Del 1: Norges beste 3G-modem

Finn Jarle Kvalheim

Publisert 26. januar 2011

Er du en av de mange som reiser rundt med en bærbar PC overalt? I så fall trenger du mobilt bredbånd, som sørger for at du alltid er koblet på internett, men det er mye å velge mellom. Hvilken operatør skal jeg velge? Trenger jeg en USB-plugg, eller en ruter? Hvilket abonnement er best for meg?

I løpet av den siste måneden har redaksjonen reist landet rundt for å teste mobilt bredbånd fra Telenor, Netcom og Ice. Formålet er selvsagt å gi deg svar på alle disse spørsmålene. I denne første delen av testen er det tingene du kobler deg til internett med vi skal se på, altså rutere og USB-plugger.

Her kårer vi altså den beste maskinvaren, men siden en plugg eller en ruter alene ikke er ensbetydende med en solid internettopplevelse, vil vi selvsagt også kåre Norges beste mobile bredbånd helt til sist.

I den avsluttende kåringen vinner aktøren som har den beste totalløsningen. Her teller selvsagt dekning og hastighet tungt, mens også pris og utstyr er viktig.

Dermed skulle alt være klart til å gå i gang. På neste side ser vi på de tre ruterne som tilbys av Telenor, Netcom og Ice. Plugger tar vi for oss på side tre, og er du utålmodig kan du gå rett til konklusjonen.

Oppdatert: Mobilt bredbånd del 2: Norges raskeste mobile bredbånd

Først i denne testen skal vi ta et overblikk over hvilke rutere de forskjellige operatørene tilbyr. I denne delen av testen ser vi kun på hvor enkle produktene er å ha med å gjøre.

Alle produktene hører til abonnementsløsninger. Derfor har vi ikke tatt hensyn til pris i denne delen av testen, men vi vil komme tilbake til abonnementskostnadene senere.

Vi går i gang, og vi starter med...

Telenors ruter er liten og lommevennlig. Det er den kinesiske produsenten Huawei som står bak den lille plastklumpen. Designen i seg selv er ikke spesielt oppsiktsvekkende, men ruteren ser likevel elegant ut med et blankt felt øverst på enheten.

Ulempen er selvsagt at dette på ingen måte er ripefritt materiale. Etter noen dager i lomma ser ruteren betydelig mindre raff ut enn den gjorde da den kom ut av esken.

Det vi derimot virkelig har sansen for med Telenors miniruter er skjermen. Det dreier seg selvsagt ikke om noen stilig fargeskjerm som kan underholde oss, men den kan gi oss all den grunnleggende informasjonen vi trenger.

Her kan vi se hvilken signalstyrke vi til enhver tid har, hvilken teknologi vi er koblet opp med, og batteritiden. Dette er en absolutt fordel, ettersom vi på andre ruterløsnninger ofte ikke har andre indikasjoner på dekning enn hastigheten vi mottar i nettleseren.

Ved ikonet som varsler at Wi-Fi-nettverket er oppe, får vi også se et nummer som indikerer antall tilkoblede enheter. Med inntil fem samtidige tilkoblinger kan hele hytta være på nett samtidig, og tallindikasjonen vil dermed enkelt fordelle deg hvor mange du deler hastigheten med.

Også for de fleste andre rutere er denne informasjonen tilgjengelig. Hos konkurrentene må man imidlertid som regel koble til ruterens styringsverktøy i en nettleser for å få opp informasjonen.

Å koble til ruterens styringsverktøy er ikke noen kjempestor utfordring, men man gjør det som regel ikke med mindre man skal endre på innstillinger. Igjen skiller telenors ruter seg kraftig ut.

Som Netcoms ruter har Telenors løsning plass for minnekort. I Netcoms ruter må man dog koble til med USB-kabel for å få tilgang på innholdet fra minnekortet - dette må man ikke med Telenors ruter.

Deling er i det hele tatt et lite stikkord for programvaren i Telenors ruter. Her kan alle innloggede sende tekstmeldinger, og få tilgang på meldingsloggen. Deling av musikken eller videoklipp man måtte ha med seg på hytta skjer enkelt via ruterens minnekort.

