Mionix Saiph 3200 & 1800

Publisert 27. oktober 2008

Innhold

Innledning

Det skorter ikke akkurat på mus som er beregnet på spillere. Produsenter som Logitech, Microsoft, Razer, NZXT og Zalman har alle bidratt, og som regel kommer hver mus med flere sifre i spesifikasjonene enn den forrige.

Den nyeste produsenten til å kaste seg på bølgen er svenske Mionix som med Saiph 1800 og 3200 gir ut sine første mus. Med høy presisjon, vektjustering og hurtig endring av følsomhet prøver svenskene å få et fotfeste i markedet.

Men holder musene mål for kresne gamere?

Takk til Mionix som lånte oss produktene til test.

Spesifikasjoner og installasjon

Spesifikasjoner

Mionix Saiph 3200:

Vekt: Ikke oppgitt, men målt til ca. 113-140 gram avhengig av vektjustering*
Overføringsteknologi: Kabel
Ledningslengde: 2 meter
Grensesnitt: USB 2.0
Bevegelsesdeteksjonsteknologi: Lasersensor
Antall knapper: 5 (inkl. musehjul) + 2 knapper for justering av følsomhet
Bevegelsesoppløsning: 3200 DPI
Målt USB-oppdateringsfrekvens: 350 Hz
Føtter: Teflon
For hånd: Kun høyre
Egenskaper: Følsomhetsjustering (7 trinn), vektjustering, makro
Offisiell støtte for OS: Windows XP/Vista, MacOSX

Mionix Saiph 1800:

Vekt: Ikke oppgitt, men målt til ca. 90 gram*
Overføringsteknologi: Kabel
Ledningslengde: 2 meter
Grensesnitt: USB 2.0
Bevegelsesdeteksjonsteknologi: Lasersensor
Antall knapper: 5 (inkl. musehjul) + 2 knapper for justering av følsomhet
Bevegelsesoppløsning: 1800 DPI
Målt USB-oppdateringsfrekvens: 92 Hz
Føtter: Teflon
For hånd: Kun høyre
Egenskaper: Følsomhetsjustering (4 trinn), makro
Offisiell støtte for OS: Windows XP/Vista, MacOSX

Musene kommer i hver sin enkle eske, helt uten tilbehør. Ikke en gang en driver-cd følger med. Som med de fleste mus fungerer også Saiph uten noen driver- eller programvareinstallasjon. Det er bare å plugge i, så ordner Windows, Linux eller OS X resten.

Dersom man vil ha litt mer avanserte muligheter i Windows må man selv laste ned programvaren fra produsentens nettsider og installere den. Følsomhetsjusteringen fungerer (uten egendefinerte trinn) selv uten programvaren, noe som er positivt.

*Som kjent er nøyaktig veiing av smågodt viktig. Derfor har vi lånt godtevekten til Mix Møhlenpris for å foreta veiing av musene. Takk!

Bruk, ergonomi og design

Umiddelbart etter å ha pakket opp herlighetene merker vi at begge modellene ligger usedvanlig godt i håndflaten. I motsetning til mange andre mus kan hånden hvile og samtidig ha noenlunde god kontroll over musen, i hvert fall med det sett høyst ordinære mannehender vi har testet med.

Det er ikke nødvendig å krumme fingrene eller klamre seg fast i musen når man skal bevege den. Passformen gjør at tommelen og ringfingeren har godt feste på begge sider av musen til enhver tid.

Uthuling på høyre side sørger for at ringfingeren ikke mister taket

Utformingen på musene er i det hele tatt svært lik. Den dyreste modellen (Saiph 3200) er dekket med myk gummi i tommelgrepet, noe som gjør at man ikke like lett glipper tak om musen, for eksempel i ekstra svette spillseanser. Saiph 1800 har det samme uthulte tommelgrepet, men mangler gummien.

