En speilrefleks som tåler juling

Det er ikke rart at Pentax-fansen har trykket K-5 II til sitt hjerte.

Paal Harald Mork-Knutsen

Publisert 7. april 2013

Siste halvår av 2012 var et skikkelig godt halvår for alle Pentax-entuasiaster. Først slapp Pentax forbrukermodellen K-30, som i stor grad stilnet noe av sulten etter nye speilrefleksmodeller fra produsenten. K-30 hadde det meste man kunne tenke seg på utstyrsfronten, i tillegg til et nytt og moderne utseende. Kameraet ble godt mottatt av både Pentax-fans og andre fotoentusiaster, og vi lot oss også imponere av nykommeren da vi testet kameraet tidligere i år.

Pentax K-30 var imidlertid ikke et skikkelig entusiastkamera, og de aller fleste ventet egentlig at produsenten ville slippe en arvtager til den aldrende kjempen Pentax K-5 som ble lansert under Photokina i 2010. Kameraet var mildt sagt imponerende da det ble sluppet, og hadde det meste av hva man kunne forvente av en toppmodell på den tiden.

Det tok nøyaktig to år før Pentax lanserte en artager til kameraet. Under Photokina i fjor høst så K-5 II og K-5 IIs dagens lys. Mange ble nok overrasket over at Pentax ikke slapp noen ny modell, for begge de nye modellene ser identisk ut på utsiden som sin to år gamle tvillingbror. Det er imidlertid gjort litt forbedringer på innsiden av kamerahuset. I denne testen tar vi for oss Pentax K-5 II, men vil i tillegg sammenligne bildekvaliteten til tvillingbror K-5IIs. Sistnevne er blant annet levert uten anti aliasing filter for bedre detaljgjengivelse og skarphet på bildene. Kan et kamera som mer eller mindre er identisk med et to år gammelt kamera hamle opp mot klassen beste i dag? Det akter vi å finne svaret på.

Les også: TEST: Pentax K-30

"Trofaste lesere vil legge merke til at denne testen ikke ser helt ut som andre. Det er fordi vi arbeider med å endre vår testmal for kameraer. Denne testen representerer et trinn i denne prosessen, men ikke hvordan malen til slutt vil bli. Mye arbeid og endringer gjenstår ennå."

Under kan du lese litt om hva Pentax K-5 II har å by på:

Sjekk flere spesifikasjoner på Pentax K-5 II i prisguiden

Selve kamerahuset til K-5 II og IIs byr på svært få nyvinninger i forhold til K-5. Blant annet værtettingen skal være identisk som med forgjengeren, og består av 77 pakninger fordelt på kamerahusene for å holde kameraet tett. Vi har ikke hatt K-5 tilgjengelig for en direkte sammenligning mellom husene, men K-5 II gir iallfall et skikkelig solid inntrykk når vi plukker det opp og legger det i hånden. Pentax er kjent for å lage kamerahus som skal tåle en god dose med fukt uten at vitale deler skal ta skade, og det lover meget godt at Pentax har beholdt en værtetting som er kjent for å være meget god.

Det er lite nytt og spennende med K-5 II, og alt i alt er det svært få synlige forskjeller fra forgjengeren. Pentax må derfor ha vært godt fornøyd med designet av K-5 ettersom de ikke har valgt å forbedre noen synlige deler på K-5 II, som strengt tatt er mer enn videreføring enn en helt ny modell.

Det meste ved kameraet kjennes meget solid, og kvalitetsfølelsen underbygges av den høye vekten på kameraet. Med kamerahus, batteri, minnekort og bærereim lander totalvekten på voksne 800 gram, noe som er relativt tungt i forhold til mange av konkurrentene i denne klassen.

Alt av knapper og brytere fremstår som bunnsolid, og gir en fin og god motstand som gjør at man ikke trenger å bekymre seg for å gjøre uplanlagte endringer ved uhell. Det er langt flere vippebrytere enn man finner på lillebror K-30, et grep som gjør at man kan gjøre flere innstillinger direkte på kameraet enn å måtte gå inn i menyene. Et klokt valg.

Selv om Pentax lover en forbedret værtetting i forhold til originalen er det et punkt vi ikke er helt fornøyd med. På undersiden av kameraet sitter det en liten gummiluke som skjuler den digitale kontakten benyttes om man kobler til et batterigrep. Denne luken sitter i utgangspunktet helt greit fast, men vi frykter at mye bruk vil føre til at denne faller av. Dette vil igjen gjøre kameraet sårbar for fukt.

