Han vil la knøttemaskinen Raspberry Pi styre huset ditt
Og du kan montere den selv.
Raspberry Pi
Fra et beskjedent kontor, rett utenfor Ås i Akershus, planlegges det se selv kaller en revolusjon. Selskapet Home Control tar nå i bruk Raspberry Pi som kontrollenhet, og parer dette med smarte stikkontakter. Resultatet skal være en enkel løsning for hjemmeautomasjon, som du kan montere selv, og samtidig blir kontaktene en del av din elektriske installasjon.
Akkurat nå er det bare kontrollenheten og stikkontakten som var klar, men planene fremover var det ingenting å si på. Med Raspberry Pi under panseret har gjengen bak all verdens muligheter, blant annet til å la systemet bruke seg av andre produsenters produkter.
Se video av systemet her:
Hjernen: Raspberry Pi
Hjernen i Home Controls hjemmesystem er altså ikke ukjente Raspberry Pi. Raspberry Pi er en "komplett datamaskin" i et ørlite format, og til en lav pris. Maskinen ble utviklet som et forsøksprosjekt der man gikk tilbake til litt mer grunnleggende databehandling, men har raskt rukket å bli svært populær til all annen bruk. Dette har også skapt noen utfordringer for Home Control.
– Vi slet rett og slett med å få tak i nok enheter. Markedet var støvsuget, og dette skapte noen forsinkelser for oss, forteller Yngvar Pettersen, daglig leder i Home Control.
På veien til å bli hjernen i et smarthus er det mye som skjer med Raspberry Pi-enhetene. Rent visuelt sett blir de pakket inn i et passende kabinett, men det mest spennende er det du ikke kan se. En partner legger inn programvaren som brukes, på et SD-kort. SD-kortet plugges rett i enheten, og kan om nødvendig byttes.
Lager sitt eget nettverk
I tillegg må enheten utstyres med en antenne, slik at den kan kommunisere med stikkontaktene rundt i huset. Home Control bruker ikke Wifi, men ZigBee. Antennen er dermed en USB-basert ZigBee-antenne, men en del selvutviklet programvare.
– Valget falt i sin tid på ZigBee, siden det var den eneste protokollen som fungerte slik jeg ville. Det sentrale er at alle enhetene i nettverket snakker på tvers, slik at signalet ikke nødvendigvis må gå rett fra kontrollenheten. Protokollen konfigurerer seg selv, og du vet egentlig ikke hvilken vei signalet går, forklarer Per Hopsø, gründer og eier i Home Control.
Bruken av ZigBee gjør med andre ord at du kan plassere kontrollenheten der du vil, så lenge kontaktene ikke står alt for langt fra hverandre vil signalet kunne vandre fra kontakt til kontakt. Man er rett og slett ikke avhengig av at husets ytterste kontakt når frem til sentralen, så lenge signalet kan vandre via andre kontakter
– Den ser ikke helt optimal ut enda. På sikt vil jeg gjerne ha bort den utvendige antennen, få den bygget inn i enheten. Størrelsen er allerede redusert en god del, i forhold til den tidligere versjonen, men om den er helt innebygget er det best. I tillegg vil jeg gjerne bli kvitt nettverkskabelen, slik at hele boksen snakker med resten av nettverket via trådløst nett, sier Pettersen.
Ivrige hobbyfolk som liker å utvikle ting selv bør derimot være litt forsiktige. Intensjonene med Raspberry Pi-boksen er at alt bare skal virke, uten at brukeren skal røre noe som helst. Det vil heller ikke åpnes for å utvikle sine egne greier for boksen.
– Vi har tenkt litt på den, men grunnet sikkerhetsaspektet vil vi ha en lukket løsning. Det er snakk om å kontrollere strømmen din, og da er det ikke så kult om noen andre plutselig sitter med styringen, forklarer Pettersen.
Heng med videre, så ser vi nærmere på de smarte kontaktene »
Kontaktene
Slik Home Controls system fungerer, gjør du huset ditt smart ved å bytte ut dekselet på stikkontaktene du har i dag, med et eget deksel som inneholder elektronikken som lar deg kontrollere både lys og varme.
Monter selv, det er helt lovlig
En av de unike tingene med Home Controls stikkontakter er at det er lagt opp til at du skal montere dem selv. Dette er utstyr for dem som liker å gjøre ting selv, selv om det er så enkelt at alle som vet hvordan man bruker et skrujern kan greie det.
Det eneste du trenger å gjøre, er å skru av det eksisterende dekslet på stikkontakten din, og erstatte det med et av dekslene fra selskapet. I det nye dekslet ligger all teknologien, og med dette grepet blir den smarte stikkontakten en del av boligens elektriske installasjon, helt lovlig og uten bruk av elektriker.
Stikkontaktene passer både innfelte og utenpåliggende kontakter, men sistnevnte krever en ekstra ramme.
Som det fremgår av bildene bygger boksene et stykke ut fra veggen, spesielt om du monterer over en utenpåliggende kontakt. Dette er litt av prisen du må betale for å gjøre ting selv.
Det meste av kontakter på markedet skal støttes av Home Control, hvilket per i dag er 27 ulike typer. Har du stikkontakter fra en av de kjente merkene er du på trygg grunn, mens de litt mer eksotiske stikkontaktene ikke nødvendigvis er egnet for selskapets løsninger. Fire nye kontakter er også under utvikling.
– Hvis jeg skal være beskjeden, så støtter vi nok mist 96 prosent av det som finnes i norske husholdninger, sier Hopsø.
