Diva GEM

Magnus Blaker ogØystein W Høie

Publisert 23. september 2004

Ved første øyekast virker Diva GEM som en hvilken som helst MP3-spiller. Skal man være litt kritisk så virker det som en ganske klumpete og kjedelig spiller. Det er først når man begynner å ta en nærmere titt på hva som befinner seg under "skallet" at den virkelig får lov til å skinne.

Under den normale fasaden befinner det seg både en Bluetooth-enhet, og ikke minst en SD/MMC-kortleser. Dette er to elementer som bør legge grunnlaget for en MP3-spiller utenom det vanlige.

Vi takker wlansupply.no som lånte oss MP3-spilleren til testing.

• Kapasitet: 128/256 MB
• Kortleser: MMC/SD
• Formater: MP3
• Størrelse: 86 x 32 x 20mm
• Vekt: 25 gram u/batteri
• Batteri: Utskiftbart Li-Ion
• Avspillingstid: Ca 20 timer
• Overføringsmetode: USB 1.1
• Overføringshastighet: Ikke oppgitt
• Frekvensområde: 20 Hz - 20 KHz
• LCD-display: Ja m/backlit
• EQ: 4+1
• Radio: FM med 20 lagringsplasser
• Diktafon: Til MP3
• Opplading: USB eller DC-adapter
• Annet: Bluetooth

Rent utseendemessig har vi vært inne på tidligere at denne spilleren ikke virker særlig spennende. Den skiller seg ikke vesentlig fra spillere som Muzio JM-150FR, MPIO FY200, MSI Mega Stick, Creative Rhomba og diverse iRiver-spillere i grunntanken på designet. Designet er riktignok svært funksjonelt.

Bluetooth
Det mest spennende med spilleren er utvilsomt Bluetooth-egenskapene. Har man f.eks. en Bluetooth-kompatibel mobiltelefon kan man bruke spilleren som et headset. En kan også bruke spilleren som headset for en datamaskin hvis man skulle ønske det. En bør merke seg at man i utgangspunktet ikke kan bruke Bluetooth-egenskapen til å overføre filer til og fra spilleren.

Fordi man kan bruke spilleren som headset så sier det seg selv at spilleren har en innebygget mikrofon, og at man derfor også kan bruke spilleren som diktafon. Opptakene kan tas opp i 128 kbps MP3-kvalitet, eller det langt mindre kjente ARM-formatet.

Spilleren bruker et eget lite utskiftbart Li-ion-batteri (miniutgave av slike man finner i mobiltelefoner), og et slikt gir en avspillingstid på ca 20 timer. Batteriet kan lades opp både gjennom USB-kabelen og et eget DC-adapter.

Displayet er det vi vil kalle et fullpikselsdisplay, altså at det kun består av enkeltpiksler, og ingen "ferdige ikoner". Oppløsningen på displayet er riktignok ganske laber i forhold til størrelsen, og dette gjør at plassutnyttelsen er overraskende dårlig.

Batterikapasiteten på spilleren er oppgitt til ca 20 timer, noe som bør være mer enn nok for de aller fleste. Det finnes spillere som både er dårligere og bedre, men vi må anse 20 timer som høyst akseptabelt. Som vanlig avhenger batterikapasiteten i stor grad av bruken.

• Ørepropper
• USB-kabel
• USB-til-phono/minijack-kabel
• Driver-CD
• Ladekabel

Det som kan være verdt å merke seg i bundelen er kabelen som går fra USB til phono/minijack som gjør at man faktisk kan koble spilleren direkte til stereoanlegg av høy kvalitet. En egen linjeutgang hadde riktignok gjort samme nytten.

På CD-en ligger det med drivere til en mengde av produsentens produkter. Et høyst overflødig overføringsprogram følger med for spilleren. Spilleren har et "driverløst design" som betyr at den kommer opp i Windows uten behov for egne drivere, og programmet som følger med tar bare ekstra tid å installere, og er ikke minst svært funksjonsfattig og tungvint å bruke.

