Så mye lagrer mobiloperatøren om deg
Husker hvor du er og hva du gjør, i opptil tre måneder.
De fleste er allerede klar over at mobiltelefonen kan spores, og at mobiloperatøren er nødt til å vite hvor telefonen din befinner seg for at den i det hele tatt skal virke og for at de skal kunne sende deg riktig faktura.
Men visste du at operatørene lagrer detaljert informasjon i flere måneder om både hvor du har beveget deg, hvem du har snakket med og hvor du var i det øyeblikket – og at du som forbruker med loven i hånd kan kreve å få utlevert all denne informasjonen?
Vi bestemte oss for å finne ut om det faktisk var mulig å få utlevert alle dataene som lå lagret om oss, slik vi har krav på.
Da vi ba Telenor sende oss alt selskapet hadde av informasjon om én av våre journalister, skulle vi til slutt ende opp med en konvolutt med 150 tettskrevne A4-sider. Her kunne vi følge de forrige 90 dagene av livet hans i detalj, fra han sto opp om morgenen til han la seg om kvelden.
Her kan du sjekke hvor mye
som er lagret om deg
Telenor bekrefter at de lagrer informasjon om navn, adresse, fødselsdato, kontaktnummer, historiske produkter, aktive produkter, og trafikkdata for flere formål. Og at trafikkdataene også inneholder posisjoneringsinformasjon. Informasjon om anropsnummer for innkommende samtaler blir ikke lagret, for å beskytte de som har hemmelig telefonnummer. Men ringer du ut vil også informasjon om nummer lagres, og nummeret i innkommende SMS-er lagres.
I dag lagres denne informasjonen i tre måneder, når datalagringsdirektivet trer i kraft vil dette utvides til seks måneder.
Her er et lite utdrag fra en tilfeldig utvalgt dag i vår journalist Varog Kervarecs mobil-logg:
- Morgenen 25. januar står Varog opp.
- Klokken 07:24 tikker dagens første SMS inn. Klokkeslett, telefonnummer og posisjonen du befant deg på lagres automatisk i Telenors arkiver. Der skal det ligge lagret i tre måneder.
- Varog begynner å kjøre. Fra lommen hans sender mobilen signaler til alle basestasjoner i nærheten, som hele veien vet hans nøyaktige posisjon. Operatøren kan triangulere han med en nøyaktighet på få meter.
- Klokken 09:30 er Varog på jobb, og mottar gjennom dagen SMS-er og samtaler. Informasjon om Varogs fysiske posisjon lagres, samt nummeret innkommende SMS-er sendes fra.
- Klokken 10:15 ringer en kilde for å snakke om en sak Varog jobber med. Informasjon om hvor Varog var i det øyeblikket lagres.
- Klokken 20:30 går Varog inn på kafé for å møte kjæresten… Akkurat da tikker en SMS inn, og posisjon og nummer blir dermed lagret.
- Besøker venner på Lambertseter klokken 21:48.
- Varog kjører hjemover igjen, og posisjonen hans spores etter hvert som bilen beveger seg.
Nektet oss innsyn.
Det å få tilgang til all denne informasjonen skulle vise seg å være vanskeligere enn vi først hadde trodd, til tross for at personopplysningsloven sikrer enhver kunde innsyn i alle opplysningene et teleselskap har lagret i tilknytning til kundeforholdet.
Innledningsvis ville vi teste hva som møter en helt vanlig kunde når hun eller han forsøker å få ut opplysningene. Vi rettet derfor en skriftlig forespørsel til Telenors kundesenter. Denne ble sendt fra en privat epostkonto.
Seks dager senere ble vi oppringt av Telenors reklamasjonsavdeling. En hyggelig og imøtekommende saksbehandler forklarte oss at dataene vi etterspurte ikke var tilgjengelige. Hun tilbød oss en såkalt samtalespesifikasjon, hvilket ikke er mer enn en detaljert oversikt over fakturert trafikk for en periode på tre måneder.
Da vi så gjorde henne oppmerksom på at vi ville ha all informasjonen Telenor sitter på, herunder lokasjonsdataene, ble vi avvist.
– Dette er det kun politiet som kan be om. For øvrig har jeg ikke tilgang til opplysningene du ber om, og jeg vet ikke om noen i Telenor som har det, sa saksbehandleren.
