På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Den råeste SSD-en du får kjøpt
RevoDrive koster bare en halv månedslønn. Se galskapen her.
Innhold
Introduksjon
Det har definitivt vært en spennende SSD-sommer, med både oppturer og nedturer for hele bransjen. Da SandForce lanserte sin toppmoderne SSD-kontroller i januar, der håndfaste produkter ble tilgjengelig utover sommeren, tok de raskt et solid grep rundt markedet.
SandForce-SSD-ene leverer en meget høy ytelse, de er kort og greit superraske. Men, hva skjer når du setter fire slike sammen og kombinerer ytelse?
Vel, for det første møter du et helt hav av problemer. OCZ har allikevel prøvd seg, og fått det til, med sin RevoDrive 3-serie.
I dag har vi toppmodellen RevoDrive 3 X2 480 GB klar på testbenken. Den største forskjellen her fra en tradisjonell SSD, er at den kobles til maskinen som et PCIe-kort, og ikke via SATA 6 Gbit/s-grensesnittet. Hvorfor? Grunnen er ganske enkel – SATA var ikke nok allerede før standarden ble lansert.
RevoDrive er SSD-verdenes svar på Bugatti Veyron. OCZ har klemt inn fire kontrollere, fire motorer, men det hjelper fint lite med den rå kraften om du ikke har en motorvei du kan få vist frem nettopp hvor rask SSD-en din er. Problemet for de tradisjonelle SSD-ene er nettopp det, kabelen, motorveien, begrenser overføringsytelsen. For å få bukt med dette kobles derfor RevoDrive til maskinen via PCIe, et overføringsgrensesnitt som gir deg langt mer rom enn selv den kvasseste SATA-standarden.
Revodrive er et monster når det kommer til ytelse. SandForce-SSD-ene i sitt tradisjonelle format kan gi deg rundt 530 MB/s og 60 000 IOPS. RevoDrive kan imidlertid klemme unna opp mot 1500 MB/s ved lesing av filer, og 230 000 IOPS.
Det er klart at RevoDrive 3 X2 ikke er noe for hvermannsen. Den er ikke direkte enkel å installere, ytelsen er ofte langt høyere enn hva du vil ha bruk for i overskuelig fremtid og prisen er temmelig høy. OCZ selv sier at enheten er ment for pro-konsumenter, entusiaster, nerder (jepp, det er ordet de bruker) og det profesjonelle markedet. RevoDrive er nemlig ikke direkte myntet på servermiljøer, om du trodde det.
Om du skal bruke 12 000 kroner på en SSD, er RevoDrive 3 X2 verd pengene? Hva er alternativene dine, hva er det egentlig RevoDrive gjør og hvordan fungerer den?
Følg med videre, skal skal vi få svar på disse og en rekke andre spørsmål.
Takk til OCZ som sendte enheten til test.
Lær mer om SSD-er:
SSD-en din blir tregere hver dag
Dette er levetiden til sin SSD
Spesifikasjoner
RevoDrive 3 X2 fremstår i stor grad som et kretskort over to lag, skrudd og koblet godt sammen. Den tar opp ett ekspansjonsspor i maskinen din, med full høyde. X2-biten av produktnavnet betyr at det er nettopp to kretskort. Kjøper du produktet som heter kun «Revodrive 3» er det kun ett kretskort, men på grunn av kjøleribben er bredden den samme.
RevoDrive 3-serien benytter SandForce sin SF-2281-kontroller. SandForce lager to kontrollere i denne serien, og dette er «folkemodellen». 480 GB-utgaven av RevoDrive har fire slike, som internt er satt opp i det som kan minne mye om RAID 0. Det er imidlertid ikke slik at RevoDrive faktisk fungerer som en RAID-enhet, virkeligheten er litt mer komplisert enn som så. Vi skal snakke mer om dette på neste side
Videre inneholder Revodrive 3 X2 480 GB en drøss minnebrikker. På primærkortet finner vi 32 stykker, og ytterligere 32 er å finne på datterkortet som er skrudd fast på toppen. Hver av disse brikkene innholder 64 Gb, eller 8 GB om du vil. Litt rask regning viser da at du har hele 512 GB med fysisk lagringsplass tilgjengelig.
