Test av Canon PowerShot S45

Martin Lexow Wirak

Publisert 30. november 2002

Canon PowerShot S30/S40 slo godt an i markedet, og gjorde det også meget godt i tester. Grunnen var åpenbar; her var funksjonalitet og bildekvalitet tilsvarende toppmodellen G2 dyttet inn i et kompakt, elegant skall.

Før Photokina trodde vi at Canon skulle lansere en 5 Megapikslers versjon av kameraet, så vi ble selvsagt skuffet da S45 bare fikk noen små endringer i forhold til S40.

Nye S45 er utstyrt med Canons nye DiGIC-prosessor. Denne skal gjøre kameraet raskere, og bidra til bedre bildekvalitet. Bildekvaliteten skulle særlig være forbedret i høylys og skyggepartier, dvs. at kameraets dynamiske omfang skulle bli bedre. I vår test av Canon G3 sammenliknet vi mot G2 på dette, og dessverre kunne vi ikke se noen forbedring.

Kameraet er også utstyrt med såkalt "intelligent motivanalyse basert på det fotografiske rom" (iSAPS - Intelligent Scene Analysis based on Photographic Space). Dette skal visstnok også gi bedre bildekvalitet og ytelse.

S45 er utstyrt med "FlexiZone AF/AE", dvs. at fotografen selv kan bestemme hvor i bildet at fokus og lysmåling skal foretas. Det er 9 fokuspunkter å velge mellom, og i automatisk modus vises alle punkter der bildet er skarpt med en grønn firkant. Av en eller annen grunn har Canon fjernet denne funksjonaliteten i de mer manuelle modusene, der brukes bare et fokuspunkt av gangen.

Canon har utstyrt S45 med den nye, smarte RAW-funksjonen som også G3 har. Mens et JPEG-bilde lagres, ser man som vanlig hvordan bildet ble på LCD-skjermen. Hvis man oppdager at bildet har fått feil hvitbalanse el., kan man trykke på en "FUNC"-knapp for å lagre bildet i RAW-format. Da kan man stille inn hvitbalanse og en rekke andre innstillinger i ettertid. Meget smart.

Kamerakroppen til S45 er elegant konstruert i sølvglinsende plast, med en del detaljer i børstet stål. Ståldetaljene ser ut til å bidra lite til soliditeten til kameraet, så ståldetaljene er der nok først og fremst for at kameraet skal se pent ut.

Kameraet er lite nok til at det kan gå inn i en velvoksen bukselomme, men det er ikke noe lommekamera a la Ixus det er snakk om.

Foran linsen er det et skyvedeksel, som også fungerer som av/på-knapp. Dette fungerer greit, men jeg har opplevd flere ganger at dette dekselet kan åpnes av seg selv mens kameraet ligger i en veske eller liknende. Så lenge dekselet er på plass gir det fint beskyttelse til objektivet, den optiske søkeren og hjelpelampen til autofokusen. I visningsmodus skrus ikke kameraet av hvis man lukker igjen dekselet, dette skjer først hvis man skyver på visningsknappen.

Stativfestet er sentralt plassert i forhold til objektivet, men når kameraet står på stativ kan man ikke åpne batteri/CompactFlash luken.

Til tross for at kameraet ikke har noe ordentlig grep, ligger det overraskende godt i hånden. Jeg klarer også fint å betjene mange av knappene med én hånd.

Canon har utstyrt kameraet med ganske mange knapper. Bla. er det en egen knapp for manuell fokus og en knapp for spotmåling. "Func"-knappen gir tilgang til diverse bildeinnstillinger som eksponeringskompensasjon, hvitbalanse og ISO-innstillinger. Her kan man også sette på selvutløseren, men en egen knapp for dette ville være langt å foretrekke.

Via en meny-knapp kan man justere kameraets øvre innstillinger. Her er det mange muligheter, men ikke så mange som på Canon G3. En interessant funksjon er "intervalometeret", der man kan stille inn at kameraet automatisk skal ta x antall bilder over et tidsrom man velger selv.

Som vanlig er Canons menyer oversiktlige og fine å navigere i.

Canon har også laget en egen meny for personlig tilpasning av kameraet, der man bla. kan velge hva slags lyder kameraet skal gi fra seg. Via Canons programvare kan man velge i ytterligere muligheter, dessverre fulgte det ikke med programvare med mitt testeksemplar, så dette har jeg ikke fått testet.

Via et menyhjul kan man velge diverse innstillinger som sport, portrett mv., samt de mer nyttige modusene for blenderprioritet, lukkerprioritet og fullmanuell modus. Man kan også programmere sitt eget oppsett, som man kan nå via dette hjulet. Flott!

