Vi har testet Intels folke-SSD
Prosessorgiganten frister med høy kapasitet og grei pris.
Introduksjon
Intel har laget en av de mest populære SSD-ene på markedet, X25-M. Dette var lenge den mest solgte SSD-en på forbrukermarkedet, før arvtageren med samme navn kom sommeren 2009.
Prosessorgiganten lå lenge på toppen av markedet, både når det kom til ytelse, pris, stabilitet og driftsikkerhet. De fikk det til fordi de laget alt selv, SSD-kontrolleren, minnet, og firmware. Det var ingen former for blandet blod, og det fungerte ypperlig.
Det ble det slutt på da den nye SATA-standarden med en båndbredde på 6 Gbit/s kom på markedet ved årsskiftet. Samtidig kom SSD-kontrollerprodusenten SandForce opp fra intet, og tok et enormt jafs av markedet. Intel måtte tenke helt nytt for å henge med, så de paret seg opp med en konkurrerende kontrollerprodusent – Marvell.
Resultatet ble Intel SSD 510, og i dag er det denne med 250 GB lagringsplass som står klar for testing.
Sydd sammen av Intel selv
Overraskende nok er 510 temmelig lik Plextor M2s som vi har testet tidligere, Corsair Performance 3 og Crucial M4. Intel, produsenten som tidligere stod for alle ingrediensene, har nå redusert det unike ved deres SSD-er til kun firmware.
Det trenger heldigvis ikke å være negativt. Firmware, kodesnuttene som forteller kontrolleren hvordan den skal jobbe, er kanskje det viktigste ved en SSD. At Intel har sydd denne sammen selv og gjort kvalitetstestingen de er så kjent for, lover godt. Det vil trolig være nok til å skille den fra alle de andre lignende modellene på markedet.
Historisk sett er Intel-SSD-ene blant de mest stabile på forbrukermarkedet, selv om de gikk på en liten blemme i sommer med sin 320-serie.
Gode komponenter
Fra Intels ståsted skal ikke 510 være et ytelsesmonster. Det er driftsikkerhet og kvalitet som prioriteres. Intel vil at SSD-en skal kjøre raskt, men ikke så raskt at hjulene sprekker.
Under lokket finner vi Marvells 9174-kontroller, en enhet som har vært brukt på markedet i lengre tid og det har så langt ikke dukket opp noen betydelige problemer med denne.
Sammen med kontrolleren finner vi hele 128 MB hurtigminne. Det er Hynix som har produsert akkurat dette, og det er snakk om DDR3-1333-minne. Hurtigminnet brukes av kontrolleren for mellomlagring av filer når den skal flytte data internt, eller som mellomlagring når mange filer skrives til SSD-en samtidig.
Minnebrikkene er produsert av Intel selv via fabrikkene i IMFT-samarbeidet. Dette er minne som er på det åpne markedet, det er ikke snakk om brikker som er forbeholdt Intel selv.
Minnet er produsert med 34 nm, og har en minste levetid på 5 000 skrive- og lesesykluser. Hver minnebrikke har en kapasitet på 16 GB, fordelt over fire minnekjerner hver på 4 GB.
Intels eneste med moderne ytelser
Tilkoblingen skjer via SATA 6 Gbit/s-grensesnittet, noe som betyr at du ikke vil få utnyttet ytelsene maksimalt om du fortsatt sitter på det tradisjonelle 3 Gbit/s-grensenittet. Det er bare Intel og AMDs nyeste brikkesett som støtter denne teknologien.
Dette er faktisk Intels eneste SSD som benytter den moderne overføringstilkoblingen. I år har de lansert tre SSD-serier, og overraskende nok benytter to av dem teknologien med halve båndbredden.
Det har kommet opp et par spørsmål om akkurat dette med tilkoblingen og datakabelen du kan bruke. Så lenge dine eldre SATA 3 Gbit/s-kabler er av god standard vil de fungere ypperlig til SATA 6 Gbit/s. I dette tilfellet har Intel lagt ved en egen kabel, så du er helt sikker på at du får den ytelsen du skal ha.
Med på kjøpet får du også en solid monteringsramme, et par skruer og de kablene du måtte trenge. Intels egen SSD-programvare følger også med, som gir deg tilgang til en rekke kjekke verktøy.
Rent fysisk er Intel 510 en SSD som er omtrent 9,5 mm tykk. Om du har planer om å montere denne SSD-en i en bærbar maskin bør du derfor passe litt ekstra på, for noen maskiner har ikke mer enn 7 mm plass i høyden. Tidligere har Intel laget SSD-er med en liten ramme som gjør at de kan være både 9,5 mm og 7 mm tykke, men det er ikke tilfellet med dagens testmodell.
Bli med over til neste side, så tar vi en nærmere kikk på ytelsen.
IOmeter – AS SSD
IOmeter
Vi starter ytelsestestene ved å se nærmere på hvor mange operasjoner Intel 510 kan ta unna hvert sekund ved tilfeldig spredning av datasettene. Overraskende nok gjør Intel det nå utrolig mye dårligere enn hva forgjengeren X25-M kunne levere. SSD 510 ror i land med 18 500 IOPS ved lesing, og drøyt 10 000 ved skriving. Dette er milevis unna konkurrentene i dagens marked.
På en annen side presterer Intel bedre enn Plextors M2s, som er basert på samme arkitektur. Det er klart at Intels egen firmware gjør utslag i positiv retning, ut i fra hva den har å jobbe med. Problemet er ikke nødvendigvis Intel, det er bare slik at når det kommer til hvor mange operasjoner en SSD kan ta unna ved tilfeldig spredning av data, så er SandForce langt bedre enn Marvell.