Også designen på Telenors programvare er god og forholdsvis lett å bruke, tatt i betraktning at det er snakk om en forholdsvis teknisk innretning.

Ruteren oppleves ellers som stabil og god, og vi opplevde ikke særlige problemer under bruk. I forhold til dekning opplever vi ruteren som jevngod med det vi får ut av USB-pennene.

NetComs ruter er størrelsesmessig helt lik Telenors løsning. Dette er heller ikke så merkelig, ettersom også dette er et Huawei-produkt. Fargene er hvitt, sølv og sort, i motsetning til Telenors ensfargede.

Denne ruteren ser også ut til å kunne ha skjerm, men det er kun til vi skrur den på. NetComs ruter er utstyrt med fem lys som varsler om den er tilkoblet mobilnettet eller om Wi-Fi-tilkoblingen er skrudd på.

Dermed må vi inn i ruterens styringsprogramvare for å finne ut hva slags dekning vi har og om ruteren har batterikapasitet nok til å holde hele veien hjem.

Dessverre er det ikke så mye mer vi får gjort i Netcoms programvare. Minnekortet får vi ikke tilgang på, og tekstmeldingsfunksjoner finner vi ikke.

Programvaren i NetComs ruter virker også betydelig mindre gjennomarbeidet enn Telenors blankpolerte programvare.

I forhold til vanlige ruterfunksjoner finner vi imidlertid alt vi behøver her, og vi har mulighet til å tilordne porter og å styre tilgang på en helt grei måte.

Som Telenors ruter snakker vi her om en stabil ruter. Vi opplevde ingen tilkoblingsproblemer underveis i testen. Dekningsmessig opplever vi den som relativt lik USB-alternativene som leveres av Samsung og Huawei.

Ice har testens eneste ruter som ikke baserer seg på det vanlige GSM/3G-nettet. Operatøren har sitt eget nett på de gamle NMT450-frekvensene, og i dag benyttes dette nettet utelukkende til datatrafikk.

Som i det gamle NMT450-nettet har hver basestasjon voldsom rekkevidde. Dette antydes også av utseendet på ruteren vi har fått til test. Her er to gedigne antenner og to mindre antenner. Axesstel D35 er ikke akkurat lommevennlig.

Som for å understreke at det her er snakk om langtrekkende saker har vi fått med en relativt stor bilantenne med magnetfot, til bruk når dekningen blir i dårligste laget.

Dette er rett og slett en veldig annerledes type ruter i forhold til de andre to i testen, og derfor holder vi ikke størrelsen mot den. Ruteren fra Ice egner seg nok best som fast inventar i bil, båt eller hytte.

Til nød passer Ices ruter i ryggsekken, men skal du bruke Ice virkelig mobilt er det USB-pennen deres som gjelder. Den tar vi for oss på neste side.

D35 er altså en annerledes ruter i forhold til testens to andre deltakere. Den har betydelig mer til felles med vanlige hjemmerutere, og den er dermed alene om å ha tilkoblinger for kablet nettverk.

I tillegg kan man koble ruteren til med USB-tilkobling, for bruk opp mot en datamaskin. Dette fungerer greit, men for de fleste er det nok tilkobling med trådløst eller kablet nettverk som er mest aktuelt. Vi har ikke testet denne tilkoblingen mot annet enn Windows fordi begge de andre teknologiene fungerer på tvers av alle ulike operativsystemer.

Som NetComs lille lommeruter har Ices ruter indikatorlys for å fortelle hva den driver med. Det er i praksis kun lyset for kablet nettverk de to enhetene ikke deler.

Ruterens bakside har mulighet for innfesting av batteri, til bruk som nødstrøm eller på farten. Dersom strømforsyningen er tilkoblet og strømmen går, tar batteriet over.

Forsiden av ruteren domineres av utganger for kablet nettverk, USB-tilkobling og strømtilkobling. USB-tilkoblingen må aktiveres ved hjelp av en bryter på samme panel.

Akkurat som ruteren ellers har mye til felles med vanlige bredbåndsrutere har også programvaren det. De som forstår innstillingene på en vanlig hjemmeruter vil uten videre forstå seg på også denne.