Selv om kameraet har en voksen vekt, er selve kamerahuset ganske lite og kompakt. Mange av de nærmeste konkurrentene i denne klassen er merbart større, og forskjellen er merbar når kameraet blir plassert ved siden av undertegnedes egen Canon EOS 60D. Enkelte vil kanskje mene at kameraet er litt lite, men personlig synes vi størrelsen er helt grei.

I forhold til lillebror K-30 fremstår K-5II som et enda bedre sammenskrudd kamera. Der K-30 er bygget i polykarbonat er K-5 II bygget i et litt kraftigere material. Selve rammen består av rustfritt stål kledd med en magnesiumlegering. Det hele fremstår som veldig solid, og kamerahuset gir en veldig høy kvalitetsfølelse som er vesentlig mer tilstede enn følelsen vi fikk da vi testet K-30. Alt i alt er det lite å trekke på K-5II byggekvalitet, og selv om forskjellene fra K-30 er små er de helt klart betydelige nok til å heve inntrykket et par hakk.

Vårt testeksemplar ble levert med kitobjektivet Pentax 18-135mm F3.5-5.6ED AL [IF] DC WR som har den samme værtettingen som kameraet. Vi har ikke testet den optiske ytelsen av objektivet, men det fremstår som et godt valg om man ønsker å kjøpe kamera og objektiv i ett. Selve objektivet er relativt kompakt og lite, og gir et brennviddeomfang som tilfredstiller de aller fleste behov. I tillegg leveres objektivet med en solblender, noe som er et pluss.

Tilbake til toppen

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

• Skjerm
• Søker
• Batteri og lader

Pentax K-5 II er utstyrt med en klassisk 7,6 cm (3 tommer) stor skjerm med en oppløsning på 921 000 subpiklser, som ved første øyekast virker identisk med sin forgjenger. Pentax har minsket avstanden mellom skjermen og glasset, noe som gjør at det blir mindre refleksjoner og enklere å se på skjermen i vanskelig belysning. I tillegg har de byttet ut glasset til et mer herdet glass, som har høyere kvalitet og mer bestandig mot riper.

Selv om det er enkelte oppgraderinger i forhold til skjermen til K-5, hadde vi håpet at K-5 II hadde fått litt høyere oppløsning. 921 000 har vært bransjestandard lenge, men flere og flere av konkurrentene utstyrer nå entusiastmodellene sine med høyere oppløsning. Vi hadde kanskje håpet at Pentax hadde gjort det samme, og i neste modell vil vi tro at en skjerm med en høyere oppløsning er på plass.

Tilbake til toppen

Som sin forgjenger er K-5 II utstyrt med en skikkelig pentaprismesøker. Dette er imidlertid ganske vanlig i entusiastmodeller, og det var egentlig mer overraskende at Pentax hadde utstyrt lillebror K-30 med dette enn at det finnes i dagens testmodell.

Søkeren til K-5 II fremstår som lys og god, og har en 100 prosent søkerdekning. Dette betyr at alt man ser i søkeren kommer med på bildet, noe som gjør at det er lettere å komponere bildene når man fotograferer. I tillegg er søkeren utstyrt med en søkerforstørrelse på 0,92x.

Diagrammet under viser relativ søkerstørrelse, og som man kan se er denne ganske god på K-5 II. Den er imidlertid litt dårligere enn toppmodellene fra konkurrentene Canon og Nikon. 100 prosent tilsvarer et fullformatskamera med 100 prosent søkerdekning og en forstørrelsesgrad på 1,0x.

Tilbake til toppen

Pentax har heller ikke endret batteriet fra K-5. K-5II er utstyrt med det samme objektivet som forgjengeren, et Li-Ion batteri D-LI90, med 7,2 volt og 1860 mAh. Fysisk er det nærmest identisk med Canons batteri LP-E6, som brukes i blant annet 6D, 5D MK II og III og 60D. Dette batteriet er litt svakere enn batteriet til Pentax, men Canon klarer å klemme ut litt flere bilder per oppladning.

Pentax K-5II klarer 980 bilder før batteriet er tomt, i følge CIPA. Dette er gode tall, og ganske langt opp i toppen av hva konkurrentene klarer å klemme ut av sine batterier. Om man ønsker bedre kapasitet kan man kjøpe batterigrepet som passer til kameraet, og dermed ha muligheten til å benytte to batterier, noe som dobler kapasiteten. K-5II kan ikke bruke en modul som gir mulighet til å bruke AA-batterier slik man kan gjøre med K-30, men med batterigrepet kan man benytte en AA-modul som gir strøm til kameraet via 6 AA-batterier. En praktisk løsning om man er på steder uten lademuligheter.

