– Et av de beste speilløse kameraene vi har testet.

Ny klassiker fra Olympus

Svein Eriksen

Lagre artikkel

Panasonic satset på kameraer med innebygd søker fra første generasjon med MicroFourThirds-kameraer (mFT) og har fulgt opp med stadig nye modeller. Olympus satset derimot på Pen-serien uten søker og har allerede lansert åtte Pen-modeller med ganske like spesifikasjoner uten å tilby noen modell med søker.

Nå er imidlertid Olympus OM-D E-M5 (forkortes til E-M5) her med innebygd søker, ny bildebrikke, forbedret stabilisator og en god del annet nytt. Olympus er glad i retro design og OM-D henspeiler til OM-systemet som var populært på 70- og 80-tallet. E-M5 minner litt om de gamle OM-kameraene, men er et vanlig mFT-kamera.

Den store nyheten med OM-1 var hvor lite kameraet var uten at det gikk ut over funksjonaliteten. E-M5 er ikke revolusjonerende på samme måte. Det er mer kompakt enn bildene gir inntrykk av, men det finnes allerede mindre mFT-kameraer, også med innebygd søker. E-M5 er likevel unikt takket være værtetting og mulighet for ekstra grep som gjør det til et mer komplett systemkamera enn noe annet kamera i denne klassen.

Aller først, noen spesifikasjoner. For systemkameraene er pris, vekt og zoomområde oppgitt med standardzoomer, 12-50 for Olympus, 14-42 for Panasonic og 18-55 II OIS for Samsung. Brennvidder er 35mm ekvivalente og vekt for NX20 med 18-55 er oppgitt til ca 540 gram, men det er sannsynligvis uten batteri. Andre konkurrenter som godt kunne vært med i tabellen er Panasonic GH2 og Sony NEX-7.

Sjekk flere spesifikasjoner på Olympus E-M5 i prisguiden

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

• Kamerahus
• Skjerm
• Søker

Olympus E-M5 finnes i sølv og sort og er funksjonelt helt identiske. Designet minner en del om gamle OM-modeller, men det er mFT-fatning og elektronisk søker på toppen.

E-M5 er værtettet og har dermed en egenskap som ingen andre speilløse systemkamaeraer har. På speilreflekser må man opp i den halvproffe klassen for å finne tilsvarende, men E-M5 ligger ganske høyt i pris og er ikke rimeligere enn speilreflekser med tilsvarende forsegling. Pentax K30 og K-5 er for eksempel lavere priset enn E-M5. Det er altså ikke pris, men kombinasjonen størrelse/vekt, utbyggbarhet, speilløst og værtettet som gjør E-M5 unikt.

For å ha fullt utbytte av et værtettet hus må objektivene tåle det samme. Det gjør mFT-objektiv stort sett ikke, men den nye 12-50mm standardzoomen skal tåle samme behandling som E-M5. Olympus har også en vanntett adapter for FT-optikk og der er det flere slike objektiv å velge mellom, men da med middels til dårlig autofokushastighet.

I tillegg til å være forseglet mot støv og vann har E-M5 bra byggekvalitet med kamerahus i metall. Kontrollhjulene på toppen virker også veldig solide, men knappene er små og sitter til dels litt kronglete til. De er også litt svampete og å scrolle i menyer med piltastene på baksiden var en prøvelse fordi en knapp ofte registrerte to trykk hvis den ble holdt inne for lenge.

E-M5 har et ganske stor bul på toppen. På et speilreflekskamera ville det vært et pentaprisme der, men hvorfor er det så stort på dette kameraet som har elektronisk søker?

Det skal selvsagt være plass til søker og blitssko, men det er ingen innebygd blits og det virker unektelig litt stort i forhold til resten av kameraet. Olympus har imidlertid en port for ekstrautstyr rett under blitsskoen og den krever en del plass.

På høyre side er det bare en luke for minnekort mens venstre side har et plastdeksel som dekker HDMI, USB og A/V-kontakter. Skjermen måtte vippes litt ut for å få tak på dekslet.

Stativfestet er ikke sentrert i forhold til objektivet, men er plassert på motsatt side av batteriluken så den kan åpnes selv med en hurtigkoblingsplate for stativ montert.

Diagrammet under viser vekt for E-M5 og noen konkurrenter. Vekten er med batteri, bærerem og minnekort, men uten objektiv. Med 12-50mm normalzoom veide E-M5 vel 680 gram.

E-M5 har ikke innebygd blits, men det følger med en liten blits som monteres i blitsskoen og får strøm gjennom tilbehørsporten. Denne veier vel 40 gram inklusiv en oppbevaringspose.