Spesielt nybegynnervennlig er imidlertid ikke programvaren, så om man ikke vet hva man driver med bør man styre unna innstillingene som ikke har med trådløs sikkerhet å gjøre.

D35 utmerker seg heller ikke på spesialfunksjoner som minnekortdeling eller annet.

I motsetning til resultatene for de to andre testdeltakerne, ser vi stor forskjell på ruter og USB-plugg hos Ice. Dekningen her blir vesentlig bedre jo større antennene er. Ruteren er i det øvrige stabil og fin, og vi opplevde aldri å bli koblet fra det trådløse nettet.

For mange er en USB-plugg som kobles rett i maskinen det enkleste. Dette utstyret er mer kompakt enn ruterne, og det er her de raskeste løsningene kommer ofte først som USB-plugger.

For USB-pluggene er det brukervennlighet og støtte for ulike operativsystemer vi ser på. Mulige hastigheter ser vi også på, men dette avhenger mye av operatørens dekning. Dette vil vi se nærmere på senere.

Telenors USB-plugg er, som ruteren deres, helt sort, foruten den blå telenorlogoen. Den er relativt kompakt, også frem mot selve USB-tilkoblingen - noe som er viktig om flere USB-enheter skal stå tett. Pluggen dekkes av en hette, som vi rotet vekk den første dagen vi brukte enheten.

Programvaremessig er den både lett å installere og enkel å bruke. Programvaren holder også styr på PC-ens trådløse nettverkskort, men vi hadde foretrukket det om den tok for seg kun mobilt bredbånd. Det blir lett forvirrende når "Koble til"-knappen plutselig skal kunne styre flere enheter. Vi koblet stort sett ut det innebygde nettverkkskortet i PC-en før vi koblet til denne pluggen.

Designmessig er programvaren relativt enkel og grei. Den er svært kompakt og tar opp lite plass på skrivebordet. En volumteller gir grei informasjon om forbruk og hastigheter, slik at man vet når abonnementet står i fare for å gå tomt.

Kjappe pekere til dekningskart og innstillinger for abonnement er kjekt å ha, og det samme er SMS-funksjonen. Enheten har dessuten spor for Micro-SD-kort, slik at du kan benytte den som minnepenn også.

Telenors USB-plugg ble levert med fungerende programvare for Mac OS X. Vi merker oss at installasjonsprogramvaren av en eller annen grunn starter hver gang vi kobler pluggen til - også etter at vi har installert den.

Selve installasjonen er kjapt unnagjort, og krever ikke mer enn at man dobbeltklikker på en installasjonsfil.

I Linux er derimot saken en annen, ettersom ingen programvare følger med for denne plattformen. Dersom du mot formodning har tilgang på NetComs USB-penn, kan du bruke programvaren fra den for å få Telenors 3G-pinne til å virke i Linux.

Det skal sies at det fins omveier for å få til det meste i Linux, så det er ikke umulig å få liv i Telenors penn, men det er nok neppe et prosjekt for folk flest.

En kompakt og hvit enhet, med Huawei-logo på - ingen operatørmerker i sikte. En annen forskjell fra Telenors penn er fraværet av hetter over USB-pluggen.

Selve pluggen skjuler seg inni enheten og skyves frem ved behov. Pinnen opptar likevel ikke spesielt mye mer plass enn Telenors løsning.

Programvaremessig går installasjonen som en lek, og den er svært brukervennlig. Vi får ikke snarveier til fullt så mye som i Telenors plugg, men det meste av dette er lenker til internett uansett, og går man til sin operatørs hjemmesider finner man stort sett fort frem.

Det vi liker svært godt med NetComs programvare er at den er svært oversiktlig. Den tar opp litt mer plass på skjermen, men det gir uslåelig oversikt i statistikkdelen av programmet.

Her får vi både grafer og tellere som enkelt forteller oss om vi burde trappe ned nettbruken med et enkelt blikk - i motsetning til hos Telenor, der vi må åpne og lukke faner nedover i det kompakte vinduet.

Tekstmeldinger og kontaktliste er stort sett det som fins av finesser på denne dingsen, i tillegg til støtte for minnekort av typen Micro-SD.

