Til hovedinnhold
Kommentar50A vs 50L

Jeg jobbet med Sigmas sjokkobjektiv i fire uker

Bør jeg snart bytte ut Canons L-objektiv?

I bruk og bildekvalitet

Høsten 2012 annonserte Sigma at de skulle reorganisere objektivene sine i tre nye produktlinjer, i tillegg til å skjerpe kvalitetskontroll-rutinene sine for alle deres produkter. Kall meg gjerne merkefanatiker, men fram til da var Zeiss den eneste tredjeparts-leverandøren av optikk jeg ville ha vurdert om jeg skulle kjøpe et nytt objektiv.

De ble imidlertid kun med vurderingene, da jeg per dags dato aldri har brukt annet enn Canon-objekiver sammen med mine Canon-kameraer. Men etter å ha fulgt nøye med på det Sigma begynte å levere etter sin reorganisering, har det blitt ganske klart for meg at vi i Sigma har fått enda en tredjeparts optikk-leverandør som evner å lage objektiver av meget profesjonell kvalitet. Og det atpåtil til en mye hyggeligere pris enn tilsvarende produkter fra Canon og Nikon.

Canon EOS 5D Mark III - 50mm Art - 1/400 - f/1.4 - ISO 1000. (Foto: Johannes Granseth)

50A vs 50L

Johannes er fotograf, og frilansskribent for Tek.no.
Foto: Alex Hoel

Jeg bruker mye fastoptikk når jeg fotograferer, jeg liker lysstyrken og den lille dybdeskarpheten disse objektivene tilbyr, i tillegg til at jeg synes begrensningen i brennvidde gjør meg mer kreativ når jeg fotograferer. I blant er det selvsagt veldig kjekt, og kanskje til og med nødvendig, med fleksibiliteten som et zoomobjektiv tilbyr, men som oftest velger jeg fastoptikk om jeg kan.

At alle fotograferende bør ha en fast femtimillimeter er noe man hører ganske ofte, og som Canon-fotograf har et Canon EF 50mm f/1.2L USM mer eller mindre hatt fast plass i bagen min de siste årene. Jeg har etter hvert blitt veldig glad i denne bokeh-maskinen av et objektiv og dets evne til å gi meg bilder med en helt spesielt drømmeakig følelse, noe som gjør at dette er et objektiv jeg ikke kan se for meg å være foruten.

Men da Sigma i sommer slapp sin Sigma 50mm f/1.4 DG HSM Art (heretter kalt 50A) som i følge produsenten selv var ment å konkurrere mot den nye Zeiss 55mm f/1.4 Otus og ikke (!) mot Canon EF 50mm f/1.2L USM (heretter kalt 50L), ble jeg selvsagt nysgjerrig. Ikke bare skulle Sigma kun ha litt over halve prisen til en 50L for objektivet, i tillegg så fortalte YouTube meg at «the Sigma 50mm Art blows the 50mm L from Canon out of the water».

Dette hørtes jo meget interessant ut, og da jeg fikk muligheten til å låne Akams testeksemplar i noen uker, var jeg ikke vond å be. Jeg synes den beste måten å teste kamerautstyr på er å bruke det på samme måte som jeg vanligvis bruker mitt eget kamerautstyr, og jeg har derfor i noen uker byttet ut min kjære 50L med en 50A. Sigmaen har fått være med på flere forskjellige jobber, i tillegg til at jeg har brukt det en del til vanlig hverdags-fotografering.

Er Sigmaen virkelig så mye bedre enn 50L fra Canon? Kan Sigmaen fullt og helt erstatte min 50L, og i så fall, bør jeg erstatte L’en med en 50A? Disse spørsmålene prøver jeg å svare på i denne artikkelen.

Les også vår omtale om Sigma 50mm f/1.4 DG HSM Art

Canon EOS 5D Mark III - 50mm Art - 1/200 - f/1.4 - ISO 1600. (Foto: Johannes Granseth)

Profesjonelt design

Personlig synes jeg design er viktig. Ikke bare fordi jeg liker pene dupeditter, men også fordi jeg ønsker at utstyret jeg bruker i mitt arbeid som fotograf, skal gi et så profesjonelt inntrykk som mulig. Ergonomi og byggekvalitet er selvsagt også viktig når man skal bruke utstyret under mange forskjellige forhold, i lange perioder av gangen.

