Sony HD5
Introduksjon
Sony oppfant nærmest bærbar lyd. Både Walkman og Discman er blant de mest suksessrike elektronikkprodukter noensinne, med utbredelse og salgstall som får iPod til å virke som et nisjeprodukt. Men da MP3-alderen kom, klarte ikke Sony å henge med, i likhet med mange av de andre, gamle elektronikkselskapene.
Sony tvilholdt på det teknologiske blindsporet kjent som MiniDisc, insisterte på å bruke sitt eget ATRAC-filformat i stedet for MP3 og rotet det generelt sett til for seg.
Forrige generasjon fra Sony viste imidlertid gode takter, og med HD5 ser det endelig ut til at giganten har funnet ut hvordan man skal lage en god MP3-spiller.
Takk til Komplett.no som lånte oss spilleren til test.
Spesifikasjoner og design
Spesifikasjoner
- Kapasitet: 20 GB
- Formater: ATRAC3, ATRAC3plus, MP3, WAV, WMA
- Størrelse: 89 mm x 15 mm 56 mm
- Vekt: 135 gram
- Batteri: Li-ion, oppladbart, utbyttbart
- Avspillingstid: Opptil 40 timer
- Overføringsmetode: USB 2.0
- Display: 1,5" LCD
- EQ: Ja, 8 stk pluss to egendefinerte
- Radio: Nei
- Opptak: Nei
- Annet: Intet
Da vi så HD5 i en butikk i Frankrike tidligere i år, tenkte vi at den var litt stor og klumpete. Og så hadde den knapper! På harddiskspillere er det en sjeldent syn i disse touchpad-tider, og det så litt gammelmodig ut i forhold til for eksempel den svært så blankslepne m:Robe.
Dette inntrykket skyldes imidlertid at vi forvekslet den med spillere en størrelsesklasse under (dvs. Zen Micro og iPod Mini). HD5 er imidlertid en velvoksen 20 GB-spiller med en påstått batteritid på inntil hele 40 timer!
HD5 bryter med touchpad-trenden
Etter litt tilvenning er vi svært fornøyd med designet til HD5. Overflaten i børstet aluminium gjør spilleren blank og pen, og gjør at man slipper de stygge fettflekkene fra fingrene man får på mange spillere
Den har så langt vist seg umulig å ripe. Knappene glir også fint inn i overflaten, og alt metallet og sølvfargen gir spilleren et eksklusivt og ikke minst solid preg. Det som trekker ned på designen er et billig og løsthengende plastlokk over USB-porten, at baksiden virker svak og utsatt for bulker og den unødvendige og stygge "W"-logoen som bryter opp en ellers ren overflate.
HD5 er en av de desidert minste 20 GB-spillerne vi har sett, og klart mindre enn hovedkonkurrentene til Apple og Creative. Den er også en anelse lettere. I tillegg til sølv utførelse, finnes den også i rødt og svart.
HD5 sammenlignet med et CD-cover og en 20 GB iPod
Batteriet er utskiftbart, og ligger bak luken til venstre
Tykkelsen vs. iPod
Pakkens innhold
I pakken ligger CD med programvare, øreplugger, bæreveske, USB-kabel og lader. Ørepluggene er helt greie, men spilleren har så god lydkvalitet at man vil tjene mye på å bytte dem ut.
USB-kabelen er standard, noe ellers så egenrådige Sony skal ha skryt for. Ingen fancy spesialkabler her i gården. Bærevesken er flott og spilleren ligger trygt nede i den.
Menyer og programvare
Menyer og skjerm
HD5 har en stor, lyssterk skjerm og oversiktlige, fine menyer. Den har god kontrast og er grei å navigere på også på solrike sommerdager.
Batteri- og avspillingsindikator ligger fast nederst på skjermen uansett hvor i systemet man er. Skjermen er svart/hvit og har ingen muligheter for visning av foto eller tekstfiler slik en del andre spillere har. Sony har tydeligvis bestemt seg for å konsentrere seg om én ting her, og resultatet har blitt en strømlinjet og herlig lettbrukt spiller.
God plass og oversiktlige menyer
Man kan invertere fargene på skjermen om man ønsker
Det er lett å bla seg fram gjennom musikksamlingen. Programvaren man bruker for å laste inn musikken leser ID-taggene til filene, og alt ligger ferdig organisert når man skrur spilleren på. Mange synes dette er irriterende, og ønsker å kunne overføre sine egne mappestrukturer til spilleren, mens andre synes det er greit at jobben blir gjort for dem. Vi merket oss at sorteringssystemet er svært strengt, slik at f.eks. "Radiohead" og RadioHead" ble to ulike kategorier.
Ett problem vi fant med menyene var at det ikke alltid er klart når man skal "tilbake" og "opp". Det er lett å hoppe tilbake til starten av sangen man hører på når man egentlig bare vil opp igjen til øverste nivå i menyen.
Alle innstillinger og undermenyer er selvforklarende, og etter et par dager kjente vi hele spilleren ut og inn, uten å engang ha tenkt på at det kanskje fulgte med en bruksanvisning et sted.
Programvare
Av og til virker det som om produsentene bryr seg enda mindre om programvaren de sender med spillerne sine enn de stort sett dårlige ørepluggene de sender ut. Spesielt ille er dette når man er låst til disse programmene for å bruke spilleren, slik tilfellet er med flere store produsenter.