Dette er siste variant av USB-plugg for mobilt bredbånd fra Netcom, og den støtter den nye standarden HSPA+. HSPA+ skal gi teoretiske hastigheter inntil 21 Mbit. I realiteten opplevde vi å få betydelig mer normale hastigheter ut av den, så mye her er nok avhengig av hvor godt utbygget kapasiteten er på sendersiden.

Netcom og Huawei har gjort hjemmeleksen her, og pennen kommer med programvare for Windows, OS X og Linux. Samtlige er enkle å bruke og å installere - og Linux-applikasjonen fungerer som nevnt utmerket for Telenors nettpenn. Denne programvaren fant vi imidlertid ikke på hverken Netcoms eller Huaweis nettsider, så Telenor-brukere som vil ha en enklere Linux-hverdag må eventuelt kjenne noen med en slik Netcom-plugg.

Samsung sniker seg inn med en av nettpennene i en test som ellers domineres av Huawei-produsert utstyrt. Så langt har det vært Samsung som har blitt brukt i forbindelse med NetComs 4G-nett som rulles ut.

Installasjonen gikk kjapt og smertefritt, og som for alt det andre utstyret i testen er CD-plater overflødige. All programvaren ligger inne på selve enheten, og starter av seg selv når du kobler den til.

Siste utgave 4G-penn støtter alle mobilteknologiene som er i bruk i dag, men den støtter foreløpig ikke automatisk bytting mellom nettverk. Det betyr at brukeren selv må velge når man skal gå over mellom de to standardene.

Programvaren assisterer likevel, og leder deg enkelt til riktig valg i menyen når det vil svare seg å bytte standard.

Ellers er applikasjonen enkel å bruke, og den digre knappen for å koble til internett er ikke til å ta feil av. Lenger inn i menyene kan den dog være noen hakk vanskeligere å forstå seg på, og ikke alt har like gjennomtenkt design. Bruksstatistikken er for eksempel mildt uoversiktlig.

Denne nettpennen fungerer utmerket på Mac, men også har støter vi på problemer i Linux. Vi finner ingen programvare på pennen som støtter Linux, og vi klarer heller ikke å søke oss frem til det.

En stor praktisk ulempe ved Samsungs LTE-penn er at selve USB-pluggen ikke er helt standard. Normalen er at USB-pluggen er omringet av metall, men på denne enheten er det kun metall på en side av den. Det betyr at i flere av USB-portene vi koblet den til sitter den løst.

På grunn av dette mister vi dekning plutselig dersom vi støter borti den, noe man gjerne gjør om man er på farten med en bærbar PC. Dette oppfatter vi som en veldig unødvendig svakhet.

Den største fordelen med denne pennen er selvsagt hastighetene man kan få innenfor dekningsområdet for LTE, men det kommer vi tilbake til neste fredag.

Installasjonsprosessen er forholdsvis enkel også for nettpluggen fra Ice. Dette gjelder uansett operativsystem, den ble faktisk installert raskest i Linux av alle tre plattformene vi prøvde den på.

Selve applikasjonen er enkel og oversiktlig. Som med Samsungs LTE-plugg er det stort sett kun en stor knapp for å koble til eller fra vi har å forholde oss til.

Noen valgmuligheter og mulighet for visning av historikk får vi, men alt i alt er det nok Ice som står for applikasjonen med minst staffasje, både hva unødvendige og nyttige tillegg angår.

Vi merker oss at pluggen fra Ice sammen med Samsungs LTE-plugg er av de to bredeste vi har testet, og dermed kan man få problemer med å bruke USB-porter som er plassert rett ved siden av. Det følger imidlertid med en skjøtekabel, slik at man kan plassere pluggen for optimalt mottak.

Dekningen er en del dårligere på USB-pluggen enn hva vi opplever på ruterløsningen fra Ice.

Brikken har likevel utgang for ekstern antenne. Dermed regner vi med at dekningen kan forbedres betydelig om vi investerer i en slik.

Spørsmålet er likevel om ikke størrelsen i slike tilfeller vil bli så voldsom at det er like greit å gå for ruterløsningen Ice allerede tilbyr.

Mobilt bredbånd sprer seg stadig som en farsott. For mange er det eneste alternativ for å få høyhastighets internett, enten det skyldes at man bor utenfor alfarvei, eller at man forflytter seg mye i jobbsammenheng.