Ørepropper følger selvfølgelig med og med denne spilleren er de integrert i en halslenke. Som med alle medfølgende ørepropper er ikke lyden helt på topp, men de vil nok likevel være brukbare for majoriteten av brukerne. Problemet med de fleste øreproppene er at bassen blir fraværende, og det er til dels også et problem med disse.

Det å installere spilleren på en PC er som normalt med "driverløse" spillere en svært enkel sak. Man plugger i USB-pluggen, og i løpet av noen få sekunder kommer spilleren opp som en egen partisjon. Det er da bare å overføre filene på normal måte.

Når det gjelder Bluetooth-tilkoblingen er det en litt mer omfattende prosedyre, og varierer ettersom hva slags klientprogram man har for Bluetooth. Vi brukte Dells originale program sammen med en Latitude d600 for å teste Bluetooth. Etter litt om og men ble enheten korrekt gjenkjent.

Spilleren ble gjenkjent som et headset, og ingen innstillinger ble lagt tilgjengelig for overføring av filer over den trådløse forbindelsen. Vår oppdagelse ble at spilleren fungerte helt fint som mikrofon, men lyden fra PC-en kom ikke ut gjennom spilleren. Uansett hva slags innstillinger vi brukte så var avspilling av lyd gjennom Bluetooth ikke mulig. Vi har snakket med importør om dette, og blitt lovet at den også skal fungere som avspiller, men de kunne ikke fortelle hva som eventuelt var galt. Uansett er ikke oppkoblingen mot PC hovedformålet med Bluetooth-integreringen, men snarere muligheten for å bruke den som handsfree for mobiltelefon.

For mobiltelefon er installasjonen like enkel. Man søker først etter spilleren fra mobilen og taster inn en kode ("0000"). Mottar man en samtale på mobilen, får man en ringelyd på MP3-spilleren, musikk/radio avbrytes, og man må trykke "play"-knappen for å besvare. Man trykker på "stopp"-knappen for å avslutte samtalen - denne er dog noe "treg", det kan ta 10-12 sekunder før den virkelig avslutter samtalen. Når man avslutter samtalen kommer musikk/radio tilbake. Lydkvaliteten er litt så som så, siden mikrofonen på selve spilleren brukes. Det er ikke smart å ha den i lomma med andre ord.

Når kapasiteten på spilleren begynner å klatre opp mot 256 MB blir overføringshastigheten på spilleren et betydelig element. På dette området skuffer Diva GEM kraftig. Med en målt overføringshastighet på bare 233 kB/s vil det ta ca 15 sekunder å overføre én enkelt sang, og rundt et kvarter å fylle opp hele spilleren med musikk.

Displayet utgjør en ganske betydelig del av fremsiden på spilleren, noe som i utgangspunktet er en fin ting. Det som derimot ikke er så imponerende er det faktum at oppløsningen på displayet er heller dårlig. Legg så til at plassutnyttelsen er svært dårlig, og man blir med ett ikke fullt så imponert. Bildet over er fra "utforsker"-skjermen, og som vi kan se ville man fint kunne ha kuttet ut øverste og nederste linje, og lagt fokuset på en oversiktlig mappestruktur.

Det skal nevnes at dypt inne i menystrukturen så finner man en noe mer oversiktlig mappestruktur over innholdet på spilleren. Det er synd at denne ikke har blitt satt som standard når man beveger seg fra sang til sang.

Avspillingsskjermen er definitivt bedre enn "utforsker"-skjermen, og man får stort sett den informasjonen man har behov for. Det skinner likevel godt gjennom at oppløsningen er for dårlig, noe som gjør at elementene blir for store.

Hvis man ønsker kan man bytte ut den vanlige avspillingsskjermen med en liten visualiseringseffekt.

Det som er positivt å legge merke til er at alle menyene på spilleren er oversatt til norsk. Undertegnede ble av og til sittende og lure litt på hva de forskjellige navnene betyr, siden de engelske begrepene er ganske innprentet. Dette er uansett en vanesak. Menyene kan iallfall anses som ganske oversiktlige og fine.

