Artikkel

Derfor kan overskrevne data hentes fra en gammel harddisk

Mens det på moderne disker er nærtil umulig.

Rett før juleferien dro Hardware.no på besøk til IBAS i Kongsvinger, og det var slett ingen dum tur. Der fikk vi se hvordan de lokale ekspertene kunne redde data fra en ødelagt harddisk, og ble tipset om at det å slenge disken i fryseren ikke nødvendigvis er så veldig smart

Et annet tema vi kom inn på, var det å kunne hente ut data fra en overskrevet harddisk. Vi kjenner jo til historiene som sier at gamle data kan leses selv om det området på harddisken har blitt skrevet over med nye data. Og det at det faktisk finnes programvare lagd for å skrive over disken mange ganger med forskjellige algoritmer og bitmønstre er vel et bevis på at det ligger noe i det?

Det er nettopp i slike tilfeller det er godt å ha harddiskeksperter som Øyvind Nyland på den andre siden av bordet. Nyland er operasjonssjef for IBAS' datarekonstruksjonsavdeling, og burde således ha god greie på akkurat dette. Han er heller ikke spesielt lei å be.

– På en moderne harddisk vil det være utrolig komplisert og utrolig vanskelig å kunne rekonstruere overskrevne data. Og det holder med én overskrivning, presiserer Nyland før han plutselig er på beina og strener bort til tavla som står ved bordenden.

Vi har knapt fått beveget på øyelokket før Nyland er i full gang med å tegne og forklare. Heldigvis lar han seg holde igjen lenge nok til at vi får stilt opp videokameraet.

Store spor og skjev mekanikk

Ifølge Nyland var det i noen tilfeller mulig å hente data ut fra «overskrevne» spor på harddisker fra 80- og til dels 90-tallet. Hovedgrunnen til dette var at det ble benyttet en annen teknologi der en av dataoverflatene i harddisken reserveres til å kun holde posisjoneringsinformasjon.

Alle harddiskens lese-/skrivehoder baserte altså sine posisjoner på posisjonen til det ene hodet. Så når ett hode skulle flyttes til et nytt dataspor, ble alle de andre hodene også med, ettersom det ellers ikke hadde vært noen kontroll på hvor hodene befant seg.

Dette fungerte i og for seg utmerket, men harddiskene led også av visse mekaniske lyter. For eksempel var det med tiden ikke helt uvanlig å kunne få en vridning i denne oppsatte linjen av hoder, slik at de gikk fra å stå på en helt rett linje til å stå på en litt skjev linje. Så selv om posisjonen til det hodet som ble brukt til innretting var nøyaktig på det sporet det skulle være, kunne noen av de andre hodene nå skrive litt til høyre eller litt til venstre for det gamle sporet.

En slik unøyaktighet var innefor datidens spesifikasjoner, og en av grunnene til at det også var satt av mer plass til hvert spor på den tiden. Men det bød i tillegg på visse utfordringer når det kom til overskrivning, ettersom man risikerte å kun dekke deler av det gamle sporet. I kanten av de nye dataene var det altså «rester» fra det gamle sporet som kunne detekteres og leses av med det riktige utstyret.

Det var dette som i sin tur ga liv til de gamle overskrivningsalgoritmene vi også ser i moderne sletteprogrammer.

Mer presist med nye disker

For moderne harddisker er det hele blitt langt vanskeligere. For det første er det nå høyere datatetthet og mindre rom for mekanisk slurv. For å sikre at ethvert hode er akkurat der det skal være, ligger det nå posisjoneringsdata (servo-burster) på hver side av hvert eneste dataspor. Disse bruker lese-/skrivehodet til å posisjonere seg helt korrekt, slik at de nye dataene dekker de gamle nøyaktig.

Nyere teknologi gjør det nærtil umulig å hente ut overskrevne data.Foto: kubais, Shutterstock

Et annet problem med å rekonstruere overskrevne data fra en nyere disk, er hvordan disken leser dataene, som i praksis vil si hvordan den tolker de magnetiske feltene. Denne lesekanalen for moderne disker kalles PRML, mens de gamle harddiskene brukte lesekanalen RLL.

Den store forskjellen er at PRML leser data ved å sample hele den magnetiske pulsen og benytter algoritmer for å finne ut hva dette faktisk betyr, mens RLL kun brydde seg om det var en stigende eller synkende flanke. For sistnevnte blir det da enklere å hente ut data med kun en del av sporet intakt, mens PRML i teorien krever tilgang til større deler av den magnetiske pulsen. Og med moderne disker er det som allerede nevnt ingen overlappende spor – i teorien hvertfall.

Etter å ha innsett hvor vanskelig det vil være å rekonstruere data fra en overskrevet moderne harddisk, lurer vi på om dette betyr at det er helt umulig. Men det er visst et litt for stort ord for Øyvind Nyland.

– Det er litt sånn, man skal ikke si at det er helt umulig, for det er lite som er helt umulig, det er bare sinnsykt vanskelig. For en ingienør er det vanskelig å si at noe er helt umulig, avslutter han.

Og det er nok den eneste bruken av U-ordet vi får fra den mannen.

IBAS kan dette med harddisker:
Studerer 3000 disker i året >>>

Les også
Slik finner du ut om harddisken din er i ferd med å dø
Les også
Nå er de helium-fylte harddiskene her
Les også
Seagate skal vise frem teknologien som gir deg 20 TB
Les også
Ny teknologi skriver data slik man legger takstein
annonse