Saiph 3200 har tydeligvis fått en spesialbehandlet venstre musetast, med en noe mer behagelig klikkelyd enn den på Saiph 1800. Dette er kjekt i spill som innebærer frenetisk klikking, selv om forskjellen ikke er allverden.

Skrollehjulet er noe mer fremtredende og samtidig litt løsere på Saiph 3200. På samme modellen lager hjulet ofte en tydelig hørbar og irriterende "gnikkelyd" ved rask skrolling, noe som vi ikke har opplevd med Saiph 1800. Hjulet har tydelige trinn på begge musene.

Den kanskje største forskjellen mellom musene er ikke synlig, men merkes godt. Saiph 3200 har nemlig et lite rom på undersiden der det skjuler seg 9 små vekter á 3 gram.

Vektsystemet minner mistenkelig om lademekanismen på en revolver

Vektene kan tas inn og ut av musen etter behov. Med alle vektene satt inn er 3200-modellen merkbart tyngre enn 1800, som veier litt for lite etter vår smak. Likevel er ikke Saiph 3200 spesielt tung.

Den skulle kanskje hatt flere og tyngre vekter for å åpne for større variasjon, spesielt dersom man foretrekker å bruke høy følsomhet og små bevegelser. Men det er for pirk å regne, ettersom vi egentlig synes Saiph 3200 er perfekt med alle vektene i.

Begge musene har et litt mer dempet design enn mange andre spillmus. De har runde kanter, og er helsvart i avslått tilstand. Så snart man kobler musene i, derimot, lyser de opp i farger. 3200-modellen har et grønt lys bak Mionix-logoen midt på musen, og et lys bak skrollehjulet som varierer i farge etter hvilken følsomhet man har musen innstilt på. Saiph 1800 har bare lys bak skrollehjulet.

Takket være teflonføttene er det svært lav friksjon mellom musene og underlaget. At det er god glid er vi godt fornøyd med. Vi har testet musene med lav følsomhet og store bevegelser i skytespill som Call of Duty 4 og Crysis Warhead, og er meget fornøyde. Vi opplever å være mer presise når vi må bruke mindre krefter for å bevege på musen, men her er det helt klart rom for individuelle preferanser.

Når det gjelder presisjonen, så er det ikke særlig lett å måle. Vi har testet disse på flere ulike overflater, inkludert en eldre Func Surface-matte, en Roccat Taito-matte, på et hvitt bomullslaken og rett på et lakkert, mørkt trebord.

Vi har også registrert et ønske fra flere forumbrukere om å fortsette med marsvintesten vi prøvde oss på sist. Dessverre har vi ikke et marsvin tilgjengelig denne gangen, men Tjokken melder seg frivillig som testsau.

Dessverre feiler Saiph marsvintesten stygt, muligens på grunn av den noe bustete overflaten til vår vikar. Vi beklager. Musene oppfatter derimot bevegelser tilfredsstillende på de aller fleste flate underlag. Unntaket er den glatte siden av Func Surface-matten, der begge musene viser tegn til unøyaktighet ved raske bevegelser, i likhet med alle andre lasermus vi hadde tilgjengelig.

Teoretisk sett ligger ihvertfall Saiph 3200 godt an med en følsomhetsoppløsning på 3200 dpi. Så kan man spørre seg hvor mye det egentlig utgjør i praksis. Vi kan ikke si å ha opplevd noen stor forskjell mellom Saiph 1800 og 3200 når det kommer til presisjon, enda så hardt vi har prøvd.

USB-oppdateringsfrekvensen har vi målt til 350Hz for Saiph 3200, og 92 Hz for Saiph 1800. Den lar seg heller ikke endre på noen enkel måte. Dette er vel lave målinger sett i forhold til noen av konkurrentene, som lar deg justere den helt opp til 1000 Hz gjennom programvaren. På tross av dette føler vi at det er god respons også i Saiph 1800.

Programvare

Hurtig følsomhetsjustering er et fenomen som vi er kjent med fra flere andre mus. Begge Saiph-modellene har denne muligheten, med henholdsvis 7- og 4-trinns justering.

