Test av Canon PowerShot S50

Martin Lexow Wirak

Publisert 23. april 2003

Canon PowerShot S30 og S40 var virkelig spennende kameraer da de kom på markedet for snart 2 år siden. Mange mente at disse var PowerShot G2 i miniformat, og det burde jo passe de fleste.

S45 var en lite spennende oppgradering av S40, mens S30 forsvant ut av markedet. S45 bød på en del ny funksjonalitet som DiGiC bildeprosessor, autofokus med 9 fokuspunkter og automatisk rotasjon av bilder tatt vertikalt.

S50 byr på 5 Megapiksler, men virker ellers helt lik S45. Ettersom kameraet har den høyeste oppløsningen blant Canons kompaktkameraer er kameraet en konkurrent også mot Canon PowerShot G3, og mange vil nok også sammenlikne kameraet mot den mindre Ixus 400. Testen vil forhåpentligvis være med på å gi deg en pekepinn på hvilket av kamerane du bør kjøpe.

Canon PowerShot S50 har med rette blitt sammenliknet med de større G2 og G3 modellene. G3 har større og mer lyssterk optikk, vridbar LCD-skjerm og ekstern blitssko. Ellers er det nok mye av de samme komponentene som sitter inne i kameraet.

Kameraet er bygget i plast med enkelte metalldetaljer, og byggekvaliteten er det lite å si på. Det kraftige skyvedekselet gjør at optikken er godt beskyttet fra rusk og slag. Personlig synes jeg at digitalkameraer også burde tåle en vannsprut, men det gjør S50 ikke. Jeg klarte å ødelegge testeksemplaret fra Canon fordi kameraet i noen få sekunder badet i en sølepytt. Ønsker man kameraer som tåler litt vann er det Olympus sine Mju-kameraer som per i dag er det mest interessante alternativet.

Canon har ikke lært av sine feil på de eldre S-modellene, og S50 fremstår som noe gammeldags og traurig etter min mening. Særlig er det merkelig at Canon ikke har føyet seg etter kritikken mot menyknappene, som er blant de dårligste på markedet.

Menyene er oversiktlige og fine, og med litt trening vil kameraet være lett å bruke, selv om f.eks. PowerShot G3 etter min mening er klart bedre.

Den store akilleshælen til S50 er autofokusen. Den er både dårlig og usedvanlig treg. I helautomatisk modus bruker kameraet 9 fokuspunkter, og dette gjør at kameraet nesten alltid finner fokus. I de mer manuelle modusene, som er de mest naturlige å bruke på et slikt kamera, må man nøye seg med et fokuspunkt. Når motivet har lite kontraster, som f.eks. i kraftig motlys, må kameraet ofte melde pass. På hurtighetstesten min kom S50 usedvanlig dårlig ut når det gjelder fokushastighet. Selv konkurrentenes kameraer i 2000-kroners klassen kan lett matche eller overgå S50 på ren fokushastighet.

Med blitsen skrudd på lider kameraet også av lang utløserforsinkelse, en stor svakhet i et mørkt land som Norge.

Ellers er kameraet raskt, og det er sjeldent man opplever å måtte vente på at kameraet gjør seg klart til å ta neste bilde. Særlig imponerer kameraet i RAW-modus, der konkurrentene som regel har uakseptabel ytelse. PowerShot S45 er likevel raskere enn S50, fordi størrelsen på filene er mindre med dette kameraet.

Kameraet leveres med en hurtiglader og et lithium oppladbart batteri, men dessverre er batterikapasiteten godt under middels. Kjøper man et S50 bør man også vurdere å kjøpe et ekstra oppladbart batteri. Alternativet kan man bruke den optiske søkeren, som mer enn fordobler batterikapasiteten.

Mer om kameraet i bruk finner du her.
Detaljer om kameraets hurtighet finner du her.

