EU tvinger Meta til å kutte sporing mellom apper
Lar brukere i EU få koble fra hverandre Instagram, Facebook og Messenger.
Brukere i EU skal få velge om de ønsker at informasjonen deres skal deles på tvers av apper som Instagram, Facebook og Messenger. Den nye valgfriheten kommer som følge av en ny EU-lov.
Meta har tidligere delt informasjon mellom sine ulike apper, og hevdet dette er for å best personalisere reklamer og annonser. Nå annonserer selskapet selv at de gjør endringer som skal gi brukere i EU mer frihet til å velge hvordan informasjonen deles mellom appene. De nye endringene betyr at brukere i EU nå skal kunne koble de ulike kontoene fra hverandre, og dermed også forhindre sporing på tvers av apper. Det betyr i praksis at brukere for eksempel vil kunne bruke Facebook Messenger som en separat tjeneste uten Facebook-konto. Samt at hvis man tidligere har koblet Facebook- og Instagram-kontoene sine, nå vil kunne koble disse fra hverandre.
Også Facebook Marketplace og Facebook Gaming-brukere skal få mulighet til å kutte informasjonsforbindelsen til deres Facebook-konto, men for disse hevder Meta at dette vil kunne redusere funksjonalitet. Dette fordi du må kommunisere med kjøpere og selgere via e-post, fremfor via Messenger når du anvender Marketplace. Mens Facebook Gaming-brukere som ikke er tilknyttet Facebook-kontoen sin blir begrenset til singel-player-spill.
Bakgrunnen for Metas valgfrihet er at de er pålagt å følge EU-lovgivning. Herav følger EUs nye Digital Markets Act (DMA) som trer i kraft i mars. Dette er en lov som regulerer hvordan store teknologiselskaper som Meta kan dele data.
Hvordan dette vil påvirke EØS vet vi foreløpig ikke, men det er rimelig å anta at også dette vil implementeres i EØS og derav bli gjeldende også i Norge.
Meta i hardt vær over lengre tid
Det er langt fra første gang Meta er i hardt vær og må forandre måten de behandler data på. Da de i november i fjor introduserte en betalingsløsning for å slippe å bli sporet – eller slippe å få reklame, som det ble fremstilt som – reagerte Datatilsynet med å stille spørsmål ved lovligheten ved løsningen.
– Vi tviler sterkt på at dette er lovlig, uttalte seksjonssjef i Datatilsynet, Tobias Judin, da betalingsløsningen ble en realitet, og kalte det hele en form for utpressing.
Det hele startet nemlig med at Datatilsynet forbød Meta fra å spore norske brukere, på bakgrunn av personvernregler. Dette skjedde i august i fjor, og innen september hadde Det Europeisk personvernrådet behandlet saket, og utvidet forbudet til å gjelde hele EU/EØS.
Som svar på kritikken valgte altså Meta å svare med å tilby abonnementsløsninger for å slippe tilpasset reklame, het det fra selskapet selv.
– Vi vet at Meta har behandlet brukernes personopplysninger ulovlig i over fem år og tjent rått på det. Nå skal de i tillegg ta betalt for at brukerne skal få personvern. Det er rett og slett frekt, utdypet Judin i en annen artikkel om betalingsløsningen.
