Stemte for piratloven, men kaller den «uforsvarlig»

Partiet mener overvåking og sensur ikke løser noe som helst.

Varg Aamo

26. august 2013, 09:15

Lagre artikkel

Valgdagen er nå to uker unna, og partienes valgkjempere har for alvor inntatt landets torg og gater. Der vil de gjerne fortelle om sine løsninger for eldreomsorg, oljeboring, motorveier og hurtigtog.

Hvis du er i overkant opptatt av IT, og lurer på hvordan de forholder seg til dette temaet, blir du imidlertid ikke mye klokere av politikernes pene brosjyrer. Derfor har vi tatt på oss å spørre partiene selv hva de mener om en rekke forskjellige tema knyttet til IT, og i dagens artikkel skal vi fortelle deg hva SV har tenkt å gjøre.

Første tema er EUs datalagringsdirektiv, som pålegger alle tjenesteleverandører å lagre en mengde informasjon om hva du gjør, både på Internett og med mobilen.

Torgeir Knag Fylkesnes er førstekandidat for Sosialistisk Venstreparti i Troms, og han forteller at SV hele tiden har vært mot slik allmenn overvåkning, og motstandere av direktivet som Arbeiderpartiet og Høyre vedtok å innføre. Det kommer de også til å være etter valget, samme hvordan dét går.

– Vi vil fortsette å aktivt motarbeide innføringen av direktivet, fra Stortinget eller i regjering. SV vil i tillegg erstatte EØS-avtalen med en mindre omfattende handels- og samarbeidsavtale med EU, slik at vi ikke fortsetter å være den passive mottakeren av lovverk fra EU vi er i dag, sier han.

Den samme overvåkningsmotstanden gjør seg også gjeldende når partiet skal vurdere utenlandsk etterretnings aktiviteter. Særlig Snowden-avsløringene og Manning-lekkasjene har engasjert i SV, og Fylkesnes påpeker at hans partifelle Snorre Valen nominerte begge disse varslerne til Nobels fredspris.

– SV ser svært alvorlig på avsløringene om overvåkning av europeiske personer, men også den manglende debatten i Norge. Brudd på personvernet er ikke akseptabelt, enten det er privatpersoner eller utenlandske myndigheter som står bak, sier han.

– SV er i tillegg skeptisk til økt bruk av private og offentlige registre, også fordi mye informasjon lagret på ett og samme sted utgjør en betydelig risiko for utnytting og brudd på personvernet, legger han til, og påpeker at det er viktig å styrke sikkerheten til de registrene som allerede eksisterer.

Storbritannia holder for tiden på med innføring av et pornofilter som vil pålegge internettleverandører å blokkere tilgangen til en rekke nettsteder for alle nye abonnenter. De som vil skal kunne be om å få fjernet sperringen; en såkalt «opt-out»-løsning.

– Noe slikt vil ikke SV gå inn for. Internett har blitt det mediet det er fordi det har vært basert på åpenhet. Filtrering av nettsider, gjerne basert på DNS- eller IP-filtrering, vil medføre at man blokkerer flere sider enn man ønsker å gjøre, forteller Fylkesnes.

Han forteller at etter SV sin mening kan slike sperringer utgjøre et demokratisk problem, men legger til at de likevel – i likhet med alle de andre partiene på Stortinget – stiller seg bak Kripos' barnepornofilter.

Til tross for denne skepsisen til overvåkning og sensur gikk SV inn for endringene i åndsverkloven, som åpner for blokkering av piratnettsteder. I tillegg lar loven private aktører overvåke internettbruken til mistenkte fildelere, uten konsesjon fra Datatilsynet. Nå sier Fylkesnes at SV mener dagens praksis er uheldig.

– Praksisen med at politiet og musikkbransjen jager ulovlige fildelere på gutterommene burde vært løst på en annen måte. SV har lenge tatt til orde for at fildelere og musikkbransjen heller må sette seg ned sammen og komme med forslag til regler for deling og kompensasjon for rettighetshavere, forteller førstekandidaten.

Han peker på at terskelen for å dele opphavsrettbeskyttet innhold på nett er langt lavere nå enn tidligere, som følge av den teknologiske utviklingen.

