E-wheels’ Max-modell er sterk, stor og tung

Men den får ikke «max» på rekkevidde, for å si det slik.

Vegar Jansen

Publisert 11. oktober 2020

Vi skriver oktober, men sparkesykkelsesongen er fremdeles et stykke fra å være over. I hvert fall i de vest- og sørligere delene av landet, hvor det knapt er vinter å snakke om.

De siste ukene har vi derfor rullet litt sporadisk rundt på E2S V2 Max, som er E-wheels’ svar – eller klone om du vil – på Ninebot KickScooter Max G30.

Begge disse modellene er i moteriktig tidsånd snekret sammen i Kina, men sistnevnte er å betrakte som originalen, mens dagens testobjekt altså er en kopi. I hvert fall når det gjelder design og utseende.

E-wheels E2S V2 Max

annonse

Billigste hos Se alle priser

8990 hos E-Wheels

Grei nok sykkel, men rekkevidden lider åpenbart under alle kreftene du ikke får brukt skikkelig.

Fordeler

• +
  God rekkevidde
• +
  Trommelbrems foran
• +
  «Sykkelbremsehåndtak»
• +
  Luft i hjula gir grei kjørekomfort
• +
  Meget sterk i bakkene
• +
  Har app

Ting å tenke på

• —
  Stor og tung
• —
  Litt knotete plassert ladeport
• —
  Unøyaktig batteriindikator

Motorteknologien er på sin side ikke den samme. Ninebot kjøpte som kjent opp Segway for noen år siden, og bruker deres motorer i sine elsparkesykler – med et visst fokus på rekkevidde og justerbar regenerering av kinetisk energi.

Andre fabrikanter igjen satser i mindre grad på finesse og i større grad på motorkraft, og da kommer E2S V2 Max inn med full tyngde. Modellen er produsert av King Song og heter opprinnelig X1 Max.

Fysisk sett er den som nevnt nesten kliss lik Ninebot-modellen, med det samme displayet og de samme designelementene. Til og med låsemekanismen for styrestammen er kopiert.

Kvalitetsinntrykket er dog ikke helt det samme. Dette skal vi komme tilbake til litt senere i testen.

Samtidig er det noen andre viktige forskjeller her også. Ninebot KickScooter Max G30 har integrert batterilader, det har ikke E2S V2 Max. Nineboten har også en mer oversiktlig app, og som nevnt en annen motortype.

Det er liten tvil: E-wheels E2S V2 Max er den sterkere sykkelen av de to, både på papiret og i praksis. Motoren er listet til å yte 600 nominelle watt, og det kommer ikke som noen overraskelse at den opprinnelig skal ha en toppfart på 40 kilometer i timen.

Men dette er selvsagt ikke lovlig hastighet på norske veier, så E-wheels’ største bidrag er å sørge for at den kan kjøres lovlig her hjemme.

Vårt testeksemplar målte vi til å holde 20 km/t på flatmark. Den samme farten holdes også i de aller fleste oppoverbakker, selv om den har en egenvekt på hele 18,5 kilogram. Med sine 600 watt har motoren uansett mer enn nok styrke til å forsere de fleste stigninger uten å måtte senke farten.

Dette gjør den langt morsommere å kjøre opp bakker enn konkurrenten fra Ninebot, som senker hastigheten når den møter på nevneverdige stigninger – enda den også har greit med krefter.

E-wheels Es2 V2 Max har dessuten et langt mer kontant og nesten litt hissig gasspådrag – men dette kan også justeres i sparkesykkelens app. I testperioden beholdt vi likevel de opprinnelige innstillingene.

Hastighetsbegrensningen på 22 km/t for elektriske sparkesykler gjelder ikke så lenge kjøretøyet kan bruke tyngdekraften som «motor» , så det kan naturligvis gå langt raskere i nedoverbakker.

Da er det greit å vite at bremsespaken kontrollerer både en trommelbrems foran og motorbremsen bak. Bremsing regenererer for øvrig litt strøm som går tilbake på batteriet.

Bremseegenskapene er gode nok, men det kan være litt vanskelig å finne akkurat den motstanden som gir en helt jevn nedbremsing – så i lange eller bratte bakker blir det gjerne litt «rykk og napp»-bremsing.

Med en vekt på nærmere tjue kilogram, og ingen fjæring å snakke om, er det helt greit at motoren sitter i bakhjulet. Dette gir mindre belasting på forhjulet når sykkelen skal forsere små fortauskanter og lignende. Ulempen er at doningen blir baktung og ikke så enkel å bare løfte over en hindring etter styret.

I mangel av fjæring har heldigvis sparkesykkelen luftfylte ti-tommers hjul som gjør at en del av ujevnhetene i underlaget ikke merkes så godt.

Selv om den er tyngre, ser vi altså at Max-utgaven av E2S V2 klarer å holde følge med den potente E2S V2 Pro.

Men kjørelengden skuffet oss. Oppgitt batterikapasitet er på på 650 wattimer, noe som er hundre wattimer mer enn det Ninebot Max G30 har.

Likevel oppnådde vi en kjørelengde på over femten kilometer mer for sistnevnte – 56 kontra 40 kilometer.

På dette tidspunktet hadde sykkelen nylig kuttet motorkraften ved en anledning under kjøring i en av de brattere bakkene – men holdt det fint gående ellers. Men på rundt 40 kilometer begynte det virkelig å gå tregt, selv ved beskjedne stigninger.

