Dette er Eyefinity
Introduksjon
På ett år hadde AMD fylt alle bruksområder på markedet med nye DirectX 11-skjermkort. Med absolutt alle segmenter fylt med nye skjermkort, ble fokuset flyttet over på funksjonsområdene.
Helt fra lanseringen av Radeon 5xxx-serien ble det klart at en av de mer spennende funksjonene som var implementert i kjernen, er det AMD omtaler som "Eyefinity". Dette er en teknologi som lar deg spre bildet over hele seks skjermer. Enkelte skjermkort har tidligere hatt denne muligheten, men det som gjør Eyefinity-teknologien unik er at du nå har ytelse i behold. Før første gang kan du faktisk spille over seks skjermer, med nesten 64 millioner piksler i full sving.
Alle skjermkort i 5-serien kommer med tre eller fire skjermtilkoblinger. Disse kortene tillater at du på en rekke forskjellige måter sprer bildet over tre skjermer. Eyefinity-teknologien i seg selv tillater derimot 6 skjermer og en teoretisk oppløsning på 8000 x 8000 piksler.
- Les også: Test av Radeon HD 5970
- Les også: Test av Radeon HD 5870
Skal du benytte seks skjermer, må du ha et spesialkort. I bunn og grunn er dette kortet et Radeon HD 5870 med litt ekstra krutt på forskjellige steder, kanskje en pukkelrygg og noen andre rariteter man rett og slett ikke forventer. Disse kortene kommer med hele seks bildeutganger av typen mini-displayport. Kjernefrekvensen er satt til 850 MHz, men minnefrekvensen står uendret. Det er derimot to betydelige forskjeller. Shader-prosessorene er det 1600 av, og minnemengden er strukket til det doble, 2 GB. Sistnevnte er noe som spesielt vil hjelpe deg når bildet strekkes over en så stor flate.
Det er viktig å huske at Eyefinity er en teknologi som er implementert fysisk i kjernen, det er ikke bare et stykke programvare som lurer seg inn og rapper unødvendig ytelse. Videre kan du konfigurere dine seks skjermer på uendelig mange måter. Kanskje du bare ønsker å slå sammen tre av de, og la de tre andre vise individuelle programmer? Kanskje du vil ha et oppsett på to og to vertikale skjermer, eller alle sammen kombinert til én stor flate. Mulighetene er utrolig mange.
Så, AMD har sent oss et referanseprodukt av Radeon HD 5870 Eyefinity 6, et søtt lite stativ og hele seks Dell 2209P-skjermer. På de følgende sidene skal vi guide deg igjennom hvordan det hele monteres, hvordan du installerer det hele og ikke minst skal vi se nærmere på både ytelsen og kostnaden ved et slikt oppsett. Bla om, så setter vi i gang!
Takk til AMD som sendte alt utstyret til test.
Montering
Det var nesten et litt morsomt syn da dette rullet inn døren, sammet med et skjermkort tullet inn i bobleplast. Det dere her ser er seks skjermer og et ganske så enkelt stålfeste, beregnet for montering på en bordkant. Festeløsningen står du helt fritt til å velge selv, det finnes mange muligheter på markedet. Alt fra enkle løsninger som dette til hydrauliske armer er å få kjøpt, om du ikke vil lage en enkel løsning selv.
Et Eyefinity 6-skjermkort er ganske så likt et hvilket som helst annet Radeon HD 5870-kort. Kjøleløsningen er det samme som tidligere, men vi ser naturlig nok en betydelig forskjell ved skjermutgangene. Du kan også merke deg at kortet benytter én 6-pins og én 8-pins PCIe-tilkobling for strøm.
Når det kommer til skjermene, har du faktisk litt begrenset med valgmuligheter. Så godt som "alle" skjermer på markedet har VESA-feste, og de fleste stativer beregnet for skjermer i størrelsen 20"-30" kommer med korresponderende standard. Det du derimot må passe på er at du velger en skjerm som ikke bare er helt firkantet, men som også har små rammer og ikke minst skarpe rammer. Kombinerer du alle disse fysiske egenskapene, minimaliserer du overgangene i bildet.