– Og SV ønsker å verne om rettighetshaveres rettigheter. Samtidig mener vi at mer overvåking, registrering og å gå på kompromiss med personvernet er uforsvarlig rettighetskrenking som ikke løser ulovlig fildeling, sier han.

Det går imidlertid fint an å drive med helt lovlig fildeling, blant annet hvis offentlige data gjøres tilgjengelig for folk flest. Skattepengene betaler nemlig for mye produksjon av innhold som kunne latt seg dele, fra kartfliser til operaforestillinger, og enda mye mer.

– Vi vil at så mye som mulig av det som er offentlig finansiert skal være gratis tilgjengelig på Internett. Det bør gjelde data samlet inn av Statens kartverk, Statens vegvesen, kommunene, Forsvaret, energiverkene, og SSB og mange flere, forteller Fylkesdal.

Som et annet eksempel nevner han at SV synes offentlig finansiert forskning burde være tilgjengelig for alle. De eneste typer informasjon som bør unntas er det som må skjermes med hensyn til sikkerhet, personvern og etterforskning, etter deres syn.

Ny teknologi har altså muliggjort enklere fildeling, men har også i stor grad begynt å overta for gammel teknologi når det gjelder hvordan folk tar til seg medieinnhold. I den forbindelse lurte vi på hvordan SV stiller seg til saker som digitalt utlån fra biblioteker, fritak for merverdiavgift på digitale bøker og aviser, og liknende.

– SV er svært positivt innstilt til de nye mulighetene som kommer med den nye teknologien. Derfor ønsker vi å legge til rette for at teknologien kan tas raskt i bruk, både i privat sektor og i offentlig forvaltning, sier Fylkesnes.

Han forklarer at partiet vil jobbe for at alle biblioteker har et tilbud om digitalt utlån, og at både e-bøker og digitale aviser skal ha momsfritak. SV vil dessuten stille krav om at en økende andel av nye læremidler skal være digitale, sier han – og påpeker at partiet hans heller ikke har gått inn for en lisensavgift for bruk av datamaskiner.

Utviklingen innen IT er imidlertid ikke bare knyttet til Internett, og her ute i den fysiske verden ligger blant annet 3D-skrivere an til å kunne revolusjonere industrien. Dette ser SV verdien i, og mener slik teknologi er et viktig satsingsområde, av flere grunner.

– Å ligge langt fremme i den teknologiske utviklingen, sammen med høy kompetanse, gir oss store konkurransefortrinn og muligheter for å gå først i den miljøvennlige fremtiden. Derfor er det viktig at norske myndigheter sammen med næringslivet legger til rette for å utvikle og ta ibruk ny teknologi, som 3D-skrivere, forteller Fylkesnes.

Stortingskandidaten sier det næringslivet generelt, og nystartede bedrifter spesielt, har et behov for gode ordninger for å sikre at de får trygge og gode vilkår for å drive sin virksomhet. SV vil derfor særlig styrke Innovasjon Norge, og fortsette satsingen av Skattefunn-ordningen for å premiere innovasjon i norske bedrifter.

– SV er også forkjempere for et lovverk og finansieringsordninger som styrker mulighetene for medeierskap, særlig i IKT-sektoren, sier han.

Fylkesnes påpeker videre at selv om ny teknologi gir nye muligheter, krever den også god opplæring i bruk av den nye teknologien. Han sier at SV derfor ønsker å styrke IT-fokuset allerede i grunnskolen.

Han peker også på at når det gjelder høyere utdanning har de statlige universitetene og høgskolene vide fullmakter til å opprette og nedlegge fag, men sier SV gjerne vil at IKT skal få et større som i flere utdanningsløp.

– En av utfordringene med IKT-utdanningen er at det ikke er nok søkere som vil fullføre den. God IKT-kompetanse og programmeringsferdigheter er ikke bare viktig i IKT-næringen, men også i en rekke andre fagfelt, mener Fylkesnes.

Når det gjelder helsesektoren, hvor det fremdeles er sykehus som utveksler informasjon på disketter, spurte vi hva SV anser som de viktigste sakene i skjæringspunktet mellom IT og helse.

Fylkesnes erkjenner at helse og omsorg kan bli bedre for både pasienter og ansatte med riktig bruk av teknologi, og nevner digitale blodprøvetakere, sensorer, videokommunikasjon og varslingssystemer som noen eksempler på ting som kan gjøre det mulig for langt flere å bli boende hjemme i alderdommen.