Grunnen til at Revodrive fysisk har 512 GB lagringsplass, men kun gir deg tilgang til 480 av dem, bunner i sikkerhetssystemet til SandForce. Det er 32 GB som «mangler», eller fire hele minnebrikker. Hver av de fire kontrollerne reserverer en hel minnebrikke til sikkerhetsnettet «RAISE». Dette systemet passer på dataene dine slike at en hel minnebrikke kan dø, uten at du vil miste noen former for data. Hver kontroller trenger en minnebrikke, og der har du de fire som «mangler».
Minnet er forresten usynkront, om du lurte på det.
Siden dette er en SSD som er myntet på den mer profesjonelle biten av markedet, har den flere sikkerhetsfunksjoner. Om SSD-en mister strømtilgangen kan det fort bety at mye data forsvinner. Her har OCZ klemt inn en egen løsning som forhindrer trøbbel ved å lagre all metadata i en del av minnet som vil holde ut fra strømmen har gått, til all data som skal skrives er ferdig skrevet.
Testoppsett
| Testkonfigurasjon | - |
| Maskinvare | - |
| Hovedkort | Asus P8P67 Deluxe (til SSD-testing benyttes Intel-kontrolleren, ikke Marvell) |
| Prosessor | Intel Core i5 2500k |
| RAM | G.Skill Ripjaws DDR-3-1600 PC3-12800 8 GB |
| Strømforsyning | Chieftec Nitro Series 750W |
| Skjermkort | AMD Radeon HD 5670 |
| Harddisk | Samsung HD501LJ |
| Programvare | - |
| Operativsystem | Microsoft Windows 7 Pro |
Slik bruker du RevoDrive
Dette er RevoDrive
Selv om RevoDrive 3 X2 kan se ut som en lite normal SSD, er den i stor grad det i praksis. Den er bare veldig, veldig rask. Samtidig er den langt mer enn bare fire tradisjonelle SSD-er som er klasket sammen på ett og samme kretskort.
Som vi raskt nevnte på forrige side er det slik at selv om RevoDrive 3 X2 inneholder fire kontrolleren som samler ytelsen via et RAID 0-lignende system, er ikke dette en RAID-enhet. Den fungerer som én samlet SSD, og du kan ikke splitte den opp i fire individuelle enheter. Grunnen er en liten brikke OCZ kaller SuperScale Storage Controller, en del av Virtualized Controller Architecture 2.0. I bunn og grunn er dette den lille brikka på bildet under, som normalt er skjult av en kjøleribbe.
De tidligere Revodrive-enhetene var nettopp det dagens versjon ikke er. Den var i bunn og grunn komponentene til fire SSD-er smørt utover et kretskort med en RAID-kontroller som knyttet dem sammen. Dette er en grei løsning, men den er ikke god. Blant ulempene kan vi raskt trekke frem at du både mister all mulighet for å «snakke med» SSD-en, slik at funksjoner som TRIM og SMART faller vekk. Førstnevnte sørger for at ytelsen holder seg på et høyt nivå over tid, mens sistnevnte lar deg vite statusen til SSD-en.
OCZ ville ha ytelsen du får av å samle kraften til fire SSD-er, men de ville ikke ha alle ulempene et SSD-RAID fører med seg. Løsningen ble VCA 2.0, en løsning som lar OCZ selv kontrollere kontrolleren.
Fremfor tidligere løsninger, der det ble benyttet en SATA til PCI-X til PCIe-kontroller for tilkoblingen, benyttes det nå en søt liten chip som tar koblingen direkte. Den fungerer som en SAS 6 Gbit/s-enhet med fire kanaler til PCIe 4x. Hver SandForce-kontroller har sin egen SAS-kanal den jobber opp mot. Det gir SSD-en en båndbredde på hele 2 GB/s opp mot resten av maskinen din i ett stort støt.
