Fujitsu Amilo Sa3650

Publisert 27. juli 2009

Innhold

Introduksjon

Det er nok flere med meg som i valget av bærbar PC vurderer frem og tilbake mellom ytelse og portabilitet. Ofte er krymping av maskinene direkte proporsjonelt med lavere ytelse, noe som gjør at mange til syvende og sist velger å ha både en kraftig, men stor og tung bærbar og en minibærbar som er lett å ta med seg.

Spesielt er skjermkort en av komponentene som må lide først når maskinenes størrelse senkes. Til dagens testmaskin har derimot Fujitsu valgt en noe spesiell løsning for å prøve å unngå problemet. Amilo Sa3650 har noe så sjeldent som et valgfritt, ekstern skjermkort offisielt døpt Graphicbooster, som man kan koble til eller fra etter eget ønske. Selve maskinen er derimot ikke større enn at den "bare" har en 13,3-tommers skjerm med en oppløsning på 1280x800 punkter.

Spesifikasjonsmessig er maskinen ellers også litt atypisk, på grunn av AMD Athlon X2 Ultra Dual-Core Mobile ZM-80-prosessoren på 2,1 GHz. Det integrerte skjermkortet er et ATI Radeon HD3200, mens Graphicbooster-boksen inneholder et Radeon HD3870 med 512 MB minne. Utover det har maskinen 4 GB DDR2-800-minne og en Western Digital-disk (320GB) med 8MB cache og 5400 RPM. Den er naturligvis også utstyrt med DVD-brenner (slot-in), minnekortleser, trådløst nett og Bluetooth.

Vi er naturligvis veldig spent på å se hvordan Graphicbooster-løsningen fungerer, men vil over de neste sidene naturligvis også vurdere hvordan maskinen er ellers.

I bruk

Designmessig oppleves maskinen som et friskt pust med sine glansfulle, hvite overflater og avrundede kanter. Utenpå er maskinen for det meste hvit, men med en logo i sølv på lokket og svarte striper på sidene av maskinen. På innsiden finner vi en blanding av svarte og hvite områder. Helhetlig er maskinen behagelig for øynene, uten skrikende detaljer.

Kabinettet virker fast og solid og er mer enn godkjent med tanke på størrelsen. Skjermlokket har stødige hengsler, og alt i alt er det en høy kvalitetsfølelse over det.

Tastatur og touchpad

Det er fint lite å utsette på tastaturet. Det er godt nok festet i kabinettet, lager lite lyd, og er ellers behagelig å skrive på. Tasteoppsettet er helt ordinært og fungerer greit.

Touchpaden har en bra størrelse i forhold til skjermen, og er ellers som en hvilken som helst touchpad. Musetastene under er kanskje en anelse tunge å trykke inn, uten at det direkte er noe problem.

Tilkoblinger

I fronten finner vi både analoge og digitale (koaksial SPDIF) lydutganger, samt tilkobling for mikrofon. Kortleseren holder også hus her, og helt på høyre side finner vi indikatorlys for av/på-status, batterilading og trådløst nett.

Tross at størsteparten av baksiden er dekket av batteriet finner vi en USB-port helt til venstre, og DVI-tilkobling og strømtilkobling til høyre.

På høyre side har Fujitsu plassert en slot-in-DVD-brenner, kombinert e-Sata/USB og nettverksport.

Venstresiden byr på tilkobling for Kensington-lås, tilknytning for Graphicboosteren og en mini-firewire-port.

Graphicbooster

Det eksterne skjermkortet bor i en egen liten og praktisk boks som kobles til maskinen ved hjelp av en tjukk, stiv og kort ledning. Ledningen gjør løsningen litt mer upraktisk enn den burde ha vært. Det er for eksempel vanskelig å ha maskinen i fanget og graphicboosteren på stuebordet på samme tid, simpelthen fordi ledningen er for kort. I tillegg er ledningen så lite håndterlig at den gjerne står ut i luften og kommer i veien på skrivebordet om den ikke bøyes akkurat den rette veien. Kontaktene er også ganske store og klumpete, og når graphicboosteren skal kobles til på venstresiden av maskinen, istedenfor baksiden, blir det mye kabelrot på bordet. I tillegg drives den av et eget strømadapter på samme størrelse som maskinens strømadapter, så det er ikke bare-bare å flytte hele sulamitten rundt i huset.

Utover det rent fysiske fungerer løsningen godt. Det eksterne skjermkortet er fullstendig "plug & play", og kan kobles til og fra etter behov uten at man må restarte maskinen. Når den kobles til kan man velge om ytelsen skal komme den interne skjermen til gode, eller om graphicboosteren skal drive en ekstern skjerm. Graphicboosteren har både HDMI- og DVI-port, i tillegg til to ekstra USB-porter. Dette gjør at den fungerer utmerket som en slags dockingstasjon.

Et par ulemper til tross er løsningen med ekstern skjermkort en utrolig grei måte å gi uovertruffen spillytelse til en 13-tommers bærbar. Vi ser gjerne at det kommer flere modeller med en forbedret tilkobling for graphicboosteren. Denne løsningen gjør også at det burde være rom for å oppgradere med et nytt eksternt skjermkort ved en senere anledning, noe som kan øke maskinens levetid betraktelig.

Høyttalere

Høyttalerne befinner seg på undersiden av maskinen, noe som definitivt ikke hjelper på lydbildet. Lyden høres ut som om den kommer ut gjennom et dempende filter, med mindre man snur maskinen på hodet naturligvis. Lyden er generelt også skarp og ubehagelig, og ved høyt volum er det tydelig spraking. Disse høyttalerne kan rett og slett ikke anbefales for mer enn et Youtube-klipp i ny og ne.

