Vi tester Corsairs SSD-hybrid
For 700 kroner får du SSD-ytelse på hele harddisken.
Introduksjon
SSD-hybrider er for folk flest et genialt konsept, og det er lett å sette opp. Det er faktisk enklere å sette opp et SSD-hybrid-system, enn en tradisjonell SSD – som du bør installere fra bunn av.
Slike hybrider gir deg kort og greit det beste fra begge sidene av lagringsverdenen. Du får ytelsen til en SSD, men samtidig kapasiteten til en harddisk. Det er et markedet Corsair også vil ha en bit av, ved hjelp av den nylanserte Accelerator-serien.
Spesiell programvare jobber selvstendig i bakgrunn og skjønner hvilke filer du faktisk bruker. Disse sendes i det skjulte til SSD-en, mens de mindre aktive filene holdes på harddisken.
Med andre ord, kjøper du en hybrid-SSD kjøper du ikke kapasitet, du kjøper ren ytelse. Hybrider lager en bro mellom SSD-ene og harddiskene. I praksis får du godene fra begge sidene av lagringsmarkedet.
Corsairs første
Frem til nå er det OCZ, Crucial og Intel som har laget slike løsninger, i form av Synapse og RevoDrive Hybrid fra OCZ, Adrenaline fra Crucial og funksjoner bygget inn i brikkesettet til Intel.
Men Corsair tar et litt annet utgangspunkt enn det vi har sett på tidligere.
OCZ dro konseptet helt ut med Synapse. Ved hjelp av toppmoderne SATA 6 Gbit/s-grensesnitt, hele 50 prosent av kapasiteten satt av til søppelhåndtering samt andre algoritmer som jobber i bakgrunn og holder SSD-en «fersk». Corsair droppet alt dette.
For å holde på dataene dine er det tatt i bruk tradisjonelt MLC-minne fra Micron, av den asynkrone typen. Det er åtte brikker på innsiden, hver med en kapasitet på 8 GB.
Om vi spretter opp den 9,3 mm tykke SSD-en ser vi faktisk at kretskortet ikke en gang fyller halvparten av lengden, noe som trolig har spart Corsair for litt produksjonskostnader.
Skal være «god nok»
Accelerator drives av en SandForce SF 2181-kontroller, og bruker det forrige generasjons SATA-grensesnitt, med en båndbredde på 3 Gbit/s.
Dette gjør SSD-en kapabel til å klemme unna 280 MB/s ved lesing og 260 MB/s ved skriving.
Hvorfor har den helt annen fremgangsmåte enn erkerivalen, svarte Corsair på når vi spurte dem på CES-messen i Las Vegas tidligere i år. Grunnen er ganske enkelt at hybrid-SSD-er er og forblir en mellomløsning, og at dette da vil være mer enn godt nok for folk flest. Samtidig peker de til at det fortsatt er veldig mange maskiner, spesielt bærbare, som fortsatt bruker SATA 3 Gbit/s-grensesnittet.
Her finnes det naturlig nok noen argumenter som taler i mot, som at en SSD basert på SATA 3-grensesnittet med en båndbredde på 6 Gbit/s vil kunne gi bedre ytelse, selv på det gamle grensesnittet. Men vi har samtidig null problem med å si oss enig i de valgene Corsair har gjort – så lenge prisen er rett.
Lettbeint installering
For at hybridløsningen skal fungere må harddisken du skal «cache» settes opp som en oppstartsenhet. Du kobler harddisken og SSD-en til maskinen som normalt, og installerer Windows på harddisken. Har du allerede brukt harddisken din som oppstartsenhet en stund er det bare å hoppe over alt dette og koble til SSD-en.
Med SSD-en koblet til må du starte maskinen og laste ned programvaren Dataplex fra produktsidene til Corsair, lisensnøkkelen står på baksiden av SSD-en. En omstart til, og både SSD-en og programmet forsvinner, og nettopp det er meningen.
Nå fungere alt av seg selv, du skal ikke tenke på hva hybridløsningen gjør. Den skal selv finne ut hvilke filer du faktisk bruker, og sende disse over på SSD-en. De mindre brukte filene forblir på harddisken.
Dette betyr forøvrig også at alt du gjør på maskinen vil gå med harddiskytelse den første gangen du tar det i bruk. Men etter første gangen du bruker et program skjønner Dataplex hva du driver med, og filene blir cachet.
I vårt testoppsett har vi brukt en Western Digital Caviar Green-harddisk på 2 TB.
Bla om til neste side, så ser vi nærmere på ytelsen du får »
Ytelse
Oppstartstid
Den første testen vi kjører er tiden det tar å starte testmaskinen. Den første målingen er gjort med en gang etter at Windows og alle tilhørende programmer er installert, men før vi la inn Dataplex-programvaren. På det tidspunktet var hele operativsystemet på harddisken.
Allerede etter første oppstart forkortes tiden betraktelig. Accelerator plasserer seg på samme nivå som de to andre lignende løsningene vi har testet tidligere. Forskjellen ned til konkurrenten Synapse er på fem sekunder.
