EVGA Geforce GTS 450 FTW

Jørgen Elton Nilsen

Publisert 28. september 2010

For to uker siden lanserte Nvidia den nye GTS-serien, først i form av GTS 450. Dette er den nye rekkene med skjermkort rettet for de som helst spiller i oppløsninger rundt 1680 x 1050 piksler, og det hele er basert på GF106-kjernen. Ved lanseringene åpnet produsentene virkelig slusene, og et titals forskjellige versjoner var å finne på markedet. En rekke produsenter hadde alene over 3-4 versjoner hver av GTS 450.

Vi har tidligere testet en av Asus' tre tolkninger av kortet, GTS 450 DirectCU TOP. Dette var en ganske så solid kort, overklokket en god gang over referanseproduktet. Denne gangen er det entusiastprodusenten EVGA som skal få kjørt seg.

• Les også: Test av Asus Geforce GTS 450 DirectCU TOP
• Les også: Test av Geforce GTX 460 1 GB

EVGA lanserte nylig det de kaller FTW-produkter, en paraply for produkter rettet spesifikt mot harde entusiaster. Geforce GTS 450 FTW står nå klar på testbenken, det som er ett av de kraftigste versjonene av blant slike kort. Kjernefrekvensen alene er trukket opp hele 140 MHz, og minnefrekvensen følger tett etter med en økning på 120 MHz

På en annen side ser EVGA derimot ut til å ha tolket kjøleløsningen på en litt lavere nivå enn hva Asus kunne presentere. Vi forventer enkelt og greit at dette kortet ytelsesmessig skal plassere seg et marginalt hakk over GTS 450 DirectCU TOP, noe som videre betyr enda nærmere det svakeste medlemmet av GTX-familien, GTX 460.

Bla om, så ser vi nærmere på hva EVGA tilbyr denne gangen!

Takk til EVGA som sendte kortet til test.

Vår testbenk består av et godt Core i7-oppsett, nå med Windows 7 Enteprise som plattform. Applikasjonene vi benytter kan du lese mer om på sidene fremover. Testbenken er utrustet med en rekke tester fra både DirectX 10- og 11-verdenen.

Testmaskinen står på en åpen rigg, i et temperaturkontrollert rom som under testen holdes på 24°C. Temperaturene og effektforbruket måles ved å belaste kortene med programmet Furmark. Vi holder også oversikt over temperaturen under hele testperioden. Viftehastigheten er satt til automatisk.

Spesifikasjonslisten i mellom de to GTS 450-kortene vi har testet, er temmelig lik på de fleste punkter. Det er altså bare de forskjellige frekvensene som skiller ut kortene, og her har EVGA virkelig dratt kortet langt. Frekvensøkninger på henholdsvis 140 og 120 MHz er i en slik sammenheng temmelig mye, og vi skal nå se hvilket utslag dette gjør i ytelse.

På tilkoblingskanten finner vi først av alt to DVI-kontakter, og ingen av den analoge typen. Ikke spesielt overraskende, men det som derimot er, er mini-HDMI-tilkoblingen. Hvorfor det ikke benyttes fullskala kan vi virkelig ikke skjønne, for her er det uten tvil plass. EVGA burde i det minste legge ved en adapter, noe de ikke har gjort.

Med tanke på at dette er et såpass ytelsespreget kort, overrasker det oss litt at kjøleren er såpass liten som den er. Det er snakk om en versjon meget lik referanseproduktet til Nvidia, en liten aluminiumsenhet med en sentermontert vifte. Asus hadde her en betydeligere kvassere løsning.

Tilbehørsposen har med andre ord allerede en betydelig mangel. Det som faktisk følger med er listet opp under. Kort sagt mener vi du får akkurat hva du skulle trenge, men vi skulle så absolutt ha sett en HDMI-adapter fremfor de to andre typene som følger med.