Batteriladeren som følger med kameraet er en standard vegglader, en løsning som fungerer bra. Har man behov for at kameraet skal stå på over lange perioder kan man i tillegg kjøpe et batteri med strømkabel som kobles direkte i veggen. En praktisk løsning om man for eksempel lager en timelapse-video.

Vil du lære mer om timelapse-fotografering? Sjekk ut vår guide: Timelapse del 1 av 2

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

• Betjening og ergonomi
• Fokus
• Opptakshastighet
• Video

Tilbake til toppen

Da vi testet Pentax K-30 i januar, var det flere ting ved ergonomien vi ikke var veldig begeistret for. Blant annet var det enkelte ting ved grepet vi ikke likte så godt, i tillegg til en litt merkelig plassering av enkelte knapper på kameraet.

En av tingene vi bet oss merke i, var at Pentax hadde gått bort i fra mange av de tingene vi likte godt med Pentax K-5. K-5 II har den samme gode ergonomien som sin forgjenger, så vi godt fornøyd med denne delen av kameraet. Det ligger godt i hånden, har et velbalansert grep og sitter godt i hånden selv om kameraet har en beskjeden størrelse. Det henger godt fra fingertippene og vi er aldri redd for å miste kameraet når vi bærer det med én hånd.

Plasseringer av knapper og brytere har en god og logisk plassering, og vi føler aldri at vi må bevege fingrene lang for å finne den knappen eller bryteren vi ønsker å bruke. Det hele har også en smart plassering, og det faller naturlig å lete etter de forskjellige funksjonene der knappene er plassert. Et godt eksempel på det, er de to knappene som er plassert rett bak utløserknappen. Her får man rask tilgang til eksponeringskompensasjon og ISO. Ved å flytte høyre tommel noen milimetre til høyre får man rask kontroll over eksponeringslås, og til venstre har man rullehjulet for endring av eksponering. Alt i alt får man gjort det meste med små bevegelser, noe enhver dedikert fotograf setter høyt på prioriteringslisten når man velger kamerahus.

En vesentlig forskjell fra K-30, er at K-5 er utstyrt med en LCD-skjerm på toppen. Denne lyser grønt hver gang man trykker på en knapp, og gir god oversikt over hva slags innstillinger som er aktive. I bunn og grunn gir den samme informasjon som søkeren, og er en fin oversikt når man fotograferer med et stativ i lav høyde. Skjermen gir info om det mest nødvendige, som fokus, eksponering, ISO, filformat og antall bilder igjen på minnekortet. En lekker detalj er at toppskjermen kan vise et elektronisk vater, som gjør det lettere å holde kameraet og horisonten rett under fotografering.

En annen stor fordel ved kameraet, er de mange konfigureringsmulighetene til kameraet. I menyen kan man endre hele 27 funksjoner, fordelt ulike knapper på kameraet. I mange av programmene har flere av knappene og rullehjulene ingen definert oppgave, og her kan man selv velge hva man vil endre på om man vil bruke disse knappene i angitt fotoprogram. I tillegg har man et eget USER-program på programhjulet, som gir tilgang til fem unike brukerkonfigurasjoner, som fotografen selv kan programmere etter eget ønske. Når man velger program får man oppgitt hva de forskjellige knappene og hjulene brukes til, før kameraet går til fotograferingsmodus. Smart og enkelt.

Tilbake til toppen

Et av punktene Pentax har valgt å forbedre i forhold til K-5, er autofokussystemet. K-5 II og IIs blir levert med det nye autofokussystemet SAFOX X, som er et 11 punkters autofokussystem som i følge Pentax skal klare å fokusere veldig bra, selv i dårlig lys.

I følge hjemmesiden til Pentax skal kameraet klare å fokusere selv i så lite lys som -3EV, men vi opplevde flere ganger at kameraet slet med fokusen i lite lys. Dette er imidlertid normalt for alle kameraer. Det blir derfor vanskelig å si noe om fokuseringsresultater ved denne mengden lys. Autofokusen er fordelt over tre soner, hvor ni av fokuspunktene er i en senterramme, og to er plassert i hver sin ytterkant av fokusområdene. Autofokussystemet til K-5 II fremstår som godt og stabilt, uten at hverken imponerer mye eller skuffer på noen måte.