– De viktigste satsningsområdene for bedre bruk av IT-teknologi i helsevesenet er: Å gi pasienter elektronisk tilgang til alt det offentlige vet om pasienten, å sikre en sømløs informasjonsflyt i helsevesenet med trygge ordninger for å sikre personvernet, og storskala bruk av telemedisin, slik at flere kan få medisinsk hjelp hjemme, sier han.

Som vi har sett gjennom alle disse spørsmålene har informasjonsteknologi generelt, og kanskje Internett spesielt, blir stadig en større, viktigere og mer inngripende del av alle menneskers liv. Både helse, kultur, arbeidsliv og utdanning berøres av IT på ett eller annet vis.

Vi spør derfor helt til slutt om SV vil vurdere å opprette en egen dedikert ministerpost, med et eget departement, som sitter på den riktige kompetansen som trengs for å styre IT-lovgivning i riktig retning.

– Det viktigste er at digitaliseringen løftes høyere opp på den politiske agendaen i Norge, og at IT-politikken sikres tilstrekkelig gjennomslag. Det er en avveining mellom å skille ut politikk med en egen ministerpost og å ha politikkområdet liggende sammen med andre politikkområder som kan skape synergier, svarer Fylkesnes, og avslutter:

– SV mener det viktigste er at IT-politikken blir prioritert, ikke hvilket departement den er organisert under.

På neste side kan du lese alle spørsmålene og svarene i sin helhet »

Spørsmålene vi har utformet er basert på aktuelle saker og tema, og ofte ting vi har skrevet om på Hardware.no tidligere. Alle partiene fikk den samme e-posten med de samme spørsmålene, og den samme forklaringen til hver sak som vi gjengir nedenfor.

Det ene temaet vi har spurt om dreier seg om sensur og overvåkning på Internett. Disse spørsmålene handler om datalagringsdirektivet, åndsverkloven og innholdsfiltre – samt sikkerhet mot overvåkning fra utenlandske makter.

Vi har også spurt om hva slags holdning partiene har til digital kultur. Ved siden av åndsverkloven har vi her spurt om hvordan partiene stiller seg til å gjøre offentlig innhold tilgjengelig på nett, likebehandling av papir og digitale medier, og «TV-lisens» på PC-er.

Videre har vi spurt om hvordan partiene stiller seg til å hjelpe oppstartsbedrifter innen IT, og hvordan de vil forholde seg til «den neste industrielle revolusjonen» – altså 3D-skrivere. De måtte også svare på hva som er de viktigste sakene når det gjelder IT i helsesektoren, IT-utdanning, og om de vurderer en egen IT-minister.

EUs datalagringsdirektiv (DLD) har vært en het potet siden før Høyre og Arbeiderpartiet fikk vedtatt at det skulle innføres i Norge, og vi har skrevet en rekke saker om direktivet. Blant annet har Danmark hatt heller dårlig erfaring med sin variant, og den norske telekom-bransjen er nærmest udelt negative til innføringen.

Spørsmål:
I korte trekk, hva er ditt partis syn på DLD, og vil dere gjøre noe for å stanse det eller sikre at det blir innført?

Svar:
SV har hele tiden vært mot allmenn overvåkning og datalagringsdirektivet som ble vedtatt av Arbeiderpartiet og Høyre. Vi vil fortsette å aktivt motarbeide innføringen av direktivet fra Stortinget eller i regjering. SV vil i tillegg erstatte EØS-avtalen med en mindre omfattende handels- og samarbeidsavtale med EU, slik at vi ikke fortsetter å være den passive mottakeren av lovverk fra EU vi er i dag.

Storbritannia holder for tiden på med innføring av et «pornofilter»; i form av et stykke lovverk som vil pålegge internettleverandører å blokkere tilgangen til en rekke nettsteder for alle nye abonnenter – men som abonnentene deretter skal kunne be om å få fjernet; en såkalt «opt-out»-løsning.

Dette er ment å sikre at barn ikke får tilgang til pornografisk materiale på nett, men har kommet under kritikk som et skritt på veien mot et sensurert Internett. EU har også vurdert et liknende tiltak, men gikk deretter bort fra det.

Spørsmål:
Er dette en type tiltak ditt parti kunne gått inn for?