Skjermkortet kommer kun med mini-displayport-kontakter. Du gjør dermed alt enklere for deg selv om du også velger en skjerm med Display-port-tilkobling. Skjermen behøver ikke å ha mini-typen, det finnes nok av kabler på markedet med en innebygget overgang.
Med alle skjermene montert på rammen, trekker du kablene. Det er naturlig nok snakk om seks strømkabler, og seks bildekabler.
Når skjermene er montert og alle kablene koblet til, må du begynne å finjustere. Få alle skjermene til å stå så tett som overhode mulig, uten gap noen steder. Alt skal være rett, da får du det beste sluttresultatet.
Festet vi mottok fra AMD har allerede vært på en skikkelig verdensturne, og blitt aktivt bruk på messer og trolig av andre test-sider. Selve festene var derfor litt slarkete, noe som er grunnen til at vårt sluttresultat ikke er helt perfekt.
Nå nærmer vi oss en fungerende Eyefinity-rigg, vi er ikke helt der enda. Følg med videre, så går vi igjennom hvordan du setter opp og konfigurerer noe slikt!
Oppsett
Når du kobler skjermene til skjermkortet, må du ikke å tenke på hvilken kabel som kobles til hvor. Alt dette rydder driveren opp i, noe vi skal gå igjennom senere. Koble til alle skjermene, fyr opp maskina, og legg inn den nyeste driveren. Vi benyttet Catalyst 10.9, som er den nyeste versjonen, men alt fra 10.3 og opp skal fungere.
Vi går nå igjennom hvordan du konfigurerer Eyefinity-oppsettet. Merk at dette er hvordan det hele skal fungere. Selv opplevde vi en rekke ustabiliteter i begynnelsen, men en ny installering av driveren løste alt.
Ved oppstart ser nok bildet litt rart ut. Tre skjermer skal være aktive, gjerne litt om hverandre og ikke i riktig rekkefølge. Start Catalyst Control Center, heretter CCC, og velg skjerminnstillinger. Høyreklikk på den aktive skjermen slik bildet viser, og velg "create group".
Neste bilde, til høyre over, lar deg definere hvor mange skjermer du vil aktivere, og i hvilket oppsett. Et av de mest aktuelle oppsettene er 2x3-landskap. Dette er også ett av de mer krevende for skjermkortet, og det er dette vi valgte.
Neste steg blir å fortelle driveren hvilken skjerm som er koblet til hvor. Du trenger på ingen måte å koble om på kablene, her har AMD kommet opp med noe genialt. En av de seks skjermene lyses opp i en ren blå farge, og du klikker i programvaren for å fortelle hvor denne skjermen faktisk er. Praktisk og meget enkelt.
Videre får du mulighet for å korrigere gapene mellom skjermene, om du ønsker dette. Fordelene og ulempene skal vi snakke mer om på neste side. Uansett, dette gjøres ganske enkelt ved at en gul trekant kommer opp, delt over to av skjermene. Du kan flytte på den største delen av trekanten, til at ser naturlig ut. Dette gjør du to ganger, vertikalt og horisontalt, før driveren regner og bredden til resten av skjermene.
Uten en eneste omstart skal skjermen dine nå være klare til bruk!
Det som gjør Eyefinity unikt i denne sammenhengen, opp mot vanlige skjermer som fungerer i par, er at Windows ser dette som én enkelt skjerm, med en lagt større oppløsning. Spillene dine og andre programmer kan nå spres på tvers av skjermene. Dette har tidligere bare vært mulig ved hjelp av tredjeparts programvare, noe som ikke gir den samme ytelsen som en teknologi implementert i kjernen.
I bruk
En fullt fungerende Eyefinity-rig på bakrommet ble ikke overraskende ukas lille midtpunkt. Vi har testet oppsettet i en rekke spill, film og diverse annen bruk. Vi har også prøvd å sette opp forskjellige konfigurasjoner, ikke bare dagens 3x2-landskap.
