Å kjøpe bil har blitt risikosport
«Disrupsjon» bør reguleres.
Før var det lett å kjøpe bil.
Du prøvekjørte et knippe biler. Du snakket litt bilhold og økonomi med en selger - som forklarte deg hva du burde og kanskje ikke burde prioritere i en nybil.
Etter å ha fått en levelig pris, et fornuftig utstyrsnivå og et inntrykk av bilen signerte du fra det førersetet der du trivdes best. Noen år senere kunne du selge bilen til en forutsigbar pris.
Sånn er det ikke lenger. Teknologi og «disrupsjon» har kommet til bilbransjen og truer med å gjøre bilkjøpet håpløst uoversiktlig.
Det kan ved siden av dyrtiden være del av grunnen til bilbransjens nedoverpiler det siste året.
Ny risiko for bilkjøperne
Med masse fersk innovasjon, nye merker, design og funksjoner er det lett å bli begeistret for teknoinnslaget i dagens biler. Men det er ikke så enkelt.
Sammen med teknologien kommer den såkalte «disrupsjonen». Nye bilmerker med nye måter å gjøre ting på dukker opp hvert år. Det byr på risiko.
Ny risiko. Her er noe av det som har rammet bilkjøperne de siste årene:
- Du må bestille uprøvet bil på grunn av lange ventelister
- Rigide netthandelsløsninger har tatt over for skreddersøm i pris og tilbehør
- Bilen du blir levert kan ha endringer i utstyrspakken før den kommer frem
- Før levering kan prisen andre betaler ha endret seg, på grunn av bransjens jojo-priser. Det samme påvirker bruktprisforventningene
- Bilmerker har gått konkurs ved, eller kort tid etter levering. De økonomiske utsiktene til atter andre er usikre
- Biler uten merkestøtte får ikke fullverdig forsikring
- Hvordan selger du en bil det ikke fins garanti, deler eller serviceapparat for?
- Ny teknologi appellerer bredere enn biler med aldrende teknologi. Alt fra Chademo-lading og små batterier til «komfortteknologi» som treg skjerm og infotainment påvirker bruktverdi
Disrupsjonens kjipe ansikt
Disrupsjon blir ofte presentert som noe bra for et satt marked der ting har stått i ro for lenge.
Det er viktig med nye koster nå og da hvis vi skal få vekk støv og hybelkaniner.
I stedet ser vi titt og ofte disrupsjonens «ekte» ansikt - enten den handler om drosjetjenester, bilsalg eller andre ting tilsendt oss fra Silicon Valley og Kina:
Den søker å prisdumpe seg til topps i det som kanskje var et kostbart, men fungerende marked.
I realiteten - når det har gått en tid - strippes fordelene med den disruptive teknologien vekk én etter én. Og til slutt koster den også det samme som før disrupsjonen.
I mellomtiden sitter du kanskje fast i ny bilmodell fra HiPhi eller Fisker, som så lovende ut, men kom hit nesten uten en fornuftig økonomisk fremdriftsplan for selskaper, biler og service.
Fint med teknotraller, men
Det er hyggelig at bilene har fått skjermer og ny teknologi. Det føles ikke lenger som å stige inn i forrige årtie, slik det gjorde på starten av 2010-tallet, der du forlot den internettoppkobla verden da du steg inn i en gammeldags tradisjonell bil fra en av noen få etablerte aktører.
Men den risikoen vi har fått på kjøpet er ikke en vi er vant til.
Det er etablert og kjent at bilen som regel er vårt nest mest kostbare innkjøp. Mange har biler på lån som skal nedbetales over flere år.
Uansett er det ikke greit å «lure» mennesker som har spart opp 700.000 til nybilen sin opp i stry med en bil de ikke får forsikret måneden etter at den er kjørt blank ut av showroomet med blomster i passasjersetet.
På tide med regulering
Noe må gjøres med bilbransjen slik at vanlige folks rettigheter sikres i denne nye virkeligheten. Bransjen burde reguleres - såvel nye aktører, som gamle.
Hva som bør gjøres først? Det er selvsagt enkelt å være kritisk, og vanskelig å ha alle svarene. Kanskje det burde settes krav til forutsigbar prising. Kanskje bør alle nyetableringer komme med en backup-plan for deletilgang hvis skuta går omkull.
Bør det etableres en «returrett» på signert bilkjøperkontrakt hvis bilen forsinkes eller ikke er som ventet når du ikke har fått prøvekjørt den?
Jeg vet ikke. Men jeg vet hvem som får betalt for å vite dette.
Politikere? EU? Er det noen hjemme?