IOmeter
I IOmeter måler vi hvor mange operasjoner hvert sekund oppsettet kan dra unna. Målingene vi gjør viste at SSD-en gang på gang kunne levere rundt 6600 IOPS ved skriving, og opp mot 12800 ved lesing så snart cache-løsningen fikk et par testrunder for å skjønne hva som skjer.
Det er imidlertid ett lite forbehold her. Disse verdiene er hva vi vet SSD-en kan levere, men vi kan ikke vite hvorvidt alle IO-ene måles på SSD-en eller harddisken, siden de for maskinen fremstår som én samlet enhet. Med andre ord er det mulig at SSD-en leverer mer, men langt lavere ytelse på harddisken kan påvirke tallene.
Uansett er dette målinger som ligger et hakk under det vi så den gangen vi testet Synapse.
Det samme forbeholdet må også tas for den mer sammensatte Workstation-testen, der tre runder på rad gir oss rundt 7100 IOPS. Det er allikevel en god måling, selv om vi ikke kan skille harddisken og SSD-ens ytelse fra hverandre.
AS SSD Benchmark
AS SSD er et program som kjører en rekke forskjellige skrive- og leseoperasjoner, og kan tegne et godt bredderesultat. Accelerator drar i land med rundt 250 poeng, akkurat det samme som OCZ Synapse i sin tid gjorde.
Det at Accelerator, som er en SATA 3 Gbit/s-enhet, ender opp med samme poengsum som OCZs SATA 6 Gbit/s-enhet skyldes ganske enkelt at Corsair er like gode på sekvensiell ytelse. Det er den maksimale ytelsen som i stor grad skiller de to, men når det kommer til stabil ytelse uansett filtype stiller de temmelig likt.
Ytelse fortsetter
PCmark Vantage
Etter et par runder i PCmark Vantage får vi se nøyaktig hvordan Cache-løsningen fungerer i praksis. Under første runde kjøres hele testen rett mot harddisken, og vi ender opp med 5300 poeng. I andre og tredje runde skjønner Dataplex-programvaren hva vi driver med, og lemper alt over på SSD-en.
Vi ender da opp med i underkant av 25 000 poeng, en meget god poengsum i en slik sammenheng.
ATTO disk Benchmark
Den store differansen mellom erkerivalene Accelerator og Synapse blir klarest når vi kjører de igjennom Atto-testen. Her ser vi den maksimale ytelsen, som forteller at Synapse kan levere langt mer under optimale forhold. Slik er det imidlertid ikke alltid, og Corsair kan faktisk levere mer når det er filer på 4 kb som skrives og leses.
SiSoft Sandra
Helt til slutt tar vi et par runder i SiSoft Sandra. Første runde gir oss rundt 145 MB/s, mens de to påfølgende rundene spytter ut 235 MB/s. Dette er tall som reflekterer ytelsen ved sekvensiell skriving, et område Corsair overgår Synapse på.
Bli med over til konklusjonen, så skal vi oppsummere det vi har sett »
Konklusjon
SSD-hybrider er generelt sett en veldig god mellomløsning for dem som ikke er helt klare for å ta kostnaden av å flytte hele systemet over på en SSD. Corsair Accelerator 60 GB er intet unntak. Den er ikke den beste modellen der ute, men som nettopp en mellomløsning gjør den en veldig god jobb.
For det er nemlig slik at ingen hybrid-SSD-er skal levere like mye krutt som en normal SSD, de skal bare få fart på den store og treige harddisken din. Og det kravet oppfyller Corsair – selv om konkurrenter kan stille med mer.
For mannen på gata vil dette være en veldig enkelt oppgradering. Du kobler bare til SSD-en, installerer programvaren, og derfra og ut går alt av seg selv.
Fra første stund øker ytelsen til maskinen din temmelig mye. Vi er faktisk noe overrasket over hvor mye Accelerator 60 GB kan levere i enkelte tester, med tanke på at den er SATA 3 Gbit/s-basert. Vi er imidlertid klar over at noen tester må tas med et lite forbehold, rett og slett fordi cache-teknologien gjør det vanskelig å få håndfaste resultater på alle områder. Accelerator presterer bra, men den møter sterk konkurranse fra OCZs Synapse – som er basert på et mer moderne grensesnitt.
60 GB-modellen vi har testet er priset til i underkant av 750 kroner. I praksis er det slik at du betaler 750 kroner for å sette skikkelig fart på en harddisk som gjerne kan være på tre terabyte. Og det er det verd, men i akkurat dette segmentet er konkurransen så hard at Corsairs kandidat faller litt igjennom.
De har imidlertid en joker på innerlomma som ingen andre kan stille med, og det er en modell på 30 GB – som koster under 500 kroner. Det burde i praksis være et ypperlig innpass til SSD-verdenens ytelse, og en av de beste løsningen fra vårt ståsted. 500 kroner er tross alt ikke mye for å mangedoble ytelsen til en stor harddisk.
+ God sekvensiell ytelse
+ Enkelt installering
+ Tilbyr en veldig billig løsning
- Kunne godt hatt SATA 6 Gbit/s
- Mangler litt ytelse enkelte steder
