ArtikkelHøyre

– Datalagringsdirektivet vil gi sterkere personvern

Høyre forsvarer fortsatt DLD, men vil at mer skal deles.

Dette mener partiet

Drøyt to uker før valgdagen ligger Høyre an til å bli Norges største parti, og mye tyder på at Erna Solberg vil bli landets neste statsminister. I TV-debattene snakker hun gladelig om skolegang og helse, men rent IT-relaterte saker er det verre med.

For å finne ut hvor partiet står i en rekke spørsmål, for eksempel om de vil innføre TV-lisens på datamaskiner og mobiler, og hva de vil gjøre med «piratloven», tok vi derfor kontakt og spurte dem rett ut.

– DLD vil styrke personvernet

Som mange husker var det Høyre og Arbeiderpartiet som fikk vedtatt at EUs datalagringsdirektiv skulle innføres i Norge. Selv om det var stor splittelse innad i partiet rundt denne saken, forsvarer partiets samferdselspolitiske talsperson, Trond Helleland fra Buskerud, fremdeles flertallets beslutning.

– Implementering av DLD i norsk lovverk innebærer at trafikkdata fra elektronisk kommunikasjon går fra å bli lagret av et kommersielt hensyn, til å lagres av et samfunnsmessig hensyn – nemlig kriminalitetsbekjempelse, sier han til Hardware.no.

Helleland hevder at trafikkdata i dag enkelte ganger lagres uten lovhjemmel, og at data ofte lagres i for kort tid – uten at han spesifiserer hva som menes med «for kort» – og iblant også lengre enn hva som er tillatt.

– Regelverket som flertallet på Stortinget ble enige om vil styrke personvernet på dette og andre områder, uttaler Helleland.

Hva angår utenlandsk overvåkning, som eksemplifisert ved Snowden-avsløringene, forteller han imidlertid at Høyre er bekymret for utviklingen. De har ingen konkrete forslag til hvordan norske brukeres nettrafikk skal sikres, men sier det er viktig at individets rettigheter blir overholdt og respektert.

Snakker ikke om sensur

Høyres talsmann forsvarer også den såkalte piratloven, som åpner både for at private aktører kan overvåke internettaktiviteten til mistenkte nettpirater, og for å blokkere nettsteder hvor opphavsretten krenkes i stor skala.

– Høyre er en sterk forsvarer av opphavsrettigheter og støttet målet og de fleste endringene i denne loven. Samtidig mener Høyre at det er viktig å ivareta personvern og integritet for den enkelte. Høyre stemte derfor samtidig for at slik overvåking kun skal kunne skje med konsesjon fra Datatilsynet, forteller Helleland.

Flertallet på Stortinget ønsket imidlertid ikke en slik begrensning, og loven ble vedtatt i sin helhet. Helleland nevner for øvrig ikke blokkeringsmuligheten i loven konkret. Når vi spør hvorvidt Høyre kunne tenke seg å blokkere pornosider, slik britene nå skal gjøre, får vi heller ikke et klart svar.

– Dette er det ingen i Høyre som har foreslått eller tatt til orde for, så sannsynligvis er svaret nei, sier Helleland.

Ønsker mer tilgjengelig på nett

Trond Helleland er stortingsrepresentant for Høyre fra Buskerud, og samferdselspolitisk talsperson for partiet.Foto: Høyre

Som sterke forsvarere av åndsverkloven antok vi det ville være relevant for Høyre at mer og mer innhold konsumeres digitalt. I den forbindelse foreslår mange å åpne for digitalt utlån fra biblioteker, fritak for merverdiavgift på digitale bøker og aviser, og likestilling av digitale og fysiske bøker når det kommer til innkjøp av lærebøker.

Flere av disse tiltakene støtter da også partiet, og Helleland påpeker at de ønsker en gjennomgang av mulighetene på dette feltet for å få på plass en teknologinøytralt virkemiddelapparat for litteratur og kultur.

– I arbeidet med bibliotekmeldingen etterlyste Høyre blant annet en mer aktiv og fremtidsrettet statlig bibliotekpolitikk, med større vekt på modernisering og digitale tjenester. Regjeringen stemte ned Høyres forslag i denne meldingen, men vi har flere punkter som dreier seg om dette i vårt program for stortingsvalget, forteller han.