Vi har blitt vant til at Canon leverer meget god bildekvalitet. S50 har også gjennomgående god eksponering og fargegjengivelse, selv bilder tatt med blits har lune og behagelige farger. Av og til kunne vi imidlertid ønsket oss enda sterkere kontrast og fargemetning på bildene, men de som ønsker dette har mulighet for å stille inn dette i kameraets rikholdige menyer.

5 Megapiksler skal i prinsippet holde til store forstørrelser, men i testene våre ble vi i tvil om man kan forstørre noe særlig mer enn med gamle S45. Objektivet er ikke skarpt nok til at man drar særlig nytte av den ekstra oppløsningen, særlig mot kantene av bildene er motivet uskarpt. Dette er vanlig på kameraer med lite objektiv. Litt overraskende var det derfor at vi fant en rekke eksempler på at Canon Ixus 400 tegnet langt skarpere enn S50 mot hjørnene.

Bildebrikken til S50 er like stor som bildebrikken til S45, og pikslene står dermed stablet tettere sammen på S50. Det kan virke som om dette fører til mer støy, noe som vil føre til at oppløsningsforskjellen blir ytterligere utjevnet.

Konklusjonen vår er at S45 og S50 tar omtrent like gode bilder, slik at man trygt kan velge det rimeligste av kameraene. Ixus 400 tar også vel så gode bilder som S50, men her har man ikke samme grad av manuelle innstillingsmuligeter på bildet. En nybegynner kan trygt velge Ixus 400, men den mer avanserte fotografen vil trolig få mer ut av bildene med S50. En mer detaljert redegjørelse for bildekvaliteten finner du her.

Alt i alt synes vi at S50 er litt skuffende. Det er et godt kamera, men det er ikke noe bedre enn S45 etter vår mening. S50 er dermed en kjedelig og endog unødvendig oppgradering fra Canons side. Ønsker til en eventuell S60 innebærer bedre autofokus, ny menynavigasjonsknapp, et bedre objektiv og bedre batterikapasitet. Får Canon til dette vil de ha en vinner på hendene.

Det er ingen tvil om at S50 tar meget bra bilder, men det gjør også Canons andre kameraer for tiden. S50 er ikke vårt førstevalg blant Canons kameraer, men vil nok likevel finne sin tilhengerskare.

Hvis du primært ønsker et lite og kjekt kjekt kamera som tar gode bilder er Ixus 400 å foretrekke. Er manuell kontroll over resultatet viktigere enn størrelse er S45/S50 omtrent jevngode, mens PowerShot G3 er overlegen disse på så godt som samtlige områder, med unntak av størrelse og pris. Valget er ditt.

På de neste sidene vil vi drøfte kameraets egenskaper og bildekvalitet i detajl.

Canon PowerShot S50 er middels stort. Det er betydelig lavere og mindre dypt enn Canon PowerShot G3, men langt større enn Canon Digital Ixus 400. S50 er for stort til å passe i bukselomma, men vil fint gå i de fleste jakkelommer. S50 er temmelig tungt for størrelsen, men dette gir et inntrykk av kvalitet og gjør det enklere å holde kameraet stødig.

Mesteparten av kameraet er laget i plast, men på toppen og forsiden av kameraet er det også betydelig innslag av metall, trolig mest av estetiske hensyn. Kameraet har et kraftig skyvedeksel som dekker objektivet, den optiske søkeren og hjelpelampen til autofokusen når kameraet ikke er i bruk. Dekselet er relativt tett, og hindrer tilsmussing av disse delene med støv og skitt. Dekselet fungerer også som en av/på-knapp.

Alle deler gir et solid og godt inntrykk. Selv om kameraet er solid savner jeg at kameraet tåler en regnsprut slik Olympus sin nye digitale Mju-serie gjør. Selv klarte jeg å ødelegge testeksemplaret til Canon etter få dager fordi jeg mistet det i en sølepytt.

