One X+

HTCs One X på steroider

Med kraftigere prosessorer, større batteri og 64 GB minne, prøver HTC å vippe Samsung Galaxy S III av tronen.

Skjerm, design og menyer

Samsung har klart å overbevise store deler av det norske markedet om at deres Galaxy S III er det ypperste av maskinvare tilgjengelig på mobilmarkedet. Det har nok irritert ledelsen i HTC, som har ligget som en god nummer to med sin HTC One X.

Muskelmobil

Så hva gjør man da? Jo, i stedet for å utvikle en helt ny mobiltelefon sørger man for å blodtrimme flaggskipet. I praksis betyr det 64 GB minne, firekjerneprosessor med klokkefrekvens på hele 1,7 GHz, større batteri og økt utgangseffekt på lydutgangen.

Likevel er de utvendige målene nøyaktig som før. Bare 5 gram ekstra vekt skiller HTC One X+ fra One X.

Lanseringen av HTC One X+ har skjedd uten snorklipping og fanfarer. Ingen har ligget i kø på fortauet, eller latt seg intervjue i nasjonale medier om hvorfor de bare må ha denne mobiltelefonen. Til tross for dette er HTC One X+ muligens den råeste mobiltelefonen i salg akkurat nå.

Ulike måleresultater

Vi sier muligens, for resultatet avhenger av hvordan du måler ytelsen. Med testprogrammene Geekbench 2 og Basemark ES 2.0 får vi høyest score på Samsung Galaxy S III. Men måler vi med Antutu eller Quadrant, er det HTC One X+ som kommer best ut.

GeekbenchAntutuQuadrantBasemark ES 2
HTC One X+144413155761724,74
Samsung Galaxy S III174112245535532,15

Plasserer vi telefonene side ved side er det vanskelig å kåre en vinner. Skjermen på HTC One X+ er 4,7 tommer stor, mens Samsungs måler 4,8. Det betyr i praksis ikke annet enn at du på normal leseavstand må holde HTC One X+ mellom 2 og 3 centimeter nærmere ansiktet for at skjermen skal se nøyaktig like stor ut.

Skjermen på HTC One X+ er den samme som på One X, og det gjelder også for de fleste andre attributter. De små tegnene som skiller One X+ fra forgjengeren er det røde feltet rundt kameralinsen, en litt større Beats-logo og røde ikoner på navigasjonsfeltene under skjermen.

Siden det meste eller er som før, vil denne testen i hovedsak være basert på One X, med de oppdateringer som følger av endringene i One X+ maskinvare og operativsystem.

Spesifikasjonene på HTC One X+ er imponerende. One X var den første på markedet med firekjerneprosessor. I tillegg har den en hjelpeprosessor som tar seg av operasjoner som kan løses med mindre prosessorkraft. Det gjør at batteritiden blir akseptabel. Nå er den klokket opp fra 1,5 GHz til 1,7 GHz, og er med det blit en god del raskere.

Skjermen har en oppløsning på 720 x 1280 punkter og ser rett og slett fantastisk ut.

Lukket mobiltelefon

HTC Har holdt seg til det de kaller unibody-design. På One X-modellene er dette skikkelig gjennomført, og det finnes ikke noe deksel du kan ta av, slik HTC tidligere har hatt. Dermed kommer du heller ikke til batteriet. Å bytte til et høykapasitetsbatteri fra tredjepartsleverandører er utelukket, med mindre du tar sjansen på å bryte skjerm og innmat ut av telefonen for å mekke selv.

SIM-kortet er plassert i en liten skuff på toppen av telefonen. For å få ut denne skuffen trenger du et nåleliknende verktøy som følger med i salgspakken. Telefonen bruker for øvrig micro-SIM, på samme måte som Sony Xperia S, Motorola Razr og iPhone 4S.

Telefonen bruker Micro-SIM som plasseres i en egen skuff som på iPhone.

Når SIM-kortet er satt på plass er luken noe du knapt vil legge merke til. Det er ikke støtte for minnekort på One X+, og det er ikke noe lokk som skjuler USB-kontakten. HTC One X+ er så ribbet for løse eller bevegelige deler som det er mulig å få til. De eneste fysiske tastene er strømbryteren på toppen og en smal volumtast på siden av telefonen.

