– Piratloven gir nordmenn bedre personvern

Senterpartiet mener den nye loven er bedre enn hva vi hadde før.

Varg Aamo

Publisert 22. august 2013

Den 9. september er det stortingsvalg i Norge, og mange er allerede fast bestemt på hvilket parti som skal få deres stemme. For andre er det imidlertid fortsatt litt i det blå, og noen vurderer nok å stemme på sofaen på valgdagen.

Et velfungerende demokrati er imidlertid avhengig av at folk stemmer, og om du ikke klarer å bestemme deg kun ut fra TV-debatter, kronikker og løpesedler kan det hende du finner det riktige partiet for deg ut fra hvor de står i teknologispørsmål.

For å gjøre det lettere for deg å gå til urnene og plukke ut en stemmeseddel, har vi derfor spurt alle partiene på Stortinget – og noen som ikke sitter der ennå – hva de mener om en rekke IT-problemstillinger. I dag er det Senterpartiets Geir Pollestad som svarer.

Pollestad er stortingsrepresentant for Senterpartiet fra Rogaland, og innleder med å fortelle hvordan hans parti vil forholde seg til EUs datalagringsdirektiv – som ble vedtatt gjennom et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Høyre.

– Senterpartiet var og er en tydelig motstander mot å implementere datalagringsdirektivet i Norge, av personvernmessige hensyn, forteller Pollestad, og minner om at partiets statsråder tok dissens i regjering om saken – samt at partiet på Stortinget stemte mot innføring.

Han sier at Senterpartiet også fremover vil jobbe for å hindre at direktivet blir innført her til lands, men at de som en del av regjeringen forholder seg til at Høyre og Arbeiderpartiet på Stortinget i dag har flertall for å innføre direktivet.

I Storbritannia skal det innføres et pornofilter som blir obligatorisk for alle nye Internett-abonnenter, hvor en rekke nettsider med pornografisk innhold skal filtreres bort som standard. For å fjerne filteret må man selv ta aktivt kontakt med sin leverandør, og be om å få tilgang til pornosidene – noe som skal hindre at barn får tilgang til slikt.

På spørsmål om dette er noe Senterpartiet kunne gått inn for, forklarer Pollestad at de ikke har tatt stilling til denne type tiltak i sitt program. Partiet deler imidlertid den britiske regjeringens ønske om å skjerme barn, og tror dette er et like stort problem i Norge som i Storbritannia.

– Vi er likevel uenige i dette tiltaket, fordi det prinsipielt er betenkelig at staten skal sensurere lovlig materiale. Vi mener dessuten tiltaket er for inngripende, og vil først og fremst legge til rette for at foreldre kan stoppe uønskede ting på nettet. Mange kan trenge hjelp til hvordan man selv best regulerer barnas nettvaner, og eventuelt sette opp egne filtre om uønsket innhold, sier han.

Til tross for sin uttalte motstand mot datalagring og sensur var Senterpartiet med på å få innført den nye åndsverkloven. Denne åpner for at nettsteder kan blokkeres dersom de legger til rette for brudd på opphavsretten. Loven lar også private få overvåke mistenkte fildelere uten konsesjon fra Datatilsynet.

– Etter vårt syn vil ikke endringene innebære mer overvåking. Datatilsynet mener selv at endringene bidrar til større rettssikkerhet og bedre personvern enn gjennom ordningen med konsesjoner for registrering av IP-adresser, slik det var tidligere, sier Pollestad.

Han påpeker at Senterpartiet er en del av den rødgrønne regjeringen, og dermed stiller seg bak de endringene som er blitt gjort i åndsverksloven. Han legger imidlertid til at partiet har jobbet for at loven ikke gir rettighetshaverne så vide fullmakter som de ønsket.

Når det kommer til overvåkning fra utlandet er Pollestad likevel negativ. Han forteller at Senterpartiets syn er at vi i utgangspunktet ikke skal akseptere at fremmede makter overvåker nordmenn.