Tilbake til toppen

E-M5 har en tretommers AMOLED skjerm med vel 600000 punkter. Ikke høyest oppløsning altså, men den virker likevel skarp og god. En fordel med AMOLED-skjermer i forhold til LCD er at fargene holder seg så og si uendret selv om man ser skjermen fra siden.

Formatet er 3:2 så det blir svarte striper på siden med 4:3-format og øverst og nederst med 16:9-format. 3:2-skjerm er et bra kompromiss på kameraer som brukes både til stillbilder i flere format og til video.

Skjermen er hengslet på baksiden slik at den kan vris opp og ned, men ikke til siden og inn mot kamerahuset slik Panasonic og Canon har på en del av sine modeller. Til gjengjeld er hengsling på baksiden mer kompakt enn hengsel på siden. Skjermen er berøringsfølsom.

Tilbake til toppen

Olympus har hatt ekstern søker til sine mFT-kameraer allerede fra den andre modellen (E-PL1) kom på markedet. E-M5 er første versjon fra Olympus med innebygd søker. Den har samme 1.4 millioner punkter som er samme oppløsning som den eksterne søkeren VF-2, men det er en oppdatert versjon med blant annet bedre oppfriskningshastighet.

Søkeren har ikke like høy oppløsning som Sony bruker på sine mest avanserte modeller, men har nok piksler til at skjermbildet er meget bra.

Siden E-M5 har samme port for ekstrautstyr som Pen-kameraene er det mulig å montere ekstern søker også på dette kameraet.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

• Betjening og ergonomi
• Fokus
• Opptakshastighet
• Menyer
• Batteri
• Funksjoner
• Video

Tilbake til toppen

E-M5 er med unntak av søkeren omtrent på størrelse med E-P3 og dermed en ganske kompakt modell. Ergonomien er helt OK, men grepet er lite og huset er så lavt at det ikke er plass til alle fingrene i høyden.

Noe av det virkelig smarte med E-M5 er imidlertid at Olympus har laget huset så lite som mulig og dermed utnytter muligheten mFT-formatet gir til å lage små kameraer. Samtidig kan det kjøpes et ekstra todelt grep for den som ønsker bedre batterikapasitet, vertikalgrep eller bare litt mer å holde i.

Som bildet til høyre viser er det to deler som kan monteres separat. Den øverste delen øker høyden på huset litt og gir et mye bedre grep på forsiden. Den nederste delen har plass til et ekstra batteri og har kontrollhjul og utløser for bruk i portrettstilling.

Dette gir en veldig fleksibel løsning og sikkert en god del ekstra penger til Olympus for prisen er på over 2000 kroner og da er ekstra batteri ikke inkludert. Akam har ikke hatt batterigrepet tilgjengelig i testperioden så inntrykket av dette er bare basert på en kort demo.

Det innbygde grepet er lite, men har ruglete overflate og det er et område med bra friksjon der tommelen plasseres. Det blir imidlertid litt dårlig plass til fingrene med objektiv som har større diameter enn normalzoomen og da gir det ekstra grepet ergonomien et løft.

Det er to kontrollhjul på toppen av kameraet, det ene rundt utløserknappen og de andre inntil søkeren på høyre side. Begge virker solide og stikker litt utenfor kanten av kamerahuset slik at det er lett å komme til.

Knappene har dessverre ikke samme kvalitet og virker litt svampete og upresise. De på baksiden er dessuten vel små og sitter til dels tett sammen. Det virker som Olympus har råket opp for plass i forhold til antall knapper de ville ha på kameraet.

Med hansker eller votter på blir det veldig vanskelig å treffe knappene og det er en litt rar prioritering fra Olympus sin side da E-M5 er første værtettede mFT-kamera.

Mange kameraer har dobbeltfunksjoner på piltastene i fireveiskontrolleren, men det er det ikke på E-M5 så der kunne Olympus fått plass til noen ekstra funksjoner. I vanlig opptaksmodus flytter piltastene fokuspunkt.

E-M5 har til tross for den store klumpen på toppen ikke innebygd blits. Det følger derimot med en liten løs blits som monteres i blitsskoen og får strøm fra kameraets batteri via tilbehørskontakten over søkeren.

Det er en ganske omstendelig prosess å sette den på fordi tre små plastlokk må tas av før blitsen kan skyves på plass. Bildet til venstre viser dekslene som må oppbevares og settes på plass igjen etterpå for at kameraet skal bli tett igjen. Øverst på siden vises blitsen montert på kameraet. Ledetallet er 10 ved ISO 200, det samme som den innebygde blitsen i E-P3.

