Test av Canon PowerShot G3

Martin Lexow Wirak

Publisert 15. november 2002

Canon PowerShot G3 er etterfølgeren til den svært populære PowerShot G2. Skuffelsen var stor da PowerShot G3 ble lansert på Photokina-messen i Tyskland nå i september, alle hadde ventet seg at kameraet ville få 5 Megapiksler.

PowerShot G3 beholder den samme bildebrikken på 4 Megapiksler som PowerShot G2 hadde, men får en kraftigere 4x optisk zoom. Det er også foretatt en rekke andre endringer på kameraet, både utenpå og på innsiden. Vi har testet kameraet direkte opp mot G2, og vil forsøke å finne ut om G3 er verdt de ekstra hundrelappene.

Vi takker Canon Norge for utlån av kameraet.

Canon PowerShot G3 er konstruert i sølvglinsende, solid plast, og virker velbygget. Personlig foretrekker jeg konkurrentenes metallkameraer, selv om holdbarheten neppe er særlig dårligere på G3.

Ergonomien er ikke særlig bedre enn snittet, men noe bedre enn på gamle G2. Jeg liker godt plasseringen av zoom-knappene rundt utløserknappen, dette er langt å foretrekke fremfor separate knapper på baksiden av kameraet slike mange konkurrenter har.

Skal man betjene andre funksjoner på kameraet på en skikkelig måte, må man bruke to hender. Multifunksjonstastene og kommandohjulet kan ikke på en behagelig måte betjenes med én hånd. Viktige knapper som blits og makroknapp er også utenfor rekkevidde.

Jeg har pleid å bruke to hender når jeg fotograferer med Canon PowerShot G2. Jeg har alltid LCD-skjermen utslått, og man holder kameraet meget godt og stødig med venstre hånd som en støtte til LCD-skjermen.

Canon PowerShot G3 er meget rikt utstyrt med knapper. Hvitbalanse og eksponeringskompensasjon er flyttet til multifunksjonstastene - en stor forbedring i forhold til G2.

Canon har også lagt til et ekstra kommandohjul foran på kameraet, som man kan justere bla. lukkertid og blenderåpning med i de manuelle modusene. Dette kunne vært en stor forbedring i forhold til G2, men justeringen her skjer så tregt at dette i praksis ble bedre utført med multifunksjonstastene på G2. Dvs. at man må vri som en gal - og lenge - hvis man f.eks. skal bytte fra en meget lang lukkertid til en kort.

Canon har lagt til en ny "func"-knapp i forhold til G2. Denne innebærer en stor forbedring i forhold til G2. Her får man lett tilgang til bla. ISO-valg og størrelsesvalg.

Når et JPEG-bilde lagres får man som vanlig opp et bilde på LCD-skjermen av hvordan bildet ble. Hvis man ser at bildet ble tatt med feil hvitbalanse el. kan man trykke på FUNC-knappen, og bildet lagres da som en RAW-fil i stedet. Dermed kan man endre hvitbalansen i ettertid i et program som støtter dette. Rett og slett genialt!

Menyene til Canon er som alltid meget oversiktelige og greie å navigere i. Det har dukket opp ganske mange menyvalg som ikke fantes på PowerShot G2, her kan den avanserte leke seg med mye artig. Bla. finnes det "Intervalometer", dvs. at man kan stille inn kameraet slik at det automatisk skal ta et visst antall bilder ved jevne mellomrom. Dette må være perfekt til å ta bilder av skyer som glir over himmelen eller liknende.

I menyene til Canon PowerShot G3 er det en egen personalifiseringsmeny. Her kan man sette lyder, bakgrunnsbilder mv. selv. Kanskje du vil ha et ulvehyl når selvutløseren benyttes?
Etter min mening er dette fullstendig latterlig, og jeg kan ikke skjønne hvorfor Canon har implementert dette i sitt mest profesjonelle kompaktkamera. Noen vil sikkert synes at dette er kult; selv skrudde jeg av alt her. Men det skader i det minste ikke at denne funksjonaliteten er der, dette er lagt på en egen menyside som ikke fratar de viktige funksjonene oppmerksomhet.

Kommer PowerShot G4 med utskiftbare plastdeksler i en rekke farger og mønstre mon tro?

Uansett er dette mye bedre enn det Canon G2 kunne by på. Her kommer det nemlig et oppstartsbilde med lyd hver gang man skrur på kameraet - selv om alle lyder er skrudd av i menyen. Utrolig plagsomt. Dermed er Canon G2 umulig å bruke hvis forholdene krever diskresjon eller lydløshet.