– Overvåkning kan være et effektivt tiltak mot kriminalitet, men reiser etiske problemstillinger. Det er et inngripende maktmiddel som skal være forbeholdt landets egne myndigheter, og underlagt folkevalgt kontroll, slår han fast, og sier folk må være bevisst på at mye internettrafikk foregår via servere i utlandet.

For å vende tilbake til åndsverk, lurte vi også på hva Senterpartiet akter å gjøre i forbindelse med overgangen fra papir til digitale medier. Som eksempler nevnte vi digitalt biblioteksutlån, fritak for merverdiavgift på digitale bøker og aviser, og likestilling av digitale og fysiske bøker når det kommer til innkjøp av lærebøker.

Pollestad svarer ikke på om partiet hans har en egen politikk rundt bruk av og avgifter på e-bøker, men forteller at de støtter regjeringens omlegging til en plattformnøytral pressestøtte. Ifølge ham taler mye for å også gi nettaviser fritak fra momsen, men der har de ennå ikke kommet frem til en konklusjon.

– Vårt utgangspunkt er at nivået på mediestøtten bør opprettholdes, og så må vi være åpne for å se på hvordan vi bruker ulike støtteordninger for å sikre målsettingen om å bevare pressemangfoldet når flere oppsøker nyhetskilder på nett, og ikke papir, sier han.

Selv om flere og flere altså henter nyhetene sine på nett, og nett-TV også vokser, forteller imidlertid Pollestad at Senterpartiet ikke vil gå inn for en «TV-lisens» på datamaskiner, mobiltelefoner eller nettbrett – slik som Sverige har innført.

Da er de heller innstilt på å gjøre mer av det som produseres med offentlige midler tilgjengelig for folk flest. Stortingsrepresentanten peker på at det siden 2009 har vært mulig å hente ut digitale tur- og sjøkart gratis fra Statens kartverk.

– I løpet av inneværende år får vi også tilgang til en rekke kartdata uten kostnad. Det er en utvikling Senterpartiet støtter. Tilgjengeliggjøring av for eksempel operaoppsetninger har vi ikke tatt stilling til, men det er en god tanke at flere skal få glede av det vi alle er med å finansiere over skatteseddelen, sier han.

En annen ting som finansieres av skattepenger er utdanningsystemet vårt, og dét er det mange som har sterke meninger om. Flere sterke stemmer ønsker at folk flest skal få bedre IT-kompetanse, og da fortrinnsvis ved å styrke IT-fokuset allerede i grunnskolen. Samtidig mener mange at IT-utdanningen på høyere nivåer behøver et løft.

Vi lurer derfor på hvordan Senterpartiet stiller seg til disse tingene, men da blir Pollestad brått langt mindre konkret. Etter å ha løst nevnt at velferdspolitikk dreier seg om både helse, arbeidsliv, velferdsordninger og skolegang, får vi imidlertid følgende svar:

– Senterpartiet vil generelt arbeide for høy kvalitet på alle nivå i utdanningsløpet, dette gjelder selvsagt også i IT-utdanningen.

Næringspolitikken har dog Senterpartiet bedre styring på, og her er det hovedsakelig skatten de vil endre for å hjelpe oppstartsbedrifter innen IT. Pollested sier at partiet vil føre en linje som legger til rette for et livskraftig næringsliv og verdiskapning i hele landet.

– For å gjøre det gunstigere å starte og drive egen bedrift vil Senterpartiet arbeide for et skattesystem som bidrar til å beholde kapital i bedrifter, som igjen kan brukes til investeringer, forteller representanten, og fortsetter:

– Vi vil dessuten øke avskrivningssatsene for å stimulere til økt investering i produksjonsbedrifter i Norge, samt øke bunnfradraget i formueskatten – og fjerne formueskatt på arbeidende kapital, sier han.

Med konkrete tiltak på plass for å hjelpe gründere er det klart vi blir spente på Senterpartiets løsninger for helsesektoren. Den dag i dag finnes det sykehus som utveksler informasjon på disketter, men Pollestad forteller at helse og omsorg er en sektor de vil satse offensivt på fremover.