Det er to programmerbare knapper (Fn1/Fn2) på kamerahuset og på 12-50mm standardzoom er det ytterligere en. Videoutløseren er også programmerbar og det er nyttig for de som sjelden eller aldri bruker video. Den som kjøper batterigrep får ytterligere to funksjonstaster på dette. E-M5 har forøvrig massevis av andre konfigurasjonsmuligheter og det er en av kameraets sterke sider.

Tilbake til toppen

Produsentene strør om seg med påstander om verdens raskeste autofokus, og Olympus er intet unntak. Både siste Pen-generasjon (E-P3, E-PL3 og E-PM1) og nå E-M5 har gjort krav på førsteplassen og det er godt mulig alle produsentene har litt rett for autofokushastighet kan måles på så mange måter. Det er uansett ingen tvil om at Olympus har forbedret seg kraftig siden det første Pen-kameraet ble introdusert, men forskjellene til Nikon 1 og Panasonic sine modeller er ganske marginale.

E-M1 fokuserte på under 0.2 sekunder i vidvinkelområdet både med Olympus 12-50mm standardzoom og Panasonic 14-140mm mens hastigheten sank litt med lengre brennvidder. Dette var inne på et statisk motiv. I vanlig bruk var hastigheten også upåklagelig og hvis fokus er nesten riktig i utgangspunktet går det ennå fortere. Selv Olympus 75-300mm på full tele fokuserte rimelig raskt på mange motiv, men brukte vesentlig lenger tid hvis motivet var veldig ute av fokus eller kontrasten var dårlig.

Svakheten til Olympus er (fortsatt) følgefokus og på det området har kameraer med fasebasert fokus (som speilreflekser, Sonys SLT-modeller og Nikon 1) fortsatt en fordel.

Det betyr ikke at E-M5 er ubrukelige til bevegelige motiv, men treffprosenten blir lav og i de vanskeligste tilfellene nesten null. Bildet under er med 75-300 på full tele og bare beskåret i høyden. Fugler som flyr rett mot er noe av det vanskeligere en autofokus kan slite med og E-M5 fikser ikke det spesielt bra.

Litt enklere motiv som en syklist, trikken og andre ting som beveger seg i mer moderat hastighet går bedre, men jeg fikk ingen slike serier hvor E-M5 traff på alle bilder. En positiv ting med E-M5 er at søkeren oppdateres ganske bra med seriebilder, riktignok bare med lav hastighet (tre til fire bilder i sekundet), men det er likevel et stort fremskritt i forhold til de første speilløse modellene som låste søkerbildet.

Selv om følgefokus sliter med raske bevegelser er selve fokuseringen som nevnt over rask og er motivet i ro et sekund sitter fokus og nøyaktigheten er meget bra. Med liten dybdeskarphet var det en tendens til at E-M5 fokusert på bakre del av tredimensjonale motiver hvis fokuspunktet var for stort. Det er ikke noen feil, men verdt å merke seg.

Autofokussystemet har mange valgmuligheter og det er viktig å sette seg inn i hvordan det fungerer. Menyen har for eksempel valget IS Off med default innstilling "On", det betyr at stabilisatoren er skrudd av i seriebildemodus som standard. Et annet valg som er verdt å merke seg er "Release Priority" som styrer om det er lov å ta bilde uten at autofokusen har fokusert ferdig. Default er det ikke mulig i enkeltbildemodus, men mulig i seriebildemodus. Tabellen under er et lite utdrag fra brukerveiledningen som forøvrig er fritt nedlastbar fra Olympus.

Manuell fokus gir forstørret søkerbilde og det er ganske greit å få nøyaktig fokus, spesielt med bruk av søkeren som har bedre oppløsning enn skjermen.

Tilbake til toppen

I likhet med fokussystemet er det mange valg for opptakshastighet. I utgangspunktet velger man mellom enkelt bilde eller seriebilde med høy eller lav bildefrekvens, men i oppsettsmenyen kan høy frekvens justeres fra fem til ni bilder i sekundet med høyeste hastighet som default. Lav hastighet kan settes fra et til fire bilder i sekundet med 3.5 som standardverdi.

Akam testet med standardverdier og både høy og lav frekvens og stabilisator av. JPG-tester er gjort med "Superfine" som strengt tatt er litt unødvendig da Olympus har ganske lav komprimering også på "Fine". Med høy hastighet låses eksponering og fokus før første bilde og søkeren viser bare siste bilde. Med lav hastighet er det innstillingen av enkeltfokus eller kontinuerlig fokus som gjelder og søkerbildet oppdateres bedre.