Ergonomien til kameraet er helt OK. Det er såpass lavt at jeg lett kan støtte kameraet på lillefingeren, og jeg kan da fint fotografere med én hånd. Skal man stille inn på kameraets fotografiske innstillinger må man imidlertid bruke to hender, og dette er også min foretrukne måte å holde kameraet på under fotografering.

Stativfestet er solid, og plassert midstilt under objektivet. Hvis man skal bytte batteri eller minnekort underveis må man fjerne stativbraketten helt fra kameraet.

Det er en del knapper bak på S50, men personlig synes jeg at Canon har utnyttet disse på en dårlig måte. Det er f.eks. en egen knapp for manuell fokus, men en slik funksjon benyttes svært sjeldent på et kamera som dette. Det er også en egen knapp for spotmåling, også denne mindre viktig for folk flest. Aller helst burde man kunne ha programmert funksjonen til disse knappene etter egen smak, selv ville jeg foretrukket raskere tilgang til selvutløser (som man må inn i menyen for å stille inn) eller ISO-innstilling.

Via modus-hjulet på toppen av kameraet kan man stille inn fotomodus, der man kan velge bla. lukkerprioritet, blenderprioritet og videomodus. Dette modushjulet fungerer godt.

En skyveknapp setter kameraet i visningsmodus. Heldigvis kan man raskt komme tilbake i fotomodus ved å trykke lett på utløserknappen. Dette fungerer dermed bedre enn på f.eks. Canon Digital Ixus 400 der man pent må skyve knappen tilbake til utgangspunktet.

Menyknappene er usedvanlig knotete. Særlig er det vanskelig å bekrefte valg, da det er svært lett å trykke "OK"-knappen skjevt inn med det resultatet at man kommer til et annet sted i menyen.

Når man først er inne i en meny er disse meget oversiktlige og godt laget. Imidlertid har Canon valgt å lage to uavhengige menysystemer, der fotoinnstillinger endres ved å trykke på "Func"-knappen. Dette kan være uoversiktlig for nybegynnere, men er praktisk så snart man har vent seg til dette. Heldigvis må man ikke trykke på "OK"-knappen for å endre valg i denne "Func"-menyen, så endringer av fotografiske innstillinger går smertefritt.

Et viktig unntak her er endring av bildestørrelse. Her har Canon dessverre ikke egne menyvalg for komprimering og bildestørrelse, komprimering kan man først velge etter å ha valgt bildestørrelse. Og da må man bruke den håpløse "OK"-knappen.

Dessverre kan man ikke selv velge hvilke menyvalg som kameraet skal huske når man skrur av kameraet, slik f.eks. Casio har gjort på en meget elegant måte. Når man skrur på kameraet beholdes alle innstillinger fra sist.

LCD-skjermen er trolig den samme som på PowerShot G3, som jeg regner som den beste på markedet. Den er 1.8 tommer stor. Dessverre er ikke skjermen vridbar som på storebroren, og kameraet er heller ikke like lyssterkt, noe som går ut over ytelsen i lyssvake forhold. LCD-skjermen er helt grei til de fleste forhold, men uten vridbarheten fremstår skjermen likevel som relativt ordinær.

Den har et antirefleksbelegg som gjør det mulig å bruke LCD-skjermen i sterkt lys, og man kan har god informasjon på skjermen om de fotografiske innstillingene som er valgt. Sideinnsynet er godt, men det skal ikke store vertikale vinkelen til før LCD-skjermen er ubrukelig.

Den optiske søkeren er helt grei, og dekker ca. 80 % av motivet. Bruk av optisk søker skal mer enn doble batterikapasiteten til kameraet.

Brennvidden til objektivet tilsvarer 35-105 mm., altså 3x optisk zoom. Selv skulle jeg gjerne sett vidvinkel helt fra 28 mm., men 35 mm. er likevel blant de bedre.