Vakker og ærlig plast

Chassiset er laget i samme materiale som Nokia har brukt på sine nye toppmodeller, som N9 og Lumia 800. Dette er en plast som kalles polykarbonat. Plasten er gjennomfarget, så det er ikke noe behov for overflatelakk. På HTC One X+ er det heller ikke noe metallnett over høyttaleren. I stedet er det boret en rekke ørsmå hull i plasten. Det gjør at det ikke er noe metall som kan ta opp vibrasjoner fra høyttaleren og skape støy.

Tilsvarende hull er boret over høyttaleren på baksiden av telefonen, og over mikrofonene under og oppå apparatet. Mikrofonen under telefonen er den som tar opp stemmen din. Mikrofonen på toppen brukes for å gjenkjenne bakgrunnsstøy, slik at denne kan filtreres bort. Hullet under telefonen er lite, og dekker du det med fingeren når du holder i telefonen, så vil samtalepartneren får problemer med å høre deg. Vær derfor litt oppmerksom på hvordan du holder i mobiltelefonen når du snakker.

De røde ikonene kan være litt vanskelig å sjelne noen ganger.
Slik kan det se ut når du åpner applikasjonsveksleren. Bla til programmet du vil bruke.

Baksiden er matt, og på den sorte modellen vi har fått til test setter det seg av og til fingermerker på den matte plasten. Det er imidlertid lett å tørke mort merkene. Telefonen ligger godt i hånden, og kjennes ikke ubehagelig glatt ut. Plasten på det hvite testeksemplaret vi hadde av One X så ut til å være mer motstandsdyktig mot fingermerker.

Drømmeskjerm

Skjermen er svært skarp og klar. Øverst ser du en statuslinje du kan trekke ned for ytterligere informasjon.
Telefonen er litt tykkere ved kameraet.

Skjermen på HTC One X+ har like mange bildepunkter som en flatskjerm- TV som er merket HD-ready. Oppløsningen tilsvarer også den du får når du ser på HD-sendinger fra TV2 eler NRK på storskjermen hjemme i stua. Skjermen er rett og slett så skarp at det ikke er mulig å se hver enkelt piksel. Først når vi tar frem forstørrelsesglasset kan vi skimte det hårfine rutenettet mellom bildepunktene.

Men skjermen er ikke bare skarp og klar med fine farger – den er også designet slik at det ser ut som om bildet ligger helt i overflaten av glasset. Innsynsvinkelen er god, og bildet er godt lesbart også i sollys. I tillegg kommer at glasset er buet ned på sidene, mens chassiset er svakt krummet fra topp til bunn. Det gir en elegant effekt der skjermen minner om et vannspeil. Med glasset trukket helt ut til sidene av skjermen, og nesten til toppen og bunnen, virker HTC One X+ slett ikke som en kjempediger mobiltelefon, til tross for at skjermen er hele 4,7 tommer diagonalt. Til sammenlikning har Samsung Galaxy S II en skjerm på 4,3 tommer, mens nye iPhone 5 har en skjerm som måler 4,0 tommer.

Ny versjon av brukergrensesnittet Sense

Menyene på HTC One X+ er en overhalt utgave av Sense. Du vil kjenne igjen mange av elementene fra tidligere versjoner, som de syv startpanelene med HTCs klokke med værvarsel. Under skjermen har du tre berøringsfelter. Det første er merket med en pil som peker mot venstre. Berører du denne kommer du ett steg tilbake i menyen du navigerer i, eller du blar deg en side tilbake i nettleseren.

Tasten i midten er merket med et hus, og sender deg direkte til hovedstartpanelet. Er du på ett av startpanelene allerede, så vil denne tasten åpne en oversikt over alle de sju startpanelene. Du kan også komme til denne oversikten ved å knipe på skjermbildet når startpanelet vises.

Det tredje feltet under skjermen åpner en oversikt over alle applikasjoner som er startet opp. Disse vises som bilder du kan bla i ved å sveipe med fingeren. Sveipingen i menyene glir bedre enn noen gang, takket være "project butter", som er en del av Android 4.1 (Jelly Bean).

Når telefonen er låst ligger det fire ikoner på skjermen. Under disse ligger en ring som du trekker opp på skjermen for å låse opp telefonen. Men om du i stedet velger å trekke ett av ikonene ned på ringen, så går du direkte til denne funksjonen.

