Nye Galaxy S10 oser av luksus

Samsung slår tilbake etter en kjedelig Galaxy S-generasjon.

Finn Jarle KvalheimogOle Henrik Johansen

23. februar 2019, 19:40

Lagre artikkel

Årets mobilflaggskip fra Samsung heter Galaxy S10. Det følger opp den litt kjedelige Galaxy S9 som skuffet på salgslistene i fjor.

Dette er altså året Samsung har alt å vinne. I hvert fall om de skal klare å holde konkurrenten Huawei fra livet.

Vi har testet Galaxy S10+ og Galaxy S10 de siste dagene og inntrykket er meget godt av begge to. Men det er spesielt den største modellen som imponerer.

Denne testen tar i hovedsak for seg største modell, ettersom det i hovedsak er batteristørrelse og skjermstørrelse som er forskjellen ned til vanlig Galaxy S10.

Dette er et sammendrag. Les hele testen og se flere bilder av og fra telefonen på neste side »

Galaxy S10+ har samme skjermstørrelse og enda litt større batteri enn Galaxy Note 9. Men den er likevel lettere. Dermed føles den påfallende fin i hånden. Ikke for stor og ikke for tung.

Trenger du ikke egentlig en penn er det vanskelig å se noen grunn til å vurdere inneværende Note med S10 på markedet.

Her er det Gorilla Glass 6 foran og bak, og telefonen har en metallramme rundt. Avrundede kanter ut mot sidene er slik vi kjenner det fra Samsung. De svarte linjene over og under skjermen er blitt minimale sammenliknet med fjoråret, men frontkameraet titter ut gjennom et hull øverst til høyre i skjermen.

Telefonen ligger godt i hånden og føles velbygget. Alt her oser av luksus.

Det fantastiske menysystemet OneUI gjør at det gode inntrykket fortsetter. Samsung har alltid levert noenlunde raske telefoner, men det har gjerne manglet litt på den siste lille finishen. Det har gjerne stotret litt i overganger og animasjoner. Noen ganger har vi måttet vente på telefonene.

Med Galaxy S10 skjer ikke det. At menyene i tillegg er laget for å være enkle å nå uten å strekke tommelen ut av ledd er også en fordel. Bittelitt rotete er de noen ganger, med kategorier under innstillingene som ikke alltid er åpenbare. Men det er vanskelig å unngå helt.

Fingerleseren på baksiden er borte. Den erstattes av en fingerleser som bor inni skjermen. Den markeres med en liten grafikk når du løfter telefonen, men noen ganger bruker markeringen litt tid på å dukke opp slik at jeg ender med å trykke på feil sted. Over en tids bruk vil uansett markeringen spille mindre og mindre rolle.

Størstemann i S10-serien skilter med særdeles god batteritid, og vil nok for mange klare seg et par dager i vanlig bruk per lading. Den vanlige S10-en har magrere batteri og blir mer gjennomsnittlig - du skal likevel bruke den mye for å gå tom i løpet av én dag.

Noen tester viser til og med at S10+ har gått forbi Huaweis Mate 20 Pro ved enkelte typer bruk. Mens vårt inntrykk er at det avhenger av hvordan du bruker telefonene. Hviletid er en vesentlig del av regnestykket og når Huawei har store batterier og en skruppelløs holdning til å stenge apper som ikke er i bruk blir resultatet ofte telefoner som varer lenge. Samtidig som strategien noen ganger også kan by på trøbbel for enkelte apper.

Kameraet har også vært et viktig punkt for nye Galaxy S10. Her har en nattmodus kommet til som hjelper telefonen i de aller mørkeste omgivelsene, men den aktiveres ikke før ganske lenge etter at bildene har begynt å bli grumsete. Og du har heller ingen måte å aktivere den manuelt på.

Men noe bedre bildekvalitet på dagtid, en ultravidvinkellinse og god videostabilisering berger inntrykket. Hvis stillbilder etter mørkets frembrudd er målestokken er imidlertid Huawei ganske mange knepp foran fortsatt.