Objektivet er normalt lyssterkt, med største brennvidde på F2.8 på vidvinkel og F4.9 på tele. Vil man ha et mer lyssterkt objektiv er Canon PowerShot G2 og G3 gode alternativer. Når man zoomer inn i et dårlig opplyst motiv kan man tydelig se at bildet blir mørkere. Kameraet har da også større vanskeligheter med å fokusere.

De optiske egenskapene er ellers ordinære.

Zoomen betjenes via en skyveknapp like ved utløseren. Ikke den mest elegante løsningen vi har sett, men det fungerer. Dessverre bråker zoomen svært mye, med en høyfrekvent relativt ubehagelig lyd. Under normale forhold vil man neppe tenke over dette, men under forhold der stillhet er påkrevet er S50 ikke det rette valget.

S50 har en autofokus med hele 9 fokuspunkter. Dette er meget praktisk hvis motivet ikke er helt i sentrum av bildet. Dessverre brukes funksjonen bare i helautomatisk modus "grønn bølge", og jeg tror at mange av brukene vil foretrekke kameraets "P"-modus der man har mulighet til å påvirke resultatet mer. Hvorfor disse brukerne ikke skulle ha behov for en like god autofokus som de som bruker helautomatisk modus kan ikke jeg skjønne. I "P"-modus kan man til gjengjeld velge nøyaktig hvor i motivet det skal fokuseres. Dette kan være praktisk i helt spesielle situasjoner, men til normal fotografering ville den automatiske 9-punkts autofokusen være å foretrekke.

Personlig synes jeg at autofokusen til S50 er dårlig. På et såpass dyrt kamera burde Canon ha spandert en bedre og langt raskere autofokus. Svært ofte synes jeg at kameraet ikke klarte å fokusere. F.eks. synes jeg at kameraet var svært dårlig til å fokusere på motiver i skarpt motlys. Heldigvis ser man da lett at motivet ikke er i fokus ved at fokuspunktet blir gult, hvis fokus oppnås blir fokuspunktet grønt.

Aller helst burde kameraet også ha gitt beskjeder i klartekst som "Ikke nok kontrast", "Motivet er for nærme" eller liknende slik at fotografen lettere kan vite hva som bør gjøres for å oppnå fokus.

Kameraet kan fokusere nå nærme som 50 cm., hvilket er helt OK. Er motivet nærmere enn dette kan makromodusen brukes inntil 10 cm. Aller helst burde kameraet ha slått over til makromodus automatisk i slike tilfeller.

Som nevnt har kameraet en egen knapp til den manuelle fokusen. LCD-skjermen er dessverre ikke skarp nok til at man kan vurdere om motivet er i fokus eller ikke.

S50 må brukes med et proprietært og dyrt Lithium oppladbart batteri og ekstern hurtiglader. Fordi kameraet har dårlig batterikapasitet er det en fordel at batteriet lades opp utenfor kameraet på denne måten.

Batterikapasitetstesten min ga 422 bilder, som er godt under snittet. Kjøper man et S50 bør kostnader til et ekstra batteri være med i regnestykket.

Hva andre kameraer har i batterikapasitet kan du se her.

Canon har bygd inn et oppladbart klokkebatteri i selve kameraet. Dette lades opp av det ordinære batteriet, og skal holde i flere uker selv om det vanlige batteriet er tatt ut av kameraet. En glimrende løsning.

S50 er kompatibelt med CompactFlash Type I og II. Minnekortet støtter FAT32, og man kan dermed bruke minnekort over 2 GB, inkludert Microdrive og de annonserte 6 GB minnekortene.

CompactFlash er per i dag den standarden som gir mest minne for pengene, så vi synes det er flott at Canon holder seg til denne standarden.

Det følger et 32 MB minnekort med kameraet. Dette er selvsagt alt for lite, på et slikt kamera bør man kjøpe minst 256 MB ekstra minne.

S50 har "alle" eksponeringsvalg, og skulle dermed passe godt for den litt mer avanserte brukeren. Her har man full blender-og lukkerprioritet samt manuell modus.