Svar:
Nei. Internett har blitt det mediet det er fordi det har vært basert på åpenhet. SV synes likevel at Kripos sitt barnepornofilter er en grei måte å filtrere nettrafikk på. Samtidig vil filtrering av nettsider, gjerne basert på DNS- eller IP-filtrering medføre at man blokkerer flere sider enn man ønsker å gjøre. SV mener dette kan være et demokratisk problem. SV er i tillegg skeptisk til unødvendige registre som kan være en trussel mot personvernet.

SV har i likhet med de øvrige partiene på Stortinget stilt seg bak Kripos sitt barnepornofilter.

En ny åndsverklov trådte nylig i kraft. Enkelt sagt har denne to relevante konsekvenser; den åpner for lovpålegg om blokkering av nettsteder hvor spredning av opphavsrettsbeskyttet materiale foregår i stor skala, samt at private aktører skal kunne overvåke Internett-trafikk til og fra mistenkte fildelere uten konsesjon fra Datatilsynet.

Loven har fått kritikk for å innskrenke ytringsfriheten grunnet blokkerings-biten, og for å true personvernet grunnet overvåkningen; mens støttespillere peker på nødvendigheten av å sikre norske kunstneres inntekter og rettigheter.

Spørsmål:
Hvordan stiller ditt parti seg til denne loven?

Svar:
Dagens praksis med at politiet og musikkbransjen jager ulovlige fildelere på gutterommene burde vært løst på en annen måte.

Utviklingen i IKT-teknologi har senket terskelen for å dele opphavsrettbeskyttet materiale betydelig, og SV er for å verne om rettighetshaveres rettigheter. Samtidig mener vi at mer overvåking, registrering og å gå på kompromiss med personvernet er uforsvarlig rettighetskrenking som ikke løser ulovlig fildeling.

SV har lenge tatt til orde for at fildelere og musikkbransjen heller må sette seg ned sammen og komme med forslag til regler for deling og kompensasjon for rettighetshavere.

Med overgangen fra fysiske til digitale medier godt underveis ønsker flere, særlig i bransjene, å få innført et mer teknologinøytralt rammeverk for kultur. Dette inkluderer digitalt utlån fra biblioteker, fritak for merverdiavgift på digitale bøker og aviser, og likestilling av digitale og fysiske bøker når det kommer til innkjøp av lærebøker, med mer.

Spørsmål:
Hva er ditt partis politikk på dette feltet?

Svar:
SV er svært positivt innstilt til de nye mulighetene som kommer med den nye teknologien. Derfor ønsker vi å legge til rette for at teknologien kan tas raskt i bruk, både i privat sektor og i offentlig forvaltning; Vi vil jobbe for at alle biblioteker har et tilbud om digitalt utlån, vi vil fortsatt ha momsfritak på e-bøker og digitale aviser, og vi vil stille krav om at en økende andel av nye læremidler skal være digitale.

I tillegg vil vi øke bruken av digitale tjenester i offentlig forvaltning, blant annet gi alle norske borgere tilgang til statlige og kommunale tjenester på nett der det er mulig. Vi vil også gi alle rett på innsyn i det det offentlige vet om deg, med unntak av det som skjermes av hensyn til sikkerhet og etterforskning.

Mer og mer av det norske folks mediekonsum foregår i dag via Internett, og NRK publiserer stadig mer innhold på denne plattformen. I Sverige har det på bakgrunn av denne utviklingen blitt innført «TV-lisens» på datamaskiner.

Spørsmål:
Er dette noe som vil være aktuelt for ditt parti å arbeide for å innføre i Norge?

Svar:
SV har ikke gått inn for en lisens for bruk av datamaskiner.

Skattepengene finansierer svært mye innholdsproduksjon, fra Kartverkets kartfliser til Operaens oppsetninger. Enkelte ønsker at statlig finansiert innhold, som i begge disse eksemplene eksisterer digitalt, skal gjøres fritt tilgjengelig over Internett. Dette kan praktisk sett gjøres ved hjelp av alt fra store sentraliserte serverparker, eller ved hjelp av eksisterende fildelingsteknologi.

Spørsmål:
Hvordan stiller ditt parti seg til slik tilgjengeliggjøring?