Canon PowerShot G3 har trolig den samme vridbare LCD-skjermen som G2, selv om utseendet på chassiset ikke er helt likt. Dette er trolig markedets beste LCD-skjerm, jeg har i hvertfall aldri sett noen bedre. LCD-skjermen fungerer meget bra i alt fra skinnende sol til meget mørke forhold, og er rett og slett en fryd å bruke. Det beste av alt er at den er vridbar, slik at man kan ta bilder over hodet med full kontroll, og bilder langs bakken uten å måtte brekke nakken. Dette er en genial konstruksjon, og det blir nærmest latterlig at flere produsenter velger å innføre vridbare kamerahus i stedet.

I mørke forhold blir det vertikale striper hvis det er sterke lyskilder med i bildet. LCD-skjermen kunne selvsagt også vært større og enda mer detaljert, og i stummende mørke ville en signalforsterking som på HP 850 være å foretrekke.

Uansett er LCD-skjermen svært god, og du kommer neppe til å bruke den optiske søkeren i særlig grad. På vidvinkel sperrer objektivet for store deler av den optiske søkeren, så Canon har åpenbart ikke lagt ned mye ressurser i å få den optiske søkeren så god som mulig.

Man får opp all relevant informasjon på LCD-skjermen, med unntak av Live histogram. Dette vil være et savn for en del brukere.

Canon PowerShot G2 var kjent for sitt gode objektiv, som etter alt å dømme er det samme objektivet som bla. Sony Cyber-shot S85 og Leica Digilux 1 bruker. Canon Powershot G3 har blitt utstyrt med en kraftigere 4x optisk zoom, tilsvarende 35-140 mm. på et vanlig kamera. Dette er et meget nyttig zoom-område, og en stor forbedring i forhold til G2. Objektivet er lyssterkt, med F2.0 på vidvinkel og F3.0 på tele. Dette er med på å sikre gode kameraegenskaper i forhold med lite lys.

Objektivet har mye tønnefortegnelse på vidvinkel, og også noe putefortegnelse på tele. Objektivet tegner ganske skarpt, men skarpheten avtar noe i kantene av bildet. Bildekvaliteten evalueres grundigere på neste side.

Zoomen er presis og god, og byr ikke på ulyder.

G3 er utvidbar med diverse ekstra linser og filtre. Dermed kan man få enda bedre makrofunksjonalitet, kraftigere vidvinkel eller tele. Flott!

Autofokusen er svært skuffende. Jeg har selv brukt Canon G2 et år, og fokusen har vært mitt største ankepunkt mot kameraet. G3 er utstyrt med et nytt fokussystem, der man bla. kan flytte fokuspunktet nesten trinnløst rundt i bildet. Jeg vurderer likevel ikke fokusen til G3 for å være bedre enn på G2.

Den er treg, og fungerer dårlig i svakt lys. Problemene er større på full tele. Fokusen er spesielt dårlig hvis man holder kameraet vertikalt. Jeg tok en uformell test, der jeg forsøkte å fokusere på de samme motivene med Sony Cyber-shot DSC-717 (uten AF hologram), Kodak LS443 og Olympus Camedia C-4000. Ingen av de tre andre kameraene hadde større problemer med å fokusere på motivene jeg valgte ut - mens Canon G3 ga opp - selv med hjelpelampe til autofokusen.

Canon sitter på verdens beste autofokussystemer, synd at Canon ikke ønsker å bruke disse på annet enn sine speilreflekstoppmodeller. Det er rart at Canon prioriterer å legge bedre autofokus inn i et billig speilrefleks til 2-3 000 kroner, fremfor et digitalt kamera til tett oppunder 10 000 kroner.

Et pluss for at angivelsen av korrekt fokus er god, det aktuelle fokuspunktet lyser da opp grønt. Hvis kameraet gir opp å fokusere, blir fokuspunktet gult. Pluss også for at den manuelle fokusen er god.

Canon PowerShot G3 kommer utstyrt med et oppladbart, proprietært Lithium-batteri som lades opp inne i kameraet. Det tar litt lang tid å lade batteriet fullt opp, men batteriet når 90 % av kapasiteten innen ca. en time.

Canon PowerShot G3 har den desidert beste batterilevetiden jeg har testet på et ordinært digitalt kamera. Jeg klarte å få presset 1262 bilder ut av kameraet med testprosedyren min, dette er over dobbelt så bra som noe annet kamera jeg har testet! Dette er rett og slett sensasjonelt!

