Til hovedinnhold

Philips Streamium NP2900

Innledning

Streamium er ikke et nytt grunnstoff, men samlebetegnelsen på trådløse lydprodukter fra Philips. Trådløse som i musikk over WiFi, og ikke inkludert bærbare enheter. Serien dekker alt fra rene lydmottagere du hekter på stereoanlegget, via kjøkkenradio til små stereoanlegg.

Streamium NP2900

Denne gangen representeres Streamium-serien av NP2900. Den kjemper i vektklassen avansert kjøkkenradio med streaming av lyd fra både egen musikksamling og uendelig mange nettkanaler. Her er konkurransen hard, men NP2900 har en del egenskaper som gjør at den hevder seg godt.

Preludium

Pappesken har det vanlige innholdet. Selve spilleren, en litt for stor strømforsyning type laptop, veggbrakett, fjernkontroll med batterier, en to-siders quick start manual og en CD. Sistnevnte inneholder brukerveiledningen i PDF-form, progamvaren TwonkyMedia Server for Windows/MAC samt den rekke opplæringsvideoer.

Initielt oppsett går skremmende lett, selv uten videoene.

Ved første boot må du velge tidssone og land, ellers består oppsettet stort sett av å trykke OK en rekke ganger. Total tid rundt 4-5 minutter fra eske til lyd, og det inkluderer henting av oppdatert liste over radiostasjoner og en automatisk firmware-oppgradering. Slettes ikke ille.

Like smertefritt går trådløs oppkobling. Men den trådløse rekkevidden er ikke alt for imponerende, så du bør ikke planlegge plassering i ytterkant av WiFi-sonen din.

Takk til Philips Norge for lånet av Streamium NP2900 til test.

Design

En av fordelene med produkter fra en mastodont som Philips er at de har industridesignere som ikke bare har fokus på pris når de velger materialer. Både perforert metall og innslag av børstet aluminium er med, og med sine 1,5 kg fordelt på 30 x 10 cm føles den god og solid. Akkurat det er befriende i en verden fylt av fjærlette duppeditter i billig blank ("pianolakk!") eller matt ("diskret!") plast. Resultatet er stilig, og overlever fint selv i hjem der møblementet utelukkende er designet av kjente dansker på 60-tallet.

En 3,5" QVGA (320x240) fargeskjerm er sentralt plassert, flankert av to høyttalere. I tillegg er det to høyttalere til bak, samt et luftehull til bassen som flytter overraskende mye luft når du skrur opp litt. Tekststørrelsen på skjermen vektlegger lesbarhet fremfor mengde informasjon, og bør kunne leses på flere meters avstand.

Fire små knapper på toppen gir volum, mute og av/på. Vi savner umiddelbart et par-tre ekstra knapper for favorittkanaler. Da hadde du hadde sluppet å dille deg igjennom menyer bare for å sette over på nyhetene, og det etter først å ha lokalisert fjernkontrollen.

Bildet over viser baksiden av spilleren. Fra venstre mot høyre finner du WiFi-antennen, 3,5 mm hodetelefonutgang, digital lyd ut, analog lyd inn, strøm og nett. Helt til høyre skimtes luftehullet til bassen.

Ut av esken har den påsatt en stilig liten aluminiumsfot som hever den litt opp fra underlaget når den står. Alternativt følger det også med en brakett du kan bruke om du heller vil ha den på veggen. Gitt at du har en sånn liten stjerneformet unbrako-lignende nøkkel vel og merke – det fulgte ikke med.

Fjernkontrollen

Fjernkontrollen er helt grei. Til å være infrarød har den bra rekkevidde og er ikke alt for kresen på retningen du peker i. Noen logikk-brister på hvilke taster som gjør hva er det, men man venner seg fort til disse. Den har også et par-tre tullete knapper, som en "demo"-knapp og to identiske "now playing"-knapper – av ukjent årsak.

Den har også en egen knapp for å markere en favoritt, men ingen for å gå til favorittene dine. Hva gjør du oftest montro? En bug gjør forøvrig at "now playing"-knappen ofte viser deg siste bilde du har sett på istedenfor hva du faktisk lytter til. Akkurat det blir nok fikset i en nyere firmware, da denne bildevisningen først kom til enheten som en firmware-oppgradering i sommer. Da er det vel greit med litt barnesykdommer.