Det er der nøtten ligger. Selv om RevoDrive fungerer som et RAID 0-system, er den ikke akkurat det. RAID 0 fungerer ved at man deler på dataen, der annenhver datapakke sendes til annenhver harddisk eller SSD i en jevn fordeling. Det OCZ har gjort med VCA 2.0, er at den kontrolleren samler opp pakker med forespørsler (skriving eller lesing), før individuelle forespørsler sendes videre ut til de fire SSD-kontrollerne.
Det er akkurat dette som gjør RevoDrive til et ytelsesmonster. Den er designet for å jobbe med oppgaver parallelt, hardere press gjør den raskere.
Med full kontroll på dataflyten har OCZ endelig fått på plass TRIM. Problemet er bare at du ikke får brukt det. Selve SSD-en støtter TRIM over hele linja, men det er fortsatt et problem hos Microsoft. Windows støtter nemlig ikke TRIM over SAS-koblingen. Siden RevoDrive trenger en spesiell driver støtter den heller ikke hverken Linux eller Mac.
Vi snakket litt med OCZ, og de peker til at problemet ligger hos Microsoft. OCZ jobber hardt med å få programvaregiganten til å implementere støtten, og de sier videre at det er dette de vil prioritere, før de flytter fokuset over til Mac og Linux.
Om du etter en god stund skulle havne i den klemma der ytelsen til RevoDrive har sunket dramatisk fordi du ikke har TRIM, tillater VCA 2.0 en total rensing av enheten, så du skal starte tilbake der du var når du kjøpte enheten. Det betyr imidlertid at all data forsvinner.
Slik tar du den i bruk
Selv om jeg sikkert kan skrive en god del mer om hva RevoDrive er, vil den til syvende og sist fungere som en hvilken som helst SSD i maskinen din. Den er og forblir et lagringsmedium.
SSD-en kobles til via PCIe-kontakten på hovedkortet, ikke den vanlige SATA-tilkoblingen. Dette gjør ikke installasjonsprosessen spesielt vanskelig, men det gir den et ekstra ledd – du må ha en driver.
Sjekk hovedkortet ditt
Sett SSD-en i et ledig PCIe-spor, men sjekk hovedkortet sin manual og forsikre deg om at sporet du setter den har minst fire kanaler (PCIe x4). Selv om SSD-en passer i sporet, er det nemlig flere hovedkort som ikke gir den nok PCI-e kanaler. Du kan putte det i et PCIe x8 eller x16 for den saks skyld, det du må passe på er at den gir deg minst x4.
Har du to skjermkort satt opp i SLI eller CrossFireX bør du også passe på. Enkelte hovedkort prioriterer båndbredde til skjermkort og vekk fra de andre portene. Slikt er ofte beskrevet med et tall i parentes når du ser i manualen til hovedkortet.
Når SSD-en er på plass, må du gå til denne siden for å laste ned den nyeste driveren til enheten. Skal du bruke SSD-en som oppstartsenhet, slenger du filen på en minnepinne.
RevoDrive som oppstartsenhet
Om du skal benytte RevoDrive 3 X2 som oppstartsenhet, altså der du installerer operativsystemet, starter du installasjonen av Windows som normalt. Når veilederen spør deg om hvilket lagringsmedium du vil installere fra, trykker du på knappen som lar seg få med en driver. Denne hentes fra minnepinnen din, og installasjonen går videre som normalt.
Første gang maskinen starter på nytt, må du gå inn i BIOS og definere RevoDrive som den primære oppstartsenheten. Det er også slik at du ikke kan partisjonere SSD-en når du benytter den som oppstartsenhet.
Med installasjonen fullført kan du bruke RevoDrive som en hvilken som helst annen SSD, eller harddisk for den saks skyld.
Som sekundærenhet
Skal du bruke SSD-en som en sekundær lagringsenhet, kobler du den til maskinen på måten som beskrevet over. Når du starter maskinen vil du bli varslet om at en enhet mangler driver, det er SSD-en din.