Det slo oss raskt at pulten vi hadde tilgjengelig ikke var dyp nok for slikt bruk. Fordelen er riktig nok at absolutt hele synsfeltet ditt blir dekket av skjermer, men du får bare satt fokuset på en brøkdel av dette. Etter litt bruk fant vi ut at en avstand på 1,5 meter kan være flott, men det er helt opp til deg selv. Finn den stillingen og ikke minst høyden du liker best.
Fordelen med funksjonen som regulerer for skjermens kanter kan dere se på bildet over. Kort og greit ser det totale bildet over de seks skjermene mer naturlig ut, fordi det tas høyde for mellomrommet. Det er akkurat her det viser seg hvor viktig det er med konkrete og små kanter rundt skjermene. Er du virkelig teknisk av deg kan du fjerne skjermens plastrammer og dermed klemme de enda tettere sammen.
Dette er derimot en funksjon du står helt fritt til å velge og tilpasse vertikalt og horisontalt, uavhengig. Det finnes nemlig enkelte opplagte ulemper.
Det funksjonen i prinsippet gjør er at den lar det skje ting "i rammene", noe bildet over tydelig er et eksempel på. Spesielt i menyer er det mye av denne informasjonen som forsvinner, og vi skulle gjerne sett en funksjon som aktiverte og deaktiverte denne funksjonen via et tastetrykk.
I RTS-spill og gjerne flysimulatorer er ikke dette et stort problem, men i en rekke FPS-spill kan det bli irriterende. Med oppsettet vi har valgt, eller et annet som sørger for at bildets senterpunkt på en eller annen måte havner i rammene, forsvinner siktepunktet.
Etter noen timer med spilling, blir dette fort blir en til dels vanesak. I de fleste av tilfellene der man skal skyte i spillet, beveger man seg mot fienden. I en kontinuerlig bevegelse skjønner man hvor objektet til slutt havner, selv om dette er i mellom skjermene. Det er derimot spesielt ved nærsikte at dette kan bli et problem, da man skal sikte inn på et lite objekt (som en skalle) på lang avstand.
Under generelt bruk som kontoroppgaver, surfing og andre lettere oppgaver, er det ikke tvil om at Eyefinity tar multitasking til et helt nytt nivå. Det er riktig nok et stort hopp for mange å gå fra to skjermer til hele seks, men med litt trening kan arbeidsoppgavene lett spres utover på en effektiv måte.
Samtidig skal man ikke kimse av at video- og bilderedigering nå kan gjøres på en elt ny og trolig effektiv måte. Det er meget viktig å huske at dette skjermkortet tillater maskinvare-akselerasjon, noe som vil la deg kjøre slike programmer mer effektivt.
Ytelse
Det store trekkplasteret for Eyefinity er at du nettopp kan spille over en så stor flate som 6 x 30". Det er som nevnt flere ganger akkurat dette som skiller dagens Radeon-kort fra bedriftsløsninger som blant annet Matrox leverer. Vi skal derfor se nærmere på kortet ytelse ved dagens oppløsning under flere spill-titler som vi bruker til den normale testingen av skjermkort.
Vi starter med effektforbruk og temperatur, her kan vi sammenligne direkte med andre skjermkort vi har testet tidligere. Når det gjelder temperaturene ser vi at kortet holder en litt høyere verdi ved "idle", men ved "load" ligger den tilnærmet respektivt lavere i forhold til en standardversjon av HD 5870.
Når det gjelder effektforbruket overrasker det oss litt at dette er tilnærmet det samme ved begge målinger. Tallene er derimot hva de er, og alle parametere er de samme. Det er uansett snakk om et akseptabelt effektforbruk på begge punkter.
Støynivået er så godt som det samme lave vi opplevde på det originale HD 5870-produktet. Støynivået vil vi på generelt grunnlag omtale som stillegående ved idle, men fortsatt lavt under full belastning.
Da er på tide å se på ytelsen i et par spill. Innstillingene er de samme vi har benyttet den siste tiden, og vi lister de opp her for ordens skyld.