Svar:
SV vil at så mye som mulig av det som er offentlig finansiert innholdsproduksjon skal være gratis tilgjengelig på internett. Det bør gjelde data samlet inn av Statens kartverk, Statens vegvesen, kommunene, Forsvaret, energiverkene, og SSB og mange flere.

SV vil at offentlig finansiert forskning burde være tilgengelig på alle. Unntakene for hva som burde offentliggjøres er det som burde skjermes med hensyn til sikkerhet, personvern og etterforskning.

3D-utskrift har blitt omtalt som «den neste industrielle revolusjonen», og sies å kunne føre med seg en rekke positive effekter både for miljø, innovasjon og industri – blant annet.

Denne nye teknologien åpner altså for mye godt, men har samtidig en skyggeside, som muligheten til å skrive ut sine egne skytevåpen på kjøkkenbenken. Kritikere av dette argumentet påpeker imidlertid at man kan lage skytevåpen i garasjen ved hjelp av deler man kjøper i en jernvareforretning.

Spørsmål:
Vil ditt parti regulere 3D-skrivere, satse på videreutvikling av slik teknologi i Norge, eller la utviklingen gå sin gang?

Svar:
Å ligge langt fremme i den teknologiske utviklingen, sammen med høy kompetanse, gir oss store konkurransefortrinn og muligheter for å gå først i den miljøvennlige fremtiden. Derfor er det viktig at Norske myndigheter sammen med næringslivet legger til rette for å utvikle og ta ibruk ny teknologi, som 3D-printere.

Utfordring med 3D-printing av skytevåpen tar SV svært alvorlig. Vi trenger fortsatt en streng kontroll av våpenbesittelse, men uten å gå på kompromiss med personvernet.

Folk flest kan kanskje slå på en datamaskin, men de færreste vet hvordan man programmerer. Dette er noe som flere sterke stemmer ønsker å gjøre noe med, og da fortrinnsvis ved å styrke IT-fokuset allerede i grunnskolen. Samtidig mener flere at IT-utdanningen på høyere nivåer behøver et løft.

Spørsmål:
Hvordan stiller ditt parti seg til IT-utdanning?

Svar:
Ny teknologi gir nye muligheter, men krever også god opplæring av bruk av den nye teknologien. SV ønsker derfor å styrke IT-fokuset i grunnskolen. De statlige universitetene og høgskolene er selvstendige og har vide fullmakter til å opprette og nedlegge fag.

En av utfordringene med IKT-utdanningen, er at det ikke er nok søkere som ønsker å fullføre en IKT-utdanning. God IKT-kompetanse og gode programmeringsferdigheter er ikke bare viktig i IKT-næringen, men også i en rekke andre fagfelt. Vi vil derfor at IKT skal få et større rom i flere utdanningsløp.

I kjølvannet av Snowden-avsløringene har overvåkning av Internett blitt satt ettertrykkelig på dagsordenen. At amerikansk og britisk etterretning kan overvåke det aller meste som skjer av kommunikasjon på Internett, inkludert e-poster mellom folkevalgte, journalister og andre, har satt sinnene i kok hos flere.

Spørsmål:
Vil ditt parti gjøre noe for å sikre at folket ikke overvåkes av fremmede makter, og hvordan?

Svar:
SV ser svært alvorlig på avsløringene om overvåkning av europeiske personer, men også den manglende debatten i Norge. Brudd på personvernet er ikke akseptabelt, enten det er privatpersoner eller utenlandske myndigheter som står bak. Det er også noe av bakgrunnen for at SVs stortingsrepresentant Snorre Valen har nominert Snowden og Manning til Nobels Fredspris.

SV er i tillegg skeptisk til økt bruk av private og offentlige registre, også fordi mye informasjon lagret på ett og samme sted utgjør en betydelig risiko for utnytting og brudd på personvernet. I tillegg er det viktig å styrke sikkerheten de av offentlige registrene som allerede finnes. Vi må også ha en tydelig politisk styring av det norske sikkerhetspolitiet, for å forsikre oss om at overvåkning i Norge skjer innenfor et tydelig rammeverk.

Mens norsk industri stadig er i en utsatt posisjon kommer det stadig solskinnshistorier fra IT-sektoren. Bransjen selv etterlyser dog et bedre klima for oppstartsbedrifter, og ønsker seg tiltak som blant annet skatteletter, medeierskap og opsjoner – og flere later til å foretrekke slikt over offentlige tilskuddsordninger.