• DVI --> VGA-adapter
• Strømadapter
• Manual
• Driver

De to GTS 450-kortene vi har testet kommer i land med nøyaktig det samme idle-strømforbruket, ikke overraskende, men litt moro. Det som er litt mer overraskende er at load-forbruket faktisk ligger et marginalt hakk lavere for dagens testkandidat. Frekvensene skal riktig nok ikke at et betydelig innslag akkurat her, men strømforbruket er på generelt grunnlag helt fint.

Når det kommer til temperaturene er det helt tydelig at Asus hadde langt mer å by på. Kjøleren de viste oss var rett og slett veldig god, og vi hadde derfor forventet at et kort som var overklokket enda lenger skulle vise frem noe litt kvassere. Det skal sies at temperaturene fortsatt er relativt fine, men av et kort i denne entusiastklassen hadde vi forventet mer.

Dette har heldigvis ikke gått utover støynivået. GTS 450 er totalt sett et stillegående produkt, og EVGAs versjon er intet unntak. Selv under full belastning spinner viften sakte og pent, og støynivået er på ingen måte skjemmende.

Man kan si mye frem om tilbake om 3Dmark Vantage-testen, og mye har blitt sagt. Du skal derimot lete langt etter en syntetisk test som skalerer såpass godt, og tilbyr en så stabil og bred test som gang etter gang kan reprodusere målinger med marginale forskjeller.

Vantage angriper systemet på flere kanter, i all hovedsak ved å kjøre en rekke spesifiserte tester som i sin tur bakes sammen til forskjellige sluttsummer. Både GPU-en og CPU-en blir kjørt, samtidig som en rekke visuelle effekter og teknikker blir testet. Programmet inneholder fire forskjellige moduser som er rettet mot forskjellige kategorier med kort. Vi har valgt å benytte "Performance", som er rettet mot skjermkort med 512 MB minne eller mer, samt en over snittet kvass grafikkprosessor.

Ikke overraskende kommer EVGA her litt bedre ut, med drøye 12200 poeng, om man sammenligner med det andre GTS 450-kortet vi har testet tidligere. Forskjellen mellom disse do kortene er akkurat hva man forventer, men vi bemerker oss at forskjellen opp til GTX 460 fortsatt er betydelig.

Siden vi allerede har testet en versjon av GTS 450, vil vi ikke her komme med dedikerte kommentarer til hver eneste graf. Vi har heller brukt litt mer tid på å analysere alle DirectX 10-testene, og nederst på denne siden finner dere vår totale mening. Se også testen av Asus GTS 450 DirectCU TOP for flere meninger.

Mot slutten av 2008 ble Crysis Warhead lansert, en spill som fort føyde seg inn i rekken som ett av de bedre førstepersons-spillene i året som fulgte. Warhead er en estetisk kraftpakke som ikke bare byr på vakker skog, behagelige hav, hissige koreanere og flyvende romvesener.

Det er mer ved det hele. Mystikken og måten man kan jobbe med miljøet bygget videre på Far Cry-arven, selv om man ikke har den samme muligheten til utforskning. Utviklerne har gitt maskinvaren din nok å tygge på, og det stilles krav til relativt kvass maskinvare for å få et godt grafisk bilde ut av spillet.

Personlig hadde jeg selv aldri møtt Anno-serien, ikke engang 1404 – Dawn of Discovery. RTS-spill er etter min mening fortsatt genialt, og utallige timer har gått med under titler som Age Of Empires og Red Alert, den dagen de titlene var aktuelle. Slike spill tar mye tid, og gud så moro det hadde vært om jeg nok en gang kunne ha satt meg ned å bygget opp og holde i live en hel sivilisasjon.

Anno grafiske bit bygger nå rundt DirectX 10, med mulighetene det trakk med seg. Det skal kunne kjøre spillet glatt og fint på lette maskinvare, men mulighetene for høy oppløsning og saftige innstillinger er tilstede.