Første gang du konfigurerer telefonen blir du oppfordret til å gå til nettsiden start.htcsense.com/onex+. Fra denne siden kan du ednkelt konfigurere mobilen så den blir satt opp slik du ønsker, med startskjermer, snarveier, applikasjoner, kontoer for synkronisering, varsellyder, bakgrunnsbilde osv. Siden kan du bare bruke samme innloggingsdetaljer på telefonen, og oppsettet blir gjort trådløst.

Trekk ringen opp får å åpne telefonen, eller trekk et ikon til ringen for å gå direkte til en valgt funksjon.

Samme hvilket startpanel du bruker, så ligger de samme fem ikonene nede på skjermen. Dette er snarveier til telefonfunksjonen, e-post, program-menyer, meldinger og kamera. Du kan selv bytte ut fire av de fem ikonene. Men den som ligger i midten og åpner oversikten over alle applikasjoner du har på telefonen, kan du naturlig nok ikke bytte ut. Da ville du mistet tilgangen til alle applikasjoner som ikke er representert med en egen snarvei på ett av startpanelene.

Presis og kontrollert

Skjermen er svært presis. Den reagerer raskt når vi feier fingeren over skjermen, og kontrollert når vi trekker fingeren saktere over skjermen. Telefonen er stor, så noen vil nok slite med å betjene den med en hånd. Det er også en viss fare for at du kommer nær berøringsfeltene når du holder i telefonen, i alle fall om du samtidig skal forsøke å nå alle områdene på skjermen med tommelen. Vi har riktig nok ikke opplevd det som noe stort problem. De røde ikonene på den sorte One X+-en er litt vanskelig å se uten bakgrunnsbelysning. MEn du vil uansett raskt lære deg hvilke funksjoner de tre feltene har, og hvordan du betjener dem.

Skjermtastaturet er svært godt, og telefonen retter raskt opp de fleste av slurvefeilene våre. Men det kan lønne seg å sjekke at telefonen ikke har rettet opp i ord den skulle holdt seg unna, ellers kan du fort komme til å sende fra deg noen ufrivillige morsomheter. Du kan også skru av autokorrektur om du ønsker det.

Teknologi og funksjoner

Teknologi og funksjoner:

Mobilnett: GSM 850/900/1800/1900 MHz, HSPA 850/900/1900/2100 MHz
Internetthastighet: UMTS (3G), HSDPA 21 Mbit, HSUPA 5,76 Mbps, GPRS / EDGE
Trådløs overføring: Bluetooth 4.0 + A2DP + EDR
Henting av e-post: POP3, IMAP4, Exchange, Gmail
Batteritid: Ikke oppgitt. Ca 20 prosent større batteri enn One X+.
Maskinvare: Nvidia Tegra 3 AP37, 4 kjerner @ 1,7 GHz, ULP GeForce, 1 GB RAM
Lagringsplass: 64 GB
Minnekort: Nei
Nettleser: WebKit
E-postleser: HTML-støtte direkte, POP3, IMAP4, SMTP, Exchange
Nyttefunksjoner: Stoppeklokke, Verdensur, Energisparing, Office-støtte, nettleser, Google Maps, bilpanel, lykt, PDF-visning, Locations, offline-navigasjon.
Synkronisering: Exchange Activesync, Google, Facebook, Aksjer, Dropbox, Evernote, Flickr, HTC-konto, Skydrive og værvarsel

Kort sagt:

– God på e-post og kontorapplikasjoner
– Offline-navigasjon
– NFC-støtte

– Støtter ikke minnekort

Teknologien i HTC One X+ er det ikke noe å utsette på. Dette er rett og slett en muskelbunt med hjerne.

Raske nett-koblinger

Oppkobling til Internett går raskt, enten du bruker mobilnett eller Wi-Fi. Raskeste nedlastingshastighet i norske nett er 21 Mbps (HSDPA), men det finnes en amerikansk versjon av telefonen som også støtter LTE. Denne vil ikke virke i norske nett, og kommer ikke til å bli solgt i Europa.

Ellers er det NFC-brikke i HTC One X+. Denne brukes for å identifisere telefonen, utveksle data, koble sammen enheter, lese informasjon fra NFC-merker, på betalingsterminaler og annet utstyr som støtter NFC. Nå er det riktig nok ikke så mange slike tjenester tilgjengelig for øyeblikket, men dette er ventet å ta seg opp utover i året.