Resultatet på ti sekunder ble 29 bilder både med høy og lav hastighet fordi bufferen begrenset. Med høy hastighet ga E-M5 åtte bilder i løpet av det første sekundet og etter 17 bilder sank hastigheten til knappe to bilder i sekundet. Med lav hastighet ga kameraet nesten nøyaktig 3.5 bilder i sekundet og da holdt bufferen til 24 bilder.

Med RAW-format ga E-M5 også et respektabelt resultat og relativt bedre i forhold til de fleste konkurrentene. Det var bare Nikon V1 av kameraene i diagrammet som klarte lengre og raskere serier med RAW-format.

Som for JPG ga høy og lav hastighet like mange bilder i løpet av ti sekunder og med full hastighet var det plass til 16 bilder i bufferen før hastigheten sank. RAW+JPG krever ennå litt mer ressurser og da klarte E-M5 20 bilder på ti sekunder. Merk at både motiv og JPG-kvalitet kan påvirke disse resultatene så det er ikke helt eksakte tall.

Speilløse kameraer bruker normalt litt tid på å klargjøre optikken ved oppstart. E-M5 ble testet med 12-50mm standardzoom og ett sekund er relativt bra, men mye tregere enn speilreflekser.

Tilbake til toppen

Menyene til Olympus er et kapittel for seg, noe bra og noe veldig knotete. Verst er hovedmenyen, til dels fordi det er så mange menypunkter samlet i detaljoppsettsmenyen, liten skrift og forkortelser som kan være vanskelige å forstå. Det hjelper heller ikke at piltastene er overfølsomme og gjerne hopper to linjer av gangen. Positivt er at det kommer opp forklarende hjelpetekster og at det sjelden er nødvendig å gå inn i hovedmenyen.

E-M5 har nemlig en rekke måter å endre innstillinger på og det bør være mulig å finne en metode som passer for de fleste. I tillegg til hovedmenyen er det en hurtigmeny som kommer opp når OK-knappen trykkes og her kan de viktigste innstillingene som ISO, hvitbalanse, stabilisator osv endres. E-M5 har forøvrig ikke noen egen ISO-knapp med standardoppsett og det er litt merkelig på et så avansert kamera.

"Super Control Panel" gir en oversikt over de sammen parametrene som hurtigmenyen, pluss en del ekstra og viser valgt innstilling for alle på en gang. Alle parameterne kan også justeres fra Super Control Panel. Ulempen er at hele skjermen brukes. Bildet til høyre er hentet fra brukerveiledningen.

E-M5 har berøringsfølsom skjerm og er denne aktivert kan Super Control Panel styres ved å peke på skjermen. Det er også mulig å fokusere, ta bilder og gjøre en del andre operasjoner via touch screen funksjonen.

En litt morsom funksjon er mulighet for å se et kurvediagram lagt over søkerbildet. Kontrollhjulene på toppen kan da brukes for å justere kurven, det ene for høylys og det andre for skyggeområder. Effekten vises både i diagrammet og på selve søkerbildet, men det er klart at det er vanskelig å se detaljer på en så liten skjerm

Tilbake til toppen

E-M5 har et oppladbart Li-Ion batteri. Batterikapasiteten er oppgitt til 330 bilder målt med CIPAs målemetode. Det er relativt lavt for et systemkamera, men Panasonic G3 ligger ennå lavere. Speilreflekser har imidlertid et solid forsprang på dette området, i hvert fall de som ligger i samme prisklasse.

Vertikalgrep med plass til ekstra batteri leveres som ekstrautstyr og det dobler naturlig nok batterikapasiteten.

Tilbake til toppen

E-M5 er toppmodellen blant mFT-kameraene til Olympus og har dermed all funksjonaliteten til Pen-modellene og en del ekstra. For eksempel har E-P3 den beste skjermen av Pen-modellene mens E-PL3-skjermen er vridbar. E-M5 kombinerer berøringsfølsom E-P3-skjerm med hengsling på baksiden som på E-PL3.

Det eneste E-P3 har er innebyd blits mens E-M5 har en liten ekstern blits som monteres i blitsskoen som på E-PL3 og E-PM1. Det er mer omstendelig og sperrer for bruk av kontakten for ekstrautstyr.