Grafikken som møtte brukerne i det første Far Cry-spillet var ikke noe annet en overveldende. En vakker jungel som mer eller mindre var til fri disposisjon, perlehvite sandstrender og mye mer var nok til å fryde øyet både en og to ganger.

Far Cry 2 skuffer overhode ikke på de samme punktene, selv om AI-en til tider kan virke litt klossete. Det grafiske spekteret er bredt, og spillet byr på mye godt som skjermkortet ditt kan få tygge unna. Blant jakten på både patroner og medisin får du kjøre biler i høy fart, dukke unna eksplosjoner og kryssild.

Så langt ut i testen har vi kjørt igjennom en rekke FPS-spill, samt sniffet på strategi-sjangere. Luften er vårt neste territorium, møt Tom Clancy's H.A.W.K. Vi befinner oss i David Crenshaw solide militærstøvler, og kjemper innbitte kamper i luften mot fiender på både bakke- og fuglenivå.

Her skal detaljer fremkalles i høy hastighet, og vi vil ikke se noe til den brutale skippingen der en ny del av landskapet forran deg plutselig blir synlig. Det er en rekke detaljer som skal med, og Ubisoft har i det minste gjort sin del av jobben. I dag vil faktisk en rekke skjermkort til under 1000-lappen kjøre spillet med fin flyt.

Selv om skrekkfaktoren er så godt som fraværende i Resident Evil 5, er det etter min mening et genialt skytespill. Grafisk sett er det lite vi kan klage på, det hele er vakkert og detaljrikt. Den kunstige intelligensen hos fiende er ikke akkurat enorm, men hva kan man forvente av sultne zombier?

Spillet lar deg selv velge mellom DX 9 og DX 10 ved oppstart, vi går for sistnevnte. Det er ikke mange spill som kommer med en innebygget benchmark-motor, men Resident Evil 5 har faktisk to. Vi benytter den faste modellen, som i all hovedsak består av en sekvens der en rekke zombier står og hyller en obskur handling.

Selv om Just Cause 2 ble lansert godt inn i DX 11-perioden, kommer det kun med DX 10-støtte. I likhet med både Far Cry og Crysis har du en hel sydhavsøy til mer eller mindre fri disposisjon så langt det er verd å strekke dette i et spill. Også dette spillet byr på mye grafisk moro, en rekke fartsfylte eksplosjoner i både urbane og naturlige landskap som du slynger deg igjennom.

Vi har klinket alle innstillinger til det maksimale, med 4xAA. For å skape en helt objektiv måling, har vi deaktivert diverse filtre og simuleringer som er spesifisert for Nvidia-kort. Med disse funksjonene aktivert vil nyere Nvidia-kort gi deg et bedre bilde enn konkurrenten, men det går utover ytelsen i en grad som gjør at vi ikke kan sammenligne med AMD.

Det første som slår oss når vi ser på disse grafene er at hver eneste linje er veldig stabil. Dette var noe vi også så da vi testet Asus sin versjon av GTS 450, bildeflyten ved samtlige oppløsninger holder seg stabil, vi ser ingen punkter der ytelsen faller sammen. Prosentvis er ytelsen helt fin ved alle oppløsninger.

Samtidig bemerker vi oss ingen skremmende minsteverdier som kan tyde på at kortet sliter litt, det hele går pent og pyntelig for seg.

Når det gjelder ytelsen i forhold til andre kortet, ser vi at EVGA-kortet jevnt over presterer marginalt bedre enn Asus-kortet. Det er snakk om et par prosent mer her og der, noe som er å forvente i forhold til de økte frekvensene. Samtidig bemerker vi oss at GTX 460 ikke er mange FPS unna, noe vi skal komme tilbake til senere.

Det samme gjelder for DirectX 11-verdenen. Siden vi allerede har testet en versjon av GTS 450, vil vi ikke her komme med dedikerte kommentarer til hver eneste graf. Vi har heller brukt litt mer tid på å analysere alle DirectX 11-testene, og nederst på denne siden finner dere vår totale mening. Se også testen av Asus GTS 450 DirectCU TOP for flere meninger.