Nettopp designet på de nye Sigma-objektivene var noe av det første som gjorde at jeg fikk øynene opp for den lille revolusjonen som foregikk i den japanske produsenten. Vi fikk objektiver som Sigma 35mm f/1.4 DG HSM, Sigma 120-300mm F/2.8 DG OS HSM og Sigma 18-35mm F1.8 DC HSM. Ikke bare rapporterte testere verden over at objektivene leverte bildekvalitet og ytelse så det holdt, de hadde også et design som minnet mer om noe vi er vant til å se fra Apple eller Zeiss.

Sigma 50A følger også denne nye designmalen, og har derfor et diskret og stilrent design, som med sin blanding av matte og blanke overflater utført i svart, i mine øyne gir et meget profesjonelt og sofistikert inntrykk. Jeg tror Darth Vader hadde likt dette objektivet, for å si det sånn!

Canon EOS 5D Mark III - 50mm Art - 1/8000 - f/1.4 - ISO 100. (Foto: Johannes Granseth)

Objektivet går designmessig godt sammen med både Canon-kameraene mine og L-optikken som jeg ellers bruker – ikke bare når det kommer til utseendet, men også hva gjelder byggekvalitet. L-serien inneholder som kjent de mest robuste objektivene til Canon, så når 50A kan sies å tilnærmet matche disse objektivene i byggekvalitet, sier dette sitt om hvor langt Sigma har kommet.

Jeg vil si at 50A føles minst like godt skrudd sammen som 50L, og kun på ett sted må objektivet se seg slått av femtimillimeteren fra Canon, når det kommer til byggekvalitet – et punkt jeg kommer tilbake til senere i artikkelen.

Ergonomisk synes jeg muligens Sigmaen er hakket bedre enn Canonen. Siden 50A er ganske mye lengre enn 50L, så har det blitt rom for en ganske så stor fokusring. Denne er i tillegg veldig behagelig i bruk, og gir god kontroll dersom man ønsker å bruke objektivet med manuell fokus. Størrelsen på objektivet gjør også at det ligger veldig godt i hendene.

Canon EOS 5D Mark III - 50mm Art - 1/200 - f/1.4 - ISO 1250. (Foto: Johannes Granseth)

Selv om den større konstruksjonen har sine fordeler, liker jeg størrelsen på 50L bedre. En ting er at 50L er mindre og dermed enklere å ha med seg, i tillegg veier det med sine 545 gram, 270 gram mindre en 50A – som veier 815 gram. Disse nesten 300 gramene utgjør ingen ekstrem forskjell i vekt, men forskjellen er stor nok til at jeg merker den. Sigmaen er imidlertid godt balansert på min Canon 5D Mark III.

En tredje og viktig fordel med størrelsen til 50L er at siden objektivet er fysisk mindre, er det også mer diskret i bruk. Det vil si at det tiltrekker seg mindre oppmerksomhet når jeg bruker det. Det vil selvsagt variere fra fotograf til fotograf, og situasjon til sitasjon hvor viktig man synes dette er, men personlig er jeg ofte avhengig av å kunne fotografere uten å tiltrekke meg så mye oppmerksomhet.

Dette gjelder særlig i event-sammenheng og liknende, da jeg i slike situasjoner som regel ønsker å fange stemningen uten å påvirke den for mye. Jo større kameraet jeg bruker er, jo større sjanse er det for at motivene føler seg intimidert av fotograferingen, og da kan det fort bli en del rare blikk og stive smil.

God autofokus

At fokus sitter i bildene mine er meget viktig for meg, og det skal ikke så mye til før jeg forkaster et bilde dersom det ikke er helt i fokus. Med fastoptikk og store blendere kommer muligheten til å ta bilder med veldig liten dybdeskarphet, noe jeg ofte benytter meg av i bildene mine. Det kan imidlertid være utfordrende for kameraet å låse fokus riktig når det er et så lite område som skal være skarpt.

Canon EOS 5D Mark III har et meget godt autofokussystem, og gjør som regel en veldig god jobb med dette. Men når jeg bruker fastoptikk med blender f/2.0 og f/1.4, eller til og med f/1.2 så hender det fra tid til annen at kameraet har problemer med å plassere fokus nøyaktig der jeg ønsker det. Det typiske eksempelet vil være at jeg ønsker å fokusere på en persons øyne, men så legger kameraet fokus på nesen i stedet.