Olympus selger flere mer avanserte blitser som ekstrautstyr. Den nyeste FL-600R har en diode som brukes som (et svakt) videolys. Olympus har hatt trådløs blitsstyring lenge og den funksjonen er selvsagt tilgjengelig på E-M5, også med den lille blitsen som følger med.

E-M5 har ISO 200-25600 og det er ny pers for høy ISO på Olympus. Det er eksempler på alle ISO-verdier på siden om bildekvalitet.

Lukkertiden kan justere fra 60 sekunder til 1/4000 sekund. Selv om dette et speilløst kamera er det ikke lydløst i bruk for lukkeren lager et klikk når bildet tas. E-M5 lager også en svak summelyd kontinuerlig når kameraet er skrudd på. Den kan være litt irriterende, men i praksis høres den ikke så lenge det noe bakgrunnsstøy. Lyden er der selv om stabilisator er skrudd av, men forsvinner i videomodus.

E-M5 har en nyutviklet stabilisator som kompenserer for vridning i flere retninger enn tidligere. Illustrasjonen under er hentet fra pressemelingen til Olympus og viser gammel versjon til venstre og ny til høyre.

E-M5 bruker SD/SDHC/SDXC minnekort og Eye-Fi som kombinerer trådløs overføring av bilder med minne i samme kortet er støttet.

Den store fordelen med systemkameraer er at det er mange typer ekstrautstyr som kan kjøpes ved behov. Ekstra blits og objektiver er det vanligste, men Olympus tilbyr mye annet også som ekstra grep, fjernutløser, vesker, kabler osv. E-M5 er værtettet og holder ikke det finnes det undervannshus som er vanntett ned til 45 meter.

Det finnes adapter for bruk med gamle OM-objektiver, adpter for bruk av FT-optikk og tredjeparts adaptere som tillater bruk av optikk fra andre merker. Olympus lager også forsatslinser for makro, vidvinkel og fisheye som kan brukes sammen med andre objektiv. Eksakt hvilke varierer noe.

Rett under blitsskoen sitter det en kontakt som blant annet gir strøm til blitsen. Denne kontakten er kompatibel med den på Pen-kameraene og diverse ekstrautstyr som makrolys, søker, Bluetoohtadapter eller ekstern mikrofon kan monteres i denne.

Konseptet med utvidelsesport er positivt i seg selv, men Olympus trekker det litt langt og lager utvidelsesenheter (for eksempel mikrofonenheten) som kunne vært løst mye enklere og billigere med en 3.5mm mikrofoninngang i kameraet slik mange modeller i denne prisklassen har.

Tilbake til toppen

Olympus prioriterer ikke video i samme grad som Panasonic, men E-M5 har likevel en ganske brukbar videofunksjon. Akam tester ikke videokvaliteten på stillbildemodeller så dette er kun en gjennomgang av mulighetene.

Beste kvalitet er 1080i med 60Hz og stereo lyd. Utlesing fra bildebrikken er 30 bilder i sekundet og lengste opptakstid er oppgitt til 29 minutter. Video lagres som MOV-filer med H.264 komprimering og maksimalt 20 megabit per sekund. Olympus oppgir at 720-video lagres som 60p, men med 30Hz fra sensor. Det er også mulig å lagre video i Motion JPEG-format med 720- eller VGA-oppløsning.

E-M5 er første Olympus mFT-kamera hvor stabilisatoren kan brukes i videomodus og det er et fremskritt for håndholdt filming, særlig med litt lengre brennvidder. Kontinuerlig autofokus kan brukes, men det blir (som på de fleste kameraer) lett litt forstyrrelser når kameraet oppdager en endring i bildet og fokuserer på nytt, til dels også når det ikke er nødvendig.

E-M5 har innebygd stereo mikrofoner, men ingen direkte inngang for ekstern mikrofon. Olympus selger imidlertid SEMA-1 som består av en ekstern mikrofon, en forelengelseskabel og en enhet som monteres i blitsskoen/tilbehørsporten og gir en 3.5mm mikrofoninngang. Her kan man velge å bruke den medfølgende mikrofonen eller en egen mikrofon, men mikrofoner som plasseres i blitsskoen går ikke siden den allerede er opptatt av adapteren.

Opptak startes med en egen utløser som kan brukes uansett hvilken modus kameraet er i, men for best mulig kontroll over eksponering må E-M5 stilles til video på modusrattet hvor det er full P/A/S/M-funksjonalitet.

