ArtikkelVenstre

Vil arbeide mot sensur og for nettnøytralitet

De vil også ta et alvorsord med USA om overvåkning.

Publisert 1. august 2012

Valgdagen nærmer seg, og vi har fortalt deg hva en rekke politiske partier mener om IT. Venstre var i overkant sent ute med sitt svar, og vi publiserer derfor kun deres svar i sin råform – tilsvarende side to av artiklene om de andre partiene.

Spørsmålene vi har utformet er basert på aktuelle saker og tema, og ofte ting vi har skrevet om på Hardware.no tidligere. Alle partiene fikk den samme e-posten med de samme spørsmålene, og den samme forklaringen til hver sak som vi gjengir nedenfor.

Dette er temaene

Det ene temaet vi har spurt om dreier seg om sensur og overvåkning på Internett. Disse spørsmålene handler om datalagringsdirektivet, åndsverkloven og innholdsfiltre – samt sikkerhet mot overvåkning fra utenlandske makter.

Vi har også spurt om hva slags holdning partiene har til digital kultur. Ved siden av åndsverkloven har vi her spurt om hvordan partiene stiller seg til å gjøre offentlig innhold tilgjengelig på nett, likebehandling av papir og digitale medier, og «TV-lisens» på PC-er.

Videre har vi spurt om hvordan partiene stiller seg til å hjelpe oppstartsbedrifter innen IT, og hvordan de vil forholde seg til «den neste industrielle revolusjonen» – altså 3D-skrivere. De måtte også svare på hva som er de viktigste sakene når det gjelder IT i helsesektoren, IT-utdanning, og om de vurderer en egen IT-minister.

1: Datalagringsdirektivet

EUs datalagringsdirektiv (DLD) har vært en het potet siden før Høyre og Arbeiderpartiet fikk vedtatt at det skulle innføres i Norge, og vi har skrevet en rekke saker om direktivet. Blant annet har Danmark hatt heller dårlig erfaring med sin variant, og den norske telekom-bransjen er nærmest udelt negative til innføringen.

Spørsmål:
I korte trekk, hva er ditt partis syn på DLD, og vil dere gjøre noe for å stanse det eller sikre at det blir innført?

Svar:
Venstre er mot Datalagringsdirektivet, og vil arbeide for at det ikke blir innført i norsk lovverk. I eventuelle regjeringsforhandlinger på borgerlig side har vi gode forutsetninger for å få gjennomslag for dette, særlig ettersom både Frp og KrF er mot og det er betydelig motstand internt i Høyre.

Vi vil også arbeide nasjonalt og internasjonalt for at overvåking av privat kommunikasjon må forutsette rettslig kjennelse, og arbeide aktivt overfor EU for å sikre at den nye personvernforordningen (som ved ikrafttredelse også vil gjelde for Norge) skal gi et høyere beskyttelsesnivå for personvern enn i dag.

2: Innholdsfilter på nett

Storbritannia holder for tiden på med innføring av et «pornofilter»; i form av et stykke lovverk som vil pålegge internettleverandører å blokkere tilgangen til en rekke nettsteder for alle nye abonnenter – men som abonnentene deretter skal kunne be om å få fjernet; en såkalt «opt-out»-løsning.

Dette er ment å sikre at barn ikke får tilgang til pornografisk materiale på nett, men har kommet under kritikk som et skritt på veien mot et sensurert Internett. EU har også vurdert et liknende tiltak, men gikk deretter bort fra det.

Spørsmål:
Er dette en type tiltak ditt parti kunne gått inn for?

Svar:
Nei. Venstre har programfestet å lovfeste nettnøytralitet som grunnleggende prinsipp for å sikre fri kommunikasjon og fri tilgang til Internett, både for brukere og for innholdsleverandører.

3: Endringene i åndsverkloven

En ny åndsverklov trådte nylig i kraft. Enkelt sagt har denne to relevante konsekvenser; den åpner for lovpålegg om blokkering av nettsteder hvor spredning av opphavsrettsbeskyttet materiale foregår i stor skala, samt at private aktører skal kunne overvåke Internett-trafikk til og fra mistenkte fildelere uten konsesjon fra Datatilsynet.

Loven har fått kritikk for å innskrenke ytringsfriheten grunnet blokkerings-biten, og for å true personvernet grunnet overvåkningen; mens støttespillere peker på nødvendigheten av å sikre norske kunstneres inntekter og rettigheter.

Spørsmål:
Hvordan stiller ditt parti seg til denne loven?

Svar:
Venstre stemte mot den nye åndsverksloven. Vi mener det er prinsipielt uholdbart å overføre oppgaver som bør være forbeholdt politiet til private aktører, særlig når disse aktørene også er interessenter i den konkrete saken. Videre vil vi lovfeste nettnøytralitet og fjerne forbudet mot ikke-kommersiell fildeling.