Dessverre er det få blendere å velge mellom, og den minste blenderen er F8.0. I praksis blir det dermed lite spillerom for kreativ fotografering.

Man kan velge ISO-verdier mellom 50 og 400, personlig skulle jeg gjerne også sett ISO 800. S50 har selvsagt også manuell hvitbalanse.

På modushjulet kan man også velge portrett, landskap, nattopptak, sportsmodus og modus med langsom utløser.

Selvutløseren er mer kronglete å bruke enn normalt, fordi man må inn i FUNC-menyen for å stille inn denne. Man kan velge om selvutløseren skal vare i 2 eller 10 sekunder, flott. Selvutløseren har grei markering på LCD-skjermen, og foran på kameraet markeres gjenværende tid med blinking fra hjelpelampen til autofokusen. Hvis lyd er slått på i menyene blir gjenværende tid markert også markert med lyd, som til overmål kan velges selv.

Kameraet kan ta opp video med 320x240 piksler i AVI-format. Lengden på videosnuttene kan være inntil 3 minutter, og det tas opp monolyd på videoen. Videosnuttene har 15 bilder i sekundet. Man kan ikke zoome under opptak, og eksponeringen forblir konstant.

Selv om dette er helt greit kan ikke kvaliteten engang sammenliknes med det man får fra de dårligste ordentlige videokameraene på markedet.

Når man holder kameraet vertikalt når man skal ta opp video burde det kommet en advarsel på LCD-skjermen. Video tatt opp vertikalt egner seg dessverre ikke til annet enn å se på kameraet selv.

Vi har lagt ut en videosnutt her. Snutten er rotert med Virtualdub.

Man kan selv velge hvor lenge man skal se på bildet man nettopp har tatt på LCD-skjermen. Flott. Hvis man varig vil se på bildet gjøres dette via en skyveknapp som glir tilbake igjen i posisjon. Trykker man på utløserknappen i visningsmodus kommer man dermed tilbake til fotograferingsmodus. Flott.

Man kan enkelt slette bilder, zoome inn i bilder og bevege seg rundt i et innzoomet bilde. Man kan få opp relevant bildeinformasjon samt histogram, men ikke redigere bildene.

Kameraet har TV-utgang slik at man kan se på bilder og video man har tatt via den medfølgende videokabelen. Bilder tatt vertikalt vises da korrekt på skjermen, dette gjelder dessverre ikke video.

Kameraets automatiske rotasjon av bilder gjøres dessverre ikke skikkelig, så hvis man ikke benytter seg av Canons medfølgende programvare forblir bilder tatt vertikalt urotert.

Bilder overføres via USB-kabelen med en hastighet inntil 0.45 MB i sekundet. Ikke noe å skryte av ettersom USB 1.1 standarden støtter overføringer med inntil 1.5 MB i sekundet.

Dessverre støtter ikke kameraet Mass Storage Device standarden, men på nyere operativsystemer trenger man likevel ikke drivere fordi kameraet støtter PTP-protokollen.

Kameraet nummererer filer fortløpende, men hvis man skifter minnekort mellom forskjellige Canon-kameraer påvirker dette nummereringen. Risikoen for at man får flere bilder med like filnavn skulle likevel være minimal.

Alt i alt synes jeg at Canon PowerShot S50 er et brukervennlig kamera. "Ok"-knappen er forferdelig, men over litt tid venner man seg nok til denne også. Det som trekker skikkelig ned er hastigheten til kameraet, noe vi vil komme tilbake til på neste side.

Det tar noe lenger tid enn gjennomsnittlig å skru på kameraet, fra man begynner å skyve dekselet til på-posisjon til det første bildet kan tas går det ca. 4.9 sekunder.

Man må vente til alle filer er lagret før man kan skru av kameraet, men hvis alle filer allerede er lagret kan man skru av kameraet etter ca. 2.5 sekunder.