– Slik kan samfunnet kan spare mye tid og ressurser, og innbyggerne kan få bedre tjenester og en enklere hverdag. Samtidig er det viktig at vi ivaretar hensynet til personvernet, påpeker han.

Stortingsrepresentanten forteller også at å videreutvikle den nasjonale helseportalen og å gi denne nye funksjonaliteter, sammen med sterkere statlig styring av IT-utviklingen i helsesektoren for å få på plass nødvendige, moderne løsninger,er noen av de viktigste sakene for Senterpartiet.

– En tredje viktig sak er at vi vil gjøre det enklere for kommunene å ta i bruk velferdsteknologi, herunder IT-løsninger, og lære av andres innovasjonserfaringer. Vi vil blant annet bidra til et kommunalt marked for omsorgsteknologi og styrke de regionale sentrene for omsorgsteknologi, forteller han.

Som vi har sett gjennom alle disse spørsmålene har informasjonsteknologi generelt, og kanskje Internett spesielt, blir stadig en større, viktigere og mer inngripende del av alle menneskers liv. Både helse, kultur, arbeidsliv og utdanning berøres av IT på ett eller annet vis.

Vi spurte derfor helt til slutt om Senterpartiet vil vurdere å opprette en egen dedikert ministerpost, med et eget departement, som sitter på den riktige kompetansen som trengs for å styre IT-lovgivning i riktig retning – men det avkrefter Pollestad.

– Viktigere enn hvor ansvaret for IKT-politikken ligger, er det at det departementet som har det overordnede ansvaret for feltet har det som en prioritert oppgave å sikre god samordning og styring av statens IT-politikk, mener han.

– Dette departementet bør også ha en vakthund-funksjon overfor fagdepartementene når det gjelder personvernutfordringer. Vi mener det ikke vil tjene bransjen med en egen minister, avslutter Stortingsrepresentanten.

På neste side kan du lese alle spørsmålene og svarene i sin helhet »

Spørsmålene vi har utformet er basert på aktuelle saker og tema, og ofte ting vi har skrevet om på Hardware.no tidligere. Alle partiene fikk den samme e-posten med de samme spørsmålene, og den samme forklaringen til hver sak som vi gjengir nedenfor.

Det ene temaet vi har spurt om dreier seg om sensur og overvåkning på Internett. Disse spørsmålene handler om datalagringsdirektivet, åndsverkloven og innholdsfiltre – samt sikkerhet mot overvåkning fra utenlandske makter.

Vi har også spurt om hva slags holdning partiene har til digital kultur. Ved siden av åndsverkloven har vi her spurt om hvordan partiene stiller seg til å gjøre offentlig innhold tilgjengelig på nett, likebehandling av papir og digitale medier, og «TV-lisens» på PC-er.

Videre har vi spurt om hvordan partiene stiller seg til å hjelpe oppstartsbedrifter innen IT, og hvordan de vil forholde seg til «den neste industrielle revolusjonen» – altså 3D-skrivere. De måtte også svare på hva som er de viktigste sakene når det gjelder IT i helsesektoren, IT-utdanning, og om de vurderer en egen IT-minister.

EUs datalagringsdirektiv (DLD) har vært en het potet siden før Høyre og Arbeiderpartiet fikk vedtatt at det skulle innføres i Norge, og vi har skrevet en rekke saker om direktivet. Blant annet har Danmark hatt heller dårlig erfaring med sin variant, og den norske telekom-bransjen er nærmest udelt negative til innføringen.

Spørsmål:
I korte trekk, hva er ditt partis syn på DLD, og vil dere gjøre noe for å stanse det eller sikre at det blir innført?

Svar:
Senterpartiet var og er en tydelig motstander mot å implementere datalagringsdirektivet i Norge, av personvernmessige hensyn. Våre statsråder tok dissens i regjering, og på Stortinget stemte vi imot innføring.

Senterpartiet vil jobbe for å hindre at datalagringsdirektivet blir innført. Som en del av regjeringen forholder vi oss til at Høyre og Arbeiderpartiet på Stortinget har flertall for å innføre direktivet.