Zoomen betjenes via en liten skyveknapp foran på kameraet. Dette fungerer fint, selv om løsningen på G3 og Ixus V3 er enda bedre.

En annen ting som fungerer bedre på G3 og Ixus V3, er "menyhjulet". Man foretar innstillinger med en vippeknapp som kan vippes i 4 retninger. Valg settes ved å dytte inn knappen. Denne er litt kronglete å bruke, og det er lett å dytte knappen inn litt skjevt når man skal bekrefte et valg.

Knappene virker av god kvalitet, bortsett fra at lakken ser ut til lett å bli skrapet av på enkelte av dem.

Alt i alt har man "alle" muligheter med S45. Med litt tilvenning blir det enkelt å bruke kameraet, men det er ikke like enkelt å foreta avanserte innstillinger som på G3.

LCD-skjermen på G3 er den beste jeg har sett. Isolert sett er LCD-skjermen trolig den samme på S45. Men på S45 har man ikke en vridbar LCD-skjerm som på G3. LCD-skjermen har ikke så veldig bra innsyn vertikalt, så i praksis er det svært mye deiligere å bruke LCD-skjermen på G3. G3 har også mer lyssterk optikk, så LCD-skjermen blir litt klarere og lysere.

Den optiske søkeren er ikke så veldig god på S45, bildet ser betraktelig mindre ut enn det blir i praksis.

S45 har 3x optisk zoom, tilsvarende 35-105 mm. Dette er et gunstig zoom-område. Mens G3 har svært lyssterk optikk, har S45 F2.8-4.9 - det samme som de fleste andre kameraer med 3x optisk zoom. Man kan tydelig se at bildet på LCD-skjermen blir litt mørkere på tele enn på vidvinkel.

Zoomen har en litt ekkel, høyfrekvent lyd når man skrur kameraet av eller på, samt zoomer. Zoomen har bare 6 brennvidder, så det kan av og til være litt vanskelig å få helt nøyaktig utsnitt på bildet.

Optikken har lite pute-og tønnefortegnelse, særlig er egenskapene bra på tele. Objektivet er forøvrig ikke like skarpt som på G2, og blir noe mindre skarpt i kantene.

Fokussystemet er kontrastbasert, og kameraet klarer f.eks. ikke å fokusere mot en ren, blå himmel. Canon burde kunne legge dette inn i iSAPS-systemet sitt, slik at fokus blir stilt på uendelig når fokuspunktet har "himmelfarge".

Jeg testet S45 et stund mot det noe rimeligere Olympus C-4000. I godt lys på enkle motiver var kameraene omtrent jevngode. På motiver med mindre kontrast var Olympus-kameraet klart bedre. På de fleste motiver i svakt lys var Olympus-kameraet bedre - til tross for at dette ikke var utstyrt med hjelpelampe slik S45 har. Med hjelpelampen avslått, var Canon fullstendig underlegen. Canons fokussystem ser ut til å fungere spesielt dårlig når man holder kameraet loddrett. Kun i tilnærmet stummende mørke var S45 bedre enn C-4000, fordi Olympus-kameraet ikke har hjelpelampe.

Angivelsen av fokusstatus er god, hvis ikke fokus oppnås er fokuspunktet gult, grønt hvis kameraet finner fokus.

Den manuelle fokusen er bedre enn snittet, men i praksis er det så vanskelig å se hva som er skarpt at man må vurdere avstanden til motivet, og stille inn fokus etter dette. På et testmotiv på ca. 2 meters avstand klarte jeg ikke å se forskjell når fokusen var stilt på på 0.5 meter og uendelig.

Fokusen er gjennomsnittlig rask, på tele målte jeg den til å være noen hundredeler raskere enn fokusen til G3. Likevel er det trolig det samme fokussystemet som sitter i kameraene.

Canon legger ved et oppladbart, proprietært Lithium-batteri, samt ekstern batterilader. På kameraer med dårlig batterikapasitet er det en klar fordel med ekstern batterilader, fordi man gjerne vil kjøpe et ekstra batteri.

Ladingen går meget raskt, dessverre blir også batteriet raskt brukt opp. Jeg klarte å presse ut 447 bilder fra batteritesten min, hvilket er middels. I praktisk bruk virket det som om kapasiteten var betydelig under dette.

Dette er et kamera man definitivt bør kjøpe ekstra batterier til, noe som vil koste en god del ekstra.