Utløserhastigheten er dessverre kameraets store akilleshæl, grunnet svært treg autofokus. På den standardiserte testen min ble bildet i snitt tatt 0.92 sekunder etter at jeg trykket på utløserknappen når objektivet var på maksimal vidvinkel. På tele økte dette til hele 1.51 sekunder. Dette er rett og slett et utrolig dårlig resultat.

S50 er derfor ikke særlig egnet til å ta bilde av motiver der det kreves rask autofokus.

Merk at autofokusen vil fungere forskjellig under forskjellige forhold, så under andre forhold kan det tenkes at fokusen er raskere.

Hvis man har trykket utløserknappen halvveis ned på forhånd blir bildet tatt umiddelbart når man trykker utløseren helt ned. Hvis blitsen er skrudd på blir bildet tatt 0.24 sekunder etter, også dette et dårlig resultat.

Med manuell fokus slipper kameraet å bruke tid på å fokusere, men likevel blir bildet tatt etter hele 0.38 sekunder hvis man ikke på forhånd har trykket utløseren halvveis ned.

Kameraet har trolig beholdt bufferen og resten av innmaten til gamle S45, og fordi størrelsen på bildene har gått opp har hastigheten på kameraet generelt gått ned. Jeg testet S50 med et raskere minnekort enn S45, likevel var S45 raskere enn S50 på de fleste av hurtighetstestene mine. I continuous modus på beste JPEG-kvalitet klarte S50 å ta 27 bilder i løpet av et minutt, S45 klarte 32. I one shot modus klarte S50 18 bilder, S45 klarte 23. I løpet av 10 sekunder klarte begge å få unna 5 bilder, et meget godt resultat.

Det raskere minnekortet gjorde seg særlig utslag når jeg tok bilder i RAW-modus. S50 klarte å ta 10 bilder i RAW-modus i løpet av et minutt, et meget godt resultat. RAW-bilde nr. 2 kan tas allerede etter 2.4 sekunder, etter dette vil kameraet bruke ca. 6.6 sekunder på å gjøre seg klar til neste bilde.

Til praktisk fotografering kan man derfor gjerne bruke RAW-modus på S50, og hvis man bruker JPEG vil man sjeldent føle at kameraet henger mye etter.

En annen positiv ting med ytelsen til S50 er at blitsen lades svært raskt i forhold til de fleste andre. Hvis man skrur på blitsen bruker kameraet ca. et halvt sekund ekstra på å gjøre seg klart til å ta neste bilde; en stor fordel i Norge hvor en stor del av bildene tas med blits.

Jeg må igjen si meg skuffet over at Canon, som disponerer verdens kanskje beste systemer for automatisk fokusering på sine profesjonelle speilreflekskameraer, velger å bruke en svært treg autofokus i sine kompakte kameraer.

Fokusen til S50 er ca. 3 ganger så treg som på f.eks. Casio Exilim EX-Z3, som er et rimeligere og langt mindre kamera. Jeg tipper at Canon gjør dette med hensikt, for at ikke de digitale kompaktkameraene skal kunne måle seg mot Canons digitale speilreflekskameraer i ytelse.

Utløserhastigheten ved bruk av blits er heller ikke noe å skryte av, men ytelsen på kameraet ellers er helt grei.

På neste side vil vi ta for oss bildekvaliteten til S50.

Personlig stiller jeg høye krav til bildekvalitet, men jeg legger merke til at folk flest ser ut til å være godt fornøyd med bilder jeg selv ville dømt nord og ned.

Du bør derfor selv se på eksempelbildene våre, for å vurdere om bildekvaliteten er god nok for ditt bruk.