Lydkilder

DLNA, eller Digital Living Network Alliance, er en standard som lar forskjellige underholdningsprodukter finne hverandre på nett uten konfigurasjon. Det inkluderer detektering med Universal Plug-n-Play (UPnP) samt standardisert overføring og avspilling.

Dette er den eneste måten NP2900 finner lokale musikkbiblioteker. Det hadde jo vært gildt med CIFS-/NFS-montering og kanskje også støtte for Squeezebox Server, men det er ikke noe stort problem.

Dersom dette er første DLNA-enheten i hus må du legge inn litt tid på å få satt opp en slik server. Alternativer her er mange, inkludert den medfølgende TwonkyMedia Server for Windows/MAC. Lisensen kan forøvrig brukes på Linux også, men da må du laste ned serveren selv. Nyere Windows Media Player fungerer faktisk også som en DLNA-server.

Av filformater støtter enheten MP3, WMA, AAC (les: iTunes), PCM, Ogg Vorbis og FLAC. Noe som er en helt adekvat mengde.

Brukergrensesnitt

I tillegg til lokal lyd holder NP2500 automatisk oversikt over flerfoldige tusen radiokanaler fra nettet. En fjernkontroll og liten skjerm er ikke idealverktøyene for å lete i flere tusen elementer, men det går ganske bra takket være en rekke sorteringsmåter. Du har genre, lokasjon/språk, populære, nye, favoritter og mulighet for søk. Ikke alle er like brukbare, da f.eks. de engelske kanalene ser ut til å være for mange og spilleren bare timer ut i forsøk på å vise den listen. I tillegg kan man legge til egne ved å registrere seg på nettportalen Club Philips.

Enheten har ingen støtte for tjenester av typen Last.fm, Pandora, Spotify e.l., selv om manualen faktisk hinter om at noe slikt kan finnes. Du kan forsåvidt knote det til ved å streame via PC-en din om du er god, men det eksisterer altså ikke noe direkte støtte. Akkurat det vitner vel mest om at spilleren nå snart er et år gammel – og det er lenge i denne bransjen.

Du kan også bruke spilleren som vekkeklokke, og kan da velge hvilken kilde du ønsker å bli vekket av.

Spilleren støtter såkalt "cover art", men kun om bildet er i selve lydfilen. Philips prøver for øvrig å sammenligne denne funksjonaliteten med dengang man satt med platecoveret i hånden og lyttet på musikk, men jeg aner visse forskjeller.

En kuriositet er at opp-/ned-knappene har autorepeat, men holder du de nede i et par sekunder så starter en "turbo-modus" hvor du hopper til neste forbokstav istedenfor linje for linje. Det høres kanskje glimrende ut på papiret, men som i praksis er skikkelig plagsomt dersom du f.eks. har 100 radiostasjoner/sanger som begynner på T og du vil til nummer 50. Det blir fort Summer Games og musesyke.

I musikksamlingen kan du starte avspilling av en sang, en katalog eller en playliste-fil. Du kan altså ikke køe sanger dynamisk. Man kan også lagre favoritter, men da bare enkeltsanger og ikke playlister eller kataloger. Det er litt rart, da favoritt-funksjonen på radio-siden støtter kataloger slik at du f.eks. kan markere katalogen med alle norske radiokanaler som en favoritt.

I en katalog med både lyd og bilder, så vil første filen, alfabetisk sett, bestemme om spilleren går i mode for bildefremvisning eller lydavspilling for resten av katalogen. Har den startet på lyd, så tryner den når den kommer til et bilde. Og omvendt. Kanskje ikke en episk feil, men ikke akkurat innertier. De som ikke blar i katalogstrukturen, men bare ser på listen over genrer, artister eller album vil ikke oppleve dette.

Som nevnt er en normal fjernkontroll og en liten skjerm med stor tekst dårlige forutsetninger for et vellykket grensesnitt mot tusenvis av kanaler og låter. Philips har heller ikke gjort noen gjennombrudd her, så det blir samme gamle katalogstrukturen med litt fancy sorteringsmuligheter.