Spørsmål:
Vil ditt parti legge forholdene bedre til rette for oppstartsbedrifter innen IT, og i så fall, hvordan?

Svar:
Det er viktig med gode ordninger for å sikre norske gründere og nystartede bedrifter trygge og gode vilkår. SV vil særlig styrke Innovasjon Norge, og fortsette satsingen av skattefunn-ordningen for å premiere innovasjon i norske bedrifter. SV er også forkjempere for et lovverk og finansieringsordninger som styrker mulighetene for medeierskap, særlig i IKT-sektoren.

Helse og IT har vært tema for mange medieoppslag de siste to stortingsperiodene, og vi har blant annet pekt på at det fortsatt utveksles pasientjournaler per telefaks og diskett. I tillegg til slike utfordringer, åpner imidlertid også moderne teknologi for en rekke muligheter innen helsevesenet.

Spørsmål:
Hvordan vil ditt parti satse på IT innen helsesektoren, og hva er etter deres syn de tre viktigste sakene her?

Svar:
Helse og omsorg kan bli bedre for både pasienter og ansatte med riktig bruk av teknologi. IKT-løsninger som digitale blodprøvetakere, sensorer, videokommunikasjon og varslingssystemer kan gjøre det mulig for langt flere eldre å bli boende hjemme. Det sparer store beløp for samfunnet, men mest av alt skape det en bedre alderdom for de mange eldre som dermed kan bli boende hjemme.

De tre viktigste satsningsområdene for bedre bruk av IT-teknologi i helsevesenet:

• Å gi pasienter elektronisk tilgang til og kontroll over alt det offentlige vet om pasienten.
• Å sikre en sømløs informasjonsflyt i helsevesenet, fulgt opp av trygge ordninger for å sikre personvernet. Blant annet må det logges hver gang en pasient identifiseres.
• Storskala bruk av telemedisin, slik at flere kan få medisinsk hjelp hjemme.

Informasjonsteknologi blir, som innholdet i disse spørsmålene belyser, stadig en større, viktigere og mer inngripende del av alle menneskers liv.

Spørsmål:
Vil dere vurdere å opprette en egen dedikert ministerpost, med et eget departement, som innehar kompetansen som behøves for å styre IT-lovgivningen i riktig retning?

Svar:
Det viktigste er at digitaliseringen løftes høyere opp på den politiske agendaen i Norge, og at IT-politikken sikres tilstrekkelig gjennomslag. Det er en avveining mellom å skille ut politikk med en egen ministerpost og å ha politikkområdet liggende sammen med andre politikkområder som kan skape synergier.

IT-politikken i Norge har i det siste tiåret vært organisert både under Næringsdepartementet og Fornyingsdepartementet. Da har man kunnet hente ut synergier innen næringsutvikling med IT og fornying av offentlig sektor gjennom IT. Enkelte andre land har valgt organisering under finansdepartementet, noe som innebærer at man i større grad kan benytte økonomiske virkemidler for å bidra til økt digitalisering. SV mener det viktigste er at IT-politikken blir prioritert, ikke hvilket departement den er organisert under.

Vi har nå tatt en gjennomgang av alle partiene som svarte oss innen fristen. Like før valgdagen skal vi også gjøre en oppsummering av alle partienes meninger.

Les også hva Fremskrittspartiet mener »

Les også hva Arbeiderpartiet mener »

Les også hva Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Piratpartiet mener »

Les også hva Kristelig Folkeparti mener »

Les også hva Senterpartiet mener »

Les også hva Høyre mener »

Husk også på at saker på Hardware Ekstra som du deler på Facebook og Twitter kan leses fritt – også av lesere uten Ekstra-abonnement.

Les også

Norske toppolitikere nominerer Snowden til Nobels fredspris

31. jan. 2014

Norges nye regjering lover deg superbredbånd

7. okt. 2013

Oppsummering

6. sep. 2013

Høyre

24. aug. 2013

Senterpartiet

22. aug. 2013

Kristelig Folkeparti

20. aug. 2013

Rødt, Piratpartiet og MDG

18. aug. 2013

Arbeiderpartiet

17. aug. 2013

Fremskrittspartiet

15. aug. 2013

Venstre

1. aug. 2012