- Crysis Warhead - Enthusiast, DX10, 0xAA
- Anno 1404 Dawn of Discovery - DX10, 8xAF, 4xAA, High
- Far Cry 2 - DX10, 4xAA, Ultra High
- Resident Evil 5 - DX10, Alt på maks
- Colin McRae Dirt 2 - DX11, 4xMSAA, Maks/Ultra
- Battlefield Bad Company 2 - DX11, 2xMSAA, 16xAF, Maks
System:
- Hovedkort - Gigabyte EX58-extreme
- Prosessor - Intel Core i7 920
- Minne - 6 GB Corsair XMS3 1600 MHz
- Strømforsyning - Corsair AX1200W
- Harddisk - Western Digital Black 640 GB
- Programvare: Windows 7 Enteprise, Catalyst 10.3, Forceware 257.21 for GTX & Forceware 260.20 for GTS
Her får skjermkortet uten tvil mye å jobbe med, og det er trolig en stor fordel at kortet kan kobles opp i Crossfire. Med tre 22"-skjermer koblet opp i vårt landskap, snakker vi om en oppløsning på hele 5040x2100. Det betyr over 10500000 piksler. Og, det er bare for ett bilde. Du skal gjerne ha 30 slike i sekundet. Da snakker vi fort om ekstremt store mengder data som skal behandles.
La oss hoppe rett til de faktisk tallene.
Med tanke på at kortet nå ligger under opptil 5 ganger så mye trykk som tidligere, er tallene i seg selv nesten litt imponerende på flere punkter. Men, ren imponering er ikke nok, dette må faktisk fungere.
Sannheten er derimot som dere ser over, ikke helt god på akkurat dette punktet. En rekke av testene viser verdier rundt 20 FPS, med to store sprik i hver sin retning. 20 FPS gir en helt "streit" bildeflyt, men det er fortsatt for lite til at bildet skal oppleves som helt glatt under heftige kamper.
Sannheten er at kortet ikke har noe problem med å tanke oppløsningen i de fleste spill, det er effekten som gjør unormalt store utslag når de skal spres over en så stor flate.
To raske tester viser dette. I Crysis Warhead har vi jekket ned effektene fra "Enthusiast" til "Mainstream", Det er fortsatt ingen AA aktivert, og oppløsningen er den samme. Ytelsen gikk med en gang fra ubrukelig, til brukbart.
I Far Cry 2-testen deaktiverer vi alle AA-effektene, og satt alle effekter til laveste verdi, noe som betyr henholdsvis "low" og "high". I dette tilfellet snakker vi om en nesten fordobling i bildeflyten, og over 32 FPS er nok til å gi deg en glatt opplevelse.
Det skal også sies at vi har kjørt flere tester på dette siste punktet, men det meste blir oppsummert av akkurat disse to titlene. Crysis-testens meget lave verdi til å begynne med økte drastisk, og for spillene med rundt 20 FPS og høyere kunne vi i snitt se en fordobling av bildeflyten når alle effekter var skrudd ned.
Konklusjon
Kjære julenisse. Jeg ønsker meg litt stål, et søtt lite skjermkort, seks skjermer og ekstra mye fritid.
Rent emosjonelt er Eyefinity uten tvil spennende og kanskje viktigst av alt byr det på mye moro! Alle med en litt over snittet interesse for spilling ville trolig ikke hatt noe i mot å ha et slikt oppsett. Men, vi tror samtidig at majoriteten av disse i så fall avhenger av å ikke betale moroa selv.
Det mest morsomme av alt er at Eyefinity faktisk fungerer, uten problem. Vi måtte riktig nok klø oss litt i hode helt ved starten, men en ny installeringen av driveren var det som skulle til. Fra og med det punktet opplevde vi ikke et eneste problem, alt fungerer helt smertefritt. I tillegg er installasjonen gjort så enkelt at det å sette opp to skjermer på korrekt måte faktisk er hakket vanskeligere – utrolig nok.