Sonys SonicStage har i så måte lenge vært blant de verste, og selv om det har blitt litt bedre, hadde en god spiller som HD5 hadde fortjent bedre selskap.
SonicStage er ikke helt håpløst, men du kommer neppe til å bruke det til annet enn filoverføring
Man kan brenne CD-er, koble seg til Sonys nettbutikk for musikk, og organisere filene sine. Etter å ha importert mesteparten av musikken vår, måtte vi rote frem og tilbake med innstillingene før vi fikk et oppsett der vi kunne sortere etter artist/album/låt med bare ett klikk, og der søkefunksjonen bare var ett klikk unna. Dette burde ha vært standardoppsettet. M3U-lister støttes ikke, slik at disse må importeres gjennom et eget valg på fil-menyen.
Programmet mangler fokus, ser rotete ut, og blir håpløst tregt når man har importert 20+ GB med filer. Heldigvis er filoverføringen til HD5 enkel og smertefri. Programmet trenger ikke brukes så ofte når man har så mye plass på spilleren, og de fleste vil nok bare fyre opp programmet, overføre det de vil ha, og så stenge det igjen så snart som mulig. Det er underlig at et selskap som Sony ikke klarer å snekre sammen et bedre program til spillerne sine.
SonicStage kan også brukes til CD-brenning
Filsystemet på selve spilleren er mildt sagt obskurt. Alle filene får ".oma" som filending og ligger i mapper med tilfeldige nummer som navn. Så vidt vi har kunnet finne ut, er HD5 sperret fra å brukes på andre maskiner enn den der den opprinnelig ble installert (bortsett fra som USB-disk).
Praktisk bruk
Selv om knappene på HD5 ligger i et klart mønster, hadde vi i starten litt problemer med å vite akkurat hvor tommelen vår var når spilleren var i lommen. Etter en ukes tid var ikke dette noe problem lenger, men en liten kul eller merke på play-knappen hadde definitivt gjort betjeningen lettere.
Presise knapper til volumet var et kjærkomment gjensyn etter noen ustabile touchpader som plutselig kunne doble volumet, med solid øresus som resultat.
Avspilling
Avspillingsvinduet er helt standard, men akkurat den informasjonen man trenger. Man kan forlate det og bla i menyene under avspilling.
Å søke fungerer overraskende bra med knapper. Vi trodde at det enten skulle gå for tregt å bla i tusenvis av sanger, eller at det ble for lett å bla forbi, men med litt trening satt hastigheten og akselerasjon til menyene inne.
Om man blir lei av å bla kan man velge "Initials search" for å hoppe rett til der man vil
Man kan snu skjermen i den retningen man vil. Har man den på "Auto", vil den ved oppstart snu seg alt etter hvilken retning du holder spilleren i. Menyknappene skifter da også retning. Mye av dette, pluss ting som "Initials search", er småting, men det viser at man har tenkt seg om og gjort seg flid med å lage en gjennomtenkt spiller som er så brukervennlig som mulig.
HD5 betjenes lett med tommelen, med unntak av "hold"-knappen. Denne burde definitivt ha vært på siden i stedet for midt oppå toppen. Slik det er nå må man helt skifte tak på spilleren for å få av/på hold.
HD5 kan brukes i alle retninger
Du når nesten hele HD5 med tommelen
USB-disk
HD5 har USB 2.0-støtte og fungerer problemfritt som en ekstern disk.
Lydkvalitet
Sony har servert bærbar lyd til hele verden siden før kassettens dager, og skuffer ikke når det gjelder lyden. Lydkvaliteten er meget god, og med et godt hodesett står den ikke tilbake for noen andre spillere. EQ og andre justeringsmuligheter er også gode, og gir en merkbar forskjell i lyden. Via menyer kan man velge om man vil ha "headphone"- eller "line-out"-nivå på utgangen.
Batteritid
Hele 40 timer påstår Sony at batteriet skal klare å levere. Vi har ikke fått testet ut dette formelt, men etter over en uke med mye av og på, ymse testing og minst en times ren avspilling hver dag, er batteriindikatoren fortsatt 2/3-dels full. At spilleren har god batterikapasitet er det med andre ord liten tvil om.
Konklusjon
Sony har endelig laget en MP3-spiller som er Walkman-navnet verdig. Den er så enkel at hvem som helst kan bruke den, solid bygget og viser at knapper kan fungere vel så bra til å navigere med som de ulike avartene av iPods klikkehjul.
Videre gjør batteritiden, størrelsen og ikke minst lydkvaliteten at Sony plutselig har blitt en utfordrer til de store på MP3-markedet.
Negativt er den slitsomme programvaren som følger med, at man ikke kan bruke spilleren på andre maskiner enn sin egen og at knappene er vanskelige å skille fra hverandre når spilleren ligger i lommen. Det hadde heller ikke skadet med radio/diktafon-funksjoner.
+ Solid og alternativ design
+ Liten til å være en 20 GB-spiller
+ Knallgod lyd
+ Enkel i bruk
+ God batterilevetid
- Dårlig og uoversiktlig program for administrasjon og overføring av filer
- Ingen ekstrafunksjoner utover avspilling