4: Fra fysiske til digitale medier

Med overgangen fra fysiske til digitale medier godt underveis ønsker flere, særlig i bransjene, å få innført et mer teknologinøytralt rammeverk for kultur. Dette inkluderer digitalt utlån fra biblioteker, fritak for merverdiavgift på digitale bøker og aviser, og likestilling av digitale og fysiske bøker når det kommer til innkjøp av lærebøker, med mer.

Spørsmål:
Hva er ditt partis politikk på dette feltet?

Svar:
Venstre ønsker generelt å likestille papirbøker og e-bøker når det gjelder innkjøpsordninger og fritak for merverdiavgift. Det gjelder også læremidler.

Vi vil også støtte oppunder utviklingen av flere digitale undervisningsopplegg, og sikre at nyutdannede lærere har digital kompetanse til å bruke IKT pedagogisk i læringsarbeidet.

Vi vil revidere innkjøpsordningene for litteratur ved å blant annet sørge for at de inkluderer digitale plattformer, samt etablere en nasjonal e-bokordning for bibliotekene.

5: «TV-lisens» på datamaskiner

Mer og mer av det norske folks mediekonsum foregår i dag via Internett, og NRK publiserer stadig mer innhold på denne plattformen. I Sverige har det på bakgrunn av denne utviklingen blitt innført «TV-lisens» på datamaskiner.

Spørsmål:
Er dette noe som vil være aktuelt for ditt parti å arbeide for å innføre i Norge?

Svar:
Venstre vil bevare NRK som en sterk reklamefri allmennkringkaster. Så lenge lisensen er knyttet til fjernsynsapparater, står ordningen i fare for å bli utdatert. Vi vil derfor utrede alternative finansieringsmåter for NRK, men har ikke konkludert med hvilken modell som er mest hensiktsmessig. En sentral forutsetning er at NRK må beholde sin journalistiske frihet og ha forutsigbar finansiering.

6: Digital tilgjengeliggjøring av offentlig innhold

Skattepengene finansierer svært mye innholdsproduksjon, fra Kartverkets kartfliser til Operaens oppsetninger. Enkelte ønsker at statlig finansiert innhold, som i begge disse eksemplene eksisterer digitalt, skal gjøres fritt tilgjengelig over Internett. Dette kan praktisk sett gjøres ved hjelp av alt fra store sentraliserte serverparker, eller ved hjelp av eksisterende fildelingsteknologi.

Spørsmål:
Hvordan stiller ditt parti seg til slik tilgjengeliggjøring?

Svar:
Venstre mener offentlige data må være gratis tilgjengelig for publikum. Dette inkluderer data fra Kartverket og værdata. Offentlige data er fellesskapets eiendom og kan kun holdes tilbake dersom det foreligger et klart juridisk hjemmelsgrunnlag for dette.

Vi vil gjøre all offentlig informasjon og egnede data produsert av offentlige institusjoner tilgjengelige i åpne formater under fribrukslisens; gjøre alle forskningsresultater som er finansiert med offentlige midler fritt tilgjengelig (Open Access) umiddelbart etter publikasjon, og dessuten øke ressursene til Nasjonalbiblioteket for å gjøre norske åndsverk tilgjengelige på nett for fri bruk når vernetiden utløper.

7: 3D-skrivere

3D-utskrift har blitt omtalt som «den neste industrielle revolusjonen», og sies å kunne føre med seg en rekke positive effekter både for miljø, innovasjon og industri – blant annet.

Denne nye teknologien åpner altså for mye godt, men har samtidig en skyggeside, som muligheten til å skrive ut sine egne skytevåpen på kjøkkenbenken. Kritikere av dette argumentet påpeker imidlertid at man kan lage skytevåpen i garasjen ved hjelp av deler man kjøper i en jernvareforretning.

Spørsmål:
Vil ditt parti regulere 3D-skrivere, satse på videreutvikling av slik teknologi i Norge, eller la utviklingen gå sin gang?

Svar:
Venstre er grunnleggende positive til utvikling av ny teknologi, og vil støtte opp under dette gjennom blant annet satsning på fri forskning og gründervirksomhet. All ny teknologi kan ha behov for regulering, og det kan ikke være slik at det skal være tillatt å produsere noe med en 3D-printer som ville vært ulovlig om det ble produsert på en annen måte. Våpen er et godt eksempel, men det er liten grunn til å tro at 3D-printing vil gjøre våpen mer tilgjengelige enn det er i dag.

8: Opplæring og utdanning innen IT

Folk flest kan kanskje slå på en datamaskin, men de færreste vet hvordan man programmerer. Dette er noe som flere sterke stemmer ønsker å gjøre noe med, og da fortrinnsvis ved å styrke IT-fokuset allerede i grunnskolen. Samtidig mener flere at IT-utdanningen på høyere nivåer behøver et løft.

Spørsmål:
Hvordan stiller ditt parti seg til IT-utdanning?