G3 støtter CompactFlash type I og II, inkludert IBM Microdrive. Det følger bare med et CompactFlash-kort på 32 MB, så man bør vurdere å kjøpe et kort til på minst 256 MB. Skal man ta mye bilder med RAW-formatet, bør man vurdere 512 MB eller mer.

G3 er et meget godt valg for den avanserte amatør. Via modus-hjulet har man alt man trenger av muligheter for eksponeringskompensasjon, lukkerprioritet, blenderprioritet og fullmanuell modus. På helautomatisk modus fungerer kameraet som det enkleste kamera, man har også en program-modus der man kan regulere flere valg selv, og har full kontroll med blitsen.

Man har også diverse forhåndsdefinerte programmer som portrett, sport mv. Slike forhåndsdefinerte programmer finnes også på G2, men jeg har aldri noensinne prøvd noen av dem. Det vil jeg anta er typisk for den jevne bruker av G3.

Nytt på G3 er at man også kan programmere egne modi som man enkelt kan nå via modus-hjulet. Flott!

Selvutløseren på g3 er forbedret i forhold til G2. Bla. kan man velge hvor mange sekunder kameraet skal vente før bildet tas. Angivelsen av selvutløseren på LCD-skjermen kan imidlertid forbedres, her bør Canon ta en titt på HP 850.

Bildevisningen på G3 er meget god, langt bedre enn på G2. På G2 må man vri et hjul slik at man kommer i en egen modus for bildevisning, skal man fotografere igjen må man vri hjulet tilbake. Tungvint. På G3 dytter man på en spak for å se på bildene man har tatt, et lett trykk på utløserknappen bringer en tilbake til fotomodus. Flott, men Nikons løsning med en egen knapp for dette fungerer vel så bra.

Man kan velge hvor mange sekunder bildet skal vises etter at bildet er tatt. I denne perioden kan man som nevnt tidligere trykke på "Func"-knappen, man får da opp et valg om bildet skal lagres som RAW-fil.

Zooming, panorering i bildet mv. er det lite å si på. Man har også tilgang til histogram og alle relevante opptaksdata.

Alt i alt har Canon PowerShot G3 blitt et meget brukervennlig kamera. De forbedringene som er gjort på G3 i forhold til G2 har gjort kameraet betraktelig bedre å bruke, med unntak av det nye hjulet som regulerer lukkertid og blenderåpning foran på kameraet.

Bortsett fra dette, og at kameraet bør betjenes med to hender, vil det være lite å utsette på kameraet for en avansert bruker.

I helautomatisk modus ("Grønn bølge") vil de aller fleste kunne bruke kameraet, men antall knapper og funksjoner kan nok skremme noen.

Programvaren som følger med kameraet er rikholdig. Her har man programvare for å overføre, redigere og arkivere bildene. Adobe Photoshop 5.0 LE følger med.

Man har programvare for å sette sammen flere bilder til et stort (fint til bla. panoramabilder). Programvare for å editere RAW-filer. Man har programvare for å fjernstyre kameraet fra en PC, med god funksjonalitet og stort søkerbilde på dataskjermen.

Dessverre har jeg ikke selv fått testet programvaren, da dette ikke fulgte med mitt testeksemplar.

Det følger også med en knøttliten fjernkontroll, som kan brukes både til å ta bilder (så slipper man å bruke selvutløseren) og som fjernkontroll når man skal vise bildene på en TV. Smart.

Av tilbehør kan man kjøpe bla. Canons eksterne blitser, og en rekke linser og filtre som enkelt kan festes til objektivet. Med slikt tilleggsutstyr vil man kunne utvide bruksområdene for kameraet betydelig.

Alt i alt er dette blant de desidert beste pakkene man får på noe digitalkamera i dag.

På generell hurtighet skiller ikke Canon PowerShot G3 seg ut fra mengden. Oppstartstid, zooming, og utløserhastighet er omtrent som de andre i klassen. Autofokusen imponerer ikke, flere rimeligere kameraer tar Canons skalp her.

G3 har imidlertid meget god bufferhåndtering, så på å ta mange bilder etter hverandre er det få som slår Canon. Det virker som om bufferen nesten er umulig å fylle opp med JPEG-bilder!

I continuous-modus, der kameraet slipper å fokusere for hvert bilde, klarte det å spytte ut 15 bilder på 10 sekunder. På et minutt klarte det hele 44 bilder. Dette er imponerende.