Tilbake til toppen

Opptakshastigheten til Pentax K-5 II er oppgitt å være 7 bilder i sekundet, noe som er veldig bra. Med 7 bilder per sekund plasserer kameraet seg helt i toppen blant speilrelfeksmodellene med APS-C bildebrikker, bare slått av Canon EOS 7D som klarer 8 bilder i løpet av det første sekundet.

Nå skal det sies at 7 bilder per sekund er Pentax sine egne tall, og i god Akam-tradisjon kjører vi alltid en hastighetssjekk for å se om dette faktisk stemmer. Vi utstyret kameraet med et Sandisk 8 GB ExtremePro SDHC-kort med en lesehastighet på 90 MB/s, som bør være mer enn raskt nok til en slik test. Pentax K-5 II leverte når det ble satt på prøve, og klarte uten problemer 7 bilder i løpet av det første sekundet, både i RAW+JPEG, RAW alene og JPEG alene.

Kameraet klarte 17 bilder i løpet av de første 5 sekundene i RAW+JEPG, men etter dette var det bråstopp. Da bruke kameraet lang tid før neste eksponering var unnagjort, og totalt klarte kameraet 19 bilder i løpet av 10 sekunder med denne innstillingen.

Opptakshastigheten til Pentax K-5 II er stort sett helt lik uavhengig av opptaksformat, noe som gjør at man får omtrent det samme resultatet enten du skyter i RAW, JPEG eller begge deler. Enkelte kameraprodusenter lager kameraene sine slik at de nærmest kan ta bilder kontinuerlig uten at bufferen blir fylt opp, slik at man kan holde på til kameraets batteri eller minnekort er fullt. Dette er en fordel om man skal fotografere for eksempel en serie hvor seansen tar mer en 2 sekunder, for ellers risikerer man at kameraets buffer må jobbe i det avgjørende øyeblikket. Til akkurat denne typen fotografering er kanskje ikke K-5 II det beste valget, men trenger man hastighet for en kort periode er det få kameraer som klarer å matche hastigheten til dette kameraet. 7 bilder per sekund er veldig raskt, og helt klart en stor fordel i de fleste situasjoner.

Kameraet har to forskjellige hastighetsfunksjoner, en høy- og en lavfrekvens. Velger man sistnevnte kan man ta bilder i JPEG så lenge man ønsker uten at bufferen fylles opp, men til gjengjeld tar kameraet bare bilder med en frekvens på 1,6 bilder per sekund, noe som ikke er imponernede raskt. Flere av produsentene klarer langt bedre enn dette.

Tilbake til toppen

Som de fleste speilrefleksmodeller på markedet i dag, kan også Pentax K-5 II filme i full-HD. Filmfunksjonen er imidlertid ikke veldig i fokus, noe som kjennetegnes ved et par ting. Blant annet er det kun mulig å filme med 25 bilder per sekund i full oppløsning, mens flere av konkurrentene tilbyr 24,25 og også 50 bilder per sekund i 1080p oppløsning. 25 bilder per sekund er praktisk om man lager film som skal vises på den TV eller dataskjerm, men er man på jakt etter den klassiske kinofilmfølelsen er 24 bilder per sekund å foretrekke. Da må du som sagt velge et annen kamera.

K-5 II er relativt rett frem og enkelt å forstå på de aller fleste måter, men snubler litt når det kommer til videofunksjonen. For å starte et videoopptak må man fri programhjulet til ikonet som symboliserer et filmkamera. Da er kameraet klart for opptak. For å fokusere kan man enten trykke inn "AF"-knappen på baksiden, eller trykke utløserknappen halvveis ned. Trykker man utløserknappen helt ned, starter og stopper man opptaket. Det hele fremstår som litt lite brukervennlig, og det er tungvint å måtte lete seg frem til et eget valg på programhjulet for å starte opptaket. Her foretrekker vi løsninger som for eksempel Canon har implementert på sine nyeste modeller, hvor videofunksjonen er et stoppested på av/på-bryteren til kameraet.

De som kjøper et speilreflekskamera for å filme med det, foretrekker en modell som gir mulighet til manuell eksponering av videoen. Dette er ikke så enkelt med K-5 II. Her har man mulighet til å endre blenderen for å kontrollere dybdeskarpheten, men selve eksponeringen kan man kun påvirke ved å endre eksponeringskompensasjonen på toppen av kameraet. ISO-innstillinger og lukkertider er ikke tilgjengelig, så her overstyrer kameraet helt selv.