Den største nyheten i HTC One X+ er prosessoren, som har fire kjerner som alle jobber på 1,7 GHz. I tillegg er det en mindre prosessor som fungerer nærmest som en hjelpemotor. Det er denne som driver mobiltelefonen når det ikke er bruk for kraften fra de fire kraftigere kjernene, og dette skal sørge for at batteriet ikke tappes unødig.

Hvordan dette fungerer i praksis kan du lese mer om her: Slik fungerer HTCs firekjerneprosessor

Telefonen har også den nye Bluetooth-standarden, versjon 4.0, som krever svært lite strøm. Hensikten med dette er å kunne bruke telefonen sammen med pulsmålere og andre sensorer som samler inn og sender data trådløst.

Det er som tidligere mulig å overføre musikk til trådløse mottakere uten signaltap.

Flytter bildet til TV-en med Media Link

HTC One X+ har også overføringsteknologien som kalles Media link. Med denne kan du ta et skjermbilde og overføre det til en TV via en liten mottaker som er festet til TV-ens HDMI-port. Et eksempel er om du ser et videoklipp på mobilen. Stryk tre fingre oppover på skjermen, og filmen flyttes fra mobilskjermen til TV-skjermen. For at dette skal virke må mobilen og mottakeren være i samme nettverk.

Dette minner om DLNA, men er en litt annen teknologi som også lar deg speile telefonens skjerm på TV-en. I praksis kan det kalles en trådløs HDMI-kobling.

HTC One X+ har for øvrig også DLNA.

De fleste tjenester kan synkroniseres mot HTC One X+ på en enkel måte.

En egen applikasjon lar deg enkelt dele mobilens internett-tilkobling med PC-er og annet utstyr som har innebygget Wi-Fi.

Navigasjon uten nett-tilgang

Nesten alle mobiltelefoner selges i dag med innbygget GPS, og denne er ikke noe unntak. Men telefonen kommer også med mulighet for å laste ned og lagre kart på telefonen, så du slipper å være avhengig av mobildata når du kjører. Det kan spare deg for mange kroner, ikke minst om du navigerer i utlandet.

Skal du ha full effekt av dette må du laste ned kartene over Wi-Fi før du legger ut på reise.

Lynrask og god nettleser

Nettleseren i telefonen er rask, og selv om skjermen har høy oppløsning, går navigasjon på nettsidene som en lek. Selv nettsider med mye Flash-innhold oppdateres raskt. Flash krever mye av mobilen, noe som er en av grunnene til at Apple ikke vil støtte det i nettleseren på iPhone. HTC One X+ er så brutalt kraftig at den gjør Flash-sirup til historie. Adobe har kuttet utviklingen av Flash for mobil, men du kan fremdeles aktivere det på One X+ - en forutsetning om du for eksempel vil se sendingene til NRK i netleseren på telefonen.

Om du ønsker det kan du velge å skru av støtten for Flash. Da vil du spare prosessorkraft, som igjen betyr at du sparer på strømmen.

Kontor for folk på farten

Polaris Office jobber direkte mot Dropbox og SkyDrive.

Har du behov for å bruke mobiltelefonen som lommekontor, finner du gode appplikasjoner på telefonen. Her er en komplett Office-løsning kalt Polaris Office.

Telefonen har også en svært god e-postleser, en oversiktelig og fin kalender, og god integrering av sosiale nettsteder. Innholdet på telefonen kan krypteres for økt sikkerhet. HTC har også hatt en tjeneste for sporing av telefonen, fjernsletting og backup. Denne ble kalt Sense.com, men legges nå ned som følge av at den ikke har taklet den store brukermassen på en god nok måte.

Du kan selvsagt bruke Googles løsninger for Backup, eller installere sikekrhetsprogrammer fra andre leverandører dersom du ønsker det.

Multimedia

Musikkspilleren gir fyldig og god lyd med lite støy og forvrengning.