Vi har lagt ut en del bilder tatt med kameraet her (åpner i nytt vindu):

• Eksempelbilder
• Sammenlikningsgalleri 1
• Sammenlikningsgalleri 2

Canon PowerShot S50 har 5 Megapiksler, den høyeste oppløsningen kompaktkameraer har på markedet i dag. Antall Megapiksler er imidlertid ikke alt; objektiv, signalbehandling, støy mv. er vel så viktig.

Objektivet til S50 er lite, og dette går ut over oppløsningsevnen i forhold til større objektiver. Jeg har forsøkt å undersøke om den økte oppløsningen på S50 innebærer bedre detaljgjengivelse enn på gamle S45, men fant at forskjellen så godt som var usynlig på vanlige motiver.

Objektivet er ikke særlig skarpt i kantene, og selv om jeg kan spore en ørliten teoretisk fordel i detajlgjengivelsen midt i bildet på S50 i forhold til S45 og Ixus 400, blir denne forskjellen utvisket mot kantene.

Faktisk virker det som om Ixus 400 har et skarpere og bedre objektiv enn S50 mot kantene, så i praksis mener jeg at bilder tatt med Ixus 400 kan forstørres vel så mye som bilder tatt med S50. Det er virkelig overraskende.

På S50 sitter pikslene tettere sammen enn på S45, og dette medfører fare for økt digital støy. Utsnittet til høyre av testkartet vårt er i 100 % størrelse, så det sorte feltet til S50 er beskåret. ISO 400 er brukt på begge kameraene. For meg virker det åpenbart at støynivået på S50 er høyere enn på S45, noe som selvsagt vil gå ut over forstørrelsesmulighetene.

Totalt sett mener jeg at forstørrelsesevne isolert sett ikke gir noen veldig god grunn for å kjøpe S50 fremfor S45 eller Ixus 400.

Fargegjengivelsen til S50 er generelt meget god. På en del bilder kunne jeg ønske meg enda mer kontrast og fargemetning, enkelte bilder kan virke litt livløse. Hvis dette er et generelt ønske kan man stille inn dette i menyen i menyvalget "Vivid effekt". Man kan også stille inn kontrast og fargemetning separat.

S50 har også, som så mange andre digitalkameraer, en svakhet når det gjelder gjengivelse av violette farger. Blåveisene til høyre hadde en flott violett farge, men blir gjengitt nesten helt blå.

Blitsen rekker 3 meter på teleinnstilling og 4.8 meter på vidvinkel. Dette er omtrent som på Ixus 400, men dårligere enn f.eks. Canon PowerShot G3. Jeg vil tippe at blitsen er identisk med den på G3, men det mer lyssterke objektivet på G3 gjør at blitsen likevel har større rekkevidde på dette kameraet. Det er ikke mulig å koble på ekstern blits.

Kameraet finner ikke selv ut når blitsen bør avfyres i motlys og i sterkt sollys med fare for skygge. Her har Canon mye å lære av f.eks. Olympus, som i slike forhold normalt vil gi vesentlig bedre bilder.

De fleste bildene jeg har tatt med blits har vært fine, og med varme og behagelige farger. Blitsen er såpass nærme objektivet at motivet kan få røde øyne, men på bildene jeg har tatt har ikke dette vært noe problem.

Generelt har S50 gjort en meget god jobb på å velge korrekt eksponering. Noen få av bildene jeg har tatt kunne med fordel vært eksponert noe svakere. På dette bildet ville en svakere eksponering gitt et bedre bilde og mindre utbrente partier. Overeksponering er noe man bør unngå i digital fotografering, fordi det dynamiske omfanget foreløpig ikke er godt nok for høylys.

Hvitbalansen har fungert godt, men i lyspærelys får man et gulbrunt fargestikk. Dette er nok tilsiktet fra Canons side, da dette gir et varmt og koselig preg på bildet. Den manuelle hvitbalansen fungerer også meget godt.