Skjerm

Skjermen er lyssterk og har svært gode fargekontraster. Fargene er en anelse blasse, men det holder til godkjent for bærbarskjerm å være. Den horisontale innsynsvinkelen til panelet er god, derimot er den vertikale innsynsvinkelen veldig begrenset. Små utslag i vinkelen på skjermen merkes tydelig i bildet.

Skjermen har en oppløsning på 1280x800. Oppløsningen kunne med fordel vært noe høyere, men skjermen oppleves likevel som skarp nok.

Overflaten er, som så ofte ellers, blank. Gjenskinn fra lyskilder er tidvis et irritasjonsmoment.

Temperaturer og støy

Å skille skjermkortet fra resten av maskinen har ikke uventet en ganske positiv effekt. Det mest bråkete med denne maskinen er de dårlige høyttalerne. Støynivået ellers er svært lavt, og selv om maskinen likevel blir ganske varm, brenner man seg ikke på den når man har den i fanget.

Det er et ørlite minus at den varmeste delen av oversiden er venstre håndleddstøtte. Overflaten på håndleddstøtten er blank og glatt, noe som gjør at det gjerne blir litt klamt å ha hånden liggende der over tid.

Ytelse

Alle ytelsestestene unntatt Sciencemark og batteritidsmålingene er gjort med det eksterne skjermkortet koblet til. Uten Graphicboosteren drives Sa3650 av det samme interne skjermkortet som vi finner i HP Touchsmart tx2 som vi har brukt som sammenligning. Derfor kan man forvente omtrent lik grafikkytelse som HP-maskinen om man kobler fra det eksterne skjermkortet.

3Dmark-testen slår an tonen for grafikkytelsen, og ikke uventet knuser Sa3650 de sammenlignede 12- og 13-tommerne.

På krevende innstillinger er det også store forskjeller i Doom 3, Far Cry og Crysis. Sa3650 håndterer alle spillene med glans.

Når testene beveger seg over på videobehandling blir resultatet et helt annet, for dette er i motsetning til spilltestene mest avhengig av prosessorytelsen. Athlon X2 ZM-80-prosessoren klarer ikke å hamle opp med Core 2 Duo-prosessoren til Dell-maskinen, men yter nesten likt som Turion-chipen i HPs konkurrent.

Også når det gjelder minneytelse er Sa3650 en god del svakere enn den Intel-baserte Dell-maskinen.

I PCmark05 er det igjen tydelig hva som er nisjen til denne maskinen. Det er på spillytelse maskinen hevder seg, akkurat som vi har sett i de tidligere testene.

PCmark Vantage har vist seg tidligere å ikke være like tydelig på forskjellene mellom maskiner som andre testprogrammer, og slik er det også denne gangen.

Batteri

Når det gjelder batteritid imponerer ikke Sa3650 noe særlig. Det eksterne skjermkortet krever egen strøm, derfor er denne testen bare kjørt uten det eksterne skjermkortet koblet til, og da holdt den ut i nesten to og en halv time.

Konklusjon

Amilo Sa3650 gir deg en praktisk 13-tommer som du fint kan ta med deg på skole eller jobb, og som samtidig kan brukes til spill og 3D når du kommer hjem, takket være det eksterne skjermkortet. Graphicboosteren, som Fujitsu har valgt å døpe den, gir noe fleksibilitet på vekt kontra ytelse. Uten Graphicboosteren veier maskinen omtrent 2,2 kg mens man må legge på et halvt kg om man vil dra nytte av den ekstra grafikkytelsen. Dessverre er ikke det eksterne skjermkortet så veldig lett å håndtere på grunn av den korte og stive ledningen og behovet for en ekstra strømadapter.

Likevel vil maskinen med dette tillegget utvilsomt appellere til spillere. På tross av det er det valgt et design som er noe atypisk for maskiner for denne målgruppen, og vi liker det. Istedenfor skrikende farger og harry detaljer er det valgt et rent, friskt og lyst design.

Uten Graphicboosteren kan maskinen appellere til hvem som helst, men den stiller ikke like sterkt i sammenligning med andre bærbare når vi ikke tar i betraktning de fordeler det eksterne skjermkortet gir. Maskinens generelle ytelse lider litt under valget av AMD Athlon X2 ZM-80-prosessoren på 2,1 GHz. Den klarer ikke å holde nivået til Core 2 Duo-prosessorene som er så utbredt nå om dagene, uten at det nødvendigvis må være et avgjørende punkt.

Maskinen er ellers av noe varierende håndverk. Kabinettet er solid nok, og er svært stillegående. Skjermen når ikke opp til de beste bærbarskjermene. For å være en 13-tommer er skjermen helt middelmådig. Høyttalerne derimot er forferdelige, som så ofte ellers i små maskiner. Det duger kun til det mest nødvendige av lyd, og ikke særlig godt til underholdning.

I skrivende stund virker maskinen å være utgått fra mange butikker, men den er mulig å oppdrive til rundt 6700 kroner. Forutsatt at det ikke er en feilprising virker det som et godt kjøp, siden den mest utbredte varianten uten det ekstra skjermkortet koster nesten like mye. Det er synd å skulle levere denne tilbake til Fujitsu, for vi skulle gjerne beholdt den for Graphicboosteren alene.