Til hovedinnhold

Nordmenn kjøper dyrere og større

..men beholder elektronikken sin lenger.

Etter to år med kraftig oppgang i salg av elektronikk, kommer det ikke som en overraskelse at det nå er en tydelig nedgang. Det meldte Elektronikkbransjen under en presentasjon torsdag formiddag.

Men det kan likevel synes som at vi bruker mer penger på elektronikk som vi beholder lenger.

Hele seks prosents salgsnedgang på elektronikk første halvår i år kunne Elektronikkbransjen melde om. Dette står i sterk motsetning til 2020 og 2021 sine salgsrekorder på henholdvis 18 og 10 prosent.

– 2020 og 2021 viste salgstall vi aldri har sett før i bransjen, så at verdien av forbrukerelektronikk-salget i første halvår faller med seks prosent er å vente, sier Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Han forklarer dette med at første halvår av 2022 tross alt er mer sammenlignbart med 2019, hvor salget gikk opp med 6,5 prosent.

Mer gjenbruk og lenger levetid, men større prislapp

Ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av Elektronikkbransjen øker nordmenns ønske og vilje til å kjøpe brukt, fremfor nytt.

– 54 prosent av nordmenn sier de vil vurdere å kjøpe et brukt elektronikkprodukt dersom det er en mulighet, mens 17 prosent er usikre. Bare 29 prosent sier de ikke er interesserte i å kjøpe brukt, sier Marte Ottemo, kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Blant de mest populære produkttypene å kjøpe brukt er mobiltelefon og kjøleskap. TV og vaskemaskin følger hakk i hæl, opplyser hun.

Trenden er sterkest blant de yngste, hvorav åtte av ti spurte i aldersgruppen 18–29 år oppgir at de vil vurdere å kjøpe brukt, mens kun seks av ti over 60 år svarte det samme. Elektronikkbransjken opplyser at dette likevel er en oppgang fra tidligere, hvor kun 40 prosent av dem over 60 svarte at de ville kjøpe brukt.

Tross at vi er mer villig til å kjøpe brukt, så er også nordmenns kjøpevilje for mobiltelefoner i vekst. Ikke bare er salget syv prosent opp fra samme periode i fjor, men nordmenn velger også tilsynelatende de dyreste modellene. Til gjengjeld beholder vi også mobiltelefonene vår lenger enn tidligere, opplyser Elektronikkbransjen.

Hele 60 prosent av nordmenn opplyser at de har telefonen i over to år, hvorav 30 prosent av disse igjen opplyser at de ikke har byttet telefon på nesten fire år.

– Mobilen er blitt kjernen i manges digitale liv, her har man bildene sine, kommunikasjon med venner, tilgang til offentlige og private tjenester og mer, det bidrar nok til at mange velger å vente med å bytte, sier Ottemo.

Nedgang i hjemmekontorartikler, og færre, men større TV-er

Ett klart tegn på at pandemien er på vei til å tilbakelegges, er salget av typiske hjemmekontorartikler som webkamera, tastatur, mus, eksterne skjermer og høyttalere, som ifølge Elektronikkbransjens forbrukerundersøkelse faller med 15 prosent så langt i år.

Men mens salgsprosenten til typiske hjemmekontorartikler faller, er det likevel en økning i salget av PC-er med 16 prosent i forhold til i fjor. Administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Jan Røsholm, poengterer at disse tallene trolig også involverer en del spillmaskiner.

– Vi vet at gaming som kategori fortsatt er svært populært, og det er nok en del spillmaskiner i disse tallene. I tillegg var det leveringsproblemer under pandemien, nå har det løsnet litt, sier han.

PCer kan ha vært mangelvare, men TV-er hadde rekordsalg i løpet av pandemien. Nå kan det se ut som kjøpeviljen derimot har roet seg, ettersom tallene viser at nordmenn har kjøpt ti prosent færre TV-er første halvår av 2022.

Derimot er trenden med å stadig kjøpe større TV-er fortsatt gjeldende. Mens 50–55 tommer og 56–65 tommer er ned henholdsvis to og fem prosent, har 66 tommer og større økt med fire prosent siden i fjor.

– 66 tommer og større står nå for over 18 prosent av markedet, mot 14 prosent i fjor, uttaler Ottemo.

Smartklokker, armbåndsur og elsparkesykler

Hvorvidt aktivitetsbasillen nordmenn ble bitt av under pandemien har roet seg, eller om det kun er salget av smartklokker og armbåndsur som har avtatt er noe usikkert. Elektronikkbransjen opplyser at færre ønsker seg de enkle armbåndsurene, og at smartklokkene har fått økt popularitet. Men salget er altså ned henholdvis 18 og 29 prosent for smartklokker og -armbånd, hvilket vil tilsi 560.000 smartklokker og 480.000 smarte armbånd så langt i år.

Mer overraskende er kan hende at salget av elsparkesykler har økt, til tross for at det har kommet en rekke nye restriksjoner for bruken av denne typen kjøretøy.

230.000 produkter klassifisert som elsparkesykler er blitt solgt hittil i år, mot 205.000 i fjor. Dette tilsier en økning på 12 prosent. Tallene inkluderer derimot også produkter som hooverboards og el-skateboards, i tillegg til el-sparkesykler.

annonse