På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Ikke alt er bra med SNES Classic, men det er ikke langt unna
Innhold
Året var 1993 da jeg fikk prøve Super Nintendo for aller første gang. Jeg var seks år og broren min og jeg hadde akkurat fått den nye Nintendo-konsollen i presang av foreldrene våre.
Det første spillet vi startet opp var Super Mario World, og jeg kan fortsatt huske hvordan jeg måpte da broren min forsøkte å komme seg gjennom de første banene i spillet. At noe kunne se så kult ut, og at det var hjemme hos oss, var helt uforståelig!
De neste årene gikk til å spille oss igjennom en håndfull Super Nintendo-spill, om og om igjen, til hver eneste del av Super Mario World, Zelda: A Link to the Past og Mega Man X var godt innarbeidet i muskelminnet.
Nå, 24 år siden min SNES-debut, var det med like nesten barnslig iver at jeg åpnet opp den nylanserte miniversjonen av konsollen – Super Nintendo Classic. Endelig hadde den kommet!
Hvis du vil lese mer om førsteinntrykkene våre og se flere bilder av konsollen er det bare å ta turen til sniktitten vår av SNES Classic.
Mange klassikere, men vi vil ha flere spill!
Super Nintendo Classic kommer med 21 forhåndsinstallerte spill, og de ser like vakre ut som de gjorde på 90-tallet. Med HDMI-tilkobling og en knallgod emulator ser spillene fantastiske ut, og kontrollene sitter som et skudd. For å gi et «autentisk» utseende til spillet kan du aktivere et CRT-filter, men på en ny og fin TV foretrekker vi å heller spille i vanlig modus.
De eneste spillene som kanskje ikke oppleves som like spenstige lenger er de som prøvde seg på 3D-effekter, slik som Mario Kart, Star Fox og F-Zero. Det er nesten litt paradoksalt, for det var nettopp de spillene som virket mest fremtidsrettet da de kom på 90-tallet. Men akkurat som med de fleste Nintendo 64-spill har de ikke eldes like godt som spillene med litt enklere 2D-grafikk, slik som Super Mario World og Mega Man X.
Vi skulle ønske det var flere spill tilgjengelige på Super Nintendo Classic. Som vi nevnte i sniktitten vår så er vi mer imponerte over utvalget på SNES Classic enn NES Classic, til tross for at sistnevnte hadde ni flere spill, men det er fortsatt flere spill vi skulle ønske fantes her. Hvor er Chrono Trigger? Hvor er Turtles In Time? Eller Super Bomberman? Eller Sim City!? Vi vet at det ikke er maskinvaren som er begrensningen her. Flere nettsteder har åpnet konsollen og oppdaget at det er nøyaktig samme maskinvare på innsiden i SNES Classic som i NES Classic, og begge to har 512 MB lagringsplass. Det høres kanskje ikke så mye ut, men et Super Nintendo-spill tar maksimalt bare et par megabyte. Så begrensningen er der rett og slett fordi Nintendo vil ha det sånn.
Nintendo hadde ikke engang trengt å inkludere flere spill fra begynnelsen av, men i hvert fall åpnet opp muligheten for å laste ned flere spill i ettertid. En liten innebygd retro-butikk, for eksempel. Da ville de både fått solgt flere spill, og trolig satt en ganske effektiv stopper for ulovlig ROM-nedlasting fra nettet.
Nyttige nyvinninger
Super Nintendo Classic kan gjøre et par ting som du aldri kunne ha drømt om på den originale spillkonsollen. DU kan nemlig både lagre spill, uansett hvor i spillet du er, og du kan spole tiden tilbake tiden 40 sekunder.
Begge funksjonene blir tilgjengelige etter at du trykker på Reset-knappen på konsollen. Da kommer du tilbake til menyen, og ved å trykke ned, får du opp valget om å enten lagre spillet i akkurat det øyeblikket du befinner deg i, eller om du vil spole tilbake tiden.
Begge funksjonene er kjempenyttige, og gjør at det er mye lettere å klemme inn korte spilløkter enn det er med originalen. Vår gamle SNES gikk varm i gamle dager for å ha stått på sammenhengende i altfor mange timer, bare fordi vi ikke ville starte en borg på nytt i Zelda. Nå trenger du bare å trykke på reset-knappen, lagre posisjonen din, og du kan fortsette fra akkurat samme sted neste gang du skrur på konsollen.
Det eneste vi har å pirke på her er at det er litt klønete å måtte trykke på Reset-knappen for å få tilgang til funksjonene. Selv om det er en viss nostalgisk glede i å starte maskinen på nytt utallige ganger, går man ganske fort lei av akkurat det. Det hadde vært mye smidigere hvis det dukket opp en liten funksjonsmeny hvis man trykket inn Start- og Select-knappen samtidig, kanskje i kombinasjon med skulderknappene. Men sånn er det dessverre ikke, så hvis du har planer om å spille deg igjennom noen av de vanskeligste spillene er det bare å sette deg nærme nok, slik at Reset-knappen er lett tilgjengelig.
Kablene har blitt lengre, men de burde vært enda lengre
Fjorårets NES Classic fikk mye tyn for å ha korte kabler til håndkontrollerne, og for at de bare leverte konsollen med én håndkontroller. Det virker som de hørte på klagene, for Super Nintendo Classic har betydelig lengre kabler og kommer levert med to håndkontrollere. Problemet er imidlertid at kablene fortsatt er langt ifra så lange som de var på den originale konsollen på 90-tallet. De er på bare halvannen meter, og hvis du har planer om å ha konsollen i TV-benken, eller under TV-en, er du trolig langt unna sofa-distanse.
Kanskje vi bare kan håpe at de gjør kontrollerne trådløse til neste år? Fordelen, hvis man kan kalle det det, er at de korte kablene gjør at du uansett aldri sitter så langt ifra Reset-knappen, som du er nødt til å trykke på hvis du skal ha tilgang til lagring eller spoling.
Vanskelig å mislike
Det er ikke alt vi liker med Super Nintendo Classic. Kablene burde vært lengre, spillutvalget burde vært større og prisen burde vært lavere. Mye lavere. Men likevel er det vanskelig å ikke bli litt forelsket i denne lille spillkonsollen. Den gjør akkurat de den lover, og når du først begynner å spille de gamle klassikerne fra 90-tallet er det som å bli flyttet tilbake i tid. Emulatoren Nintendo har tatt i bruk i Super Nintendo Classic sitter som et skudd, og kontrollene, grafikken og hele «følelsen» er akkurat som den skal.
Det eneste vi skulle ønske er bare mer av det Nintendo allerede har levert her. Men fram til det skjer så har du uansett timesvis med nostalgisk moro å glede deg til. Forutsatt at du faktisk får tak i den, da. I skrivende stund er den nesten utsolgt i alle norske nettbutikker, og bare en håndfull fysiske butikker har den på lager. Nintendo har lovt å produsere flere SNES Classic-enheter enn de gjorde med NES Classic i fjor, og at de skal fortsette å selge den i 2018. Så ikke gi opp håpet om du ikke har fått tak i en enda, det kommer flere!
Nintendo gir nostalgikerne nøyaktig det de vil ha med SNES Classic
Fordeler
- +Fantastisk mye moro
- +Grensesnittet fungerer bra
- +Veldig god emulator
- +Kontrollene sitter som et skudd
- +Lagring og spoling gjør konsollen mer tilgjengelig
Ting å tenke på
- —Ikke mulighet til å utvide spillutvalget
- —Må trykke på konsollen for å lagre/spole
- —Korte kabler
- —Dyr!