I tillegg ønsker Høyre å gjøre mer av det offentlig finansierte innholdet som produseres her til lands mer tilgjengelig på nett. Vi nevner som eksempler både Statens kartverk sine kartfliser og Operaens forestillinger, og Helleland forteller at dette er noe Høyre selv har foreslått i sin IKT-plan.

Ordknapp talsperson

Det er altså ikke mye vi får ut av Helleland på de fleste tema, og både på spørsmål om en «TV-lisens» på PC-er er aktuelt, og om partiet vil gjøre noe med mulighetene som 3D-skrivere bringer med seg, svarer han avkreftende. Partiet har heller ikke noen egen strategi for å satse på oppstartsbedrifter innen IT.

– Høyre ønsker å tilrettelegge for bedre vilkår for små- og mellomstore bedrifter, og har listet opp en rekke slike tiltak i vårt stortingsvalgsprogram. Blant annet vil vi gjennomføre tiltak som samlet reduserer næringslivets kostnader med å etterleve myndighetspålagte krav med 25 prosent, forteller Helleland.

Om Helleland er ordknapp på andre tema, har han desto mer å komme med når vi spør om partiets mål for modernisering av helsesektoren.

Konkret nasjonal plan for helse

– IKT-utviklingen innenfor helsetjenesten og helseforvaltningen har blitt hengende etter utviklingen i andre sektorer. Det har gjennom flere år vært lansert en rekke strategier og handlingsplaner fra politisk hold, som "Si J@", "Samspill 2.0", "Pasient 2.0", forteller Helleland, og fortsetter:

– Disse har ligget til grunn for de IKT-løsninger som i dag er en del av helsetjenesten, for eksempel det såkalte "Helsenettet". Felles for alle satsingene er at de har vært fragmenterte, sekteriske og manglet det aller viktigste: Et nasjonalt grep, sier han.

Konkrete målsettinger Høyre ønsker å nå innen helsevesenets IKT-tilbud er at det må være sikkert, enkelt å bruke, omfatte alle delsektorene, og at det skal være nyttig og arbeidsbesparende både for pasienter og helsepersonell. Partiet ønsker også å videreutvikle telemedisin til å bli en obligatorisk del av helsetilbudet, ifølge Helleland.

– Det har også vært gjort enkelte gode forsøk, som for eksempel nettstedet MinJournal som benyttes av flere pasientgrupper på Oslo Universitetssykehus og Sykehuset Telemark. Slike gode enkeltprosjekter må sees i sammenheng og bli en del av en nasjonal strategi for moderniseringen av helsesektoren, forteller han.

Klare utdanningsmål

Også når det gjelder utdanning blir det tydelig at vi nærmer oss Høyres kjerneområde. Her forteller nemlig Helleland om en rekke konkrete tiltak. Partiet vil blant annet innføre nasjonal kartlegging av hvilke ferdigheter elever i grunnskolen har innen IKT, gi foresatte digital tilgang til lærernes føring av blant annet fravær, karakterer og anmerkninger.

– Kunnskapsindustrien er en av de viktigste grunnpilarene for fremtidens velferdssamfunn. Digital kompetanse er sentralt for, blant annet, å kunne gjennomføre en utdanning, for innovasjonskraften i ulike næringer og for å kunne delta fullverdig i kunnskapssamfunnet som både arbeidstager og innbygger, forteller Helleland.

Tiltakene han lister opp er ment å løse utfordringer til det norske skolevesenet, med mål om å unngå at noen blir digitale tapere.

Vil ikke svare om IT-minister

Som vi har sett gjennom alle disse spørsmålene har informasjonsteknologi generelt, og kanskje Internett spesielt, blir stadig en større, viktigere og mer inngripende del av alle menneskers liv. Både helse, kultur, arbeidsliv og utdanning berøres av IT på ett eller annet vis.

Vi spurte derfor helt til slutt om Høyre vil vurdere å opprette en egen dedikert ministerpost, med et eget departement, som sitter på den riktige kompetansen som trengs for å styre IT-lovgivning i riktig retning.

– Spørsmål om departement og ministerposter besvarer vi ikke, da dette må være opp til den nye statsministeren å vurdere. En slik løsning har heller ikke alltid vært like vellykket der den har vært forsøkt, som i USA i Obamas første periode, forteller Høyres talsperson.

På neste side kan du lese alle spørsmålene og svarene i sin helhet »