Det er en del her som bærer preg av å hoppe etter Huawei. Uten at det gjør så mye - flere gode funksjoner i flere telefoner kommer uansett oss mobilbrukere til gode. For eksempel venneladingen som lar deg lade andre produkter med Galaxy S10. Det er spesielt aktuelt for S10+ med det største batteriet, men for lading av småting som ørepropper er det like aktuelt å bruke den vanlige S10-modellen.

Den fabelaktige skjermen er et trekkplaster her, og bildekvaliteten går et lite stykke utenpå det Huaweis telefoner leverer. Men da er vi også veldig, veldig kresne. Du ser det først og fremst med de to telefonene side om side.

En funksjon som er fjernet bedrer faktisk inntrykket betraktelig. Samsung har nemlig tatt bort iris-leseren som pleide å være i Galaxy S- og Galaxy Note-modellene. Den var treg og resulterte ofte i feilmeldinger som ga et dårlig inntrykk av hele produktet.

Fingerleseren som er bygget i skjermen er kjapp og sikker, og frontkameraet kan låse opp telefonen med ansiktet ditt. Men like trygt som ansiktsleseren i en iPhone Xs eller Mate 20 Pro blir det ikke. S10 har ikke en like trygg og rask låsemulighet som de to nevnte konkurrentene.

Alt i alt står vi igjen med en telefon som innfrir på de fleste punkter, og som gir et særdeles godt totalinntrykk. Det er vanskelig å ikke bli glad i en Galaxy S10 etter å ha brukt den litt. Den er så rask og smidig som vi knapt har opplevd en Samsung tidligere. Dette er ytelse vi har bladd opp altfor mange penger for å få i Googles rene Pixel-telefoner tidligere.

Samtidig har Samsungs programvareoppdateringer en litt ujevn fortid, der ytelsen har gått både opp og ned gjennom produktenes levetid, mens Pixel-telefonene har holdt dampen oppe. Så det er for tidlig å kåre S10 til en Pixel-killer helt ennå.

Men den er definitivt inne på noe, og det er spennende det også.

Samtidig oppleves den litt som en telefon som tar igjen markedet. En telefon som er det Galaxy S9 burde vært i fjor. Hva som skjer når Huawei slipper nytt flaggskip i slutten av mars er et veldig spennende spørsmål.

Noe du lurer på om S10? Les hele testen på neste side »

PS! Vi velger å la S10+ få litt høyere karakter enn den vanlige S10-modellen. Det skyldes batteritiden oppleves som vesentlig bedre.

En iPhone

Apple iPhone XS 64 GB

fra 7664:-

Samsung, Huawei og Apple. Det er i praksis de tre navnene som virkelig konkurrerer om dagen. iPhone Xs var kanskje ikke den største overraskelsen da den kom i fjor høst, men den er en virkelig god telefon. Brukeropplevelse, byggekvalitet og ansiktslås er blant tingene som får iPhone Xs til å skinne. Et veldig ålreit kamera hører også til, og det samme gjør en flott skjerm (fra Samsung) og kraftige stereohøyttalere.

Mer +

annonseSjekk på Prisjakt

Kinesisk kameramonster

Huawei Mate 20 Pro

fra 19222:-

Huaweis Mate 20 Pro tar de beste stillbildene når det er mørkt. Den er lynende rask å bruke og en del av funksjonene du finner i Galaxy S10 debuterte i Huaweis flaggskip, så som trådløs vennelading. Her får du dessuten en sikrere ansiktslås enn det Samsung kan by på. Spenstige fargevalg er en del av Huaweis pakke også. Med S10 på markedet minker avstanden fra Mate 20 Pro til konkurransen, men Huawei troner fortsatt øverst.

Mer +

annonseSjekk på Prisjakt

Utstyr hele familien ...

Nokia 7 Plus Dual SIM 64GB

... for prisen av én Galaxy S10. Nokia 7 Plus har stor og flott HDR-skjerm, den har ren Android rett fra Google og et digert batteri. Kameraet er også helt utmerket, og telefonen er en nytelse å bruke på de fleste vis. Det må sies at de dyrere produktene gjerne er litt mer polerte og har noen flere funksjoner bygget inn enn Nokia 7 Plus har, men i det daglige merker man forbausende lite forskjell. Har du mange mobilmunner å mette? Da kan Nokia 7 Plus være riktig valg. Se også på Xiaomi Mi A2 som er enda litt billigere, men har litt svakere batteri.