Så var det kostnaden. Skjermene alene har en minsteverdi rundt 1500-2000 kroner per stykk, dette betyr mellom 9000 og 12000 kroner totalt. Skjermkortet i seg selv er kanskje hyggelig priset, 3500 kroner, bare 500-lappen mer enn et normalt HD 5870-kort, men med mer minne og en høyere kjernefrekvens. Videre kommer også festet, og her er det bare fantasien som setter grenser. Du kan bygge et selv, eller kjøpe modeller for flere titalls tusen kroner.
Når det kommer til ytelsen må en del fakta på bordet. Oppsettet vi har jobbet med er seks 22"-skjermer montert i 3x2-landskap. Det betyr en flate på massive 5040 x 2100 piksler, det er 10,5 MP. Videre skal et slikt bilde gjerne lastes 30 ganger i sekundet. Dette er en massiv oppgave, og det merkes på ytelsen. I praksis betyr dette at et kort alene ikke vil kunne trekke de fleste spill med en over snittet god bildeflyt, med effekter aktivert i høy grad. Du må faktisk jekke ned effektene til det laveste nivået for å oppnå en god bildeflyt. To kort i CrossfireX er derfor nødvendig om du vil spille med litt AA i sving, sammen med flere andre effekter.
Rent emosjonelt er det lite som slår den rene spillopplevelsen. Du bruker noen minutter på å komme deg over faktumet at dette er noe helt nytt du sitter foran, noe massivt og ikke minst detaljrikt. I starten er det rett og slett fryktelig forvirrende, men etter ti minutter strekke smilebåndet seg bredt, og du nyter det du har fremfor deg. Det er spesielt i RTS-spill, eller gjerne flysimmulatoerer og bilspill at Eyefinity gir deg mest moro.
I FPS-spill oppstår det derimot et par problemer vi henger oss litt opp i. Du kan velge å korrigere for mellomrommet som oppstår mellom skjermene, slik at bildet flyter mer naturlig. Dette fører derimot til at litt av bildet forsvinner bak rammene. Hovedproblemet her er at siktepunktet i så godt som alle spill havner bak skjermrammene. Du kan venne deg til dette i en liten grad, men det er fortsatt et irritasjonsmoment. Deaktivering av rammekorrigeringen gjør egentlig ting bare verre. En optimal løsning slik vi ser det er å benytte skjermer med små rammer, og vi skulle gjerne ha sett sømløs funksjon som lot deg aktivere og deaktivere ramme-korrigeringen via et lite tastetrykk.
I tillegg vil vi også trekke frem enda en fordel som Eyefinity gir deg, at kortene fortsatt støtter akselerasjon over GPU-en. For litt mer bedrifts-rettet bruk, som bilde- og videoredigering, åpnes det her mange gode muligheter.
Det skal også trekkes frem at det finnes en rekke valgmuligheter og alternativer rundt Eyefinity. En projektor til en brøkdel av prisen vil gi deg et større bilde, men det kan ikke møte den massive oppløsningen Eyefinity gir deg. Samtidig må du ikke benytte seks skjermer. Tre eller kanskje fire 30"-enheter er også en mulighet, det er kun fantasien som setter grenser. Det bringer oss videre til en annen liten sammenslått visjon. Seks projektorer er noe som kan slås sammen og spilles på. Gud som et spesielt e-organ i så fall vil strekke seg!
Faktumet er at dette uten tvil er moro, men som nevnt i første avsnitt på denne siden, kostnaden er den store barrieren for mange. Totalprisen starter på 13000 kroner, og da må du lage festet selv. At du kan svi av 20000-25000 kroner på et slikt oppsett, uten ny maskin, er ikke umulig.
Så, har du mye penger til overs og lite å gjøre, slå deg løs, med to skjermkort er Eyefinity en teknologi som virkelig fungerer. AMD skal ha skryt for at de på sin side har gjort alt for at dette skal fungere godt og være billig, skjermkortet er tross alt ikke så veldig dyrt. Det er skjermene og festet som er de store utgiftspostene, og det har AMD lite kontroll over.
Helt til slutt kan det nevnes at vi har en test av Nvidias konkurrerende teknologi på trappene. Følg med, det kommer spesielt spennende stoff i tiden fremover!