Storbritannia holder for tiden på med innføring av et «pornofilter»; i form av et stykke lovverk som vil pålegge internettleverandører å blokkere tilgangen til en rekke nettsteder for alle nye abonnenter – men som abonnentene deretter skal kunne be om å få fjernet; en såkalt «opt-out»-løsning.

Dette er ment å sikre at barn ikke får tilgang til pornografisk materiale på nett, men har kommet under kritikk som et skritt på veien mot et sensurert Internett. EU har også vurdert et liknende tiltak, men gikk deretter bort fra det.

Spørsmål:
Er dette en type tiltak ditt parti kunne gått inn for?

Svar:
Senterpartiet har ikke tatt stilling til denne type tiltak i vårt program. Vi deler Camerons ønske om å skjerme barn mot å bli utsatt for pornografi på nett. Dette er trolig et like stort problem i Norge som i Storbritannia. Vi er likevel uenige i tiltaket fordi det prinsipielt er betenkelig at staten skal sensurere lovlig materiale.

Senterpartiet mener videre tiltaket er for inngripende. Vi vil først og fremst legge til rette for at foreldre på en enkel måte kan stoppe uønsket informasjon på nettet. Foreldrene har ansvaret for barns internettvaner. Mange kan trenge hjelp til hvordan man selv best regulerer barnas nettvaner og eventuelt sette opp egne filtre om uønsket innhold.

Ulovlig pornografi er en helt annen sak, og noe som politiet har ansvaret for å etterforske.

En ny åndsverklov trådte nylig i kraft. Enkelt sagt har denne to relevante konsekvenser; den åpner for lovpålegg om blokkering av nettsteder hvor spredning av opphavsrettsbeskyttet materiale foregår i stor skala, samt at private aktører skal kunne overvåke Internett-trafikk til og fra mistenkte fildelere uten konsesjon fra Datatilsynet.

Loven har fått kritikk for å innskrenke ytringsfriheten grunnet blokkerings-biten, og for å true personvernet grunnet overvåkningen; mens støttespillere peker på nødvendigheten av å sikre norske kunstneres inntekter og rettigheter.

Spørsmål:
Hvordan stiller ditt parti seg til denne loven?

Svar:
Senterpartiet er en del av den rødgrønne regjeringen, og står således bak de endringene som er blitt gjort i åndsverksloven. Vi har i regjering jobbet for at denne loven ikke gir de med opphavsrettigheter så vide fullmakter som de ønsket.

Etter vårt syn vil ikke endringene innebære mer overvåking. Datatilsynet mener selv at endringene bidrar til større rettssikkerhet og bedre personvern enn om ordningen reguleres gjennom enkeltkonsesjoner for registrering av IP-adresser, slik det tidligere ble gjort. Senterpartiet mener det skal være politiets oppgave å etterforske kriminalitet.

Med overgangen fra fysiske til digitale medier godt underveis ønsker flere, særlig i bransjene, å få innført et mer teknologinøytralt rammeverk for kultur. Dette inkluderer digitalt utlån fra biblioteker, fritak for merverdiavgift på digitale bøker og aviser, og likestilling av digitale og fysiske bøker når det kommer til innkjøp av lærebøker, med mer.

Spørsmål:
Hva er ditt partis politikk på dette feltet?

Svar:
Senterpartiet støtter regjeringens omlegging til en plattformnøytral produksjonsstøtte til avisene. Dette innebærer at denne støtteordningen fra 1. januar 2014 ikke lenger vil være bundet til papiraviser, og at støttemottakere også kan få tilskudd til digitale utgivelser. Mye taler for å gjøre det samme også når det gjelder merverdiavgiften, men der har vi ennå ikke konkludert.

Vårt utgangspunkt er at nivået på mediestøtten bør opprettholdes, og så må vi være åpne for å se på hvordan vi bruker ulike støtteordninger for å sikre målsettingen om å opprettholde en differensiert presse i en tid da relativt sett flere og flere oppsøker nyhetskilder på nett framfor papir.

Mer og mer av det norske folks mediekonsum foregår i dag via Internett, og NRK publiserer stadig mer innhold på denne plattformen. I Sverige har det på bakgrunn av denne utviklingen blitt innført «TV-lisens» på datamaskiner.