Loven er utvetydig
Fagdirektør Atle Årnes i Datatilsynet, etaten som forvalter personopplysningsloven og tilhørende forskrifter, vet bedre.
– Loven er krystallklar: Alle kunder har krav på innsyn i alle de opplysninger et selskap behandler om dem. Har Telenor hevdet det motsatte, så har selskapet tatt feil, sier han til Inside Telecom.
På dette tidspunktet i eksperimentet vårt kom vi ikke lengre som kunde av Telenor. Saksbehandleren kunne ikke vise til andre deler av selskapet vi kunne henvende oss til, og forsikret oss om at kollegene hennes bekreftet at det hun fortalte oss var riktig.
Dermed var det duket for sceneskifte, og vi gikk over til journalistrollen. Da kom vi i kontakt med juridisk rådgiver Anita Claussen i Telenor.
– Telenor har, ifølge lovbestemmelsene du viser til, plikt til å gi enhver registrert innsyn i de personopplysninger vi behandler. Dersom du har mottatt annen informasjon, har du dessverre blitt feilinformert. Det ser vi alvorlig på, skrev Claussen i en epost.
Hun bekreftet at Telenor registrerer navn, adresse, fødselsdato, kontaktnummer, historiske produkter, aktive produkter, og trafikkdata for flere formål. Og at trafikkdataene også inneholder posisjoneringsinformasjon.
– Vi kan benytte personopplysningene til kundeadministrasjon, opplysningstjeneste, fakturering og gjennomføring av tjenester i forbindelse med abonnentens bruk av telenett, inklusive samtrafikkavregning, forklarte hun.
Og lovte å sende oss alt sammen.
På tilbyders regning
Helt uproblematisk var det likevel ikke. For abonnementet var registrert på arbeidsgiver, mens brukeren var en ansatt. Hvordan sikrer man så at opplysningene ikke havner hos sjefen, men kommer fram til rette vedkommende?
Saksbehandleren som sendte oss samtalespesifikasjonen, valgte å sende denne til arbeidsgivers adresse med journalistens navn skrevet for hånd på konvolutten. Claussen valgte derimot å sende dokumentbunken til journalistens privatadresse.
– Operatøren kan ikke kreve vederlag for denne tjenesten. Dette sier loven klart og tydelig, sier Årnes i Datatilsynet.
Telenor ba oss da heller aldri om penger for den tunge konvolutten. Derimot ba de om lov til å redusere dokumentomfanget.
– Selv i liten skriftstørrelse, liggende ark, og skrift på begge sider av arket, blir rapporten på 150 sider. Og du må legge sammen to og to ark for å få med hele rapporten sideveis, skrev Claussen til oss, og la til: – Kan vi begrense tidsperioden slik at vi får en normal postforsendelse? Eksempelvis at vi sender ti sider av den nyeste trafikken?
Dette takket vi nei til. Resultatet ser du på bildene som illustrerer denne artikkelen.
Ganske nøyaktig én måned etter at vi først ba om innsyn, hadde vi fått papirene vi etterlyste. Dette er akkurat innenfor lovens begrensning på 30 dagers maksimal behandlingstid.
Vårt arbeid med denne saken har avdekket at Telenor ikke er forberedt på å håndtere innsynsforespørsler fra kundene. Om de andre teleoperatørene er noe bedre, gjenstår å se.
Informasjonssjef Anders Krokan i Telenor innrømmer at rutinene ikke er gode nok.
– Det er ytterst unormalt at vi mottar slike innsynskrav. Vi skal nå gå gjennom rutinene våre slik at kundene møtes med den riktige hjelpen, sier han.
Husk at du kan kreve å få innsyn i alt som ligger lagret om deg!
Her kan du sjekke hvor mye
som er lagret om deg
Vil du ha flere opplysninger om DLD og hva det betyr for deg? Vårt søsternettsted Hardware.no har laget denne guiden som forteller deg alt du trenger å vite om datalagringsdirektivet.
Hos Inside Telecom kan du også lese Telenors informasjonssjefs reaksjon på kravene om innsyn.
(Denne artikkelen er utarbeidet av bransjenettstedet Inside Telecom)