Med 50A montert på kameraet, merker jeg ingen signifikant forskjell på dette området, sammenliknet med min 50L. Noen ganger opplever jeg at fokus ligger litt lengre fram eller litt lengre bak i bildet enn jeg ønsker, men dette er jeg også vant til at hender når jeg bruker min 50L. Stort sett vil jeg si at Sigmaen tilbyr de samme autofokusegenskapene som Canonen gjør.

Canon EOS 5D Mark III - 50mm Art - 1/80 - f/1.4 - ISO 1600. (Foto: Johannes Granseth)

Det er riktignok ett unntak, og det er at jeg et fåtall av gangene opplever at kameraet forteller meg at bildet er i fokus, mens det i virkeligheten ikke er hundre prosent i fokus noe sted i bildet. Dette har vel også hendt med min 50L, men jeg synes det skjer noe oftere med 50A.

Når det gjelder autofokushastighet, er de to objektivene også mer eller mindre jevngode. Hvis jeg skulle ha plukket ut en vinner, så synes jeg 50L føles bittelitt raskere, men ingen av objektivene kan sies å tilby særlig rask autofokus. Det er mye glass som skal flyttes på, og fokushastigheten blir derfor midt på treet.

Sylskarpe bilder

Da jeg åpnet den første serien med bilder tatt med Sigma 50A i Lightroom, var jeg meget spent på hvor stor forskjell det kom til å være på bildekvaliteten sammenliknet med min 50L. Kort og godt vil jeg si at Sigmaen leverer like god bildekvalitet som sin konkurrent fra Canon. Men selv om bildekvaliteten er like god, vil jeg også si at de to objektivene leverer forskjellig bildekvalitet.

Et område er fargegjengivelse, her gir Sigmaen jevnt over bilder med sterkere farger enn 50L gjør.
Det er ikke en voldsom forskjell, men nok til at jeg legger merke til den, selv om jeg nok ikke skal påstå at jeg alltid ville ha klart å se forskjell i en blindtest. Personlig synes jeg fargene fra Canonen er mest behagelige å se på, men dette er selvsagt subjektivt. Farger er jo også noe man i stor grad kan styre i etterbehandlingen.

En annen ting som de to objektivene gjør ulikt, er måten de gjengir bakgrunnsuskarphet på, også kjent som bokeh. Her er det klart at Canonens største blender på f/1.2 spiller inn, men jeg vil likevel påstå at de to objektivene tegner litt forskjellig på for eksempel deres største felles blenderverdi, f/1.4.

I mine øyne tegner 50L enda litt penere og mykere enn Sigmaen, og jeg savner noe av det drømmeaktige preget jeg synes jeg får med min 50L. Dette er også meget subjektivt, og noen vil kanskje kalle dette for flisespikkeri, men for meg er dette litt «The Devil is in the details». Dersom jeg i tillegg tar med i beregningen at Canonen tilbyr f/1.2, må jeg nok si at 50L stikker av med en ørliten seier i bokeh-kategorien.

Et område som 50A fra Sigma helt klart slår 50L fra Canon på, er skarphet og detaljgjengivelse. Sigmaen leverer jevnt over vesentlig skarpere bilder enn hva Canonen klarer. Dette er meget tydelig i hjørnene, men gjør seg også gjeldene i sentrum av bildet, om enn i noe mindre grad.

Det skal dog sies at denne forskjellen ikke er særlig synlig med mindre man zoomer helt inn i bildet, men skal man for eksempel printe bildet i stort format, vil denne forskjellen selvsagt også synes når man betrakter bildet på vanlig vis.

Jeg vil si at Sigma 50A sin evne til å fange sylskarpe bilder på vidåpen blender er objektivets klart største fordel, og mange har nok kjøpt objektivet kun på grunn av dette. For meg personlig er det også denne egenskapen som imponerer aller mest, og hvis man legger til at Sigmaen leverer bilder som er tilnærmet frie for ting som fortegning og kromatisk aberrasjon, er det klart at dette er et objektiv som frister.