Dette er vel den desidert største utfordringen for enheter som dette i dag. De er rett og slett ikke egnet til å bla i så mye informasjon enten det er radiostasjoner eller tusenvis av sanger fra platesamlingen. Forhåpentligvis kommer det radikalt bedre grensesnitt på sikt, men vi holder ikke pusten.

Tryner gjør spilleren også innimellom, lik alle andre datamaskiner utkledd som radio. Men dette er for det meste småfeil, og etter litt tilvenning så gir den en behagelig opplevelse.

Lyd og oppsummering

Lyden

Så hvordan låter boksen? Jo, faktisk overraskende bra. Man forventer ikke stort av en så liten enhet, men den leverer. Vi snakker ikke A-lista til Stereophile selvsagt, men godt over snittet for slike enheter.

To innstillinger som Philips trekker spesielt frem er "Fullsound" og "Livingsound". Førstnevnte er kort fortalt diverse signalprosessering for å gjenskape den delen av lydbildet som komprimering ala MP3 har kastet. Philips mener at de kommer tilbake til CD-kvalitet, men jeg har ikke gjort noen seriøse forsøk på å finne ut om de har rett. Det er hørbare forskjeller, men knappen endte stort sett opp i av-posisjon.

Livingsound handler om å gjøre lydbildet bredere, for å late som om det er et ekte stereoanlegg med høyttalere langt fra hverandre. Det er omtrent samme teknikken som i såkalte "soundbars", dvs. den planken med en rekke småhyttalere som du plasserer under TV-en for liksom-surround. Her leker man med lydbildet og ved hjelp av faseforskyvninger og annen moro lurer man øret til å tro at lyden kommer kommer fra andre steder enn rett foran deg. Det fungerer veldig bra i dette tilfellet, og er en av de punktene hvor spilleren utmerker seg.

Fysikk er derimot tøft å komme rundt, og en liten spiller med så små høyttalere må kutte noen hjørner. Litt krevende klassisk musikk, og det er mye grøt som kommer ut. Antageligvis på grunn av litt for mye signalprosessering som ikke helt henger med i svingene. I tillegg flater den ut lydbildet ganske hardt, og booster deler av det for å høres bedre ut.

Men i mine ører har den glimrende radio-lyd, samt at Livingsound-funksjonen gjør hele kjøkkenet til en god lytteposisjon. Lyden fyller rommet, ihvertfall så langt de 30 wattene klarer.

Og med digitalutgang kan den også fungere som det manglende leddet mellom stereoanlegget og MP3-samlingen din. Men skal du bare bruke den til det, så hadde jeg også undersøkt alternativer som Squeezebox og Sonos.

Tips på tampen

Bildevisning kan utføres som et repeterende lysbildeshow, så med litt oppfinnsomhet kan du også bruke spilleren til å vise nyttig informasjon. Som eksempel her har jeg laget et lite script på serveren min som laster ned værkartet over USA hvert femte minutt. Jeg skriver til samme bildefil hver gang, slik at den endres over tid.

Spilleren er satt til å vise et sett med bilder som et repeterende lysbildeshow, og vil da automatisk plukke opp endringene. Lager du tilsvarende bilder for lokalværet fra Yr, tid til neste bussavgang eller hvor lenge det er til neste episode av House, så har du raskt nyttig tilleggsfunksjonalitet.

Oppsummering

+  Overraskende bra lyd
+  Spiller alle relevante formater
+  Enkelt oppsett
+  Bra design
+  God struktur på radiokanalene
+  Digital lyd ut

Følg Audiovisuelt på Twitter


-  Irritasjonsmomenter i grensesnittet
-  Litt ustabil
-  Mangler kanalknapper på spilleren
-  Displayet utnyttes litt dårlig
-  Ikke Spotify eller Last.fm
-  Ikke batteridrift

Sjekk dagens ferske priser på Streamium NP2900 i vår prisguide.

annonse
Tek.no er en del av Schibsted Media. Schibsted Media AS og Schibsted ASA er ansvarlig for dine data på denne siden.Les mer her