Man skulle nesten tro at pokalen for det første DirectX 11-baserte spillet skulle kuppes av ett eller annet effektpakket skytespill, men slik ble det ikke. Sammen med lanseringen av AMDs 5-serie med DX11-støtte ble Dirt 2 endelig tilgjengelig for PC, en lansering som trolig ble strategisk utsatt av begge parter.

Dirt 2 byr ikke på de seigeste oppgavene for skjermkortet, men det er nok av effekter som skal behandles. Fyskken må være riktig, og massive folkemengder skal tesseleres.

Med Bad Company 2 er ikke serien lenger forbeholdt konsollene. Et episk skytespill som truer pallplasseringen til Call of Duty er nå tilgjengelig for PC, og om du ruger på Windows 7 får du også med herlige DirectX 11 på kjøpet.

Dette spillet byr også på mye grafisk herlighet. La meg bare få si, en paradisstrand på Bora Bora må virkelig konkurrere med hva dette spillet kan levere med samtlige effekter aktivert.

Trenden vi ser over de to DirectX 11-titlene vi i dag har testet ved, sier totalt sett mye av det samme som DX10-testene. Bildeflyten vi ser er jevn og pen, uten noen store krakk underveis. Samtidig forholder minsteverdien seg stabil. Vi merker oss også at EVGA-kortet presterer et par FPS bedre enn det konkurrerende Asus-produktet.

Bla om til neste side, så skal vi titte nærmere på akkurat hva disse verdiene betyr, og ikke minst om det er verd pengene!

Med Geforce GTS 450 FTW leverer EVGA uten tvil en solid versjon av GTS 450-produktet som det finnes så utrolig mange versjoner av på markedet. Kortet er overklokket en lang gang over referansespesifikasjonene, både på minne- og kjernefrekvensen.

EVGA har gjort en god jobb, selv med en økning på over 120 MHz enkelte steder, er kortet fortsatt fjellstabilt. Kjøleløsningen kunne riktig nok vært mer spennende, men kortet er hverken urovekkende varmt eller spesielt støyende.

Med økte frekvenser over hele fjøla, gjenspeiler dette seg respektivt i ytelsen. Asus-kortet vi har testet tidligere, basert på samme kjerne, blir overgått et par prosent jevnt over. Dette er akkurat hva man forventer, og det er akkurat hva du får. Dette er for all del er godt kort, priset til omtrent 1160 kroner når det kommer i salg her til lands.

Det er derimot akkurat her produsentene omtrent har gjort en tabbe ut av alle fordelene. Når kortet kommer med disse hastighetene rett ut av fabrikken, er ytelsen ikke spesielt langt unna Geforce GTX 460-kortene. Ved å legge 150 kroner ekstra i potten får du ikke bare et langt raskere kort, men du får også en mye mer solid kjerne, og et kort som totalt sett gir deg mer for pengene.

Skal du først absolutt ha et GTS 450-kort, er riktig nok dette ett av de lurere valgene. Kortet er raskt, det er stabilt, det støyer lite og du får med en virkelig solid garanti på kjøpet. Akkurat dette innebærer alt mellom 3 og 10 år, avhengig av forskjellige faktorer. Det er derimot slik at dette kortet grenser for nære i både ytelse og pris til et kort som kort sagt gir deg mer for pengene, og vi vil derfor ikke gå ut med en dedikert anbefaling av EVGA GTS 450 FTW.

+ God ytelse
+ Streit pris blant GTS 450-kortene
+ Solid garanti-ordning
+ Lavt støynivå

- Grenser for mye i ytelse og pris mot GTX 460
- Kjøleren kunne gjerne vært mer spennende
- Mini-HDMI uten adapter

Les også

Asus Geforce GTS 450 DirectCU TOP

Asus ROG Ares

MSI Geforce GTX 460 Cyclone 768 MB

Zotac Geforce GTX460