Smarte kontakter
På innsiden av kontaktene finner vi litt av hvert, fordelt på to kretskort. Grunnkortet inneholder den nødvendige kontakten mellom den gamle stikkontakten og den nye, samt enkelte andre komponenter – som releer, som er stikkontaktens nye elektriske brytere.
Ned i grunnkortet er det festet et litt mindre kort, som er selve styringssystemet til kontakten.
– Dette kortet kan i utgangspunktet byttes ut, slik at eventuelle andre produsenter kan velge seg andre kommunikasjonsprotokoller, forteller Hopsø.
Inne i kontaktene er det også temperaturfølere, både for den interne, men også for den eksterne temperaturen. Den eksterne temperaturen brukes ved kontroll av varmeovner, mens den interne temperaturen brukes rent sikkerhetsmessig. Blir det varmgang av en eller annen grunn, vil kontaktene kutte strømmen.
– Løse kabler og overbelastning er en veldig vanlig brannårsak. Nå er det ikke kontakten selv som brenner, men den typiske norske treveggen som vi finner bak. Med en slik kontakt kan vi altså forhindre en brann, forklarer Hopsø.
Bli med over på siste side, så titter vi på programvaren og veien til målet »
Kontrollenheten og veien som er gått
Kontroller alt via telefonen
Tidligere utgaver av Home Controls styringssystemer brukte egne kontrollpaneler, der du trykket på diverse knapper, og fikk opp informasjon på en liten skjerm. Med Raspberry Pi-boksen er det slutt på slikt. Nå er det din egen smarttelefon eller nettbrett som skal brukes, hvilket også gir deg mulighet til å styre systemet uansett hvor du er i verden. App-en fungerer både via hjemmenettverket, men også via Internett. Dette mener Pettersen at gjør deres system unikt.
Alt styres via en app, fra selskapet Sensio. Programvaren bygger på Sensios egne løsninger, som er styringssystemer for de virkelig kravstore. For Home Control vil det være litt enklere, spesielt siden det norske systemet enn så lenge bare har stikkontakter å kontrollere.
Via programvaren kan du styre lys og temperaturer, i en rekke ulike rom. Du bygger selv opp kontrollpanelet, etter hva du har av kontakter og rom. I hver enkelt kontakt i dobbeltkontakten har sin egen ID, og kan settes opp til det du vil. Du setter enkelt opp ulike profiler, for hvilken temperatur du vil ha på ulike tider i uken, så sørger systemet for resten. Vi opplever som systemet som veldig enkelt i bruk, og det før det er helt klart. Det blir med andre ord svært spennende å se den ferdige løsningen. Selskapet har jobbet med dette systemet i flere år nå, og det har på ingen måte vært lett for den norske bedriften å komme dit de her nå.
Lang vei å gå
– Jeg fikk patent på løsningen i 2002, men penger til utvikling var først på plass i 2006. Deretter gikk det litt slag i slag, med midler fra blant annet Innovasjon Norge og noen private investorer. I 2008 var det første pilotanlegget klart, men først i september 2011 ble kontaktene våre CE-godkjente, samt at vi nå har fått oss en Nemko-godkjenning, forteller Hopsø.
Nå speider Home Control utover i Europa. Stikkontaktene virker allerede i Norge, Sverige og Finland. I tillegg virker de i store deler av Tyskland. Med en kommende justering skal alt være klar for Benelux-landene, resten av Tyskland og Spania.
– Det er et voldsomt fokus på strømsparing ute i Europa. Kravene om en reduksjon av CO2-utslippene på 20 prosent gjør at det spyttes inn enorme pengesummer. Med en enkel løsning som gjør at man ikke trenger fagfolk for monteringen, tror jeg vi har en god sjanse for å få til noe, forteller en entusiastisk Pettersen.
Pettersen har også planene klare for fremtiden. Home Control skal vokse, og produktutvalget skal utvides.
– Med programvaren fra Sensio kan vi gjøre mye spennende. Vi tenker blant annet på slikt som persiennestyring og fjernstyrte dørlåser. Tenk deg å kunne låse opp inngangsdøren for barna mens du selv sitter på jobben, sier han.
Strøm er også en utfordring her i Norge. Stadig flere flytter nærmere byene, samtidig som vi har stadig flere dingser som bruker strøm. Strømnettet kan flere steder få visse utfordringer, og her slår selgeren i Pettersen inn igjen.
– Vi ser for oss løsninger der de ulike strømselskapene kan velge vår løsning, og der de kan inngå en spesiell avtale med kunde. For eksempel kan selskapene få lov til å skru av varmeovner i 30 sekunder, og gjør de det på mange nok steder kan den sammenlagte effekten være svært positiv for nettet. Eller kanskje det kan ordnes slik at strøm som blir brukt av vaskemaskinen utenfor de mest belastede tidene kan være billigere, forteller Pettersen.
Kommer på markedet til høsten
Stikkontaktene finnes på markedet allerede, det samme gjør de eldre kontrollboksene. Skal du ha Raspberry Pi-løsningen må du nok vente litt til. Pettersen er i dialog med flere store kjeder, og det blir trolig godt ut på høsten før du kan plukke opp et startsett fra en lokal forhandler.
– Vi kommer til å satse på et startsett med kontrollenhet, og to stikkontakter. Dette kommer til å koste godt under 3000 kroner, men jeg er ikke helt sikker på hvor vi lander enda. Ekstra kontakter vil ligge på 300 til 400 kroner ved lansering, men jeg vil at vi kommer oss en del lavere på sikt, sier Pettersen.
Det er flere andre, spennende norske bedrifter:
Med en tropp roboter kan Komplett bygge 30 000 PC-er i året »