Mer +

annonseSjekk på Prisjakt

Jeg overraskes litt av hvor god Galaxy S10 er. I år har nemlig Samsung blitt veldig gode på å tenke helhet.

Galaxy S10 og S10+ har dermed blitt særdeles gode telefoner å bruke.

Fordelen for deg som allerede har en relativt ny Galaxy Note 9 eller S9 er at en viktig del av det som gjør S10 bra sannsynligvis allerede er installert på din telefon også.

Jeg snakker selvsagt om det nye OneUI-menysystemet. Det er det raskeste og enkleste av alle menysystemene Samsung har laget. Touch Wiz ligger nå flere fot under jorda, og vi kan takke av Samsung Experience. Begge gjorde helt ålreite jobber. Men de rakk bare OneUI henholdsvis til knærne og til skulderne. I 2019 er One UI som er høy og mørk.

Det er hastigheten og en design laget for å være mulig å nå uten å strekke fingrene ut av ledd som er grunnen til at OneUI har blitt så bra. I disse testene er det som regel Googles Pixel-telefoner som er hastighetsreferansen nær alt annet vurderes opp mot. Andre aktører, som Samsung, LG, Sony og Huawei har alltid slitt litt med å nå opp. Den virkelig silkemyke følelsen har uteblitt.

Det er nesten litt overraskende å møte den på en Samsung. Ikke misforstå - Galaxy S-telefonene har (nesten) aldri vært treige. Det har vi vært tydelige på i så godt som alle tester av serien. Men det har nesten alltid stokket seg litt her og der. Vi har observert små hopp og stopp i animasjonene, og hjemmeskjermene har ikke flytt forbi helt i tempoet vi forventet da vi trakk i dem.

Med Galaxy S10 oppleves menyene som på en Pixel. Det er aldri noen reell ventetid her og de små skjønnhetsfeilene fra tidligere års menyer er borte. Det alene hever inntrykket av telefonen flere hakk. Samtidig har vi lært å forvente litt ujevn ytelse fra Samsungs oppdateringer gjennom en telefons levetid, så om S10 og OneUI forblir like kjapp hele veien til 2020 vil vise seg. Forrige generasjon hadde litt ulik prestanda gjennom oppdateringene.

Om prestandaen holder seg jevnere gjennom oppdateringer vil bare tiden vise. Utgangspunktet er i hvert fall upåklagelig med tanke på hastighet og flyt.

De store tydelige ikonene, de enkle innstillingsmenyene og sveipeløsningen bidrar alle til å gjøre S10 svært god å bruke.

For deg som liker å trykke på skjermen fremfor å sveipe er det kanskje greit å vite at skjermsnarveier er standarden. Du må fortsatt velge å aktivere sveipeløsningen.

Sveip på Android gjøres enn så lenge best av Huawei og Asus, der tilbakefunksjonen er et sveip inn fra hver side av skjermen. Hos Huawei flyter også sveipefunksjonen med skjermrotasjonen.

Samsungs variant likner mer på den i de nevnte Pixel-telefonene. Du har tre felt nederst der ett er tilbake, ett tar deg til hjemskjermen og det tredje åpner appvelgeren og lar deg sveipe raskt gjennom de åpne appene dine.

Det betyr at du må holde styr på plasseringen av de ulike funksjonene, og disse blir også værende på bunnen av telefonen hvis du bruker den i sidelengs modus. Sveiping blir bedre jo enklere det gjøres, og sveip opp for å gå til hjemmeskjermen og inn fra sidene for å gå tilbake er så enkelt som det får blitt. Men det likner jo litt på Apples løsning, og det er kanskje årsaken til at ikke mange mobilprodusenter har valgt å gå for akkurat den vrien.

Det er forøvrig greit å få med at funksjonen som lot deg trykke hardt på skjermen for å komme til hjemmeskjermene er borte her. Det var en svært intuitiv «nødbrems» i Galaxy S8 og Galaxy S9.