Spørsmål:
Er dette noe som vil være aktuelt for ditt parti å arbeide for å innføre i Norge?

Svar:
Senterpartiet går ikke inn for TV-lisens på datamaskiner, nettbrett eller mobil.

Skattepengene finansierer svært mye innholdsproduksjon, fra Kartverkets kartfliser til Operaens oppsetninger. Enkelte ønsker at statlig finansiert innhold, som i begge disse eksemplene eksisterer digitalt, skal gjøres fritt tilgjengelig over Internett. Dette kan praktisk sett gjøres ved hjelp av alt fra store sentraliserte serverparker, eller ved hjelp av eksisterende fildelingsteknologi.

Spørsmål:
Hvordan stiller ditt parti seg til slik tilgjengeliggjøring?

Svar:
Siden 2009 har vi kunnet hente ut digitale tur- og sjøkart gratis fra Statens kartverk. I løpet av inneværende år får vi også tilgang til en rekke kartdata uten kostnad. Det er en utvikling Senterpartiet støtter.

Tilgjengeliggjøring av for eksempel operaoppsetninger har vi ikke tatt stilling til, men det er en god tanke at flere skal få glede av det vi alle er med å finansiere over skatteseddelen.

3D-utskrift har blitt omtalt som «den neste industrielle revolusjonen», og sies å kunne føre med seg en rekke positive effekter både for miljø, innovasjon og industri – blant annet.

Denne nye teknologien åpner altså for mye godt, men har samtidig en skyggeside, som muligheten til å skrive ut sine egne skytevåpen på kjøkkenbenken. Kritikere av dette argumentet påpeker imidlertid at man kan lage skytevåpen i garasjen ved hjelp av deler man kjøper i en jernvareforretning.

Spørsmål:
Vil ditt parti regulere 3D-skrivere, satse på videreutvikling av slik teknologi i Norge, eller la utviklingen gå sin gang?

Svar:
Senterpartiet har ikke tatt stilling til denne problemstillingen som parti, men det er etter vårt syn ikke grunnlag nå for å regulere 3D-printing.

Folk flest kan kanskje slå på en datamaskin, men de færreste vet hvordan man programmerer. Dette er noe som flere sterke stemmer ønsker å gjøre noe med, og da fortrinnsvis ved å styrke IT-fokuset allerede i grunnskolen. Samtidig mener flere at IT-utdanningen på høyere nivåer behøver et løft.

Spørsmål:
Hvordan stiller ditt parti seg til IT-utdanning?

Svar:
Senterpartiets mål i velferdspolitikken er å utjevne geografiske og sosiale forskjeller, å gi alle tilgang til utdanning og helsestell av god kvalitet, å sikre et arbeidsliv med plass til alle, å sørge for robuste og bærekraftige velferdsordninger og å ta vare på den norske velferdsmodellen. Senterpartiet vil generelt arbeide for høy kvalitet på alle nivå i utdanningsløpet, dette gjelder selvsagt også i IT-utdanningen.

I kjølvannet av Snowden-avsløringene har overvåkning av Internett blitt satt ettertrykkelig på dagsordenen. At amerikansk og britisk etterretning kan overvåke det aller meste som skjer av kommunikasjon på Internett, inkludert e-poster mellom folkevalgte, journalister og andre, har satt sinnene i kok hos flere.

Spørsmål:
Vil ditt parti gjøre noe for å sikre at folket ikke overvåkes av fremmede makter, og hvordan?

Svar:
Senterpartiet mener vi i utgangspunktet ikke skal akseptere at fremmede makter overvåker nordmenn, norske journalister eller norske utenriksstasjoner.

Overvåkning kan være et effektivt tiltak mot kriminalitet, men reiser etiske problemstillinger og er et inngripende maktmiddel som skal være forbeholdt landets egne myndigheter og underlagt folkevalgt kontroll.

Folk må være bevisst på at mye internettrafikk foregår via servere i utlandet.