S45 støtter CompactFlash type I og II. Dermed kan man bruke IBM Microdrive. CompactFlash er i praksis den beste minnekortstandarden; når pris, kapasitet og funksjonalitet tas med i betraktningen.

En del av det du taper på å kjøpe ekstra batteri med kameraet kan du tjene inn igjen ved muligheten til å kjøpe billige høykapasitets minnekort. Det er flott at det følger med "hele" 32 MB minne - de fleste konkurrentene selger med 16 MB - men du bør uansett kjøpe deg et betraktelig større minnekort.

Man kan velge om selvutløseren skal utløses etter 2 eller 10 sekunder. Flott! Det er imidlertid kronglete å sette i gang selvutløseren, man gjør dette via menyene som aksesseres via FUNC-knappen. Tungvint, men for de som ikke bruker selvutløser ofte er dette like greit - det er få ting som er så irriterende som å skru på selvutløseren uten å vite det når et tidsbegrenset kanon-motiv oppstår.

S45 kan ta opp video i 320x240 oppløsning. Dette blir dermed en lekefunksjon som er kjekk å ha hvis man virkelig MÅ ha video, men som neppe vil bli brukt mye av den seriøse fotograf. Canon Ixus V3 har til sammenlikning 640x480 oppløsning.

Bildevisningen på S45 er meget god. For det første kan man velge hvor mange sekunder bildet skal vises etter at et bilde er tatt. I denne perioden kan man som nevnt også trykke på FUNC-knappen, og lagre bildet i RAW-modus selv om kameraet i utgangspunktet er stilt inn til å ta JPEG. En meget nyttig funksjon i nødstilfelle.

Man skyver på en knapp for å komme i bildevisningsmodus, men heldigvis kommer man lett tilbake til fotomodus - dette skjer ved et lett trykk på utløserknappen. Flott. Man har histogram, visning av opptaksdata, god innzooming og skrolling rundt i bildet. Det følger med TV-kabel til visning av bildene på TV.

Dessverre støtter ikke kameraet "mass storage device", kun PTP-protokollen og Canons proprietære protokoll kan brukes til bildeoverføring.

En førstegangsbruker kan kanskje bli skremt av alle knappene og mulighetene på S45. I automodus vil imidlertid kameraet fungerere som det enkleste point-and-shoot kamera, og man trenger jo ikke å benytte seg av all funksjonaliteten. For den avanserte amatøren gir S45 "alle" muligheter, og etter litt tilvenning vil man raskt og enkelt kunne operere kameraet. Likevel opplevde jeg at et kamera som G3 føles enda enklere å bruke; her har Canon hatt enda større plass til å plassere flere knapper, et bedre navigasjonshjul, raskere tilgang til hvitbalanse mv.

S45 burde passe perfekt som et familiekamera som består av mennesker med forskjellig ferdighetsnivå.

Det virker som om S45 har mange av de samme komponentene som G3. S45 skrus på og av like raskt som G3; helholdsvis 5 og 2.4 sekunder. S45 har en en mindre presis zoom med mindre zoomomfang, og korter innzoomingstiden fra en ende til en annen fra ca. 2.7 til 1.9 sekunder.

Autofokusen var omtrent like rask; ca. 0.8 sekunder på vidvinkel, marginalt tregere på tele. Dette er litt skuffende for en toppmodell som G3, men godkjent for et mindre og rimeligere kompaktkamera som S45.

Kameraet tar bilde umiddelbart hvis man har fokusert ved å holde utløserknappen halvveis nede, bortsett fra hvis blits avfyres. Da blir bildet tatt ca. 0.14 sekunder etter. Dette er en så kort utløserforsinkelse at man knapt vil merke det, men enkelte kameraer er raskere her.

Akkurat som G3, er S45 en racer til å ta mange bilder etterhverandre. I vanlig bruk vil man ikke merke forskjell på kameraene her. I continuous modus vil man kunne ta nye bilder i underkant av hvert 0.7 sekund, helt til bufferen er full. I min testing skjedde dette etter 17 bilder i JPEG fine modus. Imponerende!

Den imponerende bufferhåndteringen gjør at du for alle praktiske formål rett og slett ikke klarer å fylle opp bufferen i one shot modus! Du kan altså ta så mange bilder du vil, med i snitt 2.69 sekunder mellom hvert bilde. Dette er likt med G3. På 10 sekunder klarte jeg såvidt å presse inn 5 bilder, mens G3 somlet litt med fokuseringen på det femte bildet, og dermed bare klarte 4. Trolig er kameraene like raske på dette. PÅ 60 sekunder klarte jeg å ta 23 bilder med begge kameraene, et meget anstendig resultat.