For å endre følsomheten under spilling trykker man simpelthen på de to knappene som er plassert bak skrollehjulet. Med Saiph 3200 kan man fininnstille trinnene gjennom programvaren, mens Saiph 1800 kun har 4 forhåndsdefinerte trinn.

Sannsynligheten for at disse trinnene ikke vil passe hver enkelt helt, anses som ganske stor. Derfor synes vi det er et merkelig valg å ha utelatt fininnstillingen, selv om det kun er snakk om den billigere modellen.

Programvaren kan også justere mye av det man ellers kan i kontrollpanelet for mus i Windows: knappetilordning, følsomhet, akselerasjon, dobbeltklikking og skrolling.

I tillegg har den en fane for tastaturmakro. Her kan man programmere en sekvens taster som deretter kan tilordnes en av knappene på musen. Merkelig nok kan man kun lagre én enkelt makro.

Det som derimot mangler, er muligheten for å slå av de fargede lampene i musen. En skulle tro at valgfrihet om noe såpass individuelt etter hvert var obligatorisk, men ikke for Mionix. Men da får vi heller nøye oss med å dekke til musen når vi skal se film i mørket.

Økonomimodellen Saiph 1800 har faktisk en mulighet som mangler i programvaren til Saiph 3200, nemlig hurtigmenyen "Hot Button". Dette er en funksjon som åpner et lite vindu med flere forhåndsdefinerte snarveier til spill og programmer.

"Hot Button" fungerer bare så lenge programvaren kjører i bakgrunnen, og det gjør den faktisk ikke automatisk selv etter installasjon. Programmet blir værende i minnet etter man har startet det, men etter omstart av maskinen må man selv åpne programvaren for å bruke "Hot Button". Naturligvis kan man legge programmet inn i Windows-oppstarten manuelt, men det burde strengt tatt installasjonen ha gjort for oss.

Uansett synes vi denne funksjonen er nokså meningsløs, og vi velger å klare oss med snarveiene på skrivebordet.

Programvaren er så vidt vi kan se kun tilgjengelig til Windows, og er testet på Windows Vista. Den er stort sett lettforståelig, og bruker drøye 6 MB hurtigminne, på tross av at den egentlig kun har en eller to nyttige funksjoner utover det kontrollpanelet i Windows tilbyr .

Konklusjon

Det finnes mus der ute med langt mer avansert funksjonalitet og flere gimmicker. Saiph 1800 og 3200 er mest av alt god på komfort, selv om teknikken også er respektabel. Vi har rukket å bli glade i passformen på Mionix-musene, og kan fort få problemer med å venne oss til andre spillmus igjen.

Om vi skal dømme etter spesifikasjoner, har Saiph fortsatt et stykke igjen å gå sammenlignet med konkurrentene, spesielt når det gjelder oppdateringsfrekvens. Hvor mye dette har å si i praksis er nærmest umulig å måle. Vi heller litt mot at det ikke betyr all verden, selv om det for egen overbeviselses skyld betyr litt at også spesifikasjonene er i orden. Vi er godt fornøyd med ytelsen på musene, og man skal ha meget spesiell interesse av det for å oppdage noen forskjell.

3200-modellen koster per i dag rett i underkant av 500 kroner i de billigste nettbutikkene, mens 1800-modellen er ca. 100 kroner billigere. Det er liten tvil om at de ekstra 100 kronene er vel verdt det i sammenligning.

Saiph 1800 er, på tross av den noe lavere prisen, fortsatt en relativt dyr mus. Den er slettes ikke verst, og har sikkert mer enn nok av presisjon og funksjoner for de fleste. Likevel sliter den litt mer med å skille seg ut i markedet når den mangler storebrors vektjustering, tommelgrep og kun har en svært forenklet utgave av følsomhetsjusteringen.

På tross av enkelte småfeil er det ikke vanskelig å anbefale Saiph 3200 for spillere som synes komfort er viktigst.