Til vanlig videoinnspilling fungerer dette greit, og kameraets eksponering var bra selv i vanskelig situasjoner. Kameraet er utstyrt med en kontakt for ekstern mikrofon, og dette bør man investere i om man ønsker å filme med kameraet. Det var en del støy og bråk fra sensoren da vi filmet, som ble fanget opp av den interne mikrofonen. Innendørs uten noen lydkilder var denne lyden veldig fremtredende, og litt for høy for vår smak.

Pentax har utstyrt K-5 II med en rekke filtre som kan brukes når man filmer. Dette er kanskje ikke noe som appellerer i særlig grad til entusiastfotografer, men skal man lage en liten snutt av ungene er det sikkert stilig å legge på litt intense farger eller "toy kamera"-effekt. Det er tydelig at video ikke er høyt prioritert fra Pentax sin side, men til enkel dokumentasjon fungerer det helt greit. Er du av typen som velger kamera fordi du primært skal bruke det til video finnes det bedre alternativet på markedet.

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

• Detaljgjengivelse
• Bildestøy
• Eksponering og hvitbalanse
• Fargegjengivelse
• Dynamikkomfang
• Oppsummering: Bildekvalitet

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

Tilbake til toppen

Pentax K-5 II produserer fine bilder med en grei detaljgjengivelse på lave ISO-verdier. Det er litt mer sprut i JPEG-versjonene enn det er i RAW-bildene, men forskjellene er mindre enn hva man finner hos mange andre kameraprodusenter. RAW-bildene er jevnt over litt blassere, men har i gjengjeld bedre detaljgjengivelse enn JPEG-versjonen av samme bilde. Oppløsningen på 16,3 megapiklser kler bildebrikken godt, og Pentax vet å utnytte denne bildebrikken på en meget god måte. JPEG-bildene ser ikke overdrevet skarpe ut, noe som er en vanlig tendens blant de fleste kameraprodusentene.

100 ISO

Når vi tar en nærmere titt på bildene fra hovedkortet blir vi litt overrasket over resultatet. Vi hadde forventet at kameraet skulle ha litt bedre detalgjengivelse enn dette, og at forskjellen mellom K-5 II og IIs var større. Det ser nesten ut som om bildene er litt uskarpe, men for å eliminere en mulig brukerfeil fra undertegnede har vi tatt nye bilder av hovedkortet flere ganger, uten at resultatet har blitt noe bedre. Man kan se at det er litt mer detaljer i bildet tatt fra K-5 IIs, men dette kan også skyldes at kameraets testbilde er en smule lysere eksponert. Dette er ikke et fryktelig dårlig resultat, men vi hadde forventet en litt bedre detaljgjengivelse enn hva vi klarer å få ut av kameraet. Man er avhengig av å treffe riktig på på fokusen når man fotograferer med i JPEG for å få et optimalt resultat. Fotograferer man i RAW bør man kanskje jobbe litt med oppskarping når man redigerer bildene.

Tilbake til toppen

En av fordelene med et speilreflekskamera, er at bildebrikken oftest er langt større enn hva man finner i vanlige kompaktkameraer. Poenget med en stor bildebrikke er at hver enkelt piksel blir større, og dermed fanger opp mer lys. Dette må sees i forhold til antall megapiklser kameraets bildebrikke er utstyrt med. Er det veldig mange megapiklser blir det trangt om plassen, som igjen gjør at hver piksel får mindre lys. Hvor mindre lys hver piksel blir eksponert for, hvor større er feilmarginen for feil og støy fra pikslene, som igjen vil føre til lite pene bilder.

Pentax K-5 II er som sagt utstyrt med bildebrikke som har 16,3 megapiklser. Dette er et bra antall megapiklser i forhold til bildebrikken størrelse, og vi er fornøyd med at Pentax ikke har gått bananas som enkelte andre produsenter har gjort. Både Sony og Nikon har utstyrt sine modeller med blant annet 24 megapiklser, noe som oftest fremstår som litt i overkant på en APS-C bildebrikke. Rent støymessig synes vi K-5 II leverer fine bilder helt opp til ISO 3200, hvor støyen begynner å bli fremtredende. Alle verdier over dette har synlig og tydelig støy, og bildene blir ikke særlig fine om man fotograferer fra ISO 6400 og oppover.