Galaxy S10 har ikke den samme avanserte ansiktsgjenkjenningen som vi finner i Apples iPhone Xs elller Huaweis Mate 20 Pro. Her finner vi en grunnleggende ansiktslås slik som du har også i andre Android-telefoner. Det betyr at sikkerheten ikke er voldsomt god - telefonen kan potensielt låses opp med et utskrevet foto av deg.

Det sagt er frontkameraet på Galaxy S10 så bra at ansiktslåsen her fungerer nær uansett hvor mørkt det er. Bare lyset fra telefonens egen skjerm på absolutt laveste innstilling er nok til å lyse opp slik at hengelåsen på skjermen åpner seg. Har du ikke et stort behov for sikkerhet er altså selve brukervennligheten her på linje med det Huawei og Apple tilbyr deg.

Skulle du trenge bedre sikkerhet er det fingeravtrykksleseren du skal bruke. Den er bygget inn i skjermen på Galaxy S10, og er av en forholdsvis ny type som leser avtrykket ved hjelp av ultralyd. Det gjør leseren sikrere, og det betyr også at du ikke risikerer å slite ut et punkt på mobilskjermen hver gang du låser opp mobilen. De aller fleste andre skjermmonterte fingerleserne på markedet er optiske, og trenger masse lys fra mobilskjermen for å virke.

Som sine forgjengere er Galaxy S10 bygget i glass og metall. Men det er enda bedre glass som er hovedingrediensen i år. Gorilla Glass 6 skal sørge for at den tåler nærkontakt med nøkler og, hvis du er heldig, små knall og fall.

I år kan du dessuten få telefonen med keramisk bakside. Der snakker vi om spesialutgavene som kommer med enten 512 eller 1024 gigabyte lagring. Ikke uventet snakker vi om steindyre telefoner, der den heftigste kryper oppunder 17 000 kroner. Den keramiske utgaven er mørkegrå eller helt hvit.

Med vanlig glass får du telefonen blant annet i en hvit perlemorutgave, der fargene spiller fra rosa mot blått via hvitt. Det hele er svært så lekkert.

Selvsagt får du den også i en svart variant.

Fingerleseren er ellers relativt responsiv og du trenger ikke å trykke spesielt hardt på skjermen for at den skal virke. Telefonen lyser selv opp et lite område som viser deg hvor leseren er. Det er imidlertid litt irriterende at det noen ganger tar lenger tid før det området lyser opp enn jeg orker å vente på. Dermed blir det litt fomling først med hvor tommelen skal legges før telefonen åpner seg.

En annen ting det er greit å vite om er at denne typen fingerlesing ifølge Samsung ikke tåler alle typer skjermbeskyttere. Hvis du skal ha skjermbeskytter i glass må du forholde deg til en «for Galaxy S10»-stempling for å være sikker på at det fungerer.

Årsaken er opplagt nok - det skyldes at tykkelsen på belegget kan ødelegge for ultralyden som sendes ut under skjermen. Men det spørs om disse skjermbeskytterene blir billige.

Fraværet av både busslomme i skjermen og synlig fingerleser på baksiden får telefonen til å se relativt minimalistisk ut.

Samsung har gjort et lite navnebytte i årets AMOLED-skjermer. Nå heter de Dynamic AMOLED og ikke Super AMOLED. Navnebyttet var nok mest nødvendig for en markedsføringsavdeling. Samtidig er det ingen tvil om at Samsungs ingeniører lager bedre og bedre skjermer til Galaxy-telefonene.

For det er ikke så fryktelig viktig hva skjermen heter. Samsung har alltid vært markedsledere her, og vet det godt selv.

Med denne telefonen kan du både titte på og filme i HDR-kvalitet, og skjermen er i stand til å virkelig gnistre som om solen er på vei ut av den.

Funksjonen som forbedrer eldre innhold til noe som likner på HDR er fortsatt med. Videoforbedringen aktiverer du under skjerminnstillignene, der du også kan velge om video skal få strekke seg forbi kameraøyet øverst til høyre på skjermen.

Det lille kameraøyet er en ting jeg ikke fullt ut klarer å bestemme meg for om jeg liker. I mange tilfeller forsvinner det litt ut av synsfeltet og bevisstheten min, mens i andre fall legger jeg merke til det hele tiden. Det er spesielt når appmenyene ikke fullt ut er tilpasset å legge seg rundt skjermhullet at det blir irriterende, med skrift som har lyst til å gå gjennom området. De irriterende appene vil nok bli færre og færre etter hvert som løsninger som dette blir mer utbredt.