Følg den tradisjonelle veiviseren som kommer opp, og installer driveren du lastet ned. Møter du på trøbbel underveis forklarer manualen deg temmelig godt hva du skal gjøre.
Jeg vil samtidig nevne at RevoDrive er ett av produktene som ser ut til å være rammet av SandForce sitt BSOD-problem, men i veldig liten grad. Vi opplevde imidlertid aldri dette under vår testperiode, men det rapporteres fortsatt om enkelte problemer.
Uansett, nå som vi har fått RevoDrive i gang, er det på tide å se hva den er god for. Bli med over til neste side så setter vi den på prøve.
IOmeter / AS SSD
IOmeter
Til den første ytelsestesten benytter vi IOmeter. Her lovet OCZ at RevoDrive 3 X2 40 GB skulle klare 230 000 IOPS ved 4 kb tilfeldig skriving, noe de klarer med glans. Tallene er faktisk så gode av de knekker opp grafen vår, noe som får de tradisjonelle SSD-ene til å se temmelig svake ut – noe de forøvrig ikke akkurat er.
Flytter vi blikket over på resultatet for tilfeldig skriving, kommer OCZ i land med over 55 000 IOPS. Det er nesten tre ganger så mye som de beste SSD-ene som benytter SATA-standarden.
Dette er imidlertid lette oppgaver for RevoDrive. Som vi forklarte i dybden på forrige side, er denne SSD-en laget for å jobbe med oppgaver parallelt. Vi kjørte fire skrive-tester parallelt, og ente da opp med hele 80 644 IOPS. Det kule med dette tallet er at prosessoren vår muligens sørger for at SSD-en ikke får jobbet helt fritt. Vi har den relativt kvasse Intel Core i5 2500K-prosessoren på testbenken, og selv den kan i dette tilfellet trolig være en flaskehals.
Med andre ord kan RevoDrive levere solid ytelse her, selv under meget hardt arbeidspress
Forsinkelsestidene, altså hvor lang tid SSD-en bruker på å reagere når du ber den gjøre noe, er også trivelig. Ved skriving tar det ikke mer enn et drøyt nanosekund før du får svar, og 0,3 nanosekunder ved lesing.
Workstation-testen benytter tyngre filer og et mer sammensatt mønster av skriving og lesing både tilfeldig og sekvensielt. Ikke overraskende er RevoDrive kongen på haugen også her, med i underkant av 42 000 IOPS.
AS SSD Benchmark
AS SSD kjører en rekke skrive- og lesetester, før programmet samler resultatene i én poengsum. Underveis i testen noterer vi oss at RevoDrive kan lese 771 MB/s sekvensielt, og skrive 513 MB/s. Dette er meget gode tall, men poengsummen som kommer ut til slutt forteller langt mer. RevoDrive klokker inn med utrolige 1400 poeng, det er nesten dobbelt så mye som den raskeste SSD-en vi har testet hittil.
PCmark Vantage / ATTO
PCmark Vantage
PCmark Vantage lar oss teste en rekke oppgaver hvermannsen vil gi SSD-en. Selv om vi med en gang ser at RevoDrive også her gjør det meget godt, er det greit å nevne at flere av disse testene er oppgaver RevoDrive ikke er optimalisert for. Uansett, 88 000 poeng er meget godt.
Over til de individuelle målingene ser vi at flere oppgaver havner godt under 300 MB/s i overføringsytelse. Windows Media Center-testen viser imidlertid et meget godt resultat, over 850 MB/s.
ATTO disk Benchmark
Siste test ut for denne gangen blir ATTO, et program som kort og konsist forteller oss SSD-ens maksimale overføringsytelse. Grafen forteller det meste, dagens raskeste tradisjonelle SSD-er kan skrive og lese med en ytelse rundt 520 – 560 MB/s. RevoDrive klinker imidlertid til med massive 1582 MB hvert eneste sekund under lesing, og drøye 1400 MB/s ved skriving.
Disse tallene er spillville, men er det verd det? Bli med over på neste side, så oppsummerer vi det vi i dag har sett.