200 ISO

400 ISO

1600 ISO

3200 ISO

6400 ISO

12800 ISO

25600 ISO

51200 ISO

Som man kan se av bildene over klarer kameraet seg greit på ISO 1600 og 3200, men over disse verdiene er ikke resultatene stort å skryte av. Det blir mye signalstøy og detaljgjengivelsen fra 6400 og oppover er så dårlig at det knapt kan brukes til enkel dokumentasjon. Å gå høyere enn 1600 vil gjøre det vanskelig å arbeide med bildene i ettertid, men dette er helt klart et bra resultat selv på en så høy ISO-verdi. På ISO 6400 og oppover sliter kameraet så mye med å gjengi detaljene at delene på hovedkortet i stor grad flyter i hverandre. Dette er imidlertid ganske vanlig på så høye ISO-verdier, og relativt normalt når man presser en bildebrikke så langt som det er gjort her.

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Vurdering av hvitbalanse
Den automatiske hvitbalansefunksjonen til Pentax K-5 II bommer litt, selv om resultatene fortsatt er ganske gode. Fargene er litt varme gjennom hele ISO-spennet, og spesielt på verdiene ISO 1600 og 3200 bommer kameraet ganske mye før det retter seg opp igjen ved ISO 6400. Kameraets eksponering er imidlertid veldig god, og er i forhold til våre målinger tett opp til idealeksponeringen gjennom samtlige ISO-verdier. Kameraet treffer best på de høyeste ISO-verdiene, og her også eksponeringen mest riktig. Alt i alt er dette et godkjent resultat, og forskjellen fra korrekt hvitbalanse er så liten at man mest sannsynlig ikke kan se forskjellen på vanlige bilder. Dette er ikke det beste resultatet vi har sett i denne hvitbalansetesten, men heller ikke et nevneverdig dårlig resultat. Dette er mer enn godt nok til at man kan stole på kameraets automatiske hvitbalanse under de fleste forhold.

Tilbake til toppen

De fleste kameraer i dag takler sRGB uten større problemer. De fleste takler også det større AdobeRGB-fargerommet, men det innebærer i det minste en noe større utfordring enn sRGB, så vi måler derfor fargegjengivelse fra RAW-filer konvertert til TIF-filer med Adobe Camera RAW, med standardinnstillinger. I dette tilfellet ble Adobe Camera RAW 7.3 brukt.

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

Pentax K-5 II klarer å gjengi de fleste farger på en god måte. Det er litt spredning i gråtonene, som varierer litt i forskjellig retning opp gjennom ISO-verdiene. På de to siste ISO-verdiene er resultatet dårligst, og kameraet sliter med å gjengi de aller fleste farger korrekt på ISO 51200. Kameraet klarer å gjengi både RGB-fargene og CMYK-fargene svært godt på de fleste av ISO-verdiene, selv om det også her sklir en del ut ved ISO 12800 og oppover. Det er imidlertid positivt å se at fargene spriker mot enden av fargespennet. Det betyr at det klarer å gjengi svært mye av fargespekteret, som er en stor fordel om man vil korrigere fargene i postproduksjon.

På lave ISO-verdier er vi veldig fornøyd med resultatene fra dagens testkamera, og det bør være liten grunn til å måtte fargekorrigere bildene rett fra kamera. Opptil ISO 3200 leverer kameraet meget god fargegjengivelse.

Tilbake til toppen

Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Tidligere målte vi dynamikkomfanget ved to forskjellige grader av støytoleranse, men dette var unødvendig kompliserende og arbeidskrevende. Vi måler i stedet nå på kun en verdi, midt mellom de to vi brukte før. Dette gir en verdi for dynamikkomfang som skal være mer i tråd med hvordan andre sider måler slikt, og vil forhåpentligvis fremdeles gi et godt sammenligningsgrunnlag for oss, mellom de ulike kameraene.

Da vi testet Pentax K-30 var vi imponert over kameraets dynamikkomfang. Vi hadde dermed høye forventninger til K-5 II, som burde gjøre det minst like bra. Vi ble ikke skuffet, og K-5 II klarer å gjengi både mørke og lyse områder i et bilde imponerende godt. På lav toleranse for bildestøy var resultatene mer eller mindre identiske med K-30, og ligger dermed helt i toppsjiktet i entusiastklassen.

Vi sammenlignet resultatene fra K-5 II med Sonys fullformatskompakt RX1, og K-5 II leverte de samme tallene nesten gjennom hele ISO-spekteret. Det er ganske imponernede. K-5 II klarer å gjengi både lyse og mørke områder ganske bra selv ved relativt høye ISO-verdier, en stor fordel om man blir nødt til å fotografere i dårlig lys.