S45 virker litt tregere mht. blitsytelse, i snitt målte jeg kameraet til å være omtrent 3/10 sekund tregere enn G3. I praksis betyr dette at man må vente i ca. 1.5 sekund mer for å ta et nytt bilde, slik at man i snitt kan ta et nytt bilde hvert 4.2 sekund. Dette er ikke dårlig; men forspranget til konkurrentene på ytelse blir noe kortet ned. F.eks vil et Nikon 4300 bruke 0.4-0.5 sekunder lengre tid mellom hvert bilde.

RAW-ytelsen til S45 er meget god, det var nære på at jeg fikk presset inn 4 bilder de første 10 sekundene. På 1 minutt klarer det 10-12 bilder avhengig av hvor raskt minnekortet er.

Alt i alt føles kameraet raskere i bruk enn de fleste sammenliknbare kameraer.

"Skarphet" er en av de viktigste faktorene som definerer hvor godt et bilde er. Skarpheten defineres imidlertid vel så mye av optikken som antall piksler i bildebrikken.

Utsnittet til høyre er et av mange eksempler jeg har sett på at S45 ikke tar like skarpe bilder som G2. Bildebrikken er den samme, det er kvaliteten på optikken som utgjør forskjellen.

I utsnittet er 4 Megapikslers kameraene interpolert til 5 Megapiksler oppløsning, for å kunne sammenliknes mot Sony F717 og Nikon 5700. Jeg synes det er interessant at bildet til S45 ikke ser ut til å ha mindre informasjon enn Nikons toppmodell 5700.

Det virker som om bildene til S45 jevnt over ikke er så sylskarpe som bildene til G2. Problemet blir større mot kantene av bildet. Men på G2 "jukser" Canon også litt; de tilfører høy grad av kunstig skarphet. Dette gjør at bildet ved første øyekast vil se skarpere ut, men vil også kunne føre til at bildet blir skadet. Med Canon G2 ser man ofte kontrastlinjer rundt motivene, på samme måte som tegneserietegnere bruker en sort kant rundt sine motiver. På S45 er Canon forsiktigere med å tilføre kunstig skarphet, og i mange tilfeller synes jeg detaljer i bildene til S45 ser bedre ut enn med G2.

Canon forbedret seg voldtsom på støy fra G2 til G3. G2 burde ikke brukes på ISO 200 og 400, mens G3 gjorde dette til fullt brukbare valg.

Støynivået på S45 er også godt. Til høyre ser man 100 % utsnitt tatt med forskjellige ISO-verdier. For sammenlikningens skyld tok jeg også med et bilde tatt med Olympus Camedia C-4000 på ISO 400. Dette hadde svært mye mindre støy, men stygge "kanter" på detaljene. Jeg forsøkte å ta en standard "Despecle" og "Sharpen" i Photoshop på S45-bildet for å se hvordan dette ville bli til sammenlikning. Da fikk jeg også stygge kanter og mindre støy, ikke så veldig langt unna det Olympus-kameraet presterte. Man ville fått betydelig bedre resultater med spesiallagde filtre eller programmer for støyfjerning.

Denne støyen kan være vanskelig å se med mindre man forstørrer bildet kraftig på en dataskjerm. Hvis formålet med fotograferingen er 10x15 cm. papirbilder, kan man trygt skyte på ISO 400 med S45 når dette er nødvendig.

Fargegjengivelsen er typisk Canon. Generelt liker jeg denne meget godt, og selv om Canon og Nikon har lagt seg svært nær hverandre, fremstår Canon-fargene ofte som litt mer livaktige og spenstige. Særlig gjelder dette for hudtoner, der en del Nikon-kameraer har en tendens til å gi en blass, livløs farge.

Et problem jeg har merket med Canon G2, er at det i visse situasjoner ikke klarer å gjengi violett. Canon S45 ser ut til å ha det samme problemet, på utsnittet ovenfor er violettfargen nærmest blå. Heldigvis er det sjelden at det er violette farger med i et motiv, og enda sjeldnere at det skader bildet at violettfargen ser blålig ut. Dermed har jeg aldri vurdert dette for å være et problem for praktisk fotografering.

Også på eksponering ser det ut til at Canon, Nikon og de fleste andre produsenter "lærer" av hverandre. Man kan ta lange serier med bilder tatt med forskjellige kameraer, uten at noen stikker seg ut med annerledes eksponering.

Det vil derfor ofte være i spesielle situasjoner at man kan skille de forskjellige kameraene fra hverandre.