Mens norsk industri stadig er i en utsatt posisjon kommer det stadig solskinnshistorier fra IT-sektoren. Bransjen selv etterlyser dog et bedre klima for oppstartsbedrifter, og ønsker seg tiltak som blant annet skatteletter, medeierskap og opsjoner – og flere later til å foretrekke slikt over offentlige tilskuddsordninger.

Spørsmål:
Vil ditt parti legge forholdene bedre til rette for oppstartsbedrifter innen IT, og i så fall, hvordan?

Svar:
Sp vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et livskraftig næringsliv og verdiskapning i hele landet. For å gjøre det gunstigere å starte og drive egen bedrift vil Sp gjøre følgende endringer i skattepolitikken:

• Arbeide for et skattesystem som bidrar til å beholde kapital i bedrifter, som igjen kan brukes til investeringer.
• Øke avskrivningssatsene for å stimulere til økt investering i produksjonsbedrifter i Norge.
• Øke bunnfradraget i formueskatten.
• Fjerne formueskatt på arbeidende kapital.

Helse og IT har vært tema for mange medieoppslag de siste to stortingsperiodene, og vi har blant annet pekt på at det fortsatt utveksles pasientjournaler per telefaks og diskett. I tillegg til slike utfordringer, åpner imidlertid også moderne teknologi for en rekke muligheter innen helsevesenet.

Spørsmål:
Hvordan vil ditt parti satse på IT innen helsesektoren, og hva er etter deres syn de tre viktigste sakene her?

Svar:
Samfunnet kan spare mye tid og ressurser, og innbyggerne kan få bedre tjenester og en enklere hverdag, gjennom offensiv satsing på IT innen helse- og omsorgssektoren. Samtidig er det viktig at vi ivaretar hensynet til personvernet. Tre viktige saker:

• Videreutvikle den nasjonale helseportalen og gi denne nye funksjonaliteter for å sikre innbyggerne bedre informasjon, selvbetjeningsløsninger og muligheter for dialog med behandlingsapparatet.
• Sterkere statlig styring med IT-utviklingen i helsesektoren for å få på plass nødvendige, moderne løsninger som sikrer bedre samhandling og effektiv arbeidsflyt.
• Senterpartiet vil gjøre det enklere for kommunene å ta i bruk velferdsteknologi, herunder IT-løsninger, og lære av andres innovasjonserfaringer. Vi vil blant annet bidra til et kommunalt marked for omsorgsteknologi og styrke de regionale sentrene for omsorgsteknologi.

Informasjonsteknologi blir, som innholdet i disse spørsmålene belyser, stadig en større, viktigere og mer inngripende del av alle menneskers liv.

Spørsmål:
Vil dere vurdere å opprette en egen dedikert ministerpost, med et eget departement, som innehar kompetansen som behøves for å styre IT-lovgivningen i riktig retning?

Svar:
Viktigere enn hvor ansvaret for IKT-politikken ligger, er det at det departementet som har det overordnede ansvaret for feltet har det som en prioritert oppgave å sikre god samordning og styring av statens IT-politikk.

Dette departementet bør også ha en vakthund-funksjon overfor fagdepartementene når det gjelder personvernutfordringer. Vi mener det ikke vil tjene bransjen med en egen minister.

I dagene fremover mot valget kommer vi til å gjøre en tilsvarende gjennomgang av en rekke andre partier, og like før valgdagen gjør vi en oppsummering av alle partiene vi har fått svar fra.

Les også hva Fremskrittspartiet mener »

Les også hva Arbeiderpartiet mener »

Les også hva Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Piratpartiet mener »

Les også hva Kristelig Folkeparti mener »

Husk også på at saker på Hardware Ekstra som du deler på Facebook og Twitter kan leses fritt – også av lesere uten Ekstra-abonnement.

Les også

Norges nye regjering lover deg superbredbånd

Dette er løftene: Slik blir din nye og blå IT-hverdag

Oppsummering

Sosialistisk Venstreparti

Høyre

Kristelig Folkeparti

Rødt, Piratpartiet og MDG

Arbeiderpartiet

Fremskrittspartiet

Venstre