Test av Panasonic Lumix G1

Publisert 20. november 2008

Panasonic Lumix G1 vil glede de mange som har sittet på gjerdet og ventet med å kjøpe speilrefleks fordi det er stort og klumpete. Her kombineres det beste fra kompakt- og speilrefleksverdenen, og resultatet er meget bra. Med sine 124 x 83,6 x 45,2 mm og et volum på 468,5 ccm er G1 vesentlig mindre enn sine nærmeste konkurrenter.

De fleste kameraentusiaster, oss inkludert,e har lett for å legge altfor stor vekt på forskjeller som for menigmann er ubetydeligheter. Det nå engang slik at folk flest har en temmelig lav terskel for hva som er god og dårlig bildekvalitet.

Det er også et faktum at folk flest ønsker best mulig bilder på enklest mulig måte, til lavest mulig pris. Derfor selges det speilreflekskameraer så det griner i Norge, men de fleste tilhører den billigste klassen.

Grunnen er at kameraene leverer synbart bedre bildekvalitet enn kompaktkameraer, de er stort sett like enkle å bruke og koster bare marginalt mer. At kompaktkameraer allikevel dominerer, skyldes først og fremst størrelsen og vekten.

Lumix G1 kommer faktisk i flere farger.

Midt i mellom
Med dette utgangspunktet burde alt ligge til rette for at Panasonic Lumix G1 blir tidenes kamerasuksess. Det fungerer som et kompaktkamera og er like lettbetjent, men har fleksibiliteten, bildekvaliteten og funksjonaliteten til et speilreflekskamera. Dessuten er det så kompakt og lett i vekt at det havner midt mellom de to klassene.
Les hele den omfattende testen hos vårt søstermagasin Digit.no.
Panasonic Lumix G1 er utvilsomt det mest komplette "kompakt"-kamera jeg noensinne har brukt. Det arbeider like kjapt som et tradisjonelt speilrefleks, det har praktisk talt de samme funksjonene og mulighetene, og når det kommer flere objektiver å velge mellom, er det også like allsidig og fleksibelt.
"Har du en drøm om å løfte fotogleden til et nivå over kompaktkameraet og har 6-7.000 kroner å avse, har vi et godt råd. Kjøp Panasonic Lumix DMC-G1 - det kommer du neppe til å angre på."
Kamerahuset har "alt" du forventer og trenger. Søkeren er konstruert som en speilreflekssøker, med et søkerbilde på størrelse med et proffkamera, 100 prosent bildevisning og valgfri informasjon.
Ved manuell fokusering kan søkerbildet forstørres 10x, du kan etterkontrollere eller spille av bildene i søkeren og belysningen reguleres automatisk i svak belysning. De eneste svakhetene er at søkerbildet er digitalt og derfor ser kunstig ut, diagonale linjer flimrer og i svak belysning vil skjermbildet bli grumsete. Dette er likevel for bagateller å regne for den kundegruppen kameraet henvender seg til.
Som supplement til søkeren har G1 en utvippbar og dreibar tre tommers LCD-skjerm med høy oppløsning og de samme visningsalternativene som i søkeren. En øyesensor kobler automatisk mellom søker og skjerm. Skjermen kan dessuten fungere som informasjonspanel mens søkeren viser søkerbilde.

G1 gir gode bilder i liten innpakning.

Noe bildestøy skjemmer

Siden kameraet har en bildebrikke som er mindre enn i et tilsvarende speilreflekskamera, vil bildestøyen være noe kraftigere og kontrastomfanget noe lavere ved 12 megapikslers oppløsning.
Denne støyen er imidlertid så beskjeden at den knapt er synlig på utskrifter i A4 ved lysfølsomheter under ISO 1600. Ved å eksperimentere med RAW-filene er det ikke noe problem å redusere bildestøyen uten at det går merkbart ut over skarpheten og detaljgjengivelsen.
Bildekvalitet er imidlertid mer enn bare bildestøy. Optikken har for eksempel stor betydning for resultatet og der overrasker Lumix-zoomen stort. Optiske feil som er typiske for billigzoomer er praktisk talt eliminert. Zoom-området er riktignok litt mindre enn hos enkelte av konkurrentene, men lysstyrken er stort sett den samme.
Et annet moment er fargegjengivelsen. Panasonic Lumix G1 takler disse oppgavene med glans, både når det gjelder hvitbalansen, bildebrikkens fargefølsomhet og prosessorens evne til å videreformidle fargeinformasjonen.
Her kan du se bilder tatt med G1.

Lett er kameraet også.

Smart automatikk

En tredje faktor, som er minst like viktig, er eksponeringen. Panasonic har utviklet et nybegynnerprogram de kaller "iA" (intelligent automatikk). Det har vist svært gode resultater i Lumix kompaktkameraer, men jeg har aldri stolt på at det kan overgå min egen ekspertise. Under lanseringen av Lumix G1 valgte jeg å ta samtlige bilder på "iA", samtidig som jeg tok tilsvarende opptak manuelt med mitt eget kamera.

Lumix G1 slo meg så ettertrykkelig at jeg skammer meg over min egen utilstrekkelighet. Det til tross for at internprogrammet i G1 på det tidspunktet ikke var ferdigutviklet. Jeg skal aldri mer si et vondt ord om helautomatikk uten å ha prøvd det i praksis.

Vi har ikke for vane å spre om oss med superlativer, de finner man nok av i brosjyrer og reklametekster. I tilfellet Panasonic Lumix G1 vil det imidlertid være urimelig å ikke benytte seg av dem, for de vil være vel fortjent. Kameraet er nemlig så fullendt at det er vanskelig å finne svakheter av betydning.

Likevel må vi holde tunga rett i munnen og ikke sammenligne hummer og kanari. Lumix G1 er for stort til å være et alternativ til lommekameraer og har klare begrensninger i forhold til avanserte speilreflekser. Men at det er en "killer" i forhold til store kompaktkameraer og billige speilreflekser, er det ingen tvil om.

Konklusjon
Har du en drøm om å løfte fotogleden til et nivå over kompaktkameraet og har 6-7.000 kroner å avse, har vi et godt råd. Kjøp Panasonic Lumix DMC-G1 - det kommer du neppe til å angre på.