I hovedmenyen på spilleren kan man velge hva slags modus man vil ha spilleren i, henholdsvis MP3, radio, diktafon og avanserte innstillinger. I sistnevnte kategori finner man f.eks. justeringsmulighetene for Bluetooth.

Som en MP3-spiller så fungerer Diva GEM helt greit. Det er ikke noen store ting å påpeke verken den ene eller den andre veien. Musikken blir avspilt og man kan dermed nyte musikk hvor man enn befinner seg.

Knappene på spilleren er ganske store. Spilleren fremstår, rent designmessig, halvveis som en som en spiller for de med store fingre og dårlig syn rent designmessig. Vi tenker umiddelbart på "Accessibility"-funksjonene i kontrollpanelet i Windows når vi ser på spilleren. Dette er ikke nødvendigvis en uting, bare litt uvanlig.

Spilleren har også en "joystick" på fremsiden av spilleren som mesteparten av navigeringen blir styrt gjennom. Denne fungerer i fem retninger (opp, ned, venstre, høyre og inn) og gir deg en god kontroll over menyene. Måten den er utformet på gir likevel en liten "billig-følelse".

Lydkvaliteten på opptakene fra den innebygde mikrofonen er ikke så alt for god. Slik blir det som regel når en liten mikrofon stappes inn i en liten spiller. Et eksempel på diktafonopptak i full MP3-kvalitet kan lastes ned her.

Lydkvaliteten på spilleren er generelt god, selv om vi kunne ønske litt flere EQ-innstillinger på den. Det er svært få av spillerne som selges på markedet i dag som gir en generelt dårlig lydkvalitet hvis man har gode hodetelefoner. Begrensningen ligger som regel i musikkfilene og her gjelder som alltid: Dritt inn = dritt ut.

Funksjonene i forhold til mobiltelefon testet vi også ut litt mer, selv om det strengt tatt er litt utenfor det vi normalt skriver om. Vi testet den talestyrte oppringingen (voice dialing), som MP3-spilleren skal støtte. Dette fikk vi ikke til å virke helt perfekt. Man holder "play" nede der hvor man browser filstrukturen på spilleren (ingen musikk kan avspilles), eller i radio-modus og snakker så inn taleoppringingen. Første gangen virket det, men problemet er at uansett om man sier noe eller ikke de neste gangene, så er det det man sa den første gangen som blir registrert. For vårt vedkommende betød det at telefonen ringte hjem hver eneste gang, samme om vi sa "tante Gunhild" eller "Truls".

Uten likhetstrekk forøvrig så sitter vi, i likhet med regissøren av Totos musikkvideo Africa, med en følelse av at dette er et forglemmelig produkt. Designmessig er det ingen som kommer til å huske denne spilleren og når det gjelder ekstrafunksjoner klarer den ikke å tilby noe som gjør at vi hopper i taket.

Det er ikke til å komme utenom at Bluetooth-støtte samt mulighet til å bruke MMC/SD-minnekort er spennende elementer. Likevel hjelper det lite når kortleseren gjør at spilleren blir unødvendig stor, og Bluetooth-støtten strengt tatt ikke gjør spilleren veldig mye bedre.

Diva GEM er på ingen måter et dårlig produkt, men det er et produkt som vi om tre måneder neppe kommer til å huske at vi har testet. Med mindre man er helt avhengig av å ha en MMC/SD-kortleser eller har et brennende behov for å ha et headset med heller dårlig lydkvalitet over Bluetooth-standarden, så vil vi nok tro at det er andre produkter der ute som er mer passende for de fleste.

Les også

Jens of Sweden MP-130

Fingeravtrykk og blåtann fra MS

MuVo2 får radio, 5 GB - og farger

Asono Sound-hub

Bluetooth 1.2 er klar

Bluetooth får konkurranse