Det er normalt ingen optikkside i tester av systemkameraer da kamerahus og optikk kan velges uavhengig av hverandre. Olympus lanserte imidlertid en ny 12-50mm F3.5-6.3 standardzoom sammen med E-M5 og for svært mange vil det være aktuelt å kjøpe disse sammen. Akam har ikke testet 12-50mm optisk, men det fulgte med og har vært i bruk under E-M5-testen.

Spesifikasjonene kan gi inntrykk av at dette er ennå en lyssvak normalzoom for mFT og det er ikke akkurat mangelvare. Panasonic har allerede hatt tre versjoner av 14-45mm F3.5-5.6 og 14-42 F3.5-5.6 mens Olympus selger tredje generasjon av sitt sammenleggbare 14-42 F3.5-F5.6 i øyeblikket.

Det er vanskelig å komme bort fra at det faktisk er ennå en lyssvak normalzoom, men 12-50mm er også noe mer og et ganske interessant objektiv. Det er flere grunner til det:

• 4x zoom gir litt bedre vidvinkel og litt mer tele enn de andre standardzoomene.
• Objektivet er værtettet og er den rimeligste måten å få en kombinasjon av E-M5 og et zoomobjektiv som tåler en del vann.
• Med zoomringen i bakre posisjon er det manuell zoom.
• Ved å skyve zoomringen frem får man motorisert zoom.
• Ved å skyve zoomringen frem mens makroknappen holdes inne låses brennvidden til 43mm og objektivet settes i markomodus.
• Objektivet fokuserer og zoomer uten å endre lengde og det er forklaringen på hvorfor det er relativt langt.
• 12-50mm gir en ekstra programmerbar knapp.

Byggekvaliteten virker grei nok og siden Akam ikke har gjort noen omfattende optiske tester kan vi ikke si mer enn at objektivet ga normalt bra bildekvalitet i testperioden. Om det er verdt prisen på 3500 kroner (mai 2012) kan sikkert diskuteres men kjøpt sammen med E-M5 er merprisen rundt halvparten og det virker som en ganske grei pris i for en veldig anvendelig standardzoom med innebygd makro.

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

• Detaljgjengivelse
• Bildestøy
• Hvitbalanse
• Fargegjengivelse
• Høylys og skygger
• Oppsummering: Bildekvalitet

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

E-M5 er første kamera med 16 megapiksel bildebrikke fra Olympus og det er også første oppgradering av bildebrikken (med tanke på bildekvalitet) siden E-P1 ble lansert.

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

JPG og RAW på lav ISO

Nedenfor ser du utsnitt av et JPG-bilde tatt rett fra testkameraet, på ISO 160. Fører du muspilen over bildet vil du få se samme utsnitt fra samme bilde, men fra RAW-filen. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

For å få fullt utbytte av RAW kreves det god etterbehandling, men selv en enkel konvertering fra RAW med standardinnstillinger gir noe bedre detaljnivå enn JPG rett fra kameraet.

Sammenligningbilder - lav ISO

Sammenlignet med Panasonic GX1

Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt på laveste ISO som betyr ISO 200 for testkameraet. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake. Bildene er konvertert fra RAW med Adobe ACR og standardinnstillinger. Bildet fra Panasonic GX1 er tatt på ISO 160. GX1 har også 16MP og begge bilder er tatt med samme Olympus 35mm makro.

Sammenlignet med Canon Powershot G1 X

Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt på laveste ISO som betyr ISO 200 for testkameraet. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake. Bildene er konvertert fra RAW med Adobe ACR og standardinnstillinger. Bildet fra Canon G1 X er tatt på ISO 100. G1 X har 14MP og et fast zoomobjektiv mens bildene fra E-M5 er tatt med Olympus 35mm makro.

Sammenlignet med Olympus E-P3

Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt på laveste ISO som betyr ISO 200 for både E-M5 og E-PM1. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake. Bildene er konvertert fra RAW med Adobe ACR og standardinnstillinger. E-P3 har den "gamle" 12MP sensoren som brukes i alle Pen-modellene til Olympus. Bildene er tatt med Olympus 35mm makro.

Sammenlignet med Samsung NX200

Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt med testkameraet på ISO 200. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet (med ISO 100). Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake. NX200 har en 20MP bildebrikke med 3:2-format.

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Sammenligningbilder - stigende ISO

Nedenfor ser du de samme testbildeutsnittene som over, men tatt med ulike ISO-verdier. Akkurat som over, fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

E-M5 har 200 som laveste ISO og bildene fra E-M5 er derfor de samme som i avsnittet over om lav ISO. Der varierte imidlertid ISO for sammenligningskameraene mens i dette avsnittet er alle tatt på ISO 200.