Makromodusen til S50 er noe skuffende. På Ixus 400 og G3 har makromodusen vært markant forbedret i forhold til tidligere generasjoner, det er ikke tilfelle med S50. På vidvinkel kan man fokusere inntil 10 cm, på tele kan man fokusere inntil 30 cm. De beste kompaktkameraene på markedet kan fokusere så nære som 1 cm.

Canon PowerShot S50 tar meget gode bilder. God eksponering og fargegjengivelse gjør at S50 overgår de fleste kameraene på markedet når det gjelder bildekvalitet.

I forhold til forrige generasjon S45 er forbedringen i bildekvalitet minimal, og noe mer støy i bildene gjør at fordelen med den ekstra Megapikselen forsvinner. Objektivet er ikke blant de beste, etter min mening tegner objektivet til Ixus 400 enda skarpere mot hjørnene av bildet.

I forhold til Ixus 400 har S50 den fordelen at man har flere innstillingsmuligheter på bildene, samt ukomprimert RAW-format som kan sikre god bildekvalitet i forhold der kameraets automatikk ikke foretar de beste valgene.

Hvis du ikke har bruk for den ekstra manuelle kontrollen vil Ixus 400 etter min mening matche S50 på bildekvalitet.

På neste side kan du se hvilke karakterer vi gir S50.

Vi gir produktet følgende karakterer:

Vi har mange ganger lurt på om vi skal kutte ut karaktergivning i testene våre. Lesere feiltolker karakterer, og produsenter blir sure fordi vi gir dårlig karakter. Vi vet at enkelte av testene våre har blitt tatt opp på styrenivå hos produsenten i Japan, fordi vi er de eneste som har kommet med noe som kan regnes for å være total slakt av produktet.

Vi ser da også at mange andre aktører konsekvent gir gode karakterer til alle testprodukter. Om dette er for å blidgjøre seg produsentene eller av andre grunner ønsker vi ikke å spekulere i.

Generelt gir vi lavere karakterer enn de fleste andre aktører. Det er ikke sikkert at du bør la deg skremme av en "6 av 10" karakter hos oss, vi anser "6" for å være en helt grei, middels karakter. For andre aktører er det åpenbart utenkelig å gi en så lav karakter som 6 av 10 til noe produkt...

Etter vår mening er det nemlig meningen at hele karakterskalaen skal kunne brukes. De dårligste produktene på markedet bør da kunne forvente å få karakteren "1" av 10. De beste produktene på markedet vil ikke nødvendigvis fortjene "10". Da bør i så fall produktet være tilnærmet perfekt, og slike produkter har vi enda ikke sett på konsumentmarkedet for digitale kameraer.

Karaktergivning er ikke utslag av en matematisk prosess, men den følelsen testeren sitter igjen med etter å ha testet produktet. Man kan derfor ikke sammenlikne karakterer hvis testen er foretatt av forskjellige testere. Man bør være forsiktig med å sammenlikne karakterer også ellers, det kan jo hende at testeren mener at kameraet tilhører forskjellige målgrupper. Og det er uansett ikke sikkert at du hører til den målgruppen for produktet testeren ser for seg.

Og siden følelser tross alt spiller en rolle, er det ikke utenkelig at produktet ville fått noe andre karakterer på en annen dag, eller under andre omstendigheter.

Vi forsøker å gi karakterer ut fra hvilken målgruppe produktet har, men tar også hensyn til tilsvarende produkter på markedet ellers. Selv om et kamera er laget for nybegynnere, forventer vi at det skal ha god bildekvalitet. Ingen målgrupper vil være tjent med å ha et kamera med dårlig bildekvalitet, men det er selvsagt viktigere for en profesjonell fotograf at bildene er så optimale som mulig.

Kort sagt bør du ta lite hensyn til karakterene som er gitt, men gjøre deg opp en mening selv om produktet kan passe for deg. Les HELE testen, og vurder bildeeksemplene vi legger ut.

Les også

Test av Canon EOS 10D

Test av Canon Digital Ixus 400

Test av Canon PowerShot G3