Disse ikonene nekter å dø – med god grunn
Vi forklarer deg hvorfor de fortsatt lever.
Hvor lang tid er det ikke siden du så en diskett sist? Vel, det er sannsynligvis ikke lenge siden i det hele tatt. Sjansen er faktisk stor for at du allerede har sett en i dag, da du vanskelig unngår diskett-ikonet når du bruker datamaskinen din.
Microsoft har helt siden introduksjonen av Windows 1.0 benyttet det en gang så populære lagringsmediet i sitt operativsystem, der de gjorde diskettsymbolet for alltid synonymt med å lagre.
Dette passet utmerket, da disketten var datidens absolutt foretrukne lagringsmedium.
Men en diskett har mange ikke rørt ved på en generasjon, og et stadig økende antall mennesker vil aldri få se en før de introduseres for dens digitale avtrykk på dataskjermen. Allerede kan man få spørsmål fra yngre mennesker om hva en diskett er, og hvorfor den er avbildet sammen med teksten «Lagre». I dag lagrer vi dataene våre på minnepinner, eksterne harddisker og i skyen, ikke på diskett.
Disketten egner seg til å symbolisere lagring
Utallige forsøk har blitt gjort på å prøve å kvitte seg med diskett-ikonet. Felles for dem alle er at de har feilet, og ikke oppnådd annet enn forvirring, når den egentlige tanken var å bedre brukerforståelsen med et nytt ikon.
Enkelte mener mennesker er programmerte til å holde seg til det kjente og trygge, og sky endringer som vinden. Dette gjelder i alle fall i høyeste grad innenfor teknologi. Både kontorpakken LibreOffice og diverse Linux-versjoner har prøvd å bytte ut diskett-ikonet, til fordel for henholdsvis et filkabinett og mekaniske harddisker.
LibreOffice gikk derimot raskt tilbake til den kjente og kjære disketten, da mange brukere ikke gjenkjente filkabinettet som lagre-funksjonen.
Det handler om identitet
Så hvorfor bruker man denne gamle og utdaterte gjenstanden for å illustrere lagring? Jo, de særegne egenskapene ved gamle ting gjør det rett og slett enklere å skille funksjoner fra hverandre. En gammel telefon med håndsett og roterende tallskive, eller en radio med antenne er lettere å identifisere enn en nymoderne kvadratisk smarttelefon, eller en Tivoli-radio.
Før var hvert eneste tekniske apparat helt unikt, og når dagens designere streber etter minimalisme, gjerne i form av en kvadratisk boks med rene og harde overflater, forsvinner denne særegenheten. En kvadratisk boks kan i dag være en TV, dataskjerm, ruter, PC, radio og så videre.
Å lage et godt ikon blir vanskeligere ettersom årene går, og spesielt etter at smarttelefonene har gjort sitt inntog. Tekniske apparater med funksjoner som tidligere stod sterkt på egenhånd, ble over natten integrert i én enhet. Flere mennesker tar i dag bilder med mobiltelefonen sin enn det dedikerte digitalkameraet de eier, og man ser klare tendenser mot at TV-titting blir vel så vanlig på nettbrettet og mobiltelefonen som på TV-en i stua.
Telefonen er i dag også kapabel til å erstatte både kalkulatoren, radioen, diktafonen, musikkspilleren og kalenderen. Dette betyr dog ikke at en telefon ville gjort seg som et ikon for musikk eller radio.
Fysiske egenskaper er mindre viktig
For et godt ikon må nemlig være nettopp det; et ikon. Et ikon skapes ikke av seg selv over natten, et ikon må være gjenkjennbart, stå ut fra mengden og være spesifikt for funksjonen det har.
Oppgaven til et ikon bunner til slutt ut i at det må være i stand til å skape en assosiasjon til en spesiell funksjon som skjer når du velger det. Ikoner er et visuelt språk, og i likhet med å lese og skrive, må de også læres en gang. Så lenge bruken av et ikon holdes konsistent mellom både programmer og generasjoner, betyr det ingen verdens ting om den opprinnelige funksjonen til gjenstanden som ga liv til ikonet går i glemmeboka.
Og godt er det. For mens en stadig større del av verden vi lever i blir digital, kan vi ikke avbilde en datamaskin i form av en firkantet boks på hvert ikon – selv om det strengt talt ville vært mest korrekt.
Hva gjelder diskett-ikonet er det i tillegg til å være innlært, også i stand til å oppfylle kravene til et godt ikon. Det er nemlig både gjenkjennbart, enkelt å huske, og spesifikt. Gjenkjennbart ved at det er benyttet i lang tid, enkelt ved at det bare består av rektangler i ulik størrelse, og spesifikt ved at det alltid har samme funksjon. Diskett-ikonet er altså et så gjennomført ikon at vi neppe vil skilles ad med det på en stund ennå.
Det er ikke bare diskett-ikonet som henger igjen fra gammelt av, bare ta en titt på disse ikonene:
Analog telefonsvarer
Det å komme hjem til en full telefonsvarer som spydde ut beskjeder fra fjern og nær når du trykket play-knappen, hører fortiden til. Det er få som bruker en analog telefonsvarer til å holde rede på tapte samtaler i dag, da de fleste ringer et nummer for automatisk telefonsvar. Det er lite trolig at telefonselskapet lagrer meldingene dine på bånd også, for den saks skyld.
Programvare
Husker du på 90- og 2000-tallet da du fikk alle programmene dine i store esker som inneholdt et CD-cover og en gigantisk brukermanual? Det gjør Microsoft også, som deres ikon for administrasjon av programvare så tydelig forteller. I dag er CD-ROM-en død og begravet, DVD-ROM går uunngåelig samme vei, og de store eskene er også gått inn i historien.
Telefon
De mest høyteknologiske telefonene i verden benytter alle et telefon-ikon som ser ut som et apparat fra forhistorisk tid. Enten et håndsett som hos iPhone, eller en telefon med roterende nummerskive.
Skjold
Om vi skal plukke på diskett-ikonet, må vi i hvert fall nevne skjoldet. Dette introduserte Microsoft i Windows XP sitt sikkerhetssenter. Skjoldet er eldgammelt, og har få dagligdagse funksjoner i dag, men likevel assosierer man det med trygghet og beskyttelse. Om man skulle modernisere skjoldet, hva med en skuddsikker vest? I dag benyttes den i langt større utstrekning enn skjoldet for beskyttelse.
Utklippsblokk
Hvem andre en leger på film og fotballtrenere bruker en slik i dag? Ingen, tipper vi, men i programvare er den et fast ikon.
Musepekeren
Noen ganger får man dog til en endring som alle kan falle for. Se bare hvordan Microsoft elegant faset ut timeglasset.
Her fant de ut at det ikke var viktig hvor lang til som var igjen til en arbeidsoppgave var ferdig, men signaleffekten om at det skjer noe. Dette oppnådde de like godt med en sirkel-animasjon som et timeglass.
De fleste ikoner har altså fortsatt en plass å fylle i den moderne verden.
Men aner du hvorfor du egentlig har tastene på tastaturet? >>