Sammenlignet med Panasonic GX1

Sammenlignet med Canon G1 X

Sammenlignet med Olympus E-P3

Sammenlignet med Samsung NX200

Sammenlignet med Nikon D7000

Sammenlignet med Panasonic GX1

Sammenlignet med Canon G1 X

Sammenlignet med Olympus E-P3

Sammenlignet med Samsung NX200

Sammenlignet med Nikon D7000

Sammenlignet med Panasonic GX1

Sammenlignet med Canon G1 X

Sammenlignet med Olympus E-P3

Sammenlignet med Samsung NX200

Sammenlignet med Nikon D7000

Sammenlignet med Panasonic GX1

Sammenlignet med Canon G1 X

Sammenlignet med Olympus E-P3

Sammenlignet med Samsung NX200

Sammenlignet med Nikon D7000

Sammenlignet med Panasonic GX1

Sammenlignet med Canon G1 X

Sammenlignet med Olympus E-P3

Sammenlignet med Samsung NX200

Sammenlignet med Nikon D7000

Sammenlignet med Panasonic GX1

Sammenlignet med Canon G1 X

Sammenlignet med Olympus E-P3

Sammenlignet med Samsung NX200

Sammenlignet med Nikon D7000

Sammenlignet med Panasonic GX1

Sammenlignet med Canon G1 X

Sammenlignet med Olympus E-P3

Sammenlignet med Samsung NX200

Sammenlignet med Nikon D7000

Sammenlignet med Nikon D7000

Bildestøy, konklusjon
E-M5 representerer et stort skritt fremover for Olympus. Den nye 16MP bildebrikken gir et bedre resultat enn den gamle 12MP brikken som Olympus har brukt i alle Pen-kameraer frem til nå og er også et hakk bedre enn den 16MP brikken som Panasonic bruker i blant annet GX1. Det er fortsatt kameraer med APS-C størrelse bildebrikke som gjør det ennå bedre på høy ISO, men forskjellene er små.

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Hvitbalanse, konklusjon
Den automatiske hvitbalansen fungerte stort sett bra på E-M5 og på bilder ute var det ingen problemer, men på Akams testoppsett var det litt større avvik en vanlig. E-M5 har selvsagt muligheter for både å sette hvitbalansen ved å måle eller ved å velge fra en liste med forhåndsdefinerte lystyper.

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

      ISO 200 / ISO 400 / ISO 800 / ISO 1600 / ISO 3200 / ISO 6400 / ISO 12800 / ISO 25600

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger

Hvitt til svart (19-24)
Gråskalaen er ikke fullt så samlet som ønskelig, men det er ingen store avvik opp til ISO 6400. På 12800 og 25600 har imidlertid svart en del fargestikk.

Hudtoner (1-2)
Den mørkeste hudtonen har ganske lite avvik mens den lyse er litt mer rødlig enn idealet. På høyeste ISO er det større avviket også å finne på de mørke hudtonene.

Blått, grønt og rødt (13-15)
Alle har en del avvik og gjengis med litt mer mettede farger enn idealet.

Gult, magenta og cyan (16-18)
Magenta, gult og cyan er heller ikke perfekt gjengitt, men litt nærmere idealet enn RGB.

Fargegjengivelse, konklusjon

Fargegjengivelsen er ikke av de mest nøyaktige, men det var ingen katastrofale avvik. Gråtonene var heller ikke perfekte og det var litt fargestikk på høyeste ISO.

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Ønsker du å lese mer om dette og se måleresultater, kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang

Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere testplansjer.

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Olympus E-M5 / Fujifilm X100 / Canon G1 X / Panasonic GX1 / Olympus E-P3

Høylys og skygger, konklusjon
E-M5 scorer rimelig bra i denne testen med bedre dynamikkomfang enn både tidligere Olympus-modeller som E-P3 og Panasonic GX1.

Tilbake til toppen

Med E-M5 går Olympus fra å ligge litt etter Panasonic på bildekvalitet til å ligge et hakk foran. Det er ingen revolusjon, men E-M5 har bedre oppløsning, ytelse på høy ISO og dynamikkomfang i forhold til tidligere Olympus-modeller.

Det finnes fortsatt kameraer med APS-C-størrelse bildebrikke som scorer ennå litt bedre, men forskjellene er så små at det har liten betydning på de fleste bilder.

E-M5 er det mest avanserte mFT-kameraet fra Olympus så langt med ny stabilisator, bedre bildebrikke, innebygd søker, rask fokusering og bra seriebildefunksjon. Mens Pen-modellene har kompaktkameraformat er E-M5 i mye større grad et alternativ til et speilreflekskamera.