Multimedia:

Mediefunksjoner:Tilfeldig avspilling, gjentagelse, equalizer, lydeffekter, spillelister, Beats lydforbedring.
Medieformater:MP3, eAAC+, WAV, MP4, H.264, H.263, Divx, Xvid, Mpeg4
FM-Radio: Ja, RDS
Trådløs stereo (A2DP): Ja
Medieutganger: Micro-USB, minijack 3,5 mm
Spill og underholdning: YouTube, Internettradio, film- og TV-tjenesten Watch.
Kameraoppløsning: 8 megapiksler, bakbelyst brikke
Autofokus:Ja
Zoom:Ja, digital
Blits eller fotolys:Ja, LED-lampe
Videopptak: HD (1080p)
Annet: Ansiktsgjenkjenning,selvutløser, bevegelsestabilisator, autofokus, bilde under filming

Kort sagt:

– Svært god formatstøtte
– Super lyd
– Nyttige funksjoner i musikkspilleren
– God på spill
– Tar gode stillbilder, også i svakt lys
– Lynrask på foto
– Seriefotofunksjon
– Bedre frontkamera enn på One X

– Ørepluggene som følger med er dårlige
– Ikke så god på videoopptak

Den kraftige prosessoren gjør at den suverene skjermen virkelig kommer til sin rett når du spiller grafikktunge spill.
Vi anbefaler at du bytter ut de medfølgende øreproppene med noe som er bedre. På bildet et par Beats-hodetelefoner.
Brukergrensesnittet til kameraet er enkelt og oversiktlig. Du kan ta stillbilder samtidig som du filmer.

HTC One X+ er en mobiltelefon skapt for underholdning. HTC har gitt den en ny lydbrikke, telefonen har filmtjenesten Watch , telefonen har et svært bra kamera som slipper inn mer lys og tar bedre bilder, og ikke minst sørger den kraftige prosessoren for at den suverene skjermen kommer til sin rett når du spiller grafikktunge spill.

For å ta musikken først, så har ingeniørene fra Beats igjen gitt sitt bidrag til maskinvaren. Nå har de bygget en mini-DAC inn i telefonen, og denne sørger for at lydbildet ikke taper seg ved konverteringen fra digitalt til analogt format. Spenningen på utgangen er økt fra 1 V til 2,5 V for å hindre signaltap. På de fleste mobiltelefoner er spenningen begrenset til 0,5 volt.

Så kan en jo lure på hvorfor HTC ikke legger ved øreplugger fra Beats til denne telefonen. Men det gjør de ikke. I stedet følger det med noe skrot du kan henge i ørene. Med et godt headsett får du optimalt ut av lydopplevelsen. Liker du å høre lyden slik den er ment, kan du skru av Beats-funksjonen. Vil du ha mer trykk i bassen, så skrur du den på igjen.

Det er også en equalizer som lar deg tilpasse lydbildet til egen smak.

HTC har også integrert SoundHound i musikkspilleren, så du kan få mer ut av applikasjonen.

Vi liker også at vi får tilgang til spilleren fra låseskjermen. Du slipper å låse opp telefonen når du skal bytte spor eller sette spilleren i pause.

Les også: HTC One X skal rocke ørene dine

Om du vil se film på telefonen kan du snart laste ned og kjøre disse direkte fra tjenesten Watch. Dette er en tjeneste der du kan leie film eller TV-serier direkte på mobilen. Ellers er formatstøtten i HTC One X+ god, og du kan laste ned filmer fra nettet eller fra dine egen PC og spille det av på telefonen.

De aller fleste formater er støttet, så du slipper å konvertere filmene først.

Et helt nytt mobilkamera

Kameraet i HTC er helt nytt. Her har HTC utviklet sin egen bildebrikke og økt blenderen til 2,0. Det skal slippe 44 prosent mer lys inn i mobiltelfonen enn det gjør med en vanlig 2,4-optikk, og bildebrikken er såkalt baklyst for optimal lyssensitivitet.

På brikken blir bildet behandlet i RAW-format før det komprimeres til JPEG. Ved å kjøre bildeprosessene på bildet i RAW får HTC flere detaljer og bedre kvalitet på det ferdige bildet. Det er i ale fall det de sier selv. Når vi tar bilder med HTC One X+, så blir resultatet bra, men hvor godt det står seg i forhold til andre mobilkameraer får bli gjenstand for en egen test.