Men det er one-shot modus folk flest vil bruke. Her vil G3 bremses av den middelmådige autofokusen.

På 10 sekunder klarte kameraet å ta 4 bilder, på 60 sekunder kommer den overlegne bufferhåndteringen inn som en reddende engel; 23 bilder er ny rekord i klassen.

Med blits blir kameraet en del tregere, det bruker da over et sekund ekstra på å gjøre seg klart til neste bilde. Selv med blits vil imidlertid G3 banke alle konkurrentene ned i støvlene pga. disses trege bufferhåndtering.

Jeg fikk dessverre ikke tid til å teste RAW-ytelsen til G3, men RAW-ytelsen til gamle G2 er vesentlig bedre enn de fleste konkurrentene kan by på. Jeg vil anta at ytelsen til G3 vil være vel så god.

Jeg var spent på hvordan bildekvaliten til G3 ville være. Den nye DÌGIC-prosessoren i kameraet skal visstnok gi betraktelig bedre bildekvalitet, og ikke minst sørge for bedre gjengivelse av høylys. Dette har vært et generelt problem med digital fotografi til nå, har Canon funnet løsningen?

Canon PowerShot G3 er utstyrt med en standard CCD-brikke på 4 Megapiksler. Dette er den samme bildebrikken som sitter i de fleste andre tilsvarende kameraer, og i Canons tilfelle fører dette til bilder med 2272x1704 piksler.

Oppløsningen påvirker først og fremst muligheten til å forstørre bildene, og muligheten til å hente ut deler av motivet med høy detaljrikdom. Jeg vurderer oppløsningen til G3 for å være god i denne forbindelse, men ikke vesentlig bedre enn tilsvarende kameraer fra andre produsenter.

Erfaringene mine med G2 er at bildene er meget skarpe, men at Canon også av og til legger til for mye kunstig skarphet. For at bildene skal se skarpere ut legger også Canon på mange motiver en kant i kontrastfarge rundt motivene. Hvis man forstørrer et sort objekt på lys bakgrunn vil man ofte kunne se en hvit kant rundt objektet. Denne teknikken, og tilførsel av kunstig skarphet, gjør at bildet ser skarpere ut, men vil ikke nødvendigvis være en fordel for bildekvaliteten.

Det virker på meg som om Canon på sin G3-modell er mer forsiktig med å tilføre høy grad av kunstig skarphet. Mange av bildene jeg har tatt med G2 ser derfor skarpere ut enn bildene til G3.

I studio fikk kameraet elendig skarphet på en del av motivene. Jeg har derfor forsøkt å vurdere skarpheten til en rekke motiver utendørs, for å se hva dette kan skyldes. Jeg har kommet til at dette må skyldes en dårlig jobb fra kameraets autofokus, og at kameraet er i stand til å ta meget skarpe bilder.

Utsnittet over er tatt håndholdt, og små endringer i utsnittet og muligens også vind gjør at bladene ikke synes på bildet tatt med Nikon. Fokus er på samme punkt i forgrunnen, og begge Canon-kameraene valgte F4, mens Nikon valgte F4.5 (skulle tilsi større dybdeskarphet). Det turkise på bildet er kromatisk aberrasjon. På dette bildet mener jeg at G2 har bevart mest informasjon i bildet, mens Nikons bilde ikke er like skarpt som de andre. Canon G2 valgte "High" og G3 "normal" som skarphetsinnstilling til dette bildet. Ta en titt på bildene i sin helhet, og du vil se forskjellen.

Motivet til høyre er et utsnitt av et bilde tatt med automatisk hvitbalanse. Bildet fikk et rødgult fargestikk med begge kameraene, men sterkest på G2. Ingen av kameraene takler de skrå, tynne linjene, og man kan tydelig se et interferensmønster på begge bildene, dog sterkest på G2. G3 gjengir imidlertid den svarte fargen brunt.

Motivet til høyre får motsatt resultat, her er G2 best. G3 har et kraftig interferensmønster i mange farger mellom de vertikale linjene. På de horisontale linjene finner man ikke antydning til sort eller hvitt, Canon bytter ut sort/hvitt med brunt, lysebrunt, grønnblå og turkis i forskjellige farger.

En særegenhet ved G2 har vært at det har oppstått en rekke små prikker i kontrastfarge i enkelte motiver, som de tynne strekene avbildet ovenfor. Hvis man forstørrer bildet er det lett å se mange slike prikker på G2-bildet, mens dette nesten er fraværende på G3.