Størrelsesmessig er andre speilløse modeller som Panasonic G3, Panasonic GH2, Sony NEX-7 og Samsung NX11 og NX20 de viktigste konkurrentene. I forhold til disse har E-M5 to unike egenskaper, værtetting og mulighet for ekstra batterigrep.

Byggekvaliteten virker bra og E-M5 har pakninger der hvor hvor vann ellers kunne tenkes å trenge inn. Det gjelder også den medfølgende blitsen og sammen med standardzoomen 12-50mm får man en komplett værtettet enhet. Det er foreløpig få andre vanntette mFT-objektiv på markedet i skrivende stund.

E-M5 er i utgangspunktet et ganske kompakt kamera, og ergonomien lider litt under det. Den er OK, men heller ikke mer. Med E-M5 kan man imidlertid velge å kjøpe et todelt grep som gir vesentlig bedre ergonomi og den nederste delen gir utøser for portrettformat og plass tile ekstra batteri.

Knappene er små, sitter til dels tett sammen og er litt upresise i bruk. Ellers fungerer brukergrensesnittet ganske bra. Hovedmenyen til Olympus er uoversiktlig, men hurtigmenyen som gir tilgang til de viktigste parametrene er rask og enkel i bruk. E-M5 har også touchscreen, flere konfigurerbare knapper, to kontrollhjul og egen utløser for videoopptak.

E-M5 har en god OLED-skjerm som kan vippes opp og ned, bra innebygd søker og mFT gir det største utvalget av optikk på blant de speilløse systemene (med autofokus). Olympus lager også annet tilleggsutstyr som undervannshus, blitser med trådløs styring og flere moduler som kan kobles til kameraets tilbehørskontakt.

E-M5 gir en forbedring i bildekvalitet i forhold til tidligere Olympus mFT-kameraer. Oppløsing og dynamisk omfang er helt på høyde med modellene fra Panasonic og svært nærme kameraer med litt større APS-C bildebrikker. Totalt sett bra bildekvalitet og E-M5 er et av de beste speilløse kameraene Akam har testet.

E-M5 er et kamera som det er vanskelig å vurdere generelt. Per mai 2012 finnes det ikke noe kamera som matcher E-M5 på kombinasjonen av værtetting, størrelse og mulighet for ekstra grep. For den som trenger dette er E-M5 verdt den relativt høye prisen. Hvis ikke finnes det like kompakte kameraer som Panasonic G3 til mye lavere pris og meget bra speilreflekser som gir vel så mye for pengene hvis størrelse ikke er så viktig.

• Brukere som vil ha et kompakt værtettet systemkamera.
• Brukere som vil ha et mulighet for vertikalgrep eller ekstra batteri.
• Brukere som trenger fleksibiliteten til et systemkamera.

• Brukere som er trenger best mulig følgefokus.
• Brukere som er spesielt opptatt av video

Både i størrelse, vekt pris og størrelsen på bildebrikken har Fujifilm plassert X-S1 mellom vanlig superzoomkameraer og speilløse systemkameraer. Her har vi listet opp noen alternativer.

• Speilreflekskameraer: Her er det mange gode alternativ og hva som passer best avhenger av hvilke egenskaper som prioriteres. Er man kun på jakt etter et kompakt systemkamera vil de rimeligere modellene til Canon, Nikon, Pentax og Sony fungere bra. For den som ønsker byggekvalitet på nivå med E-M5 og værtetting er de litt dyrere modellene mer aktuelle og de er også mer på nivå i pris. Eksempler er Canon 60D og 7D, Nikon D7000, Pentax K30 og K5.
• Panasonic G3 og GH2: Svært like spesifikasjoner, men ikke værtettet og ingen mulighet for ekstra grep. Spesielt GH2 har imidlertid større innebygd grep. G3 er mindre og gir nesten samme bildekvalitet til mye lavere pris.
• Samsung NX20: Nytt kamera med innebygd søker fra Samsung. Samme bildebrikke (og sannsynligvis bildekvalitet) som NX200.
• Sony NEX-7: Sonys toppmodell og en av de sterkeste konkurrentene. Innebygd søker, kompakt hus, vridbar skjerm. Dårligere utvalg av optikk enn til mFT.
• Sony SLT: Modeller med halvgjennomskinnelig speil. Mellomting mellom speilløs og speilrefleks. Flere aktuelle modeller.

Les også

– Olympus har stanset produksjonen av moderne klassiker

18. nov. 2014