I motsetning til de store busslommene i mange mobilskjermer er det faktisk mulig å glemme bort at den lille inntrengeren i skjermen er her. Og det er ikke så verst. Samtidig er det et spørsmål om hvor stor betydning det har for brukere flest.

Uansett er det greit å få med at Samsung også har lagt til et par knallgode høyttalere over og under skjermen. Telefonen spiller meget høyt og gjengir nedre mellomtone til en viss grad. Her skapes det et inntrykk av bass, og det er fullt mulig å spille eller titte på film uten å trenge høyttalere eller hodetelefoner ved siden av.

OneUI er som nevnt over stort sett helt fantastisk å bruke. Men det oppleves av og til som litt rotete. For eksempel er menyknappene nederst på skjermen å finne under Skjerm, mens menylinjen øverst på skjermen sorterer under hovedkategorien Varsler. Det er ikke så komplekst at man ikke blir vant til det, men det krever litt leting å finne frem i, fremfor å være så intuitivt at man finner frem på første forsøk. Bryteren for konstant visning av batteriprosent skjuler seg også her, og ikke i innstillingene for batteri eller skjerm, der den vanligvis bor.

Helt prikkfritt er det altså ikke. Men det er noen veldig gode nyheter her.

Digital velvære-kategorien er én av disse. Huawei har antakeligvis den mest omfattende løsningen for dette i sin Mate 20 Pro, men med Galaxy S10 og OneUI tar Samsung et lite sjumilssteg i riktig retning. Spesielt liker jeg muligheten til å få telefonen til å gå i lavstressmodus til faste tider. Da bytter den til svart-hvitt-farger i skjermen og varsler mindre.

Dette kommer i tillegg til de vanlige nedtellingene på tid per app som du kan sette opp. Mobilen oppgir også en annen nyttig ting; hvilke apper som varsler deg mest. Dermed er det fort gjort å luke vekk forstyrrende elementer du ikke trenger.

Den udugelige taleassistenten Bixby har blitt bedre i så måte at vi slipper å se så mye til den.

Endelig kan du velge at Bixby-knappen på siden av telefonen aktiverer noe annet enn Samsungs talehjelper.

Ulempen er at om du velger en annen funksjon, eksempelvis Spotify eller Google-assistenten, for korte trykk - overtar Bixby langtrykk-funksjonen på samme knappen. Helt unna slipper du altså ikke.

En ny løsning under Bixby-navnet er Bixby rutiner. Det er en måte å automatisere innstillingene på telefonen, slik at den kan spare strøm automatisk hvis natten kommer uten at den hilser på en lader, eller at den presenterer de viktigste jobbverktøyene for deg i arbeidstiden.

I seg selv er Bixby Voice fortsatt like udugelig som den alltid har vært. Den tar seg ikke særlig godt frem selv med den beste engelskuttalen, og hvis den mot formodning forstår hva du spør om presenterer den håpløse resultater.

Apple har virkelig satt opp tempoet på sine prosessorer de siste årene. Såpass mye at mobilbransjen først nå nærmer seg kruttet som bor i Apple A11- og A12-brikkene. Galaxy S10 med sin Exynos 9820-brikke kommer nærme på mer hverdagslige oppgaver målt i Geekbench. Mens i 3DMark og Antutu, der spillytelse også måles, går den forbi.

Uansett viser dette bare at det er et solid kraftoverskudd i mobiler med både Android og iOS for tiden. Et overskudd som vi blant annet får merke i form av den silkemyke ytelsen Galaxy S10 byr på.

DeX har vært med oss en stund nå. Men den har aldri vært så bra som den er nå.

Her prøvde Huawei seg på å bølle med EMUI Desktop, og klarte det til en viss grad, siden de ikke krevde spesielt utstyr for å koble til storskjermen. Fra og med fjorårets Note 9 gjør ikke Samsung heller det, og det betyr at du ved å bruke en del av de samme overgangene som du kanskje allerede har til PC-en din kan la mobilen være PC når det kniper.