Canon EOS 5D Mark III - 50mm Art - 1/250 - f/1.4 - ISO 1250. (Foto: Johannes Granseth)

Fordeler ved 50L og konklusjon

Fordeler ved 50L

Canon EOS 5D Mark III - 50mm Art - 1/125 - f/2.0 - ISO 1000. (Foto: Johannes Granseth)

Sigma leverer med sin 50mm Art uten tvil et fantastisk godt objektiv. Sammenliknet med så godt som alle femtimillimetere som er tilgjengelig for de typiske kamerasystemene fra Canon og Nikon, gir nok 50A deg mest for pengene. Sånn sett kan det kanskje virke som et ganske opplagt valg å bytte ut en aldrende 50L med en splitter ny 50A.

Likevel finnes det et par fordeler ved 50L som i hvert
fall for meg gjør denne avgjørelsen noe vanskeligere. Noen av disse fordelene har jeg allerede vært inne på, som for eksempel den mindre konstruksjonen som gjør objektivet enklere å ha med seg, i tillegg til at det har en mer diskret og mindre intimiderende fremtoning.

Tidligere nevnte jeg at det var ett punkt angående byggekvalitet og design hvor Sigmaen må se seg slått av 50L fra Canon. Dette punktet er værtetthet. Sigma 50A er meget solid bygget, men er dessverre ikke værtett. 50L fra Canon er derimot tettet mot fukt og støv på flere punkter. Man må riktignok bruke et filter på fronten av objektivet for at det skal være helt sikkert, men sammenliknet med Sigmaen bør man kunne føle seg ganske mye sikrere dersom man skulle bli overrumplet av en regnskur.

Skal objektivet kun brukes innendørs i studio, er ikke dette et så viktig poeng, men for meg personlig er værtetthet noe jeg helst ikke vil være foruten. Mange av mine oppdrag foregår utendørs, og jeg kan ofte ikke pakke vekk kameraet dersom det skulle begynne å regne. Som fotograf har man heller ikke alltid tid til å skru på alle deksler og lokk når man
skifter objektiv, og da er det kjekt å ha optikk
som holder skitt og støv ute.

Som konsertfotograf befinner jeg meg ofte fremst i pitten på diverse konserter og arrangementer, og da kan jeg heller ikke se bort i fra at kameraet mitt (og jeg) kan bli truffet av diverse flyvende drikkevare og liknende. Mer enn én gang har værtette objektiver og kamerahus sørget for at jeg har sluppet å sende utstyret mitt til reparasjon etter et ublidt møte med alkohyler på avveie.

Canon EOS 5D Mark III - 50mm Art - 1/400 - f/1.4 - ISO 1600. (Foto: Johannes Granseth)

Mer lys inn

50L fra Canon tilbyr, som dets fulle navn tilsier, største blenderåpning på f/1.2, mot Sigma 50A sin største blenderåpning på f/1.4. Det gjør at Canonen kan levere bilder med enda mindre dybdeskarphet, i tillegg til at det slipper inn en tredjedel mer lys på bildesensoren.
Dette er vel og bra, men etter å ha brukt Sigmaen en stund har jeg oppdaget enda en lys-relatert fordel ved Canon 50L.

Det er nemlig slik at Sigma 50A slipper inn en tredjedel mindre lys enn det Canon 50L gjør på tilsvarende blender. Det vil si at hvis jeg setter begge objektivene på f/1.4 så vil jeg der Sigmaen gir meg en lukkertid på 1/100 sekund, få en lukkertid på 1/125 sekund dersom jeg bruker Canonen.
Om dette er fordi 50L rett og slett slipper inn mer lys enn Sigmaen, eller om det er fordi Canon-kameraet mitt merker at jeg har på Canon-optikk og jukser med lysfølsomheten til kameraet, vet jeg ikke.

Uansett er faktum at jeg med Canonen får en tredjedels trinn større spillerom til å velge en raskere lukkertid, eller lavere ISO-instilling enn hva jeg ville ha fått med samme blender på Sigmaen.
Hvis jeg i tillegg regner inn det at Canonen allerede tilbyr en tredjedel mer lys siden jeg kan stille blenderen på f/1.2, snakker vi faktisk om at Canon 50L gir meg hele to tredjedeler mer lys.

For en event- og konsertfotograf som ofte jobber under dårlige og utfordrende lysforhold, er dette gull verdt. Det betyr for eksempel at jeg kan velge å bruke lukkertid 1/200 sekund, i stedet for 1/125 sekund, og dermed klare å fryse bevegelsene til motivet. Eller jeg kan velge ISO 2500 i stedet for ISO 4000, for å unngå for mye støy i bildet.