Selv om antallet operasjoner ikke akkurat er det Intel kan skryte av, er det godt å se at forsinkelsestidene er lave over hele linja. Det er dette Intel virkelig er gode på, og for deg som bruker ser du det ved at SSD-en så godt som aldri vil få en liten «hikke» under bruk.
Setter vi SSD-en til å skrive og lese litt større filer både tilfeldig og sekvensielt tegner det seg et litt penere bilde for Intel. Med i overkant av 14 200 IOPS ligger de i mellomsjiktet, sammen med store serier som Force GT fra Corsair og Agility 3 fra OCZ.
AS SSD Benchmark
AS SSD er en langt mer sammensatt test, der store og små filer skrives om hverandre. Her gjør Intel 510 det faktisk dårligere enn den første SSD-en Intel lanserte for over tre år siden, X25-M G1. 354 poeng er ikke akkurat noe å skryte av. Vi ser imidlertid ut i fra de individuelle målingene som utgjør dette resultatet, at Intel gjør det godt på sekvensiell og gjerne tung data, mens det er småfilene de taper grunn på.
ATTO – PCmark Vantage
ATTO disk Benchmark
Hadde SSD-en vi tester vært en lastebil, ville antallet IOPS fortalt noe om hvor mye last den kunne fraktet på én tur. For å vite hvor raskt lastebilen kan kjøre samtidig som den frakter varene må vi finne antallet megabyte den kan overføre hvert sekund. Atto disk benchmark hjelper oss med dette.
Her kommer Intel inn med 344 MB/s skriving og 515 MB/s lesing. Sistnevnte er på nivå med de kvasseste SSD-ene på markedet, men prosessorgiganten taper virkelig på skrivingen. Vi må også ta høyde for at skriving er det som er essensielt under daglig bruk.
PCmark Vantage
Med alle rene målinger satt til side, er det på tide å se hva disse tallene gjør for deg i praksis. PCmark Vantage simulerer en rekke arbeidsoppgaver og setter til slutt en poengsum som kan sammenlignes. Intel ender til slutt opp med 42 000 poeng, noe som resulterer i en plassering midt på treet. SSD-ene som er basert på SandForce sin kontroller ligger langt over i ytelse, samtidig som Intels forrige SSD og Plextors lignende modeller ligger et godt hakk lengre ned på listen.
Ser vi nærmere på de individuelle målingene som utgjør poengsummen er det i stor grad Media Center-testen som drar lasset, med litt hjelp fra testen der bilder importeres til et behandlingsprogram. Ellers ligger samtlige målinger på et relativt labert nivå.
Konklusjon
Alt i alt er vi litt skuffet over hva Intel leverer med sinSSD 510 250 GB. Det er bare ett år siden Intel var den store aktøren som produserte alt selv og briljerte på SSD-markedet med sinX25-M. Den var rask, den var hardfør, kvaliteten var på topp og den lå et godt steg foran det meste som fantes av konkurrenter.
Slik er det dessverre ikke lenger, SSD 510 er i de beste tilfellene bare på nivå med konkurrentene – men jevnt over ligger de under. Det har skjedd ufattelig mye på dette området siden starten av året, og så godt som alle SSD-er uten en SandForce-kontroller i seg når ikke opp når det kommer til ytelse. Da Intel slapp 510 i våres var nok Intel allerede klar over dette, men det var for sent å snu.
At ytelsen ikke er helt i toppsjiktet kan vi akseptere om prisen er tilpasset dette, men det er den ikke. 250 GB-utgaven vi i dag har testet er priset til rundt 3600 kroner. Det er mer enn konkurrerende produkter som Vertex 3 240 GB, HyperX 240 GB og Wildfire 240 GB – som alle jevnt over yter bedre.
Det er imidlertid en tredje faktor vi må ta høyde for, påliteligheten. I sommer har det vært litt rabalder rundt SandForces SSD-kontroller som sammen med Intel-hovedkort har gitt blåskjermer og fryste maskiner. Flere partier ble tilbakekalt av produsentene, men det rapporteres enda om problemer. Samtidig begynte en rekke enheter fra Intel å formatere seg selv og redusere kapasiteten til stusslige 8 MB.
Historisk sett har Intel et meget godt rykte for kvalitet, kompatibilitet og pålitlighet, men at også de møtte problemer viser at det alltid er en fare for at uheldige ting skjer. På en annen side kan man argumentere med at Intel har mer å tape på at SSD-ene fra selskapet får problemer, og at de derfor vil fikse sine problemer raskere enn hva SandForce nå gjør – noe som var tilfellet i sommer.
Setter du én representant fra Intel og en fra SandForce samme kaffebord vil nok den ene argumentere for at SSD-ene deres er raske nok og veldig pålitelige, mens den andre vil påpeke at deres SSD-er er veldig raske og pålitelige nok.
For SSD-en vi i dag har testet er det nok dette konklusjonen faller på, det blir ord mot ord og situasjon mot situasjon. Har du hatt dårlige erfaringer med en SandForce-basert SSD og er villig til å ofre ytelse mot en trolig problemfri hverdag, kan nok Intel 510 være noe for deg.
Utenom akkurat den situasjonen, leverer 510 rett og slett for lite verdi for pengene, den når rett og slett ikke opp til dagens marked. Den koster for tiden betydelig mer enn den smaker og mangler det lille ekstra som ville ha gjort den til et knakende godt kjøp.
+ Meget god responstid
+ Helt grei ytelse
+ Intel har historisk sett et kvalitetsrykte
- Litt høy pris for ytelsen
- Henger etter konkurrentene på ytelse