Tilbake til toppen

Etter å ha testet bildekvaliteten til K-5 II og K-5 IIs på nært hold sitter vi igjen med en litt ambivalent følelse. Kameraets detaljgjengivelse imponerte oss ikke. Hva som er årsaken til at bildet ikke er skarpere kan man bare spekulere i, men vi har sett testresultater som er vesentlig bedre fra tilsvarende bildebrikker med tilnærmet lik oppløsning. Når det er sagt er dette et studiobilde som er croppet til en 100 prosent pikselvisning og vi opplevde aldri noen uskarphet ved vanlig fotografering. I en vanlig fotosituasjon vil man ikke oppleve at bildene fremstår som uskarpe. Det er derfor begrenset hvor mye vi trekker den for dette.

Selv om detaljgjengivelsen er litt skuffende leverer kameraet et veldig godt resultat på andre områder. Fargegjengivelsen til kameraet er veldig god, og det samme gjelder kameraets evne til å gjengi høylys og skygger. Spesielt sistnevnte er helt i toppen av hva vi har sett fra kameraer med denne bildebrikkestørrelsen, og når resultatene holder følge med fullformatskompakten RX1 fra Sony er det ingen tvil om Pentax har gjort en god jobb jobb på dette punktet. Vi velger derfor å konkludere med at kameraet har en god bildekvalitet selv om detaljgjengivelsen kunne ha vært bedre.

Da vi første gang leste om K-5 II og IIs i september ble vi litt overrasket over at Pentax ikke hadde lansert en helt ny modell, men heller oppgradert den eksisterende toppmodellen med det som på papiret så ut som små oppgraderinger. At Pentax har vært godt fornøyd med innsatsen sin da de laget K-5 er det iallfall liten tvil om, de fleste oppgraderingene til de nye modellene må nesten kalles marginale.

Etter å ha testet K-5 II i et par uker forstår man egentlig hvorfor Pentax har tatt valget om å bare oppgradere i stedet for å lage en helt ny modell. K-5 II og dens tvillingbror fremstår på ingen måte som gammeldagse, og holder godt følge med sine nærmeste konkurrenter i entusiastklassen. Dette vitner om at fototeknologien har kommet så langt at man kanskje ikke trenger å finne opp kruttet hver gang man lanserer et nytt kamera. Man kommer kanskje langt med å forbedre de tingene som ikke var like gode på forrige modell. Et eksempel på en annen produsent som gjør noe i samme gate, er Canon. Nylig lanserte de sin nyeste forbrukermodell Canon EOS 700D, som knapt skiller seg fra 650D eller 600D.

Nå har ikke undertegnede prøvd eller testet K-5, så det er vanskelig å trekke noen paralleller mellom dette kameraet og dagens testmodell, og derfor har vi i denne testen heller sett på noen av trekkene mot Pentax andre speilrefleksmodell, K-30. Dette var et kamera vi var veldig fornøyd med da testet det, og som fikk en anbefaling. Så hva med K-5 II? Når vi gir anbefalinger er det basert på hvilken målgruppe kameraet er beregnet på, og vi setter dermed litt andre kriterier for K-5 II enn for K-30.

Vi velger også gi en anbefaling til K-5 II. Dette kameraet har imponert oss på alle områder, og fremstår som et meget godt kamera. Det har en veldig god byggekvalitet som svært få av konkurrentene kan hamle opp mot, og alt i alt er det få ting å trekke for når det kommer til dette kameraet. Blant annet er dynamikkomfanget noe av det beste vi har sett, og matcher blant annet Sonys fullformatskamera RX1 på de aller fleste ISO-verdier. Det er imponerende fra et kamera med en APS-C bildebrikke.

Det er imidlertid én ting som har skuffet oss litt, og som vi hadde forventet at skulle imponere oss mer. Pentax har modifisert og pusset opp bildebrikken som satt i K-5, og på de fleste områder leverer bildebrikken en kvalitet som er virkelig bra. Derfor fremstår det som litt skuffende at kameraet ikke klarer å levere bilder som er skarpere og mer detaljrike. Vi synes ikke detaljgjengivelsen er direkte dårlig, den er bare ikke blant den beste i entusiastklassen. Vi har fått både skarpere og mer detaljrike resultater fra langt billigere kamerahus med lavere oppløsning enn hva vi klarte å få ut av K-5 II og IIs. Når resten av bildebrikken gjør en så god jobb hadde vi håpet at også detaljgjengivelse og skarphet var like bra.