Svar:
Venstre er veldig positive til at skoler tar i bruk IT i undervisningen, og vi vil også være åpne for å vurdere et IT-fag i skolen. Vi bør imidlertid verne undervisningstiden til andre viktige fag, som norsk, engelsk og matte.

En mulig løsning vil være å bruke flere digitale læremidler i de fagene man har i dag, og for eksempel innføre programmering som valgfag. Det viktigste er at vi har lærere som har kompetanse på feltet, og Venstre vil styrke denne delen av lærerutdannelsen.

9: Sikkerhet fra overvåkning

I kjølvannet av Snowden-avsløringene har overvåkning av Internett blitt satt ettertrykkelig på dagsordenen. At amerikansk og britisk etterretning kan overvåke det aller meste som skjer av kommunikasjon på Internett, inkludert e-poster mellom folkevalgte, journalister og andre, har satt sinnene i kok hos flere.

Spørsmål:
Vil ditt parti gjøre noe for å sikre at folket ikke overvåkes av fremmede makter, og hvordan?

Svar:
Venstre mener det er en av statens viktigste oppgaver er å beskytte borgerne fra overgrep, herunder overvåkning utført av fremmede makter.

Vi ønsker en grunnlovsfesting av personvernet, og at Norge skal opptre langt tydeligere i den diplomatiske dialogen. Overvåkning av privat kommunikasjon er uakseptabelt, og Norge må si klart fra til USA om dette.

10: Oppstartshjelp til IT-bedrifter

Mens norsk industri stadig er i en utsatt posisjon kommer det stadig solskinnshistorier fra IT-sektoren. Bransjen selv etterlyser dog et bedre klima for oppstartsbedrifter, og ønsker seg tiltak som blant annet skatteletter, medeierskap og opsjoner – og flere later til å foretrekke slikt over offentlige tilskuddsordninger.

Spørsmål:
Vil ditt parti legge forholdene bedre til rette for oppstartsbedrifter innen IT, og i så fall, hvordan?

Svar:
Venstre vil legge til rette for oppstartsbedrifter i alle næringer, også IKT. Vi vil gjeninnføre IKT som et eget satsingområde i Innovasjon Norge, og ha et eget såkornsfond for IKT-næringen. Mer generelt vil vår satsning på forskning og utdanning gi styrket kompetanse på IKT-feltet, og vi ønsker en betydelig forenkling av både skattesystemet og rapporteringskrav for små og mellomstore bedrifter.

Vi ønsker å styrke tilgangen på risikokapital, og omorganisere Innovasjon Norge slik at man får mer innovasjon og nytenkning, uavhengig av hvor i landet bedrifter holder til. Videre vil vi redusere og på sikt fjerne formueskatten, slik at ikke eiere av bedrifter som har høy verdi på papiret, men lav inntjening, må ta kapital ut av bedriften for å betale formueskatt. Dessuten vil vi styrke ansattes mulighet for medeierskap gjennom å øke den skattefrie rabatten.

11: Helse og IT

Helse og IT har vært tema for mange medieoppslag de siste to stortingsperiodene, og vi har blant annet pekt på at det fortsatt utveksles pasientjournaler per telefaks og diskett. I tillegg til slike utfordringer, åpner imidlertid også moderne teknologi for en rekke muligheter innen helsevesenet.

Spørsmål:
Hvordan vil ditt parti satse på IT innen helsesektoren, og hva er etter deres syn de tre viktigste sakene her?

Svar:
Venstre ønsker en helhetlig IKT-reform i sykehussektoren, og en digitaliseringsreform i det offentlige velferdssystemet. Løsningene som velges må ivareta krav til både informasjonsutveksling mellom instanser og personvern.

Digitale journaler må utformes på en måte som gjør at helsepersonell bare har tilgang til de delene av journalen som er relevant, ikke fullstendige opplysninger om helsehistorien til pasienter. Videre ønsker Venstre en storstilt satsning på velferdsteknologi, herunder telemedisin og hjelpemidler for eksempel for demente.

Vi ønsker å gi pasienter mulighet til å velge digitale løsninger når det gjelder hjemmepleie, rehabilitering og kontakt med helsevesenet. For mange pasienter er det fullt mulig å erstatte fysisk fremmøte hos lege eller sykehus med bruk av teknologi, for eksempel ved å ta i bruk hjemmemonitorering slik at pasientenes helsetilstand overvåkes hjemmefra.

12: Egen IT-minister

Informasjonsteknologi blir, som innholdet i disse spørsmålene belyser, stadig en større, viktigere og mer inngripende del av alle menneskers liv.

Spørsmål:
Vil dere vurdere å opprette en egen dedikert ministerpost, med et eget departement, som innehar kompetansen som behøves for å styre IT-lovgivningen i riktig retning?

Svar:
Dette er noe man kan vurdere, men Venstre har per i dag ikke tatt til orde for å opprette et eget IT-departement. Det viktigste er at IT-kompetansen er høy i alle deler av offentlig sektor, herunder departementene som finnes i dag.