For å koble til mobilt bredbånd behøver du en ruter som lager en trådløs sone, eller en USB-plugg som du kobler til maskinen.

En ruter bør du velge dersom flere skal bruke nettet samtidig, eller om du har enheter uten USB-tilkobling som trenger internett. Har du en iPad uten 3G-tilkobling er dette et typisk produkt som gjør at du kan ha behov for en ruter.

Hytteturer med familien, der alle har med hver sin bærbare PC er også et godt utgangspunkt for innkjøp av en mobil ruter. I alle tilfeller kan også samtlige rutere kobles direkte til PC-en med USB-kabel.

Nå lurer du kanskje på om det fins noen grunner til å velge en USB-plugg. Det gjør det. Pluggene er mer kompakte enn ruterne, og i de fleste tilfeller er de også utstyrt med nyere teknologi.

Skal du ha tilgang på de beste hastighetene 3G kan tilby er det en plugg du må ha. Det samme gjelder om du vil ha tilgang på det nye 4G-nettet. Plugger gir dessuten ofte bedre oversikt over forbruk og hastigheter, siden dette er viktige deler av programvaren man installerer.

Dermed kan det være enklere å vite hvor mye som gjenstår av datakvoten med en plugg.

Samtlige produkter i testen, foruten den store ruteren fra Ice, leveres uten CD-plate. Programvaren ligger på selve pluggen, og åpner seg som regel automatisk ved tilkobling.

Ruteren fra Ice er dessuten uegnet til å ta med seg om man ferdes til beins. Den har mest å gjøre i et kjøretøy eller på hytta.

Selv om den ikke passer i lomma mener vi det er en fordel at man også kan koble opp et fast kablet nettverk med Ices ruter som utgangspunkt. Dette er ikke aktuelt med de to andre ruterløsningene som kjører trådløst nettverk eller USB-tilkobling.

Det er ikke til å stikke under en stol at ruteren som imponerte oss mest i denne testen kommer fra Telenor. Skjermen gjør den ekstremt brukervennlig, uten at man behøver å logge inn på ruterens programvare for å sjekke dekning eller batteristatus.

Programvaren er for øvrig enkel, oversiktlig og den har en lekker design. At man kan putte inn et minnekort og bruke enheten som filserver for hele hytta eller teltturen er dessuten et stort pluss.

NetComs ruter utmerker seg ikke. Der NetCom derimot utmerker seg er på USB-pluggene. De to nyeste pluggene fra selskapet leveres av Huawei og Samsung, og begge er smarte og gode løsninger, med ett lite unntak.

3G-pluggen fra NetCom stiller uten hette, men med skyvefunksjonalitet. Applikasjonen er smart og enkel å installere. Den skiller seg spesielt ut ved å være mer oversiktlig enn konkurrentene. Pluss i boka for å støtte alle operativsystem. Dette er den beste pluggen for de fleste som skal ha mobilt bredbånd i dag, siden 4G ikke fins alle steder ennå.

LTE-pennen har svært enkel programvare og enkel installasjon. Den støtter både Windows og OS X, men programvare for Linux følger ikke med. Vi fremhever denne spesielt på grunn av de voldsomme hastighetene den disker opp med. Ulempen er at den ikke passer godt i alle USB-porter på grunn av en noe spesiell design på USB-pluggen.

For de fleste brukere synes vi Telenors lille lommeruter er den beste løsningen i testen. Vil du likevel ha en USB-penn er det Netcom som tilbyr den beste.

Dekning og utstyr forandrer seg hele tiden. Mens du venter på neste del av denne testen kan det likevel være en tanke å se på forrige test av mobilt bredbånd med rutere.

Oppdatert: Mobilt bredbånd del 2: Norges raskeste mobile bredbånd

Les også

Apps til bilnavigasjon

Bruk mobilen som modem i påskefjellet

Mobilt bredbånd - del 4

Mobilt bredbånd - Del 2

Eksplosjon i nettbrettmarkedet

Slik skal de ta iPad

Dette er favorittmobilene til NetComs kunder

Mobile bredbåndsrutere