Canon EOS 5D Mark III - 50mm Art - 1/2500 - f/1.4 - ISO 100. (Foto: Johannes Granseth)

Konklusjon

Etter flere uker med en Sigma 50A i fotobagen er det klart for meg at dette er et objektiv som er enkelt å like. Ikke bare gir det meg tilsvarende bildekvalitet som min 50L for nesten halve prisen, i tillegg gir det bilder som er vesentlig skarpere enn det mitt trofaste L-objektiv klarer å levere. Byggekvaliteten er også tilnærmet like god, og designet oser av kvalitet og god smak.

Likevel har jeg etter en del om og men kommet fram til at jeg ikke kommer til å bytte ut min 50L med en 50A på nåværende tidspunkt. For meg er det rett og slett en del fordeler som 50L gir, som jeg ikke helt får med Sigmaen. Hovedsakelig dreier dette seg om værtetthet og bedre lysfølsomhet, men jeg synes også 50L gir en helt spesiel følelse i bildene som jeg savner litt hos Sigmaen. Bakgrunnsuskarpheten er mykere og mer «kremete», og fargene føles noe mer dempede og naturlige.

Jeg skulle veldig gjerne hatt en femtimillimeter som er like skarp som 50A fra Sigma, men 50L leverer også faktisk rimelig skarpe bilder, og sammen med fordelene jeg synes 50L har framfor 50A, så føler jeg ikke akkurat nå at det er verdt et bytte.

Saken hadde imidlertid vært annerledes om jeg ikke hadde hatt en femtimillimeter, da hadde det vært fullt mulig at jeg hadde endt opp med en 50A framfor en 50L. Til nesten halve prisen og med mer eller mindre like god ytelse, er det jo et røverkjøp. Men da jeg allerede har betalt de ekstra kronene man må ut med for en 50L, så faller jo prisfordelen til Sigmaen bort.

Canon EOS 5D Mark III - 50mm Art - 1/250 - f/1.4 - ISO 100. (Foto: Johannes Granseth)

En annen ting er at jeg er meget spent på hvordan Canon kommer til å svare på dette. Det er ingen tvil om at Sigma har gitt sine konkurrenter en del hodebry, når de gang på gang slipper objektiver som leverer profesjonell bildekvalitet til en mye lavere pris enn hva man ellers måtte ha lagt på bordet for tilsvarende objektiver fra for eksempel Nikon og Canon.

Nikon slapp for ikke så veldig lenge siden et objektv med liknende brennvidde, men Canons 50L er fra 2006 og er nok snart klar for en oppdatering. 2014 sies å være «The Year of the Lens» for Canon, og ryktene om ny fastoptikk svirrer for fullt.

Spørsmålene jeg stilte i begynnelsen av artikkelen var følgende:

1: Er Sigmaen virkelig så mye bedre enn 50L fra Canon?
2: Kan Sigmaen fullt og helt erstatte min 50L?
3: I så fall, bør jeg erstatte L-en med en 50A?

Hvis jeg avslutningsvis skal prøve å svare på spørsmålene, så blir det noe slik som dette:

Nja, Sigmaen er bedre enn Canonen på noen områder, men Canonen har også et par fordeler.
Nja, Sigmaen kan forsåvidt erstatte min 50L, men jeg vil i så fall savne visse sider ved Canonen.
Nei, jeg synes ikke man kan si at fordelene ved Sigma 50A gjør at jeg bør bytte ut min Canon 50L.

Selv om det ikke ser ut til å bli noe objektiv-bytte på meg denne gangen, må jeg si at jeg er imponert over ytelsen og bildekvaliteten som Sigma 50mm Art leverer, og jeg gleder meg til å se hva Sigma kommer til å slippe fremover. Hvis de fortsetter å holde den samme kursen som de gjør i dag, skulle det ikke forundre meg om jeg vil finne et par helsvarte objektiver sammen med de med rød ring når jeg åpner fotobagen min om et år eller to.

Få med deg den tekniske omtalen:
Det koster halvparten av Canons variant »

Har du lyst på dette objektivet?
Billigste pris finner du alltid i Prisguide »

Canon EOS 5D Mark III - 50mm Art - 1/400 - f/1.4 - ISO 200. (Foto: Johannes Granseth)
annonse