Mitt G2 danderer mange lyse punkter rundt omkring i bilder, en form for støy. Det virker som om problemet har blitt verre med tiden, selv om kameraet enda ikke er et år gammelt. På bildet av en strømstolpe kan man se at bildet til G3 har en svært flott, helt ren himmel, mens G2 ødelegger bildet med disse lyse punktene.

Bortsett fra disse lyse punktene har det på ISO 50 og 100 vært lite støy i bildene tatt med G2. På ISO 200 og 400 har det imidlertid vært så mye støy at disse innstilingene i praksis har vært ubrukelige. Det er gledelig å se at Canon på G3 har gjort noe med støyen på høyere ISO-innstillinger. Og de har gjort mye! På ISO 200 og 400 har G3 dramatisk mindre støy. Utsnittet til høyre er en liten del av et stort bilde tatt med ISO 400. Forskjellen i støy mellom kameraene er enorm.

Alt i alt byr G3 på bilder med god skarphet så lenge autofokusen gjør en god jobb, og med svært lite støy. På mange av bildene jeg har tatt vurderer jeg forstørrelsesmuligheten for å være vel så god som på Nikons toppmodell Coolpix 5700 med 5 Megapiksler.

Fargegjengivelsen til G2 og G3 er så godt som identisk. I daglig bruk er denne meget god, og man får flotte farger rett ut av kameraet. Fargene er mer mettet og mer "livlige" en på f.eks. Nikon Coolpix 5700, uten at det overdrives slik enkelte mener at bla. Kodak gjør.

Etter min mening er fargegjengivelsen til G2/G3 så godt som perfekt til dagligdagse bilder, med et lite unntak på violett. Jeg har ofte opplevd at G2 gjengir violett nærmest blått, og det ser ut til at dette også gjelder G3. Problemet har imidlertid ingen betydning for vanlig fotografering.

G3 har fått Canons nye iSAPS-system (intelligent Scene Analysis based on PhotoSpace), som ifølge Canon skal gi enda bedre eksponering, hvitbalanse mv. Det kan virke som om systemet har noe for seg, G3 hadde gjennomgående meget god eksponering. På en rekke motiver synes jeg G3 hadde perfekt eksponering, mens G2 undereksponerte noe. Motiver i motlys eller motiver med lys himmel ble taklet på en meget god måte.

Jeg har vært meget godt fornøyd med kameraets hvitbalanse. Denne virker mer presis enn på G2.

Jeg er meget godt fornøyd med egenskapene til både G2 og G3 om natten. Egenskapene til kameraene er omtrent identiske på dette området.

Pga. det gode LCD-displayet er det lett å komponere bildet. Hvis det er kort avstand til motivet, vil kameraet kunne fokusere i stummende mørke pga. en kraftig hjelpelampe til autofokusen. Er motivet lenger unna vil kameraet slite hvis det ikke er kraftige lyskilder eller annet som gir kontrast i bildet. På et par av bildene jeg tok var motivet noe ute av fokus.

Kameraet har lukkertid inntil 15 sekunder, dvs. bedre enn de fleste andre digitale kameraer. Dette gir muligheter for opptak på lang lukkertid under mørke forhold på stativ. Det kan være gøy å eksperimentere med dette. Eksponeringen er god, og det er lite støy i bildene. Av de 6 kameraene jeg testet samtidig, var jeg alt i alt best fornøyd med bildene til G3.

Makrofotografering har vært en av de store svakhetene med G2. G3 har en betydelig forbedret makrofunksjonalitet, men er fremdeles ikke i nærheten av å kunne matche makrofunksjonaliteten Nikon har på selv sine enkleste kameraer.

Likevel er dette et stort skritt i riktig retning, og for de aller fleste formål vil makroen til G3 være god nok. Man "må" ikke lenger ha Nikon hvis man skal ha anstendig makro.

Canon PowerShot G3 er utstyrt med RAW-modus. Dette innebærer at man bevarer alle detaljer i bildet, uten JPEG-komprimering og degraderingen dette innebærer. Filstørrelsen er likevel vesentlig mindre enn på et TIFF-bilde, fordi det faktisk er et sort/hvitt "bilde" kameraet lagrer. Dette er rådataene fra bildebrikken til kameraet, helt ubehandlet av kameraet selv. Ved å bruke en kraftig datamaskin til å gjøre om rådataene til et bilde, vil man kunne beholde et mer detaljert bilde enn du får direkte fra kameraet, og du kan også sette hvitbalansen, skarphet, kontrast og fargemetning i ettertid.