Samtidig rapporterte både display og app stadig om at det var greit med strøm igjen, og vi var langt fra noen rød, blinkende strek, slik brukermanualen påstår vi skal få (og som vi vitterlig fikk under vår test av Ninebot Max G30).

Appen kunne faktisk mene at det var nærmere førti prosent igjen på batteriet. Men kun så lenge vi stod stille. Under akselerasjon sank dette drastisk, og sykkelen gikk igjen rett i «sparemodus».

Men hvorvidt det kun er rapporteringen av gjenstående strøm som er problemet, eller om det er noe annet som gjør at vi ikke får utnyttet alt på batteriet, er ikke godt å si. At noe ikke helt stemmer her, er likevel ganske sikkert.

Samtidig melder brukermanualen om 45 kilometers rekkevidde, så vi er jo ikke veldig langt unna dette heller. Likevel er det jo merkelig at vi med E2S V2 Max ikke får bedre rekkevidde enn med den mindre, lettere og rimeligere E-wheels E2S V2 Pro.

Vi har ingen mulighet til å teste elektriske sparkesykler over lenger tid, og kan derfor i mindre grad uttale oss om faktisk kvalitet. I akkurat dette tilfellet endte vi dog opp med to mindre heldige eksemplarer av E2S V2 Max.

Dette er selvsagt ikke nok til å trekke konklusjoner – vi kan ha hatt «max» uflaks – men det kan jo få oss til å lure.

Den første sykkelen vi mottok, ville kun kjøre noen få meter før den begynte å pipe og blinke feilkoder til oss. Etter noen forsøk på godsnakk, altså slå den av og på igjen, bestemte den seg for å bare stenge ned straks vi slo den på.

Resultatet var at E-wheels måtte sende oss et nytt eksemplar, men det har vi også hatt våre problemer med. For det første var festemekanismen til styrestanga altfor stram, så vi måtte starte med å finne ut hvordan denne skulle gjøres løsere.

Det andre åpenbare problemet er at dekket på bakhjulet ikke klarer å holde trykket over natten, så vi har måttet pumpe opp sykkelen mellom hver tur. Som med høstværet i det siste har vært omtrent én gang i uka.

Under langkjøringen begynte vi også å høre klunkelyder fra forhjulet. Vi oppdaget at det var løst, og etter oversendte instruksjoner fra E-wheels var vi i stand til å løsne «pynteskjoldet» over hjulmutterne, slik at vi fikk strammet mutteren som hadde løsnet.

Nå nevner riktignok E-wheels på sine hjemmesider at produktets foldemekanisme, bremser, skruer, bolter og muttere må sjekkes før første gangs bruk, men det er lettere sagt enn gjort når man ikke får tilgang til nevnte muttere uten å demontere deler av sykkelen.

Til slutt har vi altså dette med den feilrapporterende batteriindikatoren, som vi fremdeles ikke er sikre på alvorlighetsgraden til, men det er noe i det systemet som ikke virker helt som det skal.

Altså, vi forventer ikke mirakler, og alle vet at enhver sykkel krever litt mekk og stell. Dessuten er det som kjent et «troll» i kvalitetskontroll. Men vi synes det er godt gjort å få to skrale eksemplarer etter hverandre til test.

Samtidig er det jo som med så mye annet her i livet, at man får det man betaler for. En kraftig motor og stort batteri koster penger, og da bør man jo spørre seg om det ikke blir knepet inn på andre områder.

E-wheels E2S V2 Max er en stor og tung sparkesykkel, og alt av spesifikasjoner forteller at den er lagd for å både kjøre fort og langt.

Men nå er det jo ikke lov å kjøre så veldig fort med elektrisk sparkesykkel i Norge, og når det gjelder rekkevidde blir vi ikke spesielt imponerte. Bevares, 40 kilometer er et god distanse, men det er fremdeles et stykke fra Ninebots Max-modell som den ligner på.

Da kan det være greit å huske at den har en halvbror i E-wheels E2S V2 Pro, som vi målte til å ha samme rekkevidde, men som tross alt koster et par tusenlapper mindre. Den har også en bakkesterk motor, og ikke minst er Pro-utgaven lett nok til å kunne bæres opp noen trappetrinn med én hånd.

For folk som er mer opptatt av rekkevidde enn vekt, vil den nevnte Ninebot Max G30 kunne være et bedre alternativ.

Av andre sparkesykler vi har testet i år, skal vi heller ikke glemme Xiaomi Mi M365 Pro og E-Twow Booster GT, som også klarer rundt 40 kilometer på én lading. De er ikke like sprelske i oppoverbakkene, men har andre sterke sider.

E-wheels E2S V2 Max

annonse

Billigste hos Se alle priser

8990 hos E-Wheels

Grei nok sykkel, men rekkevidden lider åpenbart under alle kreftene du ikke får brukt skikkelig.

Fordeler

• +
  God rekkevidde
• +
  Trommelbrems foran
• +
  «Sykkelbremsehåndtak»
• +
  Luft i hjula gir grei kjørekomfort
• +
  Meget sterk i bakkene
• +
  Har app

Ting å tenke på

• —
  Stor og tung
• —
  Litt knotete plassert ladeport
• —
  Unøyaktig batteriindikator

Les også

Leie sparkesykkel? Dette selskapet er best og billigst