Konklusjon
Det er ikke tvil om at OCZ RevoDrive 3 X2 480 GB er noe av det stiligste jeg har testet så langt i år. Selv om nisjen av forbrukere som faktisk vil få bruk for den spinnville ytelsen denne SSD-en leverer er utrolig liten, er det alltid veldig gøy å ta en nær kikk på slike ytelsesmonstre.
RevoDrive er slik vi ser det et skikkelig nisjeprodukt. Bare prisen, som forøvrig er rundt 12 000 kroner for 480 GB-modellen, vil nok skremme vekk mange. Videre retter OCZ denne inn mot pro-konsumermarkedet og entusiastene. Den er myntet på de som jobber med mange tunge oppgaver parallelt, som foto- og videoredigering, CAD, animasjoner og andre krevende miljøer.
RevoDrive er med andre ord ikke noe for folk flest. Selv om du faktisk har både økonomi og et ønske om å kjøpe denne SSD-en, er ytelsen i de fleste tilfeller regelrett overkill.
Det er allikevel ytelsen som er det spennende her. De raskeste «tradisjonelle» SSD-ene på dagens marked kan klemme unna opp mot 560 MB/s og 80 000 IOPS. Dette er de absolutt raskeste, normalen ligger et hakk lengre ned på lista. RevoDrive 3 X2 kan dra unna opp mot hele 1580 MB/s og spinnville 232 000 IOPS.
Som om ytelsen er såpass god, er vi ikke direkte overrasket. Det er morsomt å se slike tall. Men, med tanke på at RevoDrive effektivt er fire SSD-er satt sammen i et intrikat system, er det som forventet. Du kan få den samme ytelsen ved å sette opp et par toppmoderne 2,5"-SSD-er i RAID 0.
Da vil du imidlertid møte et par problemer. De nyeste hovedkortene til Intel har bare to SATA 6 Gbit/s-porter, og du trenger fire for å lage et RevoDrive-lignende oppsett. Alternativet ditt er å benytte en dedikert kontroller, eller AMDs 8- eller 9-serie med hovedkort. Dette fører i sin tur til at du miste alle former for TRIM når du setter opp et slikt system.
For å gjøre RevoDrive til en mer attraktiv løsning enn et normalt RAID-oppsett, har OCZ utviklet en egen løsning, VCA 2.0, som kort og greit tar det beste fra begge verdener. Du får med deg ytelsen til RAID, men ikke de ulempene som er forbundet med SSD-er i RAID.
Dette sørger blant annet for at RevoDrive har TRIM. Problemet er bare at du ikke får brukt det. Selv om selve SSD-en har full støtte for TRIM, har ikke Windows mulighet til å sende selve TRIM-komandoen over SAS-grensesnittet, som RevoDrive avhenger av. Når Windows er den eneste plattformen RevoDrive støtter, får man dessverre ikke utnyttet denne muligheten inntil videre. OCZ insisterer forøvrig på at de jobber tett mot Microsoft for å få dette på plass, før de flytter fokuset over på Mac og Linux.
En annen ulempe med RevoDrive er konstruksjonen. Den er i prinsippet fire SSD-er som er koblet sammen med en egen avansert kontroller. Sikkerhetsfuksjonen RAISE sørger for at én minnebrikke på hver kontroller kan dø uten at det påvirker noe som helst. Men, om en av kontrollerne tar kvelden, er hele enheten ødelagt. Reklamasjonsrettigheter kan gi deg et nytt produkt, men all data forblir tapt.
Med det sagt synes vi allikevel at RevoDrive er et meget godt produkt. Det er ikke noe for folk flest, men om du har et faktisk behov for noe slikt, synes vi ikke prisen er alt for ille. 12 000 kroner er for all del mye penger, men et RAID-system med fire SSD-er på 120 GB og en skikkelig hardware-kontroller koster fort like mye.
Vi vil forøvrig komme tilbake med en egen test som tar for seg akkurat dette, når del 2 av vår SSD-er i RAID-guide blir klar. Der skal RevoDrive sammenlignes mot et skikkelig RAID-system, både på pris og ytelse.