Canon la ikke ved programvare på mitt testkamera, og Breezebrowser 2.3 taklet heller ikke RAW-filene til G3. Jeg fikk derfor ikke evaluert RAW-bildene skikkelig.

Jeg var spent på hvordan G3 ville takle høylys. G3s DIGIC-prosessor skulle innebære bedre håndtering av detaljene i høylys, på svært mange digitale kameraer blir kraftige høylys helt utvasket.

Jeg har ikke klart å finne eksempler på at G3 takler høylys bedre enn G2. Jeg har funnet eksempler på det motsatte, men små endringer i lysforhold, eksponering mv. gjør at man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner ut av dette. Likevel er jeg skuffet; ut fra Canons pressemeldinger skulle man tro at G3 var vesentlig bedre enn andre kameraer på dette området. Det er ikke tilfelle. Bildet ovenfor har G3 eksponert en del lysere enn G2. For bildet som helhet ble dette en fordel, ulempen er at himmelen ble helt utvasket. Som dere ser har også et par av trærne "forsvunnet" på bildet tatt med G3, fordi høylysene har blitt helt utvasket.

• Meget god fargegjengivelse
• Meget god eksponering
• Meget god hvitbalanse
• Lite støy i bildene
• Lyssterk 4x optisk zoom
• Kraftig forbedret makro i forhold til G2
• Meget funksjonsrikt
• Meget brukervennlig for både proffer og nybegynnere
• Meget god LCD-skjerm
• Fantastisk batterikapasitet
• Omfattende programvarepakke
• Trådløs fjernkontroll
• Imponerende bufferhåndtering
• Meget raskt fra bilde til bilde, særlig i kontinuerlig modus

• Middelmådig autofokus
• Middels rask utløser
• Lite forbedringer på bildekvalitet i forhold til G2, ikke bedre på høylys
• Dårlig plassert stativfeste

Canon PowerShot G3 innebærer en kraftig forbedring av PowerShot G2. Den viktigste enkeltforbedringen for de fleste er nok at kameraet har en kraftigere 4x optisk zoom. Men kameraet har også fått en rekke andre forandringer, som innebærer at kameraet har blitt enda mer brukervennlig for den avanserte fotoamatøren.

Canon PowerShot G3 har dessverre ikke fått den store forbedringen i bildekvalitet vi håpet på, men på høye ISO-hastigheter har kameraet vesentlig mindre støy enn det G2 har. På G2 måtte man i praksis alltid fotografere på ISO 50 eller 100 for å få tilfredsstillende resultat, på G3 kan man også ta i bruk ISO 200 og 400 med meget gode resultater.

G3 har også fått bedre hvitbalanse og eksponering i visse forhold. Meget smart at kameraet har fått en "nødknapp" slik at man kan gjøre om et JPEG-bilde til RAW-format mens JPEG-bildet lagres. Hvis man ser på LCD-skjermen at bildet har fått fargestikk, kan bildet reddes.

G3 er blant de beste kameraene på markedet til å ta mange bilder etter hverandre, men er ellers middels raskt i bruk.

Kameraet er svært velutstyrt med funksjonalitet, og dette er sortert på en meget oversiktelig og fin måte blant kameraets knapper og menyer. Kameraet har utrolig bra batterikapasitet, svært god LCD-skjerm, en meget god programvarepakke og medfølgende fjernkontroll.

Autofokusen til G3 er kameraets store akilleshæl. Canon sitter på verdens beste teknologier for autofokus, men velger altså å implementere en autofokus som konkurrentenes billigmodeller til et par tusen kroner kan matche.

Til normal bruk er det vanskelig å ikke like G3. Så lenge autofokusen finner feste, og det gjør den heldigvis i de aller fleste tilfeller, er G3 et av de aller beste digitale kompaktkameraene på markedet i dag. Kameraet selges til en meget gunstig pris etter min mening, og pakken totalt sett gir meget mye for pengene.

Hvis du er vant med speilrefleks, vil du trolig bli frustrert over autofokusen. Har du et G2 eller liknende kamera fra før, innebærer ikke G3 så store forbedringer at det er verdt å oppgradere. Alle andre som kan leve med et litt stort kamera, og som vil ha det beste av funksjonalitet og bildekvalitet, bør absolutt ta en titt på Canon PowerShot G3. Dette må være et av de beste kjøpene man kan gjøre i dag.

Les også

Canon lanserer PowerShot G3