Spesielt skuffende er kanskje resultatene fra K-5 IIs, som blir levert uten antialiasingfilter. Uten filteret skal kameraet levere bilder som er skarpere og mer detaljrike enn modeller som har påmontert dette filteret. Når vi ikke klarer å se noen særlig forskjell på de to modellene er det vanskelig å se hvorfor man skal velge K-5 IIs når prisforskjellen er såpass fremtredende. Nå er det viktig å påpeke at vi i dette tilfelle snakker om små nyanser på et studiobilde croppet til 100 prosent, og at man ikke vil oppfatte bildene som uskarpe under normal fotografering.

Det er også andre elementer ved kameraet som vi mener kunne vært oppgradert fra K-5. Vi synes at Pentax kunne gitt K-5 II og IIs en enda bedre skjerm, med en litt høyere oppløsning. Oppløsningen er ikke dårlig, men tatt i betraktning at dette er en toppmodell hadde vi forventet en litt større oppgradering på dette punktet. Kameraet har også en lite imponerende videofunksjon, som kunne ha vært mer gjennomført og som kunne hatt flere funksjoner. Nå fremstår ikke K-5 II som et kamera rettet mot videoentusiasten i utgangspunktet, men en bedre videofunksjon hadde gjort kameraet enda mer komplett.

Pentax K-5 II er segmentert i entusiastklassen for speilrefleksmodeller med APS-C bildebrikker, en kategori som ikke er så veldig stor. Det er store endringer i fotoverden om dagen, og denne klassen blir ikke viet så mye oppmerksomhet fra kameraprodusentene. De nærmeste konkurrentene er de aldrende modellene EOS 60D og 7D fra Canon, samt Nikons D300s som også begynner å trekke på årene. Den kanskje største konkurrenten til K-5 II er Nikons D7100, som ble lansert i februar og som erstattet modellen D7000. Denne modellen hadde da vært på markedet i nesten tre år, så det er ikke så ofte det kommer nye modeller i denne klassen.

Så konklusjonen blir følgende: Er du av typen som har lyst på et entusiastkamera med APS-C bildebrikke har vi ingenting imot å anbefale K-5 II. Dette er et meget godt kamera som vil gjøre en god jobb under selv tøffe forhold.

• Brukere som trenger et kamera som tåler mye vær og vind
• Brukere som ønsker mest mulig verdi for pengene
• Brukere som trenger høy skuddtakt
• Brukere som ønsker et entusiastkamera med APS-C bildebrikke

• Brukere som har store hender
• Brukere som bruker kameraet til videoopptak

Som tidligere nevnt er ikke dette en kameraklasse som blir oppdatert så ofte. De nærmeste alternativene består derfor av enkelte kameraer som begynner å trekke litt på årene. For å få noen flere alternativer har vi derfor valgt å ta med et par modeller som segmenterer seg en klasse under og en klasse over.

• Nikon D7100: Dette er kanskje den største konkurrenten til Pentax K-5 II. Kameraet er relativt nylansert og kan skilte med en oppløsning på 24 megapiklser på bildebrikken. Kameraet koster også litt mer for øyeblikket enn hva man må betale for K-5 II.
• Pentax K-5 IIs: Tvillingbroren til dagens testkamera. Denne modellen leveres uten antialiasingfilter, noe som skal bidra til enda høyere bildekvalitet. For dette må du ut med et par tusenlapper ekstra.
• Nikon D300s: Et kamera som helt klart er plassert i entusiastklassen. Kameraet er imidlertid i ferd med å gå ut på dato, og har vært på markedet i snart fire år. Koster fortsatt mer enn K-5 II. D300s har også en litt lavere oppløsning på 12,2 megapiklser.
• Canon EOS 7D: En annen stor konkurrent er Canon EOS 7D. Selv om kameraet ikke er helt nytt er det mye kamera for pengene. Har raskere skuddtakt enn K-5 II og litt større av størrelse. Koster også litt mer per dags dato.
• Sony A77: Et kompakt og svært godt systemkamera som i skrivende stund koster rundt 7999 kroner uten optikk, men med en god innebygget elektronisk søker. Har en oppløsning på 24 megapiklser. Kameraet har også værtetting som gjør at det tåler fukt og støv.
• Canon EOS 60D: Dette kamerahuset byr på mye av den samme innmaten som 7D, men i et mindre kamerahus. Har blant annet vridbar skjerm og god værtetting. Kamerahuset har akkurat rundet 3 år, og koster omtrent 5500 kr.

Les også: Årets fotoprodukt 2012

Les også

Pentax tenker nytt med K-3