Generelt er jeg godt fornøyd med eksponeringen til S45. Motivet over til høyre hadde vanskelige lysforhold, og Canon overeksponerte bildet. Store deler av ansiktet er helt utvasket.

Hvis man skal ta bilder på lang eksponering om natten vil kameraet undereksponere i programmodus, men hvis man velger lange lukkertider i lukkerprioritert modus vil bildene bli bra.

Hvitbalansen til S45 har fungert meget godt. Unntaket har vært når det har vært mye snø med på bildet, en del av bildene har da fått et kraftig, blått fargestikk. Hvis snøen er helt hvit kan man måle manuell hvitbalanse rett mot snøen, ellers kan det være en fordel å ha med seg noe hvitt som man kan måle mot i slike forhold.

Et problem jeg fant med Ixus V3, var at blitsen var litt svak. Dette ser ikke ut til å være noe problem med S45. Mange av personene jeg har tatt bilde av med blits har fått røde øyne. Kameraet har anti-røde-øyne funksjon, men denne hjelper ikke alltid.

På en del av bildene jeg har tatt har kameraet avfyrt et for kraftig blitsstøt, slik at ansikt blir helt hvite.

Det ser ikke ut til at S45 automatisk finner ut av når fill-in blits bør brukes. Det er imidlertid få kameraer som klarer dette tilfredsstillende.

S45 har både lukkerprioritet opp til 15 sekunder, og helt manuell modus. Kameraet har forholdsvis lite støy på bildene, og en LCD-skjerm som er blant de bedre i dårlige lysforhold. Dermed er S45 godt egnet til nattfotografering.

S45 har dårlig makrofunksjon. G3 hadde en betydelig forbedret makrofunksjon i forhold til G2, dessverre ser det ut til at S45 ikke har fått noen forbedring i forhold til gamle S40.

Canons nye DiGIC-prosessor skal visstnok gi bedre dynamisk omfang i både høylys og skyggepartier. Jeg kan ikke se at dette er tilfelle. Høylys virker minst like utblåst som på de fleste andre kameraer.

En stor styrke med S45, er muligheten til å ta RAW-bilder. Dette er et ukomprimert filformat, der man har mulighet til å justere hvitbalanse og en del andre faktorer i ettertid. Kvalitetsmessig har dette bare en fordel der forholdene er vanskelige, og man er redd for at kameraet skal bruke feil innstillinger på hvitbalanse, kontrast, fargemetning mv. Med henhold til oppløsning er min erfaring at JPEG fine gir et identisk bilde med RAW gjort om til TIFF, piksel for piksel!

• Lite, kompakt, elegant
• Velbygget
• Funksjonsrikt
• God fargegjengivelse
• God eksponering
• Lite støy i bildene
• RAW-modus, også mens en JPEG lagres
• Raskt fra bilde til bilde
• CompactFlash Type I/II

• Middelmådig batterikapasitet
• Middels godt objektiv; litt uskarpe bilder
• Svak makrofunksjon
• Blitsen gir lett røde øyne
• Gjennomsnittlig autofokus
• Ikke fullt så brukervennlig som G3 for de litt avanserte
• "Vippeknappen" litt kronglete å bruke
• Ikke "Mass storage device"

Mange omtalte Canon PowerShot S40 som en PowerShot G2 i miniatyr. Det kan jeg godt skjønne. Jeg mistenker også at Canon bruker mange av de samme komponentene i nye G3 og S45. Dermed blir S45 et kamera med imponerende funksjonalitet, ytelse og bildekvalitet.

Vi testet nylig Canon PowerShot G3. Dette har svært mye bedre batterilevetid, enda bedre LCD-skjerm og er bedre å bruke for de som ofte bruker de litt mer avanserte funksjonene. Kameraet har også et bedre, skarpere og kraftigere objektiv. Til gjengjeld er G3 et betraktelig større kamera, og man kan ikke lenger ta med seg kameraet i bukselommen. Jeg mener at G3 er verdt prisforskjellen, men S45 gir også mye kamera for pengene. S45 er det beste lommekameraet jeg har prøvd til nå, og hvis du vil ha et lite kamera er dette et av de sikrere valgene du kan gjøre.

Kameraet koster akkurat nå kr. include("https://prisguiden.no/produktpris.php?produsent=Canon&produkt=PowerShot%20S45"); ?> hos den rimeligste butikken. Se hvor i prisguiden.

Les også

Test av Canon EOS 10D

Test av Canon PowerShot S50

Test av Canon Digital Ixus 400

Test av Canon PowerShot G3