En kjapp tilkobling med USB-C til HDMI er alt som skal til og noe påfallende nærme en vanlig Windows-opplevelse spretter frem.

Den er naturligvis fortsatt med utgangspunkt i Android og appene som hører til. Men selve måten det fungerer på er som i et vanlig PC-skrivebord på storskjermen. Du trekker vinduer frem og tilbake og du maksimerer dem når du vil ha fokus på enkeltoppgaver.

Innstillingene begynner å bli oversiktlige og ytelsen er helt upåklagelig. Det er veldig fint at Samsung gir deg tilgang på alle apper i DeX-modus, der konkurrenten fra Kina kun gir deg tilgang på et utvalg.

Hvis du har en Samsung med OneUI på er det definitivt på tide å prøve å koble til en større skjerm for å se om den kan gjøre nytten som reserve-PC. Hvis du ikke har en kan det være en fin bonus. Kanskje blir prisen for å fornye seg til en av markedets feteste telefoner litt mindre avskrekkende hvis du har bruk for det DeX kan by på?

Kameraet i Galaxy S10 er det beste så langt fra Samsung. Det gjør en usedvanlig god jobb på eksponering og farger. Så lenge du har litt lys til å leke deg med gjør det så godt som alt riktig.

Jeg setter stor pris på at vidvinkellinsen har kommet til siden forrige generasjon. Det gjør kameraet langt mer allsidig enn den gamle varianten med tele og normalobjektiv. Dette er en løsning LG har hatt i alle år, men som Huawei og nå Samsung har kastet seg på i det siste.

Blant de spennende tingene Galaxy S10 bruker vidvinkelobjektivet til, er en kraftig elektronisk stabilisering av video. Denne gjør det nær overflødig å bruke gyrostabiliserte mobilhåndtak når du filmer. Kvaliteten blir faktisk svært god.

Samsung har forøvrig lagt til en rekke nye automatiske moduser, slik at telefonen gjenkjenner både dyr, vær, mat og annet du forsøker å fotografere. Som i Huaweis telefoner stiller den litt på farger og eksponering, for å skape et mest mulig spennende bilde. Helt korrekte farger får du gjerne ikke, men så er det ikke nødvendigvis målet med disse funksjonene.

Et lite kobbel av ulike filter hører også til, inkludert noen relativt overdrevne varianter av bevegelsesuskarphet. Resultatene blir svært stilige, og dette er nyttige tilbehør for deg som deler bilder på nett.

Det er imidlertid én viktig irritasjon som står igjen. Samsung har fortsatt ikke noen skikkelig nattmodus. Eller - de har en, men du får ikke lov til å aktivere den selv. Den kommer av seg selv når det blir mørkt nok - men før den tid kan du ha tatt mange grumsete bilder.

Det virker litt som om Galaxy S10 har overdrevet tro på egne evner om natten. Hvorfor kan vi ikke aktivere nattmodusen selv? I tillegg - på telefoner som har en god nattmodus er det ofte mye å hente på å bruke den om dagen. I hvert fall i noen situasjoner.

Galaxy S10 har forøvrig heller ikke en fullt så god nattmodus som Huawei har i sine produkter. Her tas det flere bilder på rappen som slås sammen, så det er ikke én langvarig eksponering. Og det virker heller ikke som om teknologien som brukes til å samle dataene er like avansert.

Forviller det seg en buss inn i bildet du allerede har begynt å fange med en Mate 20 Pro blir den rett og slett ikke vist i det ferdige bildet. Skjer det samme med Galaxy S10 ser du sporene av et stort og uklart spøkelse som farer gjennom bildet ditt.

Og det er heller ikke slik at Samsung er spesielt dårlige i mørket. Tvert om - maskinvaren er noe av den beste du får. Men sannsynligvis kan resultatene bli vesentlig bedre hvis de legger til en nattmodus som de du finner i Mate 20 Pro eller Google Pixel 3.

Galaxy S10 har blitt en vesentlig bedre kameratelefon enn sin forgjenger. Kanskje primært på grunn av vidvinkelen. Den er nok noe bedre både i dagslys og på kveldstid også - men det store behovet for bedring var i mørket. Der har Huawei fortsatt noen snuters forsprang på koreanerne.