Vi merker oss i alle fall at kameraet er raskt, og at autofokusen jobber kjapt. Men vi legger også merke til at kameraet vårt legger en grå "hinne" på bildene, som om de skulle være tatt med skitt på linsen. Det er det ikke.

Kameraet har ansiktsgjenkjenning, og et brukergrensesnitt som er enkelt. Her er to utløsertaster på skjermen, men ingen fysisk utløser. Den ene utløseren starter videoopptak, mens den andre lar deg ta bilder. Du kan fotografere mens du filmer, og du kan knipse bilder fra filmen når du spiller av denne.

Kameraet er klart til bruk på om lag ett sekund, og du starter det kjapt direkte fra låseskjermen. Ved å holde kamerautløseren inne kan du knipse opp til 99 bilder med 0,2 sekunder mellomrom. Etterpå velger du om du vil markere et bilde for å beholde det, eller om du vil slette bildene enkeltvis.

Svakere på video

Vi er ikke like imponert over videokameraet, som vi synes gir litt mye støy i bildene. Oppløsningen er på 1080p (full HD), men selv om telefonen har den råeste prosessoren som finnes i en mobiltelefon, så klarer ikke kameraet å henge helt med når det blir mye bevegelse i motivet.

God på spill

Det finnes en mengde spill du kan laste ned til telefonen fra Google Play, og mange av dem er gratis. Men ikke alle utnytter mulighetene den kraftige prosessoren og den store skjermen gir. Noen spill er likevel på plass, og alle vi har forsøkt spiller fint på HTC One X+. Vi har heller ikke merket at telefonen blir spesielt varm når vi spiller de mest krevende spillene.

Du kan også spille trådløst på storskjerm via Media Link, og da er det ikke mye som skiller mobiltelefonen din fra ordinære spillkonsoller.

Her kan du se noen bilder vi har tatt med HTC One X+:

Konklusjon

Konklusjon

+ Super skjerm
+ Rask
+ Brukervennlig
+ Mye teknologi
+ Svært god lyd
+ Bra på spill og video
+ Meget bra kamera
+ Svært mye minne

- Støtter ikke minnekort
- Høy pris

HTCs nye toppmodell har det som skal til for å sende telefonen helt til topps på mobilrangeringen. Skjermen er så skarp at du skal være glad i å krangle om du insisterer på at den burde hatt flere bildepunkter. Med oppløsning som en HD-ready TV (1280 x 720) sitter bildepunktene så tett at du ikke vil klare å skille dem med det blotte øye.

Ikke AMOLED

Skjermen er av typen LCD, og ikke AMOLED. Forskjellen er at det på denne skjermen er lys bak hele skjermbildet. Noe av lyset blokkeres av flytende krystaller i skjermen (Liquid Crystal Display), mens andre krystaller slipper igjennom grønt, rødt, blått eller hvitt lys. På en AMOLED-skjerm (Active Matrix Organic Light Emitting Diode) består hvert bildepunkt av små lamper som lyser opp ved behov, mens de sorte feltene på skjermen er helt sorte. AMOLED er kjent for bedre kontrast og større dynamikk i fargene. Om mye av skjermbildet er sort, vil skjermen i tillegg trekke mindre strøm.

I dagslys skal det godt gjøres å se forskjell på de to skjermtypene, i alle fall når farger, oppløsning og kontraster er så gode som på HTC One X+. I mørke vil du se at det sorte på One X+ egentlig ikke er helt sort, men at noe lys slipper igjennom. Er det flere elementer som lyser opp, som når du ser på film eller et bilde, så vil øyet bli lurt til å oppfatte de mørkeste områdene som helt sorte. Skjermen på HTC One X+ viser det hvite som helt hvitt, mens AMOLED-skjermer har en tendens til å vise noe blåfarge i det som skal være hvitt.

Det er ulik oppfatning av hvilken skjermteknologi som er best. Vi nøyer oss med å hevde at begge teknologiene er gode nok til å skape fantastiske brukeropplevelser, og at det er nettopp det du får på HTC One X+. En ny lamineringsteknologi har i tillegg gjort det mulig å legge selve skjermbildet enda tettere mot overflaten på skjermen. Det gir bedre brukervennlighet i sollys, samtidig som det bedrer innsynsvinkelen.

Best på mest

HTC har hatt fokus på tre områder ved utviklingen av HTC One X+. Den skal være raskest, den skal ta gode bilder, og den skal gi best lyd.

Den nye firekjerneprosessoren har kraft nok til å kjøre grafikktunge spill, samtidig som vi med normal bruk har strøm nok til en drøy dags bruk. Ved intens bruk er det likevel mulig å tappe batteriet helt ned på noen timer. Er du glad i mobilspill bør du gjøre det til en vane å ha laderen i nærheten. Batterikapasiteten er noe bedre enn på One X.

Hva som er normal bruk vil variere fra bruker til bruker, men kort fortalt oppfatter vi HTC One X+ som en smartmobil med omtrent samme batterikapasitet som andre smartmobiler.

Musikkspiller

Musikkspilleren i telefonen har igjen fått lydforbedring fra Beats. Nå snakker vi om en fysisk brikke, og ikke bare en programvare som pøser på med bass og klang for å skape en illusjon av fet lyd. Jo, da. HTC One X+ har denne funksjonen også, men nå får du en mer naturtro lydgjengivelse som utgangspunkt. Lydmalingen kan du enkelt skru av, eller du kan velge å la den stå på for å piffe opp en ellers litt tam mp3-fil.

Men alt er ikke bare fryd og gammen i salgspakken fra HTC. Av en eller annen grunn har den beste musikkmobilen HTC noen gang har laget, fått det som kanskje er de dårligste ørepluggene. Kast dem.

Kamera

Kameraet på HTC One X+ har stor lysåpning og egenutviklet bildebrikke. Det skal gi bedre bilder, særlig ved vanskelige lysforhold. Våre tester viser at du kan ta knallgode bilder med HTC One X+, men du kan også ta helt håpløse bilder. Et kamera blir aldri bedre enn fotografen som tar bildene, og det er fremdeles enklere å ta gode bilder med et vanlig kompaktkamera. Fordelen med HTCs kamera er at du har det med deg når du trenger det, og du kan være klar til å knipse et bilde bare sekundet etter at du oppdager motivet. Noen smarte funksjoner som seriefotografering i høy hastighet, og en ny teknikk for signalbehandling i mobilen, gjør at sjansen for at resultatet skal bli bra er bedre nå enn før.

Det nye kameragrensesnittet gjør at du ikke behøver å velge film- eller fotomodus. På skjermen er det to utløsertaster, og den ene starter viodeokameraet, men den andre tar stillbilder. Du kan også ta stillbilder mens du filmer, uten at vi helt ser fordelen med det. Du synes antakelig også at det er artigere å se filmer der du slipper å høre fotografen roper "appelsiiiiin" i tide og utide. Vil du ha bilder av noe som passerer linsen mens du filmer, kan du enkelt ta disse rett fra filmen.

Bra byggekvalitet

HTC One X+ er en lekker mobiltelefon. Designen er minimalistisk, og selv om det er plast i chassiset, så virker byggekvalilteten å være god. Det går å ha den i lomma, men du vil merke at den er der, særlig når du skal sette deg. For enkelte vil den også være for stor å ha i hånden.

Alternativene

For den som har råd til en HTC One X+, er det knapt noen telefon som er bedre. Du vil antakelig klare deg like godt med en rimeligere modellel som Samsung Galaxy S II, selv om denne ikke har riktig like stor skjerm, like god lyd eller like godt kamera. Du vil antakelig klare deg omtrent like godt med en iPhone 5 også, men da må du leve med at skjermen er fryktelig mye mindre. Et godt alternativ for deg som liker store mobilskjermer er Samsung Galaxy SIII. Denne har mer eller mindre de samme funksjonene som HTC One X+, og vil i løpet av nær fremtid få Android Jelly Bean, det samme operativsystemet som One X+ har.

Les også
Dårlige nyheter fra HTC
Les også
HTC lover flere Windows-mobiler i 2013
Les også
Sony Xperia Z: Sonys supermobil lever opp til forventningene
Les også
Kommer oppfølgeren til HTC One X+ om tre uker?
Les også
Heter HTCs neste supertelefon M7?
Les også
Samsung Galaxy S III 4G: Årets beste mobiltelefon har fått lynraskt bredbånd
Les også
Jelly Bean klar for HTC One X
Les også
Samsung Galaxy Note II: Raskere